"Du kan bli HVA du vil"

[Gjest gjestvest]

Var på t-banen en gang. Var en søt liten gutt som drev og lekte med brannbilen sin. Han spurte moren sin: " Mamma? Kan jeg bli brannbil når jeg blir stor? ".

Og mamma som var så opptatt med å grave nedi veska si sa: " Ja. Det kan du ". 

[Gjest JesusElskerAlle]

Var på t-banen en gang. Var en søt liten gutt som drev og lekte med brannbilen sin. Han spurte moren sin: " Mamma? Kan jeg bli brannbil når jeg blir stor? ".

Og mamma som var så opptatt med å grave nedi veska si sa: " Ja. Det kan du ".

Haha så søtt!❤️

[frøkna]

 

Eller realitetsorientering, som man også kan kalle det.

 

Det er minstekrav for høyde både i drilltroppen og for vanlig tjenestegjøring i Garden, men ikke i musikktroppen. (Det var høydekrav der også tidligere, men jeg vet ikke når dette ble avskaffet.) Siden høyde til en stor grad er genetisk bestemt kan man sjelden bestemme sin egen høyde.  

Anonymous poster hash: 11bcf...378

 

 

Innlegget mitt var ment å ha en humoristisk tone

[AnonymBruker]

Nei,alle kan ikke bli hva de vil. Vi alle er ikke like flinke i f.eks matte. Noen får det bare ikke til uansett hvor hardt de prøver. 

 

Bare tull det der, du kan bli hva du vil. Man kan ikke bli maler om man ikke kan male. Man kan ikke bli modell om man ikke passer til det, o.s.v.

Anonymous poster hash: ed27f...591

Man kan bli mye bra her i verden uten matematikkfaget i studiene.

Jeg liker ikke matematikk, finner det kjedelig og uinteressant.

Når en likning presenteres med x'er og y'er og på hver side av = tegnet er det første spørsmålet jeg stiller: hvorfor?

Jeg fikk aldri gode svar på mine "hvorfor" som liten eller stor.

Derimot fikk jeg de bedre karakterene ved universitetet i Oslo på Examen Philosophicum (filosofi) og meget gode karakterer i andre fag enn Naturvitenskapelige (orker ikke å korrigere stor N til liten n) ved universiteter i utlandet og i Norge.

Finnes en del jobber som ikke krever tallformler og likninger.

Jeg jobber med ledelse og strategi. Da kommer filosofi og samfunnsvitenskapelige ledelsesfag til stor nytte.

Anonymous poster hash: e3046...73b

[Gjest Bond]

Tråden ryddet - diskusjon om det å være religiøs vs utdanning/vitenskap er delt ut i egen tråd og kan finnes her. 

 

Bond, forumansvarlig

[AnonymBruker]

Det ble utført en studie i England, tror jeg, der man utførte evnetester på barn. En gruppe av barna fikk høre at de var begavet uavhengig av resultat. I denne gruppen nådde de fleste langt, uavhengig av hvordan de egentlig presterte. Husker ikke detaljene, men tror dette var en del av det som ble presentert.

Synes denne undersøkelsen passer bra når man diskuterer uttrykket "du kan bli hva du vil." Synes det er ett bra uttrykk, men så tolker jeg det ikke HELT bokstavlig da.

Anonymous poster hash: 9b83a...1b5

[AnonymBruker]

Ja, det med karakterer er jo såklart relevant. Men en annen ting jeg har tenkt på er jo at det er mange som ikke "passer" til å jobbe som det de jobber som, personlighetsmessig. Du kan jo ha bare 6'ere hele veien, men det betyr jo ikke at du er egnet som psykolog fordet.

Anonymous poster hash: 88359...7e2

[Gjest Walden]

 

... Ja sikkert...

 

Ha meg unnskyldt bitterheten, men det kan man faktisk ikke 

 

Jeg har relativt gode karakterer (5 i snitt), og ser på samordna nå at de studiene jeg kunne tenke meg, som regel er på 5.5 og over. Så hvorfor får vi beskjed fra vi er små om at vi kan bli nøyaktig hva vi vil? Jeg kunne kanskje jobbet LITT hardere på vgs, men aldri i verden om jeg hadde fått 6 i alle fag. For da skal du være et geni da... Man er jo ofte ENTEN god i gym, ELLER i matte, skal litt til å være god i alt!

 

 

Noen flere som vil få ut litt frustrasjon så er det bare å slenge seg på 

Anonymous poster hash: cf612...f7b

 

 

Jeg har 3 i snitt fra vidregående, studerte noe miig innen humanoira. Etter å ha våknet opp fra "the matrix", så ble jeg hva jeg ville. 

 

Poenget er at du er låst i din tankegang. Du tror at å bli hva du vil innebærer at du skal tilfredsstille ett eller annet karakterkrav og så studere en eller annen utdanning. Nei. Å bli hva man vil betyr at om du åpner deg for muligheter, kunnskap og tenker utenfor boksen..blir en såkalt "businessman" eller "grúnder" da ( som vi liker å kalle det i Norge, fordi alt med business og penger er oooo så ondt) og skaper din egen framtid og ditt eget virke, så kan du lykkes.

 

DET er essensen i "du kan bli hva du vil"

 

Håper du fikk litt livslærdom av Kapteinen her nå. Bare hyggelig. Videre konsultasjon koster penger

Endret 11. juni 2015 av Walden

[AnonymBruker]

Det ble utført en studie i England, tror jeg, der man utførte evnetester på barn. En gruppe av barna fikk høre at de var begavet uavhengig av resultat. I denne gruppen nådde de fleste langt, uavhengig av hvordan de egentlig presterte. Husker ikke detaljene, men tror dette var en del av det som ble presentert.

Synes denne undersøkelsen passer bra når man diskuterer uttrykket "du kan bli hva du vil." Synes det er ett bra uttrykk, men så tolker jeg det ikke HELT bokstavlig da.

Anonymous poster hash: 9b83a...1b5

 

Studier viser at dersom man roser barn for innsats vil de tenke at dårlige resultat betyr at de må jobbe hardere.

Forteller man barnet at det er smart vil den tenke at den er dum om resultatet skorter.

 

Den sistnevnte gruppen vil oftere ende opp med dårlig selvbilde og kjipe følelser i forbindelse med skole enn den første.

 

Den første gruppen takler også bedre vanskelige oppgaver, mens den siste blir lettere frustrert om den får en oppgave den ikke mestrer

Anonymous poster hash: f7144...d5c

[Guybrush]

Det ble utført en studie i England, tror jeg, der man utførte evnetester på barn. En gruppe av barna fikk høre at de var begavet uavhengig av resultat. I denne gruppen nådde de fleste langt, uavhengig av hvordan de egentlig presterte. Husker ikke detaljene, men tror dette var en del av det som ble presentert.

Synes denne undersøkelsen passer bra når man diskuterer uttrykket "du kan bli hva du vil." Synes det er ett bra uttrykk, men så tolker jeg det ikke HELT bokstavlig da.

Anonymous poster hash: 9b83a...1b5

 

Setter stor pris på om du henter frem denne "studien". Generelt er det alt for mange som slenger ut slike påstander og hvor det til slutt viser seg å være noe som er avvist for lenge siden/ikke holdt vitenskapelig mål. 

Jeg er ganske sikker på at du kan finnes vært omfattende studier som viser at barn som får kunstig høye forhåpninger og setter seg mål som er skyhøye får langt større problemer med både skole og ikke minst personlig utvikling og lykke her i livet. Jeg så nettopp en som uttrykte en ligning for lykke hvor mye av basisen lå i at imaget man ønsket å oppnå/fremvise for andre stort sett alltid var høyere enn hva man følte innerst inne var reelt. Og at denne differansen mellom ønsket og reel virkelighet var det som skapte størst ulykke i livet. 

[AnonymBruker]

Kunne ønske noen realitetsorienterte meg da jeg var yngre. Foreldrene mine var store tilhengere av at barn skulle velge selv. Ansvar for egen læring (dvs inget ansvar for foreldre) og studer det du liker best (for all universitetsutdannelse gir jo jobb). Jeg liker tall, fakta, naturfag og metode, men endte opp med en tulleutdannelse (biolog) fordi jeg aldri tenkte på hva arbeidsmarkedet faktisk ville være. Av en eller annen grunn oppfattet jeg det som uredelig å studere noe kun for penger og karriere - en ekte akademiker studerer jo av kjærlighet til faget. Tror jeg ville passet vesentlig bedre med analyse, statistikk eller noe lab-arbeid enn det tulle-arbeidet jeg gjør i forvaltningen nå (jeg mener ikke at forvaltning er tull, men jeg gjør en dårlig jobb grunnet uegnethet). Det jeg egentlig ville bli var professor, men kan ikke tenke meg å gå årevis i midlertidige stillinger.

Anonymous poster hash: 96ac0...f38