Gå til innhold

Min mor liker ikke min farmor - hvem skal jeg "velge"? :(


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Når situasjonen er som du beskriver ville jeg glatt ha valgt å feire med min mor.



Anonymous poster hash: ad248...08c
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg skjønner de som ville valgt sin mor. Jeg ville kanskje det selv. Men når en person ber meg velge side uten at jeg er i utgangspunktet involvert, så blir jeg litt trassig. Hvorfor skal jeg nektes å være med noen jeg er glad i?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner de som ville valgt sin mor. Jeg ville kanskje det selv. Men når en person ber meg velge side uten at jeg er i utgangspunktet involvert, så blir jeg litt trassig. Hvorfor skal jeg nektes å være med noen jeg er glad i?

Jeg hadde bedt min mor om å suck it up og bli med på julefeiringen hos farmor. Det hadde ikke tatt livet av henne å holde ut en kveld med henne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde bedt min mor om å suck it up og bli med på julefeiringen hos farmor. Det hadde ikke tatt livet av henne å holde ut en kveld med henne

Takk for innspill! Jeg er jo egentlig litt enig i dette. Mamma er veldig snill og jeg er jo kjempeglad i henne, men hun har vel dessverre alltid hatt en tendens til at det er veldig viktig at man er enig med henne. Da jeg var liten kunne hun for eksempel gjerne finne på å dra meg inn i konflikter mellom henne og pappa. Ble spurt om hvem man holdt med hvis de hadde kranglet osv. Så det spiller nok litt inn på min reaksjon nå. Så jeg fortalte henne at jeg respekterer hennes valg, samtidig som jeg ikke synes det er helt riktig at hun forventer av meg at jeg skal måtte velge noen side. De konfliktene hun har med farmor og tante er ikke noe jeg skal bli dratt inn i.

Anonymous poster hash: 8d81b...de7

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for innspill! Jeg er jo egentlig litt enig i dette. Mamma er veldig snill og jeg er jo kjempeglad i henne, men hun har vel dessverre alltid hatt en tendens til at det er veldig viktig at man er enig med henne. Da jeg var liten kunne hun for eksempel gjerne finne på å dra meg inn i konflikter mellom henne og pappa. Ble spurt om hvem man holdt med hvis de hadde kranglet osv. Så det spiller nok litt inn på min reaksjon nå. Så jeg fortalte henne at jeg respekterer hennes valg, samtidig som jeg ikke synes det er helt riktig at hun forventer av meg at jeg skal måtte velge noen side. De konfliktene hun har med farmor og tante er ikke noe jeg skal bli dratt inn i.

Anonymous poster hash: 8d81b...de7

Men 1 julaften uten dem vil du ikke unne din nærmeste familie? Selvfølgelig er det viktig for henne at du støtter henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men 1 julaften uten dem vil du ikke unne din nærmeste familie? Selvfølgelig er det viktig for henne at du støtter henne.

Det blir ikke første julaften mamma feirer uten svigermor og tante. Det var særlig da jeg var liten at hele familien feiret sammen. Tante har kanskje feiret med oss 1-2 ganger de siste 10 årene, mens farmor har byttet litt på å gå til dattera hennes og oss. Klart jeg unner mamma å få en god julaften slik hun ønsker. Hun har sagt at hun er lei av at det er så mange forventninger i julen, og vil følge sitt eget hjerte. Det må jo være hennes valg. Personlig synes jo jeg det virker noe merkelig at hun ikke kan sette slike konflikter til side for en dag. Og hun går jo glipp av å feire julen med flere av sine barn og barnebarn siden vi er mange som allerede har avtalt å ferie julen med farmor. Og da synes jeg det er litt dårlig folkeskikk å ombestemme seg nå i forhold til farmor som bare vil være grei og samle hele familien hos henne? Farmor er jo tross alt over 80 år, og det blir vel sikkert siste gangen hun har mulighet til å feire med så mange i familien samtidig.

Jeg skjønner de som ville valgt sin mor. Jeg ville kanskje det selv. Men når en person ber meg velge side uten at jeg er i utgangspunktet involvert, så blir jeg litt trassig. Hvorfor skal jeg nektes å være med noen jeg er glad i?

Takk for innspill! Dette beskriver veldig godt hva jeg føler. Er det riktig at jeg skal nektes å være sammen med mine andre søsken, nevøer, tante, onkel og farmor fordi mamma har disse motforestillingene?

Anonymous poster hash: 8d81b...de7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Malanthor

Det jeg lurer mest på når jeg leser dette her er om moren din har noen god grunn for å ikke like de hun ikke liker. Er masse mennesker jeg ikke liker, men det er gode grunner for det, og ikke i verden om jeg ville tilbrakt en kveld med disse. <shrugs>

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men 1 julaften uten dem vil du ikke unne din nærmeste familie? Selvfølgelig er det viktig for henne at du støtter henne.

Farmoren er gammel. Dette kan være ts siste jul sammen med henne faktisk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg lurer mest på når jeg leser dette her er om moren din har noen god grunn for å ikke like de hun ikke liker. Er masse mennesker jeg ikke liker, men det er gode grunner for det, og ikke i verden om jeg ville tilbrakt en kveld med disse. <shrugs>

Jeg vet ikke helt hva jeg skal svare på dette. Om hun har en god grunn, kommer vel an på øyet som ser. Mamma vil nok mene at hun har gode grunner for å ikke like farmor og tante. Når det gjelder min tante, så har hun en litt spesiell personlighet. Hun kan være litt frittalende og buser ut med ting uten å tenke seg så nøye om. Og det er vel dette som gjør at mamma ikke liker henne. Og er vel flere i familien som har latt seg irritere av henne mange ganger (inkludert meg), men for min del tenker jeg bare at det er sånn hun er. Det finnes jo ikke noe vondt i henne. Pappa og tante har aldri hatt noe godt søskenforhold, siden de er så veldig ulike. Når det gjelder farmor, så har hun alltid oppført seg fint overfor min mor (sånn som jeg ser det). Det er jo ikke sånn at de ikke tåler trynet på hverandre, og de har til og med reist på flere ferier sammen. Men mamma lar seg fort irritere av småting. Hvis jeg har vært på besøk hos farmor og mamma spør om hva vi snakket om, så klarer hun alltid å vri det om til noe negativt om farmor. Jeg vet ikke helt hvorfor. Og mamma henger seg opp i ting som skjedde for 30 år siden da hun kom til gården. Hun ble lei seg for at svigerforeldrene ikke kom så godt overens med hennes egne foreldre, og hun følte kanskje at familien hun kom fra ikke var fin nok. Dette var vel mest gammeldagse holdninger som avdøde farfar hadde, og jeg har aldri noen gang hørt farmor være stygg mot min mor. Men det inntrykket hun fikk på den tiden, sitter vel fremdeles i. Ellers har det aldri vært noen store konflikter dem i mellom, det har liksom ikke skjedd noe veldig spesielt ut over det jeg har skrevet her.

Anonymous poster hash: 8d81b...de7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pluss at jeg mistenker at mamma ikke liker farmor fordi min bror har et veldig nært forhold til henne. Min bror og mamma har til tider hatt et litt turbulent forhold, og broren min har alltid søkt mye til farmor. Dette har vel vært ganske sårende for mamma, og hun virker litt sjalu på det forholdet som min bror har til farmor.



Anonymous poster hash: 8d81b...de7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pluss at jeg mistenker at mamma ikke liker farmor fordi min bror har et veldig nært forhold til henne. Min bror og mamma har til tider hatt et litt turbulent forhold, og broren min har alltid søkt mye til farmor. Dette har vel vært ganske sårende for mamma, og hun virker litt sjalu på det forholdet som min bror har til farmor.

Anonymous poster hash: 8d81b...de7

Ennå mindre sympati for moren din. Barnslig og smålig er hun.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Malanthor
AnonymBruker, on 31 Oct 2014 - 02:10, said:

Jeg vet ikke helt hva jeg skal svare på dette. Om hun har en god grunn, kommer vel an på øyet som ser. Mamma vil nok mene at hun har gode grunner for å ikke like farmor og tante. Når det gjelder min tante, så har hun en litt spesiell personlighet. Hun kan være litt frittalende og buser ut med ting uten å tenke seg så nøye om. Og det er vel dette som gjør at mamma ikke liker henne. Og er vel flere i familien som har latt seg irritere av henne mange ganger (inkludert meg), men for min del tenker jeg bare at det er sånn hun er. Det finnes jo ikke noe vondt i henne. Pappa og tante har aldri hatt noe godt søskenforhold, siden de er så veldig ulike. Når det gjelder farmor, så har hun alltid oppført seg fint overfor min mor (sånn som jeg ser det). Det er jo ikke sånn at de ikke tåler trynet på hverandre, og de har til og med reist på flere ferier sammen. Men mamma lar seg fort irritere av småting. Hvis jeg har vært på besøk hos farmor og mamma spør om hva vi snakket om, så klarer hun alltid å vri det om til noe negativt om farmor. Jeg vet ikke helt hvorfor. Og mamma henger seg opp i ting som skjedde for 30 år siden da hun kom til gården. Hun ble lei seg for at svigerforeldrene ikke kom så godt overens med hennes egne foreldre, og hun følte kanskje at familien hun kom fra ikke var fin nok. Dette var vel mest gammeldagse holdninger som avdøde farfar hadde, og jeg har aldri noen gang hørt farmor være stygg mot min mor. Men det inntrykket hun fikk på den tiden, sitter vel fremdeles i. Ellers har det aldri vært noen store konflikter dem i mellom, det har liksom ikke skjedd noe veldig spesielt ut over det jeg har skrevet her.

Anonymous poster hash: 8d81b...de7

Mmm. Skjønner. Vel hvis hun hadde hatt noen virkelig gode grunner for å ikke like dem ville det jo vært mere attraktivt å stå på hennes side. Type: "Hvorfor vil du ikke være med til X?" "Fordi X drepte katten min med luftgevær" "Aha skjønner, okay fuck X da"

Men hvis det ikke eksisterer noen gode grunner.. hmm.. Hehe. Da må du nesten gjøre som du selv føler for. Er et poeng at hun muligens ikke har så mange år igjen. Men det kan jo gjelde oss alle.. Best å leve mens man kan. :blomst:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan se for meg at jeg en gang i fremtiden kunne blitt som din mor. Min svigermor er ondskapsfull og veldig psykisk ustabil, men fremstår dessverre som hyggelig for de utenfor. Jeg har sagt at jeg aldri kommer til å feire jul med henne og mine barn skal ikke feire jul der. Det er selvfølgelig utrolig sårt for mannen min og jeg tenker mine barn i fremtiden vil stille spørsmål ved det da hun egentlig er en god besteforelder. Jeg forstår derfor din mor godt, men også deg. Jeg hadde nok dratt til farmor iom at hun er så gammel.

Anonymous poster hash: 44a27...f37

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Takk for at jeg har fått så mange svar! Er det flere som har meninger om hva jeg bør gjøre? Er så usikker.



Anonymous poster hash: 8d81b...de7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma ba meg velge mellom henne og pappa til jul, mens pappa hele tiden har vært åpen for en felles feiring fordi ingen egentlig er uvenner. I tillegg er pappa enebarn og mine besteforeldre er ikke lenger blant oss.

Siden mamma ønsker å splitte oss opp velger jeg å feire hos pappa. Hadde jeg hatt hus selv hadde jeg invitert alle hjem til meg, men jeg har ikke plass til familien rundt hverken bord eller i sofaen.

I tillegg har jeg søsken som tar parti med enten mamma eller pappa, så dette er en jul jeg skulle ønske jeg kunne jobbe meg fra. (som i være på jobb og IKKE være tvunget til å bestemme enten eller)

Men hey! Lykke til! Hadde jeg vært deg hadde jeg tatt farmor...!



Anonymous poster hash: e9ace...161
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...