planla graviditet og vil ikke ha!!!!

[Gjest Moonshadow]

Jeg vet ikke hva jeg skal si.

Det jeg tenkte når jeg leste innlegget ditt, var hvor heldig du er som blir gravid på egenhånd.

Tenk på alle oss som må igjennom mange undersøkelser, mye medisiner, lang ventetid, negative tester osv osv. Jeg har ikke ord.

Tenker akkurat det samme som deg.. Det er sårt og høre sånt når man ikke kan bli gravide på vanlig vis selv..

[Gjest Trulselinemor]

Jeg er sikkert en idiot som skrev det innlegget, men det var mine tanker. Jeg er en av de som må igjennom ICSI og vet hvordan det er å slite med å få barn.

Tusen takk for støtten Tina. Det gjorde godt.

[Gjest Moonshadow]

Jeg er sikkert en idiot som skrev det innlegget, men det var mine tanker. Jeg er en av de som må igjennom ICSI og vet hvordan det er å slite med å få barn.

Tusen takk for støtten Tina. Det gjorde godt.

Jeg kan heller ikke få barn på normal måte, så jeg tenker ofte det samme når jeg hører om folk som tar abort.. Og spesielt når det var planlagt..

Jeg blir rett og slett kvalm. Synes ikke det med psyken er noe unnskyldning, for det burde vært tatt med i betraktningen før de begynte å jobbe for å sette ett liv til verden.

[Gjest MrsL]

Det er nok ikke lett for de som enkelt blir gravid å sette seg inn i tankene til en som trenger hjelp til å bli det.

Jeg tror, selv om jeg også sliter med å bli gravid, at hun har tatt det rette valget for seg. Etter å ha lest her inne hele veien, så ser jeg at dette nok er det rette for henne.

Selv om jeg ikke liker at folk planlegger å bli gravide for deretter å ombestemme seg. Det bør man ha klart på forhånd.

[Gjest pregnANT]

Jeg kunne ikke planlegge at jeg skulle bli syk igjen.

Jeg har følt meg så oppegående å sterk og så klar også fikk jeg er alvorlig tilbakefall.

De som sier at de ikke kan ta psyken i betraktning burde lese eller forhøre seg om dette litt mer før de skriver.

Jeg var så langt nede at jeg gav blaffen i de unga jeg hadde,jeg ville ikke leve mer,jeg skulle drepe foreldrene mine,jeg skulle skade søsteren min mens jeg så for meg at jeg selv sto å lo.

Jeg har hatt skoa på og nøklene klar i hånda og helt klar til å stikke ut å tenne på huset til de som har gjort meg vondt.

Jeg har gått i psykoterapi og blitt medisinert og trodde aldri jeg skulle bli frisk.

Men så ble jeg det etter 4 intensive år med behandling.

I dag er alle disse syke tankene eller lystene borte.

det som dukket opp da jeg var gravid var angst for å ødelegge livet mitt.

For mitt liv var ødelagt i flere tiår uten at jeg visste det.

Jeg var frisk når vi planla barnet. Har aldri følt meg så bra. Men jeg var ikke så frisk som jeg trodde alikevel. For tilbakeslaget kom.

Ungene jeg har nå trenger ikke en psykisk syk mor og jeg vil ikke tilbake til der jeg var. Så da får det gå på bekostning av et lite embryo/blodklump som kan være sønnen eller datteren min for på denne måten kan jeg gi 3 andre barn og meg selv et verdig og sterkt liv med masse trygghet og kjærlighet.

Men jeg tok feil og jeg kan ikke risikere mitt liv eller kvaliteten på mine andre barns liv bare for å få dette barnet. SORRY.

At andre er barnløse kan jeg ikke legge inn på meg nå. Beklager.

Nå er jeg like hard mot dere som dere er mot meg og det får jo dere også tåle.

Eller skulle jeg båret frem barnet å gitt det til en avdere som sliter med å få barn????

Nei skal jeg fø frem et barn så skal jeg da sannelig ønske det,og ta vare på det selv.

En her inne nesten skjelte meg ut fordi jeg går hen å blir gravid gang på gang med vilje.

Jeg er nok ikke den eneste som har blitt gravid med prevensjon 1-2 eller flere ganger. Og det kan jeg ikke ta på meg som et uansvarlig handling når jeg faktisk har blitt gravid 2 ganger med prevensjon.

Og det er tungt det også,for vi må uansett ta et valg rindt dette om vi vil beholde det.

Og noen beholder det selv om det ikke var planlagt og noen gjør det ikke.

Ufrivillige barnløse kan ikke jeg ta hensyn til nå.

Dere får kjempe like mye som meg,men det blir en annen kamp som tærer på psyken og sinnet og følelsene.

Valget er tatt, ABORTEN skjer på ONSDAG.

OG jeg vet dette kommer til å gå bra,jeg har valgt det som er rett for meg og mine.

Til dere som er sinte:pass på blodpumpa.

Til dere som er såret: ja livet er hardt å brutalt.

Til dere som er enige: tusen takk for all støtte.

Men det beste av alt dere: livet går videre tross alt!!! :o :o :o

[Gjest MrsL]

Jo mere du skriver jo mer mener jeg at du har tatt det rette valget, selv om det er tungt å høre for en som sliter med å bli gravid. For alle har sine innvendige kamper å streve med. De er bare forskjellige ut i fra hvilket ståsted du har.

[Gjest Anonymous]

Enig med MrsL.

[la Flaca]

Jeg var så langt nede at jeg gav blaffen i de unga jeg hadde' date='jeg ville ikke leve mer,jeg skulle drepe foreldrene mine,jeg skulle skade søsteren min mens jeg så for meg at jeg selv sto å lo.[/quote']

Og hva i all verden var det da som fikk deg til å planlegge ENDA et barn? Du burde hatt vett til å innse dine egne begrensninger når du har opplevd så ekstreme sider hos deg selv. Og nå som du har innforstått deg med aborten burde du ihvertfall ikke vurdere en NY graviditet dersom du skulle føle deg stabil igjen. Du får ikke mye sympati fra meg! Sorry... :-?

[Gjest MrsL]

Der er jeg enig. Ikke planlegg ny graviditet. Nøy deg med de tre du har nå.

[Jens]

kanskje det beste hadde vært om du steriliserte deg?

[Gjest Pet]

Vær forberedt på fødselssmerter. Er du ikke det, velg kirurgisk abort. Lykke til.

[Gjest PRegnant]

Smertene er jeg ikke redd for. har hatt 5 mageoperasjoner og alle har vært ganske store.

Så smerteterskelen min er meget høy.

For mange år siden var jeg igjennom en spontanabbort da jeg var alene hjemme uten smertestillende, og da var jeg endel lengre på vei enn det jeg er nå,så jeg er ikke redd for det.

Jeg planla ikke å bli gravid for så å ta det vekk.

det hadde blitt for syk i mine øyne.

Jeg kunne bare ikke forutse at jeg skulle bli så syk nå når det som skulle være lykkelige omstendigheter ble bare grusomt og vondt.

Ingen trenger å synes synd på meg.

Ville bare dele denne historien og da må jeg tåle kritikk og folk med forskjellige syn.

det er helt okay for meg.

8) 8) 8) 8) 8) 8) 8) 8) 8) 8) 8) 8) 8) 8) 8) 8) 8) 8) 8)

[Gjest Anonymous]

Redsel og fornuft sier at jeg bør vente med å få et barn til.

Litt seint å tenke på det nå!! Ta ansvar for det dere har gjort (som attpåtil var planlagt!!)...

Jeg er ikke motstander av abort i den forstand, jeg forstå at enkelte ikke "har noe valg", men at dere planlegger å sette et barn til verden, blir gravid- da skulle det ikke vært LOV å få abort!!! Tenk på den lille babyen i magen din, som engang var ønsket.... Tenk deg om en gang til!!

[Gjest Anonymous]

Jeg kunne ikke planlegge at jeg skulle bli syk igjen.

Jeg har følt meg så oppegående å sterk og så klar også fikk jeg er alvorlig tilbakefall.

De som sier at de ikke kan ta psyken i betraktning burde lese eller forhøre seg om dette litt mer før de skriver.

Jeg var så langt nede at jeg gav blaffen i de unga jeg hadde,jeg ville ikke leve mer,jeg skulle drepe foreldrene mine,jeg skulle skade søsteren min mens jeg så for meg at jeg selv sto å lo.

Jeg har hatt skoa på og nøklene klar i hånda og helt klar til å stikke ut å tenne på huset til de som har gjort meg vondt.

Jeg har gått i psykoterapi og blitt medisinert og trodde aldri jeg skulle bli frisk.

Men så ble jeg det etter 4 intensive år med behandling.

I dag er alle disse syke tankene eller lystene borte.

det som dukket opp da jeg var gravid var angst for å ødelegge livet mitt.

For mitt liv var ødelagt i flere tiår uten at jeg visste det.

Jeg var frisk når vi planla barnet. Har aldri følt meg så bra. Men jeg var ikke så frisk som jeg trodde alikevel. For tilbakeslaget kom.

Ungene jeg har nå trenger ikke en psykisk syk mor og jeg vil ikke tilbake til der jeg var. Så da får det gå på bekostning av et lite embryo/blodklump som kan være sønnen eller datteren min for på denne måten kan jeg gi 3 andre barn og meg selv et verdig og sterkt liv med masse trygghet og kjærlighet.

Men jeg tok feil og jeg kan ikke risikere mitt liv eller kvaliteten på mine andre barns liv bare for å få dette barnet. SORRY.

At andre er barnløse kan jeg ikke legge inn på meg nå. Beklager.

Nå er jeg like hard mot dere som dere er mot meg og det får jo dere også tåle.

Eller skulle jeg båret frem barnet å gitt det til en avdere som sliter med å få barn????

Nei skal jeg fø frem et barn så skal jeg da sannelig ønske det,og ta vare på det selv.

En her inne nesten skjelte meg ut fordi jeg går hen å blir gravid gang på gang med vilje.

Jeg er nok ikke den eneste som har blitt gravid med prevensjon 1-2 eller flere ganger. Og det kan jeg ikke ta på meg som et uansvarlig handling når jeg faktisk har blitt gravid 2 ganger med prevensjon.

Og det er tungt det også,for vi må uansett ta et valg rindt dette om vi vil beholde det.

Og noen beholder det selv om det ikke var planlagt og noen gjør det ikke.

Ufrivillige barnløse kan ikke jeg ta hensyn til nå.

Dere får kjempe like mye som meg,men det blir en annen kamp som tærer på psyken og sinnet og følelsene.

Valget er tatt, ABORTEN skjer på ONSDAG.

OG jeg vet dette kommer til å gå bra,jeg har valgt det som er rett for meg og mine.

Til dere som er sinte:pass på blodpumpa.

Til dere som er såret: ja livet er hardt å brutalt.

Til dere som er enige: tusen takk for all støtte.

Men det beste av alt dere: livet går videre tross alt!!! :o :o :o

Jøss, for et innlegg :o ... Når du legger ut en diskusjon på denne måten må du tåle å få belyst saken fra flere sider... Eller hadde du virkleig trodd at alle strøk deg over kinnet og sa "stakkars deg"??? Trenger ikke være enige for å gi deg støtte vel?? Tror du mest av alt ønsket å vite om vi andre synes det er greit å bli planlagt gravid- så ta livet av barnet sitt etterpå... Jeg synes ikke det er riktig.

Og din tilstand tatt i betrakting frykter jeg også for dine andre barn! Håper virkelig at det ordner seg for dere alle!

[Gjest Anonymous]

Veldig mange av dere som svarer trådstarter skremmer meg her inne.

Er dere klar over at mennesker med psykiske problemer (særlig manisk/deppressivitet) kan få alvorlige tilbakefall i en graviditet eller etter fødsel? Om det er hormoner eller psykisk belastning eller begge vet jeg ikke, men det er veldig alvorlig for dem det gjelder, og for mange tar det flere år før de er tilbake på bena igjen - noen blir det aldri.

At trådstarter nå kjenner på seg at hun ikke kommer til å takle graviditeten er en tragisk omstendighet, og hun fortjener allverdens sympati uansett hvilket valg hun gjør.

At hun ikke ønsker å gamble med egen psykings helse og sine tre barns rett på sin mor er svært forståelig, og etter min mening er dette hensyn som langt på vei opphever et forsters eventuelle rett til liv.

Lykke til, p.r.e.g.n.a.n.t .

Helt enig, men dette burde hun ha tenkt på før....

[Gjest Anonymous]

Huff, synes det er mange harde ord her. Alle som har lest her er vel enig i at denne personen har kommet i en mildt sagt vanskelig situasjon. Men jeg synes folk skal være litt forsiktig med å dømme for hardt.

Hun har det sikkert vanskelig nok som det er. Og det er mange måter å komme med kritikk på....

Selv om det selvfølgelig er sårt for en som sliter med å få barn å lese at andre "sløser" med muligheten til det samme, tror jeg ikke alltid det er riktig å ta ansvar for et nytt barn.

Enhver må gjøre det valget som er riktig for seg i sin situasjon, og da synes jeg det blir feil å kun tenle på sitt eget ståsted.

[la Flaca]

Selv om det selvfølgelig er sårt for en som sliter med å få barn å lese at andre "sløser" med muligheten til det samme, tror jeg ikke alltid det er riktig å ta ansvar for et nytt barn.

Enhver må gjøre det valget som er riktig for seg i sin situasjon, og da synes jeg det blir feil å kun tenle på sitt eget ståsted.

JEG har ikke problemer med å bli gravid, og syns heller ikke den problemstillingen har noen verdens ting med saken å gjøre. Det handler om å ta ansvar for egne handlinger og ha respekt for livet.

Jeg reagerer sterkt på at vedkommende belyser sin EKSTREMT ustabile mentale fortid i håp om å møte forståelse. Hun ser tydeligvis ikke at nettop denne burde være grunn nok til ikke å planlegge et nytt barn. I det minste for kvinner med normalt omløp i hodet. Vel, så er skaden skjedd. Hun angrer. Men så sitter hun søren meg der og vurderer en NY graviditet når det passer bedre, og hun er i fin form igjen...jeg har ikke ord. :o

En av definisjonene på intelligens er evnen til å lære ut i fra erfaring. Man kan trygt konkludere at denne kvinnen ikke scorer særlig høyt, for å si det mildt!

[Gjest Anonymous]

En av definisjonene på intelligens er evnen til å lære ut i fra erfaring. Man kan trygt konkludere at denne kvinnen ikke scorer særlig høyt, for å si det mildt!

Dette synes jeg blir for useriøst. Trekker meg ut av diskusjonen.....

[Gjest Pet]

En av definisjonene på intelligens er evnen til å lære ut i fra erfaring. Man kan trygt konkludere at denne kvinnen ikke scorer særlig høyt, for å si det mildt!

Dette synes jeg blir for useriøst. Trekker meg ut av diskusjonen.....

Er det galt å være mindre intelligent også, nå da? :o Skal man begynne å kreve IQ-test av folk før de får bli gravide?

[Gjest Anonymous]

Er det galt å være mindre intelligent også, nå da? :o Skal man begynne å kreve IQ-test av folk før de får bli gravide?

Pet: You have GOT to be kidding! La Flaca har et godt poeng hun, for de som syns det er OK å bruke hodet selvfølgelig...