Fødselsdepresjon

[AnonymBruker]

Hvordan vet man at man har fødselsdepresjon? Hva er symptomene?

Anonymous poster hash: 56500...315

[AnonymBruker]

Om du har spørsmål om dette, bør du ta det opp neste gang du møter helsepersonell ifb babyen. Fødselsdepresjon kan behandles, men det fordrer at du søker hjelp.

Anonymous poster hash: 209fa...50b

[Schadenfreude]

Helsestasjonen har et skjema du kan fylle ut for å undersøke om du er i faresonen.

Generelt vil jeg si tanker om at du ikke er egnet som mor, at du syns hverdagen med barnet er såpass tung at du innimellom fabulerer om å stikke av er faresignaler.

Oppsøk hjelp så fort som mulig. Helsestasjonen har kompetanse på dette og vil bare hjelpe deg.

[AnonymBruker]

Har tatt en sånn fødselsdepresjonstest på nett, men i følge den har jeg ikke depresjon. Satt i går kveld og søkte på finn for å finne meg et nytt sted å bo. Bort fra mann og barn. Det kan jo ikke være normalt... TS

Anonymous poster hash: 56500...315

[AnonymBruker]

Har tatt en sånn fødselsdepresjonstest på nett, men i følge den har jeg ikke depresjon. Satt i går kveld og søkte på finn for å finne meg et nytt sted å bo. Bort fra mann og barn. Det kan jo ikke være normalt... TS

Anonymous poster hash: 56500...315

Du kan trygt ta kontakt med fastlegen og helsestasjon uten at du selv opplever du passer inn i et skjema.

Hvordan er situasjonen hjemme, og hvorfor føler du det slik?

Uansett årsak så bør du kontakte noen, det er som du selv sier ikke innafor "barseltårer" at man oppriktig vil bort fra alt. Men det er heller ikke slik at det er fryktelig vanskelig å komme seg gjennom.

Anonymous poster hash: 19182...178

[AnonymBruker]

Du kan trygt ta kontakt med fastlegen og helsestasjon uten at du selv opplever du passer inn i et skjema.

Hvordan er situasjonen hjemme, og hvorfor føler du det slik?

Uansett årsak så bør du kontakte noen, det er som du selv sier ikke innafor "barseltårer" at man oppriktig vil bort fra alt. Men det er heller ikke slik at det er fryktelig vanskelig å komme seg gjennom.

Anonymous poster hash: 19182...178

Ting er jo egentlig greit hjemme, bortsett fra at vi er usannsynlig trøtte. Kjenner at det blir for mye for meg rett og slett. Har nok undervurdert foreldrerollen :/

Anonymous poster hash: 56500...315

[AnonymBruker]

Jeg fikk fødselsdepresjon. Ville ikke mer, ville bare komme meg vekk. Spole tiden tilbake, til før vi i det hele tatt kom på å få barn. Gråt og gråt og gråt og sov ikke. Ungen gråt og sov nesten ikke den heller. Endte opp med henvisning i ambulerende team fra fastlege etter samtale med jordmor etter fødsel. Når ungen var 4 mnd begynte jeg å føle litt tilhørighet og i dag elsker jeg ungen høyere enn noe og får rett og slett ikke nok. Ta symptomene på alvor når du føler at dette er galt. Vet det er helt jævlig å gå sånn og det skal heller ikke være SÅ overveldende. Det er hvertfall min erfaring etter å ha kommet ut fra andre siden og fått hodet over vannet Kom deg til legen. Lykke til

Anonymous poster hash: 20095...d8f