Gå til innhold

"Skade" du har påført barnet


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Søsteren min klarte å falle og knekke kragebenet på datteren som hun hadde i armene.. Da hadde hun det ikke godt med seg selv altså

Anonymous poster hash: fbc27...162

Mamma veltet en gryte med kokende vann over meg da jeg var liten. Hun hadde det ikke så godt med seg selv hun heller. Hver gang arret mitt er synlig om sommeren (på rygg og lår) så blir hun ennå rar. Jeg er 34 liksom.hun nekter også å lage mat når barnebarna er på kjøkkenet.

Anonymous poster hash: 3709c...9d4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Huff.. Har smelt barnehageporten i panna på min 2-åring. Var heldigvis forsiktig ettersom det var andre unger rett ved, men så ikke at min egen hadde sneket seg "på feil side" av meg. Ble en kul i panna ja. Heldigvis skulle vi hjem, og ikke levere, så jeg trøstet hele kvelden tror jeg.

Også fikk hun albuen ut av ledd en gang. Vi var ute og gikk mens jeg holdt henne i hånda, så merket jeg at hun var på vei til å løpe en annen retning. I ren refleks holder jeg igjen litt hardt, og POPP sa det.. Heldigvis forklarte legen som tok røntgen at det slett ikke er uvanlig, og at det ikke skal så mye til når de er såpass små, for leddene er myke ennå. Men da følte jeg meg virkelig som verdens verste mamma altså..



Anonymous poster hash: 0530f...9f7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, dunket hodet hans både her og der når han var baby. Forferdelig følelse hver gang det skjedde selv om det var sjeldent!

Forrige nyttårsaften skulle han for første gang få lov å holde stjerneskudd. Det gikk sååå bra hele kvelden og vi fulgte skikkelig godt med. Så rett før vi skulle gå inn begynte ungen å hyle som en stukken gris. Han hadde brent seg på stjerneskuddet og vi hadde ikke en gang sett det selv om vi begge foreldrene hadde øyne på ham hele tiden + besteforeldre og to onkler som fulgte med. Jeg skjønner enda ikke hvordan det gikk til, men det er klart at det var vi som foreldre sin skyld.

Men verste var en gang vi var på besøk hos besteforeldrene. Ungen var så liten at han ikke snakket mye og hadde ikke vært mye hos besteforeldrene før så han var ikke trygg der. Faren skulle gå en tur opp i andre etasje og mellom stua og gangen er det en dør. Faren står med døra oppe og snakker til babyen som stabber mot ham og vil være med. Ingen ser at ungen putter fingra mellom døren... Faren prøver to-tre ganger å smelle igjen døra, vi trur ungen skriker for at han vil være med faren. Helt til jeg oppfatter det skrekkelige! Da var samvittigheten knallsvart, men helt utrolig ble det ikke blåmerker en gang så det er ikke sikkert fingrene var mellom døren hele tiden. Hadde uansett forferdelig dårlig samvittighet!



Anonymous poster hash: 9569e...072
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke forelder selv, men jeg tryna imens jeg holdt min 3-årige bror i hånda, tok meg for med nevnte hånd og dro da med meg ungen med tenna først nedi asfalten. Måtte snu og løpe til legevakta for 2 sting i leppa, ble ikke kino den dagen. Ble ikke så mye bedre av at det første han sier til legen er "det er hennes skyld!!" og peker på meg..



Anonymous poster hash: cb2e0...634
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke barn selv, men husker jeg var livredd hver gang jeg skulle ha hjelm på etter å ha blitt klemstra i halsen en gang.

så kom jeg på når jeg og vennina mi og moren hennes skulle på kino. Det var på den tiden det ikke var sentrallås. Moren til venninnen min kom rundt bilen for å låse døren til venninnen min, og venninnen min klarte å klemstre fingeren sin når moren hennes skulle slenge igjen døren (man måtte holde dørhåndtaket oppe samtidig som man slo igjen døren for å kunne låse den). Husker bare at hun skrek akkuratt i det jeg slengte igjen min også. så moren måtte løpe rundt bilen igjen og åpne førersiden for så å åpne døren til passasjer siden fra innsiden. Var helt jævlig, fingeren hang og dingler fra en tråd. Hun fikk sydd den, men klarer ikke bruke den.

Husker at mamma pleide å klype meg når jeg var ulydig som barn, og forsåvidt godt opp i tenårene. Da mener jeg sånn klyping og risting i armen. Er dette noe fler har opplevd? Og er dette noe dere nå gjør mot deres barn?



Anonymous poster hash: 695cd...629
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke foreldre da, men søster og bror på kanskje 11 og 18år som lukket, og låste bildøra mens jeg hadde fingrene i klem. De skjønte ingenting når jeg skrek, og lo seg skakk i setet. De ville ikke at jeg skulle komme inn i bilen, og smalt igjen derfor døra rimelig fort. (trodde de) Pappa og mamma kom heldigvis løpende etterhvert og fikk de til å låse opp døra. Jeg husker enda hvor ufattelig kvalm og svimmel jeg var, i mange timer etterpå, samtidig som det dunket i hele hånda flere dager etterpå. Burde vell ærlig talt brukket fingrene eller noe sånt, men det gjorde jeg faktisk ikke.

Mamma har også smekket igjen bildøra hardt på fingrene mine flere ganger etter at vi har vært på butikken, og hver gang, hver bidige gang har døra gått i "lås" mens jeg står der med fingrene klemt. Så går turen bare fort hjem, og jeg blir liggende i senga, utenkelig kvalm og svimmel med ei hånd surret inn i isposer, håndkler og tau i mange timer.

Har ikke engang telling på hvor mange av lørdagene mine som gikk bort på å ligge i senga med klemte fingre pakket inn i isposer.



Anonymous poster hash: bb6ea...62d
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Aldri skadet barna mine. Jeg passer på. Utrolig at dere kan sitte her og lage underholdning av deres ubrukelighet som foreldre!!!!

Anonymous poster hash: 1ed1f...eab

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma pleide også å rise meg, men den kan faktisk forsvares fordi jeg til tider var en skikkelig sta og frekk drittunge når jeg var 5-8år gammel ca. Jeg reiv ned ting, ødela klær jeg ikke likte og nektet å bruke med vilje, og spiste alt som fantes av leppomader, tannkrem, osv. Jeg var faktisk det eneste barnet som ble rist...

Ble nå menneske av meg og! Det var jo verken veldig vondt, veldig mye, eller veldig ofte. Og mamma synes det er utrolig pinlig å tenke på det nå, derfor husker jeg på å minne henne på det hver gang min bror gjør noe bedritent, og ikke blir straffet i det hele tatt.



Anonymous poster hash: bb6ea...62d
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aldri skadet barna mine. Jeg passer på. Utrolig at dere kan sitte her og lage underholdning av deres ubrukelighet som foreldre!!!!

Anonymous poster hash: 1ed1f...eab

Idiot.

Du virker mer ubrukelig enn alle andre foreldre her. En normal, oppegående forelder med ting å gjøre vil faktisk "skade" barnet ufrivillig, enten i form av blåmerker fra misting, knekte tenner fra å lære barnet sykling, hjernerystelser fra lek, osv.

Hvis du aldri skader barnet ditt, så er det fordi du er helt fraværende i barnet ditt sitt liv, og DET er et problem.

Anonymous poster hash: bb6ea...62d

  • Liker 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk ris, ble kløpet og tatt hardt i armene. Ble store blåmerker.

Det kommer jeg ikke til å gjøre med mine barn. Nå skal det sies at vi ble straffet for småting fordi vi ble så strengt oppdratt at vi knapt åpnet munnen for å snakke. Det var så ille at besteforeldrene våre reagerte på hvor veloppdragne vi var og lot oss ha litt frie tøyler.

Vi måtte sitte ved bordet til alle var ferdig, måtte spise opp, fikk ikke ha hendene på bordet, måtte alltid fortelle at maten var god, måtte sitte med bena ned ved bordet og i sofaen, vi fikk ikke krangle eller diskutere, vi måtte gjøre akkurat det vi fikk beskjed om til enhver tid og aldri med sure miner, vi fikk ikke sutre/gråte med mindre pappa mente vi hadde en gyldig grunn til å gråte (sutring var totalt forbudt), vi måtte hente småsøsken i bhg og trille dem i vogn selv om vi knapt hadde begynt på skolen, vi måtte holde innetider på sekundet, vi måtte være takknemlige uansett og aldri be om mer, det var ingenting vi ikke fikk like, ble noe borte fikk vi alle straff (4-5 timer stolarrest f.eks) osv.

Har ikke tall på hvor mange ganger jeg ble straffet fordi jeg ikke klarte å spise maten, sutret, kastet opp mat jeg ble tvunget til å spise og ble straffet etter å ha spist mer.

Dette er ikke noe jeg viderefører og jeg syns det og bagatellisere at en får ris fordi man ikke opplevde det så ille blir feil da vi alle er forskjellige og det er ulike måter og grunner til å gi ris. Hvis jeg hadde vært drittunge hadde jeg nok fått ris til jeg ikke kunne gå og fått husarrest i en måned, minst.

Anonymous poster hash: ed35a...67a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har klart å dra albuen deres ut av ledd, klemstret fingrene deres flere ganger, forstuet armen til den ene sønnen min mens vi lekte og klart å skjære i tommelen til den ene sønnen min med et lokk fra en hermetikkboks. Han hadde tatt hånden sin nedi boksen og jeg måtte flytte lokket for å få hånden ut og istedet for å ta lokket opp, dyttet jeg lokket ned. Når hånden var ute, så så jeg en del blod og så tommelen som hadde et stort kutt. Var hysterisk på telefonen til samboeren som kom løpende hjem og tok han med på legevakten. Gutten min kom hjem med sting og bandasje på tommelen. Uff, jeg hadde verdens dårligste samvittighet etter det.

Endret av Kittykat
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aldri skadet barna mine. Jeg passer på. Utrolig at dere kan sitte her og lage underholdning av deres ubrukelighet som foreldre!!!!

Anonymous poster hash: 1ed1f...eab

Uhell skjer. Har du aldri vært ute for et uhell selv? Vi lager ikke underholdning av dette. Så og si alle i denne tråden har ikke følt seg høy i hatten etterpå skal jeg si deg. Men siden jeg har skadet barnet mitt ved et uhell i lek, så er jeg ubrukelig som mor pga det? Jeg vil heller si at de som skader barna sine med VILJE er ubrukelige som foreldre. Men for deg så går altså disse to tingene ut på det samme....

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja klarte å trø guttungen min på foten med sko når vi skulle rekke en buSS Så han fikk litt vondt i foten stakkar

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Aldri skadet barna mine. Jeg passer på. Utrolig at dere kan sitte her og lage underholdning av deres ubrukelighet som foreldre!!!!Anonymous poster hash: 1ed1f...eab

Hvis barna dine aldri har skadet seg eller falt når du er i nærheten kan du umulig la barna dine utforske eller få prøvd seg særlig mye. Det er naturlig at barn faller. Du burde ta et blikk på deg selv før du kaller andre foreldre udugelige. Og uhell som klemming i dør eller hud i en glidelåsen er uhell, har ingenting med udugelighet å gjøre.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aldri skadet barna mine. Jeg passer på. Utrolig at dere kan sitte her og lage underholdning av deres ubrukelighet som foreldre!!!!

Anonymous poster hash: 1ed1f...eab

Fallhøyden din kan bli kjempestor dersom du skader barna dine ved et uhell.

Jeg startet ikke tråden for å lage underholdning!! Hvor får du det fra? Jeg startet den fordi samvittigheten min var kullsvart og jeg blir enda fysisk kvalm når jeg ser for meg fingeren og døra. Når man ved et uhell gjør barnet sitt noe vondt så er det godt (hvertfall for meg)å få letta litt på trykket! Man gjør det jo ikke med vilje og det et langt fra underholdende.

Et annet poeng med tråden var å vise hvilken god side min datter viste meg i den vonde situasjonen.

Anonymous poster hash: 5337a...67a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dagråt vi begge hele veien hjem (2 minutter, og vi kunne ikke stoppe på den veien), og jeg sa unnskyld sikkert tusen ganger. Men ingen brudd eller hevelse eller noe som helst. Bare helt forferdelig psykisk (for meg). Dårlig mamma :-(

Anonymous poster hash: f9198...250

Jeg tror altså disse episodene er langt mindre traumatiske for barnet om man sier "Oi! Det var ikke meningen, unnskyld, men dette går bra", for så å prate med barnet og prøve å få tankene over på noe annet. Heller enn å bryte sammen selv som om det var verdens undergang, det må da være mer skremmende for et lite barn.

Anonymous poster hash: 1a111...6a5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

ja jeg har vært slem mot lillesøsteren min da jeg var yngre og hadde det veldig vondt selv, jeg skjønte ikke selv at jeg var syk så jeg gjorde etpar ting som jeg seinere syns var dårlig gjort av meg. dette er veldig personlig og privat for meg men jeg har tenkt på om det kan ha skadet henne seinere, samme med lillebroren min. barn er veldig receptive. så dette er ting jeg tenker kan ha skadet dem. jeg lærte om dette gjennom å høre om lillesøsters venniinne som hadde hatt en dårlig oppvekst med en mor som ikke så barnet og bare så seg selv. jeg tenkte ikke over at jeg måtte være forsiktig selvom jeg hadde det beyond dårlig selv. dette har jeg lært masse av.



Anonymous poster hash: df191...7e5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror altså disse episodene er langt mindre traumatiske for barnet om man sier "Oi! Det var ikke meningen, unnskyld, men dette går bra", for så å prate med barnet og prøve å få tankene over på noe annet. Heller enn å bryte sammen selv som om det var verdens undergang, det må da være mer skremmende for et lite barn.

Anonymous poster hash: 1a111...6a5

For min del så bare kom tårene. Jeg tror ikke det er traumatisk for barnet å se at mor gråter. Jeg tror de har godt av å se at mammaer og pappaer reagerer slik og kan bli kjempelei seg, og be om unnskyldning. Min reaksjon kom helt naturlig og det bare ble sånn. Akkurat i det tilfelle så ville det føles unaturlig for meg å avfeie det med en setning. Barn har da vel godt av å se at foreldrene får vondt på dems vegne og ikke bare sier at det går over. Jeg sier f.eks opp igjen om hun løper og faller selv. Men i tilfelle jeg skrev i startinnlegget så var det faktisk min skyld og da syns jeg ikke det er greit å si "pytt sann, dette går så bra så". Jeg var også oppriktig redd for om jeg hadde knust noe i fingeren hennes og begynte dermed å gråte selv.

Anonymous poster hash: 5337a...67a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kom på at jeg faktisk har brent min søster med en stekespade (skulle bare terge, og tenkte ikke over at den var varm) og skadet armen på min bror (skulle tuppe borti ham fordi han irriterte meg, og traff veldig feil). Har aldri ment å skade noen, men det skjer av og til likevel.

Selv fikk jeg baken brent i vakkert rutemønster på en ovn da jeg var liten. Husker ingenting av det, men det gjør mamma.

Endret av Harlekin
Lenke til kommentar
Del på andre sider

uff ja det kan jo bli noen uhell... Min skremte meg så jeg slo ut med armene for å forsvare meg og endte med å dytte han overende slik at han slo nesen i gulvet og begynte å blø nesblod... Uff da hadde jeg det vondt..

Han var da 5 år og jeg merket ikke at han kom hjem (bestemor kjørte, hun dre og tok tingene ut av bilen mens han snek seg inn). Forventet han ikke akkuratt da,,



Anonymous poster hash: aa104...86e
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...