planla graviditet og vil ikke ha!!!!

[Gjest Emera]

Jeg forstår panikken din. Virkelig, jeg gjør det!

Mannen min ville så gjerne ha flere barn, og fordi jeg var redd han ville gå fra meg, så ga jeg etter. Dessuten virket det jo riktig at datteren vår skulle få søsken.

Men da vi begynte prøvingen, fikk jeg totalt skrekken.

Jeg ble livredd, og skjønte ikke hvordan jeg skulle klare dette.

Nå ble jeg ikke gravid, heldigvis, må jeg si. For jeg kunne aldri ha tatt abort. Det ville for meg være å bestemme over en annens kropp. Ikke min egen, men barnets. Og det kunne jeg ikke ha levd med etterpå.

Så ja, jeg forstår hvor vanskelig du har det.

[Gjest Anonymous]

Hvorfor steriliserer du deg ikke....når du ikke takler å bli gravid....du forteller at du spontan aborterte og at du etterpå gråt av glede for da slapp du å ta det tunge valget om abort.....også er du på'n igjen nå....du må virkelig skjerpe deg jente...

Når man beskytter seg mot å bli gravid også blir det alikevel så er det ikke så mye jeg kan gjøre noe med.

Dette styrer naturen alene.

Og at jeg nå ble syk er jo fordi jeg har slitt psykisk og det kan jeg heller ikke noe for.

Så ber du meg skjerpe meg.

Ha litt lengre nese enn det der du.

Hadde du brukt prevensjon og blitt gravid gang på gang så hadde du sikkert ikke båret frem alle sammen.

Planen er å sterilisere meg ja,men ikke fordi du sier det,men fordi det er det beste.

Om jeg tar abort nå,så er det første gang jeg gjør det.

Jeg har 3 flotte velskapte barn,har abbortert en gang hjemme også denne gangen her som jeg rett og slett gjøre dette fordi jeg har barn og et hjem og ikke minst meg selv å ta vare på.

Så i helheten så er dette det beste.

Og be meg ta meg sammen var ikke pent.

Noen sliter med å bli gravide og planlegger i åresvis,går på den ene kuren etter den andre ,reiser utenlands og legger masse penger og energi ut på det.

Men ikke de mest barnløse i hele verden ville ha tatt imot flere barn enn de maktet å ha ansvaret for.

Det finnes grenser for alle om man er syk eller ikke.

Så dette du skrev gjorde meg ikke trist og lei,men fly forbannet.

Hvilken rett har du til å si slikt i det hele tatt?????

Kom ned av din hvite hest.

Jeg skal til å gjøre noe som er kjempetungt men ytterst nødvendig fordi de 3 jeg allerede har trenger meg.

det finnes ingen garantier i livet for noen ting.

Og kan jeg noe for at jeg blir psykisk knekt av dette,tror du ikke jeg selv ble gangske lang i maska når jeg begynte å gråte,få angst og mareritt i stedet for å smile og glede meg når jeg fant ut at jeg var gravid.

Ikke fordøm før du vet alt kjære deg.

det er ikke alle forunt å ha det så bra som deg og å ha det så på stell hele tiden.

Enkelte av oss møter hinder som ikke er til å bære og det medfører tøffe valg for å få hodet til å komme over vann.

:evil: :evil: :evil: :evil: :evil: :evil: :evil: :evil: :evil: :evil: :evil: :evil: :evil: :evil: :evil: :evil:

[Gjest PREGNANT:::]

DET VAR MEG SOM SKREV INNLEGGET OVER.

[Gjest Pet]

Når det gjelder abort,så velger jeg medisins abort fordi det er en pille man kan få på sykehuset. Og jeg tenker ikke"nei så lett å få en pille da" for jeg må 3 ganger på sykehuset i forbindelse med dette så det er ikke noen enkel løsning.

Jeg gjør det kun fordi jeg vil at dette skal skje når det passer meg og at jeg ikke vil være på et samlebånd på sykehuset.

Det virker ikke som om du har fått særlig informasjon om hvordan medisink abort utføres, ettersom du tror det kan skje når det passer deg. To dager før aborten drar du til sykehuset og får en pille som du svelger. Den skal stoppe utviklingen til fosteret. På dagen for aborten møter du opp på morgenen og får tildelt seng. Du får 3 vaginale stikkpiller og en smertestillende og så er det bare å vente. Du kan ikke bare få en pille og så reise hjem. For meg tok det tre timer før noe skjedde og da hadde de første som hadde tatt kirurgisk abort allerede begynt å gjøre seg klare til å dra hjem. Når det først kom i gang fikk jeg veldig sterke rier. Fikk en morfinsprøyte og lå og fløyt på den en stund mens svære klomper ble støtt ut. Opplevelsen var helt grusom. I taxien hjem måtte sjåføren stoppe og det var så vidt jeg fikk opp bildøra for jeg spøy. Jeg følte meg elendig både fysisk og psykisk i lang tid etterpå. Følte virkelig at jeg hadde gjennomgått en fødsel. Medisinsk abort frarådes på det stekeste!

[Gjest pregNANT]

Det virker ikke som om du har fått særlig informasjon om hvordan medisink abort utføres, ettersom du tror det kan skje når det passer deg. To dager før aborten drar du til sykehuset og får en pille som du svelger. Den skal stoppe utviklingen til fosteret. På dagen for aborten møter du opp på morgenen og får tildelt seng. Du får 3 vaginale stikkpiller og en smertestillende og så er det bare å vente. Du kan ikke bare få en pille og så reise hjem. For meg tok det tre timer før noe skjedde og da hadde de første som hadde tatt kirurgisk abort allerede begynt å gjøre seg klare til å dra hjem. Når det først kom i gang fikk jeg veldig sterke rier. Fikk en morfinsprøyte og lå og fløyt på den en stund mens svære klomper ble støtt ut. Opplevelsen var helt grusom. I taxien hjem måtte sjåføren stoppe og det var så vidt jeg fikk opp bildøra for jeg spøy. Jeg følte meg elendig både fysisk og psykisk i lang tid etterpå. Følte virkelig at jeg hadde gjennomgått en fødsel. Medisinsk abort frarådes på det stekeste!

Ja det høres ut som du vet alt i alle fall.

Ikke riktig sånn det fungerer på sykehuset her.

Har vært i kontakt med sykepleier på avdeling som har gitt meg akuratt den informasjon jeg trenger.

Og den stemte 50% med det du sa i innlegget ditt.

Men takk for at du forsøkte å lære meg noe.

Tydelig at ikke alle sykehus gjør ting helt likt.

[Gjest kkristin]

Hei! Jeg syns valget ditt er svært fornuftig! Tenk at det går så bra, og at du takler så bra å ha tre barn! Det er det ikke alle som gjør! Jeg forstår deg hundre prosent at du må tenke på de barna du har, for de er faktisk barn! Fosteret i magen har ikke mulighet til å oppfatte noe så tidlig, så å abortere blir omtrent som å plukke en blomst mener nå jeg. Du har nok lært mye om deg selv pga dette. Jeg støtter deg! Ikke hør på de som hisser seg opp og er uempatiske. Jeg kan forstå deres synspunkter, men de kan ikke forstå ditt. Jeg syns du er sterk! Gjør det du føler er riktig, og gjør det med god samvittighet.

[Gjest Emera]

Som å plukke en blomst er det nok ikke.

[Gjest Pet]

Ja det høres ut som du vet alt i alle fall.

Ikke riktig sånn det fungerer på sykehuset her.

Har vært i kontakt med sykepleier på avdeling som har gitt meg akuratt den informasjon jeg trenger.

Og den stemte 50% med det du sa i innlegget ditt.

Men takk for at du forsøkte å lære meg noe.

Tydelig at ikke alle sykehus gjør ting helt likt.

Har de sagt at du kan ta pillene når du vil? :o Jeg ville ihverfall ikke vært hjemme når jeg gikk igjennom det helvete. Uansett var det forferdelig vondt. Og at jeg vet alt? Jeg har, som du kanskje skjønner, tatt medisinsk abort selv og det var helt jævlig. Det var nok ikke sykehuset det kom an på. Du får faktisk rier og de var nesten like kraftige som ved en vanlig fødsel. Hva har de sagt til deg som ikke stemmer med min opplevelse?

[Gjest *Oppgitt*]

Men ikke de mest barnløse i hele verden ville ha tatt imot flere barn enn de maktet å ha ansvaret for.

MEN DET ER HELLER IKKE DET DET ER SNAKK OM HER!!!

Det jeg og de fleste andre her reagerer på er at du sier at denne graviditeten har dere gått inn for!

Ikke at du vurderer å avbryte et svangerskap som ikke var planlagt!

Når du legger ut et slikt innlegg på et diskusjonsforum må du være forberedt på å få mange forskjellige tips-råd-meninger etc.

Ikke alle har samme tankegang som deg.

Heldigvis må jeg si i dette tilfellet.

Jeg sier ikke dette for å støte deg, men syns valgene du har tatt er uansvarlige og fryktelig lite gjennomtenkt!

Håper du kan leve med dine avgjørelser!

*Oppgitt*

[Gjest kkristin]

Herregud slutt å være så frekk og smålig mot "pregnant"! Dere har tydeligvis ikke satt dere inn i saken her, enten fordi dere ikke gidder eller fordi dere ikke har evne til å forstå det. Det er ikke alle mennesker som har det like lett som dere.

[Laban]

Veldig mange av dere som svarer trådstarter skremmer meg her inne.

Er dere klar over at mennesker med psykiske problemer (særlig manisk/deppressivitet) kan få alvorlige tilbakefall i en graviditet eller etter fødsel? Om det er hormoner eller psykisk belastning eller begge vet jeg ikke, men det er veldig alvorlig for dem det gjelder, og for mange tar det flere år før de er tilbake på bena igjen - noen blir det aldri.

At trådstarter nå kjenner på seg at hun ikke kommer til å takle graviditeten er en tragisk omstendighet, og hun fortjener allverdens sympati uansett hvilket valg hun gjør.

At hun ikke ønsker å gamble med egen psykings helse og sine tre barns rett på sin mor er svært forståelig, og etter min mening er dette hensyn som langt på vei opphever et forsters eventuelle rett til liv.

Lykke til, p.r.e.g.n.a.n.t .

[Mistyen]

Tråden er blitt ryddet litt i pga personangrep.

Misty(mod)

[kkristin]

Veldig mange av dere som svarer trådstarter skremmer meg her inne.

Er dere klar over at mennesker med psykiske problemer (særlig manisk/deppressivitet) kan få alvorlige tilbakefall i en graviditet eller etter fødsel? Om det er hormoner eller psykisk belastning eller begge vet jeg ikke, men det er veldig alvorlig for dem det gjelder, og for mange tar det flere år før de er tilbake på bena igjen - noen blir det aldri.

At trådstarter nå kjenner på seg at hun ikke kommer til å takle graviditeten er en tragisk omstendighet, og hun fortjener allverdens sympati uansett hvilket valg hun gjør.

At hun ikke ønsker å gamble med egen psykings helse og sine tre barns rett på sin mor er svært forståelig, og etter min mening er dette hensyn som langt på vei opphever et forsters eventuelle rett til liv.

Lykke til, p.r.e.g.n.a.n.t .

ENIG

[la Flaca]

Veldig mange av dere som svarer trådstarter skremmer meg her inne.

Er dere klar over at mennesker med psykiske problemer (særlig manisk/deppressivitet) kan få alvorlige tilbakefall i en graviditet eller etter fødsel? Om det er hormoner eller psykisk belastning eller begge vet jeg ikke, men det er veldig alvorlig for dem det gjelder, og for mange tar det flere år før de er tilbake på bena igjen - noen blir det aldri.

At trådstarter nå kjenner på seg at hun ikke kommer til å takle graviditeten er en tragisk omstendighet, og hun fortjener allverdens sympati uansett hvilket valg hun gjør.

At hun ikke ønsker å gamble med egen psykings helse og sine tre barns rett på sin mor er svært forståelig, og etter min mening er dette hensyn som langt på vei opphever et forsters eventuelle rett til liv.

Lykke til, p.r.e.g.n.a.n.t .

Jeg svarte trådstarter før hun fortalte at psykisk tilbakefall er årsaken til at hun nå ønsker abort. Jeg har mennesker med psykiske problemer i nær familie, så jeg vet utmerket godt hva det innebærer. (har dessuten opplevd skyggesiden selv.) Men nå som jeg ser at hun har en slik bakgrunn syns jeg det burde være ENDA større grunn til å ta dette med i betraktning FØR hun planla barn nummer 4. 4 barn er da sannelig en belastning for alle, også de med en robust psykisk helse.

Jeg kan ikke si at dette burde "rettferdiggjøre" aborten i noen grad!

I tillegg skriver hun i et av innleggene at hun heller vil vurdere en ny graviditet når hun føler seg sterkere... :o

[Kittykat]

Men nå som jeg ser at hun har en slik bakgrunn syns jeg det burde være ENDA større grunn til å ta dette med i betraktning FØR hun planla barn nummer 4. 4 barn er da sannelig en belastning for alle, også de med en robust psykisk helse.

Jeg kan ikke si at dette burde "rettferdiggjøre" aborten i noen grad!

I tillegg skriver hun i et av innleggene at hun heller vil vurdere en ny graviditet når hun føler seg sterkere...  :o  

:enig_animasjon:

[Lillemor Gull]

Det er mange som blir psykisk knekt av en abort. Viktig å ha det i tankene. Dette er en avgjørelse du må leve med resten av livet.

[Gjest pregnant....]

Jeg har innvolvert alle de menneskene som har jobbet rundt meg i åresvis,for jeg tar ikke lett på dette.

Jeg ønsker råd,støtte,oppbygging og ikke minst trøst.

Selv om jeg er voksen så trenger jeg en skulder.

Om en halvtime skal jeg til min psykiater å grine og snakke,for jeg vet at jeg ikke kan klare alt dette alene.

[kkristin]

klem fra meg!

[Gjest PREGNAnt]

Har snakket med flere fagpersoner rundt meg,ingen har sagt hva jeg skal gjøre eller ikke.

det var godt å snakke og få ut alle leie tanker.

Jeg har bestemt meg nå.

Var på sykehuset ikveld til undersøkelse og ultralyd.

det blir abortpillen og jeg får den på mandag.

Skal bli godt å få det overstått.

Jeg er helt rolig i kroppen,det har ikke kommet en tåre på dagesvis.

Jeg har truffet det rette valget for meg og mine.

For meg så er dette det rette valget.

Noen er enige og noen er sinte.

Jeg forstår at dette er et sårt tema og har måtte svelge mye her inne,men det har ikke knekt meg eller fått meg til å gråte,det har fått meg til å tenke enda mer over dette.

Så uansett positiv eller negativ kritikk så har jeg kommet frem til at dette er det rette.

Takk for hjelpen alle sammen her inne.

Nå kan jeg smile å se fremover igjen.

[Gjest Trulselinemor]

Jeg vet ikke hva jeg skal si.

Det jeg tenkte når jeg leste innlegget ditt, var hvor heldig du er som blir gravid på egenhånd.

Tenk på alle oss som må igjennom mange undersøkelser, mye medisiner, lang ventetid, negative tester osv osv. Jeg har ikke ord.

Jeg er motstand til abort.