Du er fattig, og han hjelper deg ikke...

[Gjest krokodillen]

Situasjonen var noe annerledes da, og jeg ville aldri ha tatt abort uansett. Fy så fordømmende dere er...Anonymous poster hash: 1bbcd...391

Unnskyld avpsoringen, men hva spurte du om? Er intet spørsmålstegn å se, og ser heller ikke noe spørsmål ?

Les hele råden plz.

[Gjest AllisHagtorn]

Har kommet meg etter flere års kamp med sykdom. Kan derfor nå endelig studere. Selvfølgelig skal jeg ikke overlate gjelden min til noen andre, og så klart vi klarer oss til tross for at det er temmelig trangt økonomisk. Jeg trodde bare at jeg med denne tråden ville få noen gode råd, eller høre fra andre alenemødre som har klart det samme; kommet seg gjennom studier alene med barn, og har det fint i dag, sånn at det ville være litt oppmuntrende. Men så feil kan man ta.

Anonymous poster hash: 1bbcd...391

Du er på KG, stedet hvor ca 90% prøver å knuse drømmene og selvtilliten til enhver som kommer inn her

Dersom du har tilgang på noe barnevakt kan du jobbe ved siden av studiene i tillegg til å bo bostøtte/bidrag etc fra NAV.

I tillegg mener jeg at man har rett på en eller annen form for støtte dersom barnefar er gått bort(vet ikke om det var du som gav denne infoen eller om det kom frem som et tilfeldig eksempel).

Jeg kjenner flere aleneforsørgere som har studert uten hjelp hjemmefra, og de har alle sammen klart seg når en regner med bostøtte osv.

Jeg synes det er helt rimelig at du føler faren din svikter deg atter en gang.

Så lenge han lever får du nesten bare akseptere at han er en komplett asosial og uempatisk idiot(lik mange i denne tråden her).

Du vet jo at han har en solid økonomi, de fleste andre har foreldre som ikke har det og klarer seg uansett.

Har du søkt på studenthybel etc? Og har du spurt ham direkte om penger? Som KateW sier så er det ikke alltid helt enkelt å motta økonomisk hjelp fra noen som vet å bruke det mot deg - det kan bli langt verre enn å klare seg selv.

[AnonymBruker]

Jeg er enig i at det er merkelig at han sitter på så mye penger uten å hjelpe deg. Fordi de fleste foreldre pleier å hjelpe. Men når det er sagt, så er det riktig at du ikke kan kreve noenting. Du har valgt å få dette barnet, du må forsørge det. Er du voksen nok til å ha barn og studere, er du også voksen nok til å fø deg selv. Og har du 20.000,- i kredittkortgjeld, kan det godt hende faren din prøver å fortelle deg noe ved å ikke hjelpe deg? 20.000,- er ikke all verdens med penger, og du sier at du ikke har råd til sko til sønnen din. Hvor mye jobber du? Jobber du vanlige 8 timer om dagen som alle andre, har du råd til å kjøpe sønnen din sko og betale ned kredittkortgjelden din, uavhengig av hvilken jobb det er.

Anonymous poster hash: 11fb5...273

[AnonymBruker]

Jeg er enig i at det er merkelig at han sitter på så mye penger uten å hjelpe deg. Fordi de fleste foreldre pleier å hjelpe. Men når det er sagt, så er det riktig at du ikke kan kreve noenting. Du har valgt å få dette barnet, du må forsørge det. Er du voksen nok til å ha barn og studere, er du også voksen nok til å fø deg selv. Og har du 20.000,- i kredittkortgjeld, kan det godt hende faren din prøver å fortelle deg noe ved å ikke hjelpe deg? 20.000,- er ikke all verdens med penger, og du sier at du ikke har råd til sko til sønnen din. Hvor mye jobber du? Jobber du vanlige 8 timer om dagen som alle andre, har du råd til å kjøpe sønnen din sko og betale ned kredittkortgjelden din, uavhengig av hvilken jobb det er. Anonymous poster hash: 11fb5...273

Jobber ikke, studerer. Jeg vet jeg ikke kan kreve noe, men siden min bror fikk så mye hjelp, syns jeg det er underlig å ikke låne meg litt hjelp. Han prøver ikke å si meg noe annet enn at han kanskje avskyr meg. Det har han gjort hele livet, om jeg skal vurdere utifra måten han har behandlet meg på hele barndommen.

Anonymous poster hash: 1bbcd...391

[AnonymBruker]

Jobber ikke, studerer. Jeg vet jeg ikke kan kreve noe, men siden min bror fikk så mye hjelp, syns jeg det er underlig å ikke låne meg litt hjelp. Han prøver ikke å si meg noe annet enn at han kanskje avskyr meg. Det har han gjort hele livet, om jeg skal vurdere utifra måten han har behandlet meg på hele barndommen.

Anonymous poster hash: 1bbcd...391

Kanskje det er problemet da - at han merker at uansett hva han gjør for deg, så går du rundt og tror at han avskyr deg? Slike tankeganger oppfattes av menneskene rundt oss, uten at vi tror det selv.

Anonymous poster hash: 11fb5...273

[AnonymBruker]

Kanskje det er problemet da - at han merker at uansett hva han gjør for deg, så går du rundt og tror at han avskyr deg? Slike tankeganger oppfattes av menneskene rundt oss, uten at vi tror det selv. Anonymous poster hash: 11fb5...273

Hva.... Nå har det seg sånn at han har gitt meg juling fra jeg var så liten at jeg kunne stå på føttene. Jeg har stadig prøvd å få hans oppmerksomhet og tid, vært raus med å la han få ha kontakt med barnebarnet sitt. Tydelig at du ikke aner hva du skriver om...

Anonymous poster hash: 1bbcd...391

[AnonymBruker]

"Vold og psykisk terror" er den delen av innlegget ditt som skremmer meg mest her. Det er ingen garanti for at han ikke gjør det samme mot ungen senere. Selv om ungen blir behandlet bra nå kan det fort endre seg.

Du får forsøke å tenke på det positive oppi alt dette. Jeg skjønner det er en fortvilet situasjon, men man kan fort føle at man havner i takknemlighetsgjeld dersom man mottar hjelp. Og å konstant føle at man er i takknemlighetsgjeld til en mann som bedriver psykisk og fysisk vold, det vil jeg på mange måter tro vil føles verre.

Kommer det til et punkt hvor du rett og slett blir nødt til å bryte med ham, kan han ikke bruke krokodilletåredryppende argumenter som "HVORDAN kan du gjøre dette mot MEG, som har hjulpet deg økonomisk og betalte gjelda di og hjalp deg inn på boligmarkedet, du er FRYKTELIG utakknemlig, du burde kysse bakken jeg går på, og hele slekta er enig med meg, jeg er såra og vorbroten, STAKKARS meg som har en så utakknemlig datter osv osv

Anonymous poster hash: 34941...523

Jeg har aldri fått en krone i hjelp etter at jeg flyttet hjemmefra. Fikk det ikke når jeg bodde hjemme heller forresten. Min mor sa til meg når jeg ble 18, at nå behøvde hun ikke forsørge meg mer, og henviste meg til sosialen.

Det er stor forskjell på hvor mye hjelp man får av foreldrene sine. Noen får hjelp, andre ikke.

Hadde faren min hatt 8 mill, så hadde jeg nok satt pris på litt hjelp ja.

Men du virker nesten bitter for at du ikke får hjelp. Husk at du er voksen og må selv ta ansvar for livet ditt og datteren din og hvordan dere lever.

Ingen av mine foreldre ha noen gang hatt mye penger, og ikke har jeg det heller, så jeg kan ikke hjelp mine barn så veldig mye heller.

Men de klarer seg helt fint uten meg.

Synes du skal slutte å tenke som du gjør og begynne å ta ansvar uten å forvente noe fra faren din, han vil tydeligvis ikke hjelpe til. I det minste vil du arve en bra sum når han en gang blir borte, inntil da får du klare deg selv som de fleste av oss andre må.

Anonymous poster hash: fbf6c...ff3

[AnonymBruker]

Jeg personlig ville ikke hatt noen kontakt med en far som hadde utøvd

vold og psykisk terror mot meg. Uavhengig av om han er snill mot barnebarnet

sitt ville jeg ikke latt han ha kontakt med meg og barnet.

Når det er sagt, jeg er ikke en alenemor, men min far har alltid hjulpet meg selv

om jeg ikke har spurt om økonomisk hjelp. I de periodene jeg studerte, eller når

jeg nettopp begynte å jobbe, så hjalp han meg økonomisk uavhengig av om jeg

følte jeg trengte det, da han ønsket det selv, og var i en økonomisk posisjon til

å kunne gjøre det. Jeg tror at min far følte at det var "godt" å kunne hjelpe meg

økonomisk, da han fikk følelsen av at han gjorde noe for meg. Når det er sagt

var han en ikke-tilstedeværende far hele min oppvekst.

Anonymous poster hash: 9daa3...915

[AnonymBruker]

Hva.... Nå har det seg sånn at han har gitt meg juling fra jeg var så liten at jeg kunne stå på føttene. Jeg har stadig prøvd å få hans oppmerksomhet og tid, vært raus med å la han få ha kontakt med barnebarnet sitt. Tydelig at du ikke aner hva du skriver om...

Anonymous poster hash: 1bbcd...391

Hvordan skal jeg vite hvilken oppvekst du har hatt, når alt jeg leser er dine korte innlegg på et forum? Jeg bare spør, og formulerer èn teori over hva som muligens kan være problemet. Jeg mener bare at det virker som at det er mer til denne historien. Det er uforståelig og merkelig for mange at en far ikke har ganske gode grunner til å ikke hjelpe datteren sin økonomisk når hun trenger det.

Årsaken til at du mottar så mye kritikk er fordi det er ansett som en uetisk handling å "kreve" penger på den måten, når man er voksen. Uavhengig av omstendighetene rundt. Det kan godt være at han bare regelrett er en dårlig far, som ikke har behandlet deg bra og som forskjellsbehandler deg og din bror, men det kan vi ikke vite, og vi kan i så fall heller ikke gi deg råd. Annet enn åpenbart å snakke med faren din om dette, men det regner jeg med at du har prøvd i og med at du er kommet såpass langt i prosessen at du skriver på KG om det.

Anonymous poster hash: 11fb5...273

[AnonymBruker]

Jeg har lest flere lignende tråder her inne i det siste. Da var det også en annen søsken som hadde fått all hjelp.

Hvis du har skrevet om dette flere ganger tidligere, så virker du veldig såret og lei deg i forholdet til faren din, noe som er forståelig.

Men råder deg til å prøve å legge det bak deg og fokusere fremover på deg selv og barnet ditt.
Glem å få penger av ham,

Anonymous poster hash: fbf6c...ff3

[Gjest Coolaid]

Jeg må bare si at noen av dere som svarer her inne skriver ekstremt respektløse svar som ikke er til noen hjelp. Prøv å sett dere inn i situasjonen til en som har det vanskelig isteden. Det er lett å dømme og si "voks opp og klar deg selv" når man ikke har møtt motgang i livet og har det helt ålreit selv.

Til ts, jeg håper det ordner seg. Det er rart at han ikke vil hjelpe ja, men jeg vet alt om egoistiske fedre som ikke bryr seg, og jeg måtte bare kutte ut min. Man gjør det man må for å skape et så godt liv som mulig, så jeg skjønner deg. Er lett å komme med kommentarer og si at man kan forandre alt på et øyeblikk, men det funker bare ikke sånn. Håper igjen det ordner seg

Dersom det skulle være meg du blant annet sikter til, er usikker... Jeg har vært fattig, jeg har vært alvorlig syk flere ganger i livet. Jeg har hatt det ekstremt vanskelig og hatt mer motgang enn det som er vanlig i livet. Mine kommentarer er ikke dømmende men skrevet fordi jeg bryr meg. Jeg gir ikke råd for å få ts til å føle seg bra, jeg gir råd som jeg mener kan hjelpe henne. Just saying, om jeg er en av de som du nevner....

[AnonymBruker]

Jeg har aldri fått en krone i hjelp etter at jeg flyttet hjemmefra. Fikk det ikke når jeg bodde hjemme heller forresten. Min mor sa til meg når jeg ble 18, at nå behøvde hun ikke forsørge meg mer, og henviste meg til sosialen.

Det er stor forskjell på hvor mye hjelp man får av foreldrene sine. Noen får hjelp, andre ikke.

Hadde faren min hatt 8 mill, så hadde jeg nok satt pris på litt hjelp ja.

Men du virker nesten bitter for at du ikke får hjelp. Husk at du er voksen og må selv ta ansvar for livet ditt og datteren din og hvordan dere lever.

Ingen av mine foreldre ha noen gang hatt mye penger, og ikke har jeg det heller, så jeg kan ikke hjelp mine barn så veldig mye heller.

Men de klarer seg helt fint uten meg.

Synes du skal slutte å tenke som du gjør og begynne å ta ansvar uten å forvente noe fra faren din, han vil tydeligvis ikke hjelpe til. I det minste vil du arve en bra sum når han en gang blir borte, inntil da får du klare deg selv som de fleste av oss andre må.

Anonymous poster hash: fbf6c...ff3

Går ut fra at du siterte feil innlegg da du skrev dette?

Anonymous poster hash: 34941...523

[AnonymBruker]

Mulig jeg ikke skjønner noe men hvorfor i all verden får ts barn når man tydeligvis er så fattig?

Anonymous poster hash: 3a8d7...7af

[Gjest Coolaid]

Mulig jeg ikke skjønner noe men hvorfor i all verden får ts barn når man tydeligvis er så fattig?

Anonymous poster hash: 3a8d7...7af

Ting skjer, livet går videre. Det er sikkert tusen grunner til at ts er alenemorstudent. Jeg kan ikke fatte at det er så vanskelig å forstå. Du er tydeligvis ganske ung, eller har lite livserfaring. Livet er uforutsigbart til tider eller blir ikke slik man har planlagt det. Du stiller et egentlig veldig lite gjennomtenkt spørsmål.

[AnonymBruker]

Der jeg ville be han om, var lån, sånn at jeg fikk betale ned gjelden min pg heller nedbetale til han, sånn at jeg slapp dyre renter, og garanti til bolig. Nettopp det jeg tenkte på, ikke på å FÅ penger, men hjelp. Siden jeg har en bror som har fått betalt utdannelse av faren min, som lever godt i dag og og har god råd, han fikk alt det jeg aldri fikk. Penger på sparekontoen, dekket utdannelse, førerkort og bil, og pc. Jeg fikk aldri noe av dette. Litt uforståelig for meg at min eldre bror fikk, og jeg ikke fikk hjelp.

Anonymous poster hash: 1bbcd...391

Faren din ønsket seg ikke en datter...

Anonymous poster hash: 3a8d7...7af

[Prestekragen]

Dersom det skulle være meg du blant annet sikter til, er usikker... Jeg har vært fattig, jeg har vært alvorlig syk flere ganger i livet. Jeg har hatt det ekstremt vanskelig og hatt mer motgang enn det som er vanlig i livet. Mine kommentarer er ikke dømmende men skrevet fordi jeg bryr meg. Jeg gir ikke råd for å få ts til å føle seg bra, jeg gir råd som jeg mener kan hjelpe henne. Just saying, om jeg er en av de som du nevner....

Var absolutt ikke deg jeg siktet til i innlegget mitt. Var bare et par andre snerpete bedreviter-kommentarer før i tråden jeg ikke likte så godt. Syns det er helt fint når folk svarer konstruktivt, som deg.

[Gjest Coolaid]

Var absolutt ikke deg jeg siktet til i innlegget mitt. Var bare et par andre snerpete bedreviter-kommentarer før i tråden jeg ikke likte så godt. Syns det er helt fint når folk svarer konstruktivt, som deg.

oki

Jeg er forøvrig også overrasket over folk som skriver ting som: " hvorfor fikk du barn når du har dårlig økonomi" eller " det er bare til....." osv. Tror veldig mange som skriver slik har hverken livserfaring eller tankeerfaring til å sette seg inn i andres vanskelige livssituasjoner. Ting er tydeligvis veldig enkelt for dem som har vokst opp og fått alt de trenger til enhver tid.

[AnonymBruker]

Slutt på skolen og finn deg en jobb. Ikke alle har råd til å gå på skole i voksen alder, sånn er det bare. Legg deg opp litt penger, betal ned gjeld og gå tilbake til skolebenken når barnet har begynt på skolen Om man legger litt innsats i det så ordner alt seg.

Anonymous poster hash: c205b...50d

[AnonymBruker]

Trist å høre hvordan din far har behandlet deg. Jeg er aleinemor til 3. Jeg klarer meg fint, men har foreldre jeg kan låne penger hos om det er krise. Heldigvis sjelden jeg har måttet lånt av de. Jeg hadde ikke hatt råd til å studere. Lykke til

Anonymous poster hash: fe280...e33

[Gjest Dacini]

Det er ikke en lett situasjon du er i, men jeg er sikker på at du klarer å løse dette på en god måte. Også uten hjelp av din far. Ta kontakt med de du skylder penger til, de er interessert i å få tilbake det du skylder, og de vil være villige til å se på løsninger som gjør dette mulig.

Når det gjelder ditt forhold til din far syns jeg nesten det er litt rart at du tør å la ditt barn være sammen med han. Du sier han har brukt vold mot deg da du var liten og at han fortsatt bruker vold mot din mor. Jeg vil si at det er en overhengende fare for at han også vil bruke vold mot ditt barn. Jeg ville heller aldri risikert å ha et skyldnerforhold til en såpass ustabil person.

20 000 kr er mye penger, men om man ser i forhold til mange andre som har gjeld så er det ikke all verden. Dette klarer du! Det er jeg helt sikker på! Ønsker deg lykke til!

-Dacini-