Ikke å være i jobb av psykiske årsaker

[AnonymBruker]

Jeg tror forøvrig at mobbing på arbeidsplass er grunn til at veldig mange sliter psykisk og ikke kommer seg opp igjen, selv om det er svært få som er åpne om dette. Det er jo tabu og et nederlag. Mye stygge folk ute i arbeidslivet.

Anonymous poster hash: e0abc...70f

[WubWub]

Jeg syntes ikke noe om at mennesker som ikke er friske til sinns skal jobbe med mindre det er arbeidstrening hvor det er fokus på rehabilitetering og reintegrering i samfunnet.

Det jeg lurer på er, hvorfor er det slik at psykisk lidelse har eksplodert i omfang i den vestlige verden?

har vi bygd opp samfunnet på en måte som strider imot menneskets ur instinkter og behov derfor blir folk syke?

Er det for mye kropps press, press når det kommer til karriere, mindre tid til barn og familie, mer press til å ha perfekte liv og holde seg oppdatert over alle sosiale medier osv osv? så faller til slutt folk utenfor når de ikke greier leve opp til supermann forventningene man selv stiller seg selv?

[AnonymBruker]

Kanskje du skulle underbygge påstandene dine med noen konkrete tall og hvilke diagnoser som kvalifiserer til uføretrygd, TS?

Å snakke om milde depresjoner som grunn til uførhet blir helt feil, og økningen i unge uføre, som du også tar opp, skyldes etter det jeg har lest en økning i alvorlige diagnoser.

Hvordan status er for den voksne delen av befolkningen har jeg ikke oversikt over, men tror nok ikke det er sånn at majoriteten heller vil trygdes enn å jobbe. Stigmatisering, ensomhet, lav sosial status og lav inntekt er årsaker til det, pluss at folk helst vil være friske.

Ang helsefordeler ved å jobbe er det allerede opplest og vedtatt at funksjonsfriske skal tilbake i jobb, helt eller delvis, så fort som mulig etter sykemelding. Folk med mildere lidelser blir ikke nødvendigvis bedre av å være langvarig symeldt, kanskje tvert i mot.

Anonymous poster hash: 08cd3...029

[AnonymBruker]

Jeg er en av dem som har en kronisk psykosediagnose. Jeg har prøvd og feilet i arbeidslivet helt siden jeg skulle begynne i lære. Utdannelsen har jeg ikke klart å fulføre og jobb har jeg ikke klart å holde på. Nå er jeg langtidssykemeldt igjen, men fortsatt så ønsker ikke saksbehandleren min på nav at jeg skal søke uføretrygd.

Jeg har fått hjelp av nav i 8 år nå og begynner å kjenne på at grensen er nådd for min del. Jeg skulle selvsagt ønske at jeg klarte å bidra i samfunnet, men det finnes ikke en arbeidaplass som passer for en veldig ustabil arbeidskraft.

Det skal mere til en en lettere depresjon for å bli ufør. For de med lettere depresjon og angst kan det nok være godt å være i jobb om enn gradert, men jeg dømmer ikke dem som ikke klarer det. Mennesker opplever psykisk sykdom forskjellig.

Anonymous poster hash: 51521...233

[AnonymBruker]

Jeg er uføretrygdet pga angstlidelse. Jeg har blitt erklært ufør av spesialister i psykiatrien, men dere her på KG vet selvfølgelig bedre enn spesialistene hva som er best for meg. Hjelpes, er det uvitenhet eller arroganse som driver dere?

Anonymous poster hash: 0733d...34b

[Kittykat]

Jeg sliter selv med angst og depresjon. Jeg har prøvd meg ute i jobb, men jeg sluttet kjapt pga dette. Jeg har innsett at jeg må ha hjelp til å komme over denne kneiken for så en dag klare å jobbe. Jeg håper å kunne klare dette ved å ha terapi på siden hvis ting blir vanskelig i arbeidslivet.

Det finnes mange årsaker til at folk er psykisk syk og ikke jobber. Og løsningen som en psykolog finner for en person, er kanskje ikke den riktige løsningen for en annen. Men samtidig så må man også finne viljen for å jobbe/klare seg selv. Og det kan være vanskelig hvis man er langt nede.

Men en ting har jeg iallefall oppdaget: jeg blir ikke bedre av å sitte hjemme. Det er den samme rutinen dag ut og dag inn med barn, samboer, og hjem. Man får ikke nye impulser i hverdagen eller treffer nye folk. Jeg går til behandlig ca 1 gang i uken og det er den eneste sosiale kontakten jeg har i hverdagen utenom med familien min. Det er ikke bra og overhodet ikke sunt for hverken kropp eller sjel. Man må komme seg ut, bevege seg, få nye inntrykk m.m.

I det jeg har beskrevet over, så tenker jeg ikke på de som må ha hjelp 24/7, men på de som er oppegående nok til å klare seg selv ellers. Det finnes som sagt forskjellige personer med forskjellige problemstillinger som krever forskjellige løsninger.

[AnonymBruker]

Grunn til å være hjemme? Når du er så syk at du IKKE kan jobbe, ja da er du syk.

Noen tar lett på dette, mens andre har helt andre holdninger.

Om du blir sykere av å være hjemme? Ja i noen tilfeller blir du det

Har selv hatt en dyp dep. en gang i tiden, og var ikke i stand til å jobbe.

Etter tid ble det lett dep, men trodde ikke jeg klarte å jobbe noe mere. Dette satt bare i hodet mitt.

Løsningen for meg var å komme seg på jobb. Der glemte jeg meg selv i en hektisk hverdag.....sånn ble jeg bra

Å sitte hjemme med angst....spørs graden, med å isolere seg, så løser ikke det noe.

Anonymous poster hash: 0f6f2...f97