"Du kan bli HVA du vil"

[AnonymBruker]

Når jeg bestemmer meg om noe, så skal jeg komme dit, uansett hva det krever ut av meg.

Det skjer at noen ganger, man mister motivasjonen, på grunn av ting, men hvis du er bestemt så er du bestemt.

Jeg kjente flere folk som ville komme seg inn på studiene som krever 6 i alle fag, de hadde ikke 6 i alle fag og de kom inn.

Det handler bare om å stå på. Du kan bli det du vil.

Ikke glem, for å oppnå drømmen din så må du ofre noe

Se på dette her

Anonymous poster hash: f3aea...eb4

[AnonymBruker]

Du misforstår. I teorien kan en bli nøyaktig det en vil. Det er ingen som hindrer deg i å gå et visst studium. I teorien stiller alle likt. I praksis er det selvfølgelig ikke slik. Her spiller jo kunnskap og ferdigheter inn.

Anonymous poster hash: 83254...3f3

[Gjest Margit Spat]

Med 5 i snitt har du kanskje mer enn 50 konkurransepoeng til opptak ved høyere studier. Både realfag og en del kombinasjoner av språkfag gir jo tilleggspoeng som må tas med i beregningen.

De fleste av de studiene som krever 55 poeng eller mer ved inntak er jo nettopp studier som krever at man har realfag i fagkretsen, og dermed fyker poenggrensen i været også på grunn av dette. Uten at jeg har finstudert poenggrensene er det vel muligens jus og psykologi som er unntakene her.

Ellers er jeg litt delt i hvordan jeg skal tolke påstanden "Du kan bli hva du vil." Det er klart at det norske utdanningssystemet gjør at mange flere blir gitt muligheten til å bli det de vil, sammenliknet med f.eks i USA, som andre også har sagt.

Likevel er det ikke sikkert at det er samsvar mellom hva vi vil bli og hva vi egner oss som. Man kan gjerne ønske å bli f.eks lærer uten at man egentlig egner seg til det. Det samme gjelder også mange andre yrker, særlig der evnen til god kommunikasjon med andre mennesker er sentral. Man kan jo ønske (eller tro) at man hadde bedre evne til dette enn man egentlig har, selv om karaktergrunnlaget er mer enn godt nok.

[AnonymBruker]

Vil si at oppveksten har mye å si, fra mine egne erfaringer.

Jeg kommer fra en en liten bygd der de aller fleste startet å jobbe i industrien etter ungdomskolen, eller etter 1-2 år på VGS. Enten jobbet du i fiskeindustrien, entreprenørselskap/byggfirma, eller så havnet du på det lokale supermarkedet.

På VGS fikk du beskjed om at du ikke burde ta de og de klassene, da du "aldri kommer til å bestå de". Det var hyppig utskifte av umotiverte lærere. Hjemme var mottoet at så lenge du gjorde dit beste, og bestod, så var det greit.

Det var aldri fokus på lekser eller studie utenom skoletiden.

Skal selvfølgelig ikke legge skylden på andre, men det var slik det fungerte. Det var svært få som startet på høyere utdanning, og enda færre som hadde karakterer til å komme inn på de attraktive studier.

Greide med nød og neppe å komme meg inn på en god utdanning(det var først der at jeg lærte meg å studere), og fikk etter det en god jobb.

Bor nå sørpå, og har merket enorm forskjell på mentalitet her. Ungene til kollegaene får privatlærer om de sliter med noe, har faste rutiner og mål de må gjennom, og blir informert om yrker fra ung alder. De har allerede fått lagt en slagplan for de neste 8 årene når de er 15 år gamle.

Anonymous poster hash: 8b850...bca

[Gjest JesusElskerAlle]

Ingenting i livet er gratis. Du KAN bli HVA du vil, men du kan ikke bli hva du vil uten hardt arbeid. Har du kun 5 i snitt har du ikke jobbet hardt nok på vgs.

Anonymous poster hash: 0dfd5...520

Det er noe av det mest latterlige jeg har hørt hele mitt liv. Har du kun 5 i snitt har du ikke jobbet hardt nok på VGS?? Hvilken begrunnelse har du for å si det??

Den begrunnelsen må virkelig gå i vasken uansett. Jeg har 5 i snitt (går VG1). Hvis du sier jeg ikke har jobbet nok så vet du virkelig ikke hva du snakker om. Har bokstavelig talt sittet 3 mnd under "dyna" på rommet og gjort lekser. Gj.sn. 13 timer i uka. 145 timer siden påske..

Vet du noe?

Helt i slutten av året har jeg vært så sliten at jeg har gått i zoombie tilstand og ligget med spysyke.. Jeg hadde spydd 3 ganger på skolen uten å gå hjem, fordi jeg skulle ha en viktig fremføring. Hvis ikke dette er å gi alt, så vet ikke jeg.... Når jeg ender opp med gråt, svimmelhet, søvnproblemer, kvalme og spenningshodepine så vil jeg si det er mer enn hva kroppen kan tåle i lengden..

Om jeg et kvalifisert til medisin studie er en helt annen sak. Det er overhodet ikke mitt mål, da jeg hater realfag og vet at jeg ikke kunne oppnådd 6 i alle fag. Men når du sier at jeg ikke har jobbet godt nok fordi jeg "bare" har 5 i snitt, blir jeg virkelig provosert!!!

[AnonymBruker]

 

Når jeg bestemmer meg om noe, så skal jeg komme dit, uansett hva det krever ut av meg.

Det skjer at noen ganger, man mister motivasjonen, på grunn av ting, men hvis du er bestemt så er du bestemt.

Jeg kjente flere folk som ville komme seg inn på studiene som krever 6 i alle fag, de hadde ikke 6 i alle fag og de kom inn.

Det handler bare om å stå på. Du kan bli det du vil.

Ikke glem, for å oppnå drømmen din så må du ofre noe 

 

Se på dette her 

Anonymous poster hash: f3aea...eb4

 

 

 

Mao krevde ikke studiene 6 for å komme inn?

 

Hva slags setning er dette...?

Anonymous poster hash: 74578...d6d

[Rozárka]

Jeg kan ikke bli Oprah Winfrey uansett hvor mye jeg vil. Det er mange som reiser til Hollywood for å bli berømte skuespillere. De kan ikke bare bestemme seg for å bli det.

Så nei, man kan ikke bli hva man vil.

[CamillEg]

Når du blir eldre skjønner du hva som menes med uttrykket. Handler mer om mot til å satse og å ikke la seg diktere av andre. Jo før du skjønner det, jo bedre. Ofte må det en del prøving og feiling til før man innser at man virkelig KAN bli hva man vil, om man bare vil det nok. Uansett, det viktigste er ikke hva du blir, men HVEM du blir. Med andre ord ikke vær redd for å feile - det er nemlig da du lærer deg selv aller best å kjenne.

Endret 10. juni 2015 av CamillEg

[Alja]

At man kan bli nøyaktig hva man vil er bare bullshit. Man kan bli noe som er innen rekkevidden av sine evner. Å ta opp fag som privatist og forbedre karakterer slik at du kan komme inn på det du vil er nok noe du kan klare.

Men det er nok mange som heller skulle ha satset på yrkesfag enn å studere lenge, og opplevd mye større mestring med det.

Jeg kan nok ikke bli matematiker eller kvantefysiker. Det blir rett og slett for abstrakt for hjernen min. Jeg kunne kanskje prøvd, og skrapt sammen ståkarakterer, men det hadde nok kostet mer enn det hadde smakt. Bedre å gå for noe som passer mine evner bedre.

Har ikke ord for hvor enig jeg er med deg!

[Nowayback]

Jeg er 29 år, og vil bli verdens beste fotballspiller! Har ikke spilt a-lags fotball enda, men fra nå av skal jeg satse! Kan jeg greie det? Ikke knus drømmene mine nå, da..

[Guybrush]

Det kalles vel curling-foreldre. Det er korrekt å ikke skape hindre for sine barn, men samtidig gjør man dem en bjørnetjeneste om man forhindrer dem fra å se den virkelige verden på godt og vondt. 

 

Har du 10 tommeltotter kan du ikke bli en god snekker, evner du ikke å tenke logisk kan du ikke bli en god ingeniør, har du ikke tålmodighet kan du ikke bli en god kirurg osv. 

 

Som man blant annet så gjennom folkeopplysningsprogrammet hjernevask er svært mye av det som utgjør vår muligheter satt utifra genetikk. Dette er selvsagt bare et rammeverk og opplevelser og oppvekst er det som bestemmer hvor innenfor dette rammeverket vi utvikler oss. 

[frøkna]

Jeg testet denne teorien uten å vite det da jeg så på på Oslo Militærtattoo på TV som liten. Det var gardist jeg skulle bli! Og da fikk jeg faktisk beskjed av pappa om at jeg sannsynligvis aldri kom til å bli høy nok til å bli det.

 

Drøm= knust!

[AnonymBruker]

Jeg testet denne teorien uten å vite det da jeg så på på Oslo Militærtattoo på TV som liten. Det var gardist jeg skulle bli! Og da fikk jeg faktisk beskjed av pappa om at jeg sannsynligvis aldri kom til å bli høy nok til å bli det.

 

Drøm= knust!

Eller realitetsorientering, som man også kan kalle det.

 

Det er minstekrav for høyde både i drilltroppen og for vanlig tjenestegjøring i Garden, men ikke i musikktroppen. (Det var høydekrav der også tidligere, men jeg vet ikke når dette ble avskaffet.) Siden høyde til en stor grad er genetisk bestemt kan man sjelden bestemme sin egen høyde.  

Anonymous poster hash: 11bcf...378

[Gjest JesusElskerAlle]

Det er noe av det mest latterlige jeg har hørt hele mitt liv. Har du kun 5 i snitt har du ikke jobbet hardt nok på VGS?? Hvilken begrunnelse har du for å si det??

Den begrunnelsen må virkelig gå i vasken uansett. Jeg har 5 i snitt (går VG1). Hvis du sier jeg ikke har jobbet nok så vet du virkelig ikke hva du snakker om. Har bokstavelig talt sittet 3 mnd under "dyna" på rommet og gjort lekser. Gj.sn. 13 timer i uka. 145 timer siden påske..

Vet du noe?

Helt i slutten av året har jeg vært så sliten at jeg har gått i zoombie tilstand og ligget med spysyke.. Jeg hadde spydd 3 ganger på skolen uten å gå hjem, fordi jeg skulle ha en viktig fremføring. Hvis ikke dette er å gi alt, så vet ikke jeg.... Når jeg ender opp med gråt, svimmelhet, søvnproblemer, kvalme og spenningshodepine så vil jeg si det er mer enn hva kroppen kan tåle i lengden..

Om jeg et kvalifisert til medisin studie er en helt annen sak. Det er overhodet ikke mitt mål, da jeg hater realfag og vet at jeg ikke kunne oppnådd 6 i alle fag. Men når du sier at jeg ikke har jobbet godt nok fordi jeg "bare" har 5 i snitt, blir jeg virkelig provosert!!!

Vil virkelig ha noen til å kommentere dette jeg har skrevet..

[Basun]

Det er som å løpe 800-meter på bane der noen får en rundes forsprang før  start (rike foreldre og godt støtteapparat), andre er i god form (skoleflinke), noen har skader i beina (lærevansker mm) og noen bryr seg ikke om å løpe fortest mulig (late).

 

Det er veldig mange intelligente som har uoppdaget ADD, dysleksi mm. som ikke blir oppdaget og behandlet nettopp fordi de er såpass intelligente at man ikke ser at de har lærevansker. Alle har ikke de samme mulighetene. Se også på prisene for å ta opp fag. Man favoriserer de rike.

 

Har tilogmed lest at halvparten av de med IQ over 130 sliter på skolen(finner ikke linken i forbifarten).

Endret 10. juni 2015 av Personenmeg

[AnonymBruker]

I forhold til tidligere er det nok enklere for ungdommen idag å "bli hva vi vil". Men det er ikke så enkelt nei:) man må jobbe rimelig hardt for å kunne bli yrker som er som du sier, vanskelig å komme inn på studier for, pluss sånne yrker som kunstner o.l.

Det er jo ikke umulig da.

Før i tida var det nok umulig for mange å utdanne seg osv

Anonymous poster hash: 51d56...618

[AnonymBruker]

Føler det som deg mange ganger og blir litt oppgitt. Jeg gir 100% hele tiden på VGS, leser og gjør alt av lekser + litt til. Jeg når ikke lenger opp enn til 4-5.  Jeg blir så misunnelig når jeg ser klassekamerater som jobber like hardt som meg får 6.  Skjønner det bare ikke?!  Er det studieteknikken min som er feil? Eller er det bare meg? 

 

 

 

*Ferdig klaget* 

Anonymous poster hash: 3c004...cb5

[Gjest JesusElskerAlle]

Føler det som deg mange ganger og blir litt oppgitt. Jeg gir 100% hele tiden på VGS, leser og gjør alt av lekser + litt til. Jeg når ikke lenger opp enn til 4-5. Jeg blir så misunnelig når jeg ser klassekamerater som jobber like hardt som meg får 6. Skjønner det bare ikke?! Er det studieteknikken min som er feil? Eller er det bare meg?

*Ferdig klaget*

Anonymous poster hash: 3c004...cb5

Jeg jobber veldig hardt. Har endt opp med to 6-ere, fire 5-ere og to 4-ere (gym og engelsk). Noen ganger går ikke ting helt som planlagt. Synes du burde snakke med faglærer hvis det er fag som du strever spesielt med. Da kan han/hun gi tips til hvordan du bør øve annerledes.. Ellers er 4 og 5 gode karakterer. Det må du huske. Så lenge du gjør så godt du kan kan du ikke forvente mer av deg selv. Det tar tid å godta en "dårlig" karakter. Det er noe som må øves opp.

De jeg irriterer meg over er de som "abonerer" på 6-ere uten å gjøre en dritt.

[AnonymBruker]

 

Føler det som deg mange ganger og blir litt oppgitt. Jeg gir 100% hele tiden på VGS, leser og gjør alt av lekser + litt til. Jeg når ikke lenger opp enn til 4-5.  Jeg blir så misunnelig når jeg ser klassekamerater som jobber like hardt som meg får 6.  Skjønner det bare ikke?!  Er det studieteknikken min som er feil? Eller er det bare meg? 

 

 

 

*Ferdig klaget* 

Anonymous poster hash: 3c004...cb5

 

Jobber hardt jeg og, men endte fks opp med en D på ene eksamen.

Nå har jeg fått meg jobb etter endt studier, men bare et vikariat.

Likevel skal jeg jobbe hardt for å komme dit jeg vil, og jeg tror ikke det er umulig:)

Jeg hadde snitt på 3,5 fra vgs.

Anonymous poster hash: 51d56...618

[Tabris]

Som regel kan man bli hva man vil. Men ikke alle kan, vil eller orker å ofre det som må til for å bli det man vil. Og det er helt greit.