Tung depresjon og frykt for lykkepiller

[AnonymBruker]

Jeg har hatt et sammenbrudd inn i tung depresjon etter å ha mistet jobben, dette på toppen av å kjempe mot livslang generell angst og med påfølgende tvangshandlinger. Jeg har mer eller mindre vært i kjelleren de siste tre ukene, rører meg knapt, sover to tredjedeler av døgnet, ute av stand til å tenke og konsentrere meg, og med mye frykt, hat og mørke tanker. Jeg får hjelp av psykiatrien, og om en måneds tid skal jeg starte med samtaleterapi, men de vil også at jeg skal begynne med antidepressivia, og da med overveiende sannsynlighet det som går under samlebetegnelsen SSRI.

På en side vil jeg komme meg ut av dette, være meg selv igjen, men på den andre siden er jeg redd for å bli permanent skadet. Bivirkninger av medisinen som sådan bryr meg ikke, siden jeg allerede har det vondt, men jeg er redd for permanente skader til seksualiteten og intellektet mitt, lenge etter at man har sluttet med medisinen. Jeg er en intellektuell, dette kan høres arrogant ut, men ... vanlige mennesker har ikke noe å ta vare på, for de skal bare fungere i samfunnet, men jeg trenger hjernen min. For å oppsummere:

1) Vil bruken av en SSRI gjøre permanent skade til min libido eller seksualitet? Jeg har lest vitnemål om folk som bruker dette i bare tre måneder, og får libido fullstendig avslått for resten av livet. På denne siden er det blant annet slike omtaler. http://wp.rxisk.org/....function-pssd/ Det gjør meg livredd, selv om jeg ikke ser ut til å ha noe valg.

2) Vil bruken av en SSRI forandre hodet mitt på noen måte. Jeg er en INTP (personlighetstype) som har en mer eller mindre unik måte å tenke på, og er istand til å konseptualisere nesten all informasjon. Vel, ingenting fungerer nå, men jeg vil ha mitt gamle jeg tilbake. Jeg har lest om folk som har trøbbel med minnet og konsentrasjonen mange år etter å ha brukt SSRI.

Igjen, jeg er ikke redd for bivirkninger per see, men permanente skader. På en måte står jeg ved en korsvei igjen, hvor alle valg jeg har tatt det siste året har ført meg dypere inn i tragedie. Enten forblir jeg i denne depresjonen, muligens i årevis, og forfaller gradvis, uten muligheten til å fungere eller faktisk gjøre noe. Eller jeg kan bruke antidepressivia og håpe på å komme ut av det, og på kjøpet kanskje risikere permanent skade til seksualiteten eller hodet mitt. Jeg har ikke hatt mye sex gjennom livet, men jeg er en veldig seksuell skapning, så det vil være vanskelig å bare kaste det vekk. Men jeg kan være villig til å gjøre selv det, bare jeg får tilbake hodet mitt.

Tanker? Noen som har tatt antidepressivia, helst en SSRI? Trenger litt input.

Anonymous poster hash: c38f4...710

[Rakel]

Kjære deg! Veldig fint at du får hjelp av psykiatrien til samtaleterapi o.l. Du er heldig som kommer inn i denne tiden da man fokuserer mer på bruker og hva du mener er best for deg selv, heller enn på at psykiateren skal overta all styring og er den som "vet best".

Slik jeg ser det etter å ha satt meg spesielt inn i medisinering og ut fra årevis erfaring innen familien er det den langvarige bruken du skal være redd for og enkelte antipsykotiske midler.

Kortvarig bruk i perioder da man er som sykest tror jeg av og til kan være nyttig. Problemet oppstår idet man øker medisineringen og tilfører stadig flere medikamenter og/eller gjør seg avhengig av medisinering på livstid. Noen trenger medisiner i lang tid for å fungere, men da har de kun denne ene og fungerer greit.

Noen kan ha nytte av medisiner i perioder.

Det viktigste er å ha en plan fremover, samtaleterapi, nedtrapping el.l. ikke bare settes på medisiner uten plan, mening eller mål.

Dette er kun min mening uten at jeg er noen ekspert eller psykiater.

Endret 25. oktober 2014 av Rakel