ligger lykken i å akseptere at livet er vanskelig?

[AnonymBruker]

ting går sjelden som man planlegger, problemer, løselige og uløselige oppstår hele tiden. Hva er dine beste tips for å trives best i kaoset?

Anonymous poster hash: 05e5b...a23

[Gjest Terra.]

Ja, du er inne på noe viktig der. Livet er for tøffinger det, det er virkelig vanskelig mange ganger. Så henger man da med så godt man kan lell. Mitt beste råd er å prøve å glede ser over de små tingene i livet. Om ting ikke ble akkurat som man hadde tenkt, får man gjøre det beste ut av tingene slik de er, og prøve å se muligheter i stedet for begrensninger. Glede seg over gode mennesker rundt en og bidra så godt en kan til fellesskapet selv også. Og så prøver i alle fall jeg, hver gang jeg støter på et problem eller en utfordring, å si til meg selv: "pust inn og pust ut, også dette vil gå over..."

[super-s]

Det ligger så absolutt noe i å akseptere at ting er som de er. Hvis man ikke aksepterer det, kommer man ikke videre. Og så er det viktig å tenke positivt. Da mener jeg ikke at man skal være overpositiv til alt, men å ikke gå rundt og tenke negativt hele tiden. Prøv å stopp opp og legg merke til de små tingene i hverdagen, og prøv å ikke stresse. Når ting ikke går som planlagt, ikke heng deg opp i det. Tenk at "jaja, så gikk det ikke som jeg tenkte, men neste gang kanskje det går". Hvis du setter deg et mål/planlegger noe, planlegg også hva du skal gjøre hvis det går galt. Gjerne skriv ned/tenk over hva som kan gå galt, og planlegg hva du skal gjøre hvis de tingene skjer. Alt dette er lettere sagt enn gjort, men det er mulig, og jeg tror man får et bedre liv av det.

[AnonymBruker]

Hvis du setter deg et mål/planlegger noe, planlegg også hva du skal gjøre hvis det går galt. Gjerne skriv ned/tenk over hva som kan gå galt, og planlegg hva du skal gjøre hvis de tingene skjer.

Takker for svar:)

akkurat dette er jeg litt skeptisk til, jeg har nemlig en tendens til å forestille meg alle mulige skrekkscenarioer, og føler at å skrive de ned vil forsterke dette. Jeg føler at uansett hvor mye man planlegger, ja så blir det annerledes. Man har rett og slett ikke oversikten over alle variablene i livet og at det i seg selv ikke er noe poeng i å bruke tid på dette

Anonymous poster hash: 05e5b...a23

[Pysa]

Gled deg over de problemene du har. Du klarer å løse dem. Det kunne vært verre. Dette takler du.

Sånn tenker jeg.

[AnonymBruker]

å glede seg over problemene, dit tror jeg aldri jeg kommer:) mitt ønske er at jeg kan akseptere og leve godt med de problemene som oppstår og også de som jeg ikke vil klare å løse( det er jo en del av disse, blant annet de mer eksistensielle)

Anonymous poster hash: 05e5b...a23

[Gjest earlgrey]

Må bare være positiv, så takler man alt bedre Jeg trener hele tiden på å tenke positivt!

Kvitte seg med ting som tar energi, ta bedre vare på ting og folk som gir deg god energi

Få ting gjort, ikke utsett alt

Ta deg til til å være alene og gjøre det du liker best, ikke få dårlig samvittighet om du ligger hele fridagen og ser på netflix i ny og ned hvis det er det som får deg til å koble av

Ikke prøv å lev opp til andres forventninger, gjør det som gjør deg lykkelig

Utfordre deg selv

[RavN]

Visst du har et problem du ikke kan løse. Har du ikke et problem, ellers begynner jeg bare i kant, tar det tyngste først så videre nedover :-)

[AnonymBruker]

"Det er som det er"

Denne setningen har hjulpet meg mye. Jeg tror man finner lykken med å akseptere fortiden og at egentlig ingenting går ann å planlegge 100% å man får bare reise seg opp å ta utfordringene på strak arm etterhvert som de dukker opp. Det gagner ingen å velte seg i medlidenhet.

Anonymous poster hash: 4242f...cb6