hva "angrer" du på?

[AnonymBruker]

Jeg angrer bittert på at jeg gav meg da fastlegen, fysioterapeut, noen spesialister og "alle andre" sa at ingenting feilte meg. Selv om jeg kjente at noe var galt, at det hadde vært det lenge, og ble stadig verre, så trodde jeg på de jeg møtte i helsevesenet, siden jeg mangler kompetanse, og ikke ønsket å være skikkelig vanskelig... Jeg opplevde derfor å bli systematisk psykologisert på grunn av symptomene mine, jeg isolerte meg etterhvert, og mistet all tro på egen mestring og verdi. Det ballet skikkelig på seg, jeg holdt nesten på å falle helt utenfor på alle områder, studiene måtte jeg avbryte til slutt, blant annet fordi jeg fysisk ikke klarte å dra på skolen.

Ved en tilfeldighet kom det frem gjennom en blodprøve jeg tok rutinemessig, noe som indikerte at jeg var syk. Da ble jeg endelig tatt på alvor, noe som ledet til utredning og en diagnose som forklarer ALT. Da jeg leste sykdomsbeskrivelsen så var det som å lese om seg selv. Alle de årene jeg kastet bort i troen på at jeg var pinglete, at jeg overdrev, at jeg ikke orket, at det bare var noe med innstillingen min... Når alle forteller at det er problemet, så tror man på det til slutt. Jeg klarer ikke å gi slipp på tanken om at den veldig mørke hengemyra jeg havnet i kanskje kunne vært unngått om jeg bare var litt vanskeligere. Jeg kunne fått en diagnose - en knagg å henge opplevelsene mine på, en forklaring, hjelp, tilpassing- mye tidligere. Man hører alltid om pasienter som er vanskelige å samarbeide med og som ikke stoler på hjelpen de får, og jeg ville heller unngå å være en sånn en enn å stå på mitt. Det angrer jeg på, så dypt og inderlig.

Det går bra med meg nå, til tross for at jeg må leve med denne helsetilstanden, men jeg ønsker faktisk ikke min verste fiende å være så maktesløs, hjelpesløs og så langt nede i dritten som jeg var i mange år.

Dette er ikke ment som en svartmaling av helsevesenet vårt, for jeg har møtt mange flotte, hjelpsomme folk også. Da jeg først ble tatt alvorlig, og frem til nå, har jeg opplevd veldig god oppfølging.

Anonymous poster hash: 42e7d...940

Hei du! Kan jeg kanskje spørre det om hva du til slutt ble diagnostisert med? Nå aner jeg jo ikke hva symptomene dine er, men legene finner ingenting galt med meg og jeg blir bare verre og verre. Har slitt med mye av de samme tankene og følelsene som deg, og har nå kommet til det punktet der jeg har måttet slutte i studier og jobb, og klarer ikke å komme meg ut sv huset en gang...

Heldigvis har jeg en lege som tar meg seriøst, men det hjelper jo ikke så mye når det ikke er noe galt med meg

Anonymous poster hash: 7ff73...8a8

[RavN]

Angrer på jeg kjøpte kjøttpølse i dag til middag. Skulle gått for fisk.

[GirlInterrupted]

Angrer på dumme valg da jeg var yngre.

Angrer på at jeg ikke kjempet mer for forholdet vårt..

Men i bunn og grunn er det bortkastet tid å angre på ting som uansett ikke kan forandres på

[AnonymBruker]

At jeg kjørte i ruspåvirket tilstand og knuste bilen. Aldri mer.

Anonymous poster hash: abff8...45c