Føler at pappaen ikke alltid ser babyens behov

[AnonymBruker]

Jeg trenger litt hjelp til å sortere tanker her. Vi er samboere som nylig er blitt foreldre for første gang til en liten gutt, han er snart en mnd gammel.

Pappaen har vært veldig aktiv og deltatt helt fra fødselen, og alt i alt synes jeg han er veldig flink. Han får også mye skryt av familie og venner. Jeg synes arbeidsdelingen går greit, og han gjør nok det beste han kan.

Problemet er, eller kanskje det jeg føler er problemet, at han kanskje ikke alltid oppfatter babyens behov. Han skjønner fint når det er på tide med pupp, og er flink til å skifte bleier, men når det gjelder søvn/hvile er han helt blind føler jeg.

Ofte når babyen er tydelig trøtt eller synes det er ok å bare ligge og kose så er pappaen veldig 'på' og synger og tuller med ham. Det fører som regel til at babyen våkner til, og jeg må til slutt ut med puppen igjen, selv om babyen antakelig er mett.

Et annet eksempel er nå ikveld. Babyen har begynt å roe seg etter litt kaving som er normalt her om ettermiddagen, og er tydelig søvnig. Da ønsker pappaen å ta med babyen ut på besøk til besteforeldre, mens jeg mener at han burde få sove og slappe av.

Siden vi begge er ferske foreldre, og jeg ønsker sterkt at pappaen skal delta og knytte seg til babyen, synes jeg dette er vanskelig. Er det jeg som er overfølsom for babyens behov, eller? Hvis ikke, hvordan tar jeg det opp med pappaen uten at han blir lei seg eller føler at han ikke får bestemme? Som mamma med mye morsinnstinkter og følelser er det så fristende å bare skjære gjennom, men jeg prøver å ikke overkjøre helt her hjemme..

Det er stort sett dette med behov for søvn og ro det gjelder. Dette er han forresten ikke flink til å ta hensyn til for min del heller, og han kan gjerne snakke til meg eller bråke ganske mye når han vet at jeg ligger og prøver å sove. Har tatt dette opp med ham før, men ikke etter at babyen kom. Svigerfar er akkurat maken, jeg tror kanskje det er fordi de har så mye energi at de ikke forstår når andre er slitne..

Blir veldig glad for råd eller hvis noen har erfaringer med lignende situasjoner!

Anonymous poster hash: ff34f...e9b

[Semydfe]

For en så liten baby er behovet for ro og søvn like essensielt som mat. Jeg synes derfor det er riktig av deg å ta mer hensyn til baby enn samboer her. Etterhvert vil baby bli mer robust og kan tåle litt mer å bli "dratt med" på det som måtte skje, men så lenge dere kun har et barn og har mulighet til å ta hensyn til babys behov, så synes jeg det bør være prioritert.

Hvordan du skal ta det opp med din samboer, er det litt vanskelig å være veldig konkret rundt. Vanskelig å vite hva han responderer godt på og hva han kan bli lei seg av. Det jeg uansett absolutt vil anbefale, er å ta det opp når dere har tid nok til å snakke om det. I tillegg er det lurt å ikke ta praten i det en slik situasjon du viser til inntreffer. Ta det heller litt etterpå. Da vil det ofte være enklere for han å ikke bli defensiv. Bruk også gjerne eksempler som skjer i hverdagen deres. Det må i alle fall jeg når jeg skal ta opp potensielt kjipe temaer med min mann.

Lykke til :-)

[AnonymBruker]

husk at babyen trenger deg mest ikke samboer! han kan passe på seg selv, virker som du er litt dullete med han, trenger han det? Det er en naturlig ting (dog ulovlig å si høyt) at kvinner (oftest) er mer var for babyen sine signaler, analyserer bde mer og bedre de signaler vi ser og forstår babyen generelt bedre. dette bør det gå an å fortelle samboer på en måte som ikke sårer hans pappaego for mye.

jeg må bare slenge dette med selv om jeg kanskje er stygg nå, men synes det er dårlig avdeg å la han plage babyen sånn!

Anonymous poster hash: 04df8...dee

[Timza]

Du må nok skjære igjennom, men bare gjør det på rett måte. Si samtidig at du elsker at han bruker så mye tid med ungen sin, og at det lyser igjennom at han kommer til å bli en fantastisk pappa. Men akkurat nå, når ungen er så liten, så kan du være "sjefen" litt og bestemme sove tid, mat tid og den slags.

Han får uansett sin tid til å skinne igjennom når det gjelder barnelek seinere.

[AnonymBruker]

Hva med å peke ut signalene barnet gir, så far lærer?

Anonymous poster hash: e8c1c...1b4

[Mafalda]

Med fare for å være svært PUK, så tror jeg i mange tilfeller at mor har en liten fordel helt i starten. Vi har en på seks uker, og selv om mannen min duller masse med ham og er engasjert, lyder det ofte "Mafaldaaaa, jeg tror han er sulten!", "Mafalda, er han trøtt eller hva?", "Mafalda, hvorfor gråter han nå?"...

Det er rett og slett som om jeg har en liten fordel når det gjelder å tolke babyen, akkurat nå. Men den tiden går fort altså- og da er jeg enig med Timza, far har uendelig med muligheter for å komme på banen!

Her i huset innser far sine begrensninger og spør hvis han er usikker. Hadde han ikke gjort det ville jeg påpekt hva som skjer i den enkelte situasjonen. "Se som han kaver, jeg tror han er trøtt", "Skal vi prøve på legge ham nå, han virker sliten", og ellers hjulpet far med tolkingen uten å lage det til noen stor sak. For det er en kort periode, litt eldre babyer er mye tydeligere i sine behov.

[Gjest AllisHagtorn]

Men har du forklart hva tretthetstegn hos spedbarn gjerne er, og at det ikke er likt som hos større babyer/barn?

Dette ser jeg ikke som en stor utfordring, og mye løser seg nok ved at dere snakker om ting sammen hvor du argumenter med fakta fremfor "jeg, mor, føler at".

Søvnbehov for barn er stort, men far her må få anledning til å lære det. Be ham lese litt i bøker om spedbarn

Jeg skjønner noen synes det er OK å ta hovedansvaret i perioder, det hadde ikke vært særlig bra her. Vi er to som ønsker ansvar/fordeling, og da blir det mer konflikt enn orden om en gis/tar hovedansvar.

[AnonymBruker]

Hvorfor tar du det opp med KG ? Det er ham du må kommunisere med

Anonymous poster hash: aa21a...e3b

[Harlekin]

Hvorfor tar du det opp med KG ? Det er ham du må kommunisere med

Anonymous poster hash: aa21a...e3b

Hun spør jo om råd fra andre. Hva er rart med det? Det betyr jo ikke at hun ikke har tenkt å ta det opp med samboer.

[Millimani]

Må du skjære gjennom så må du skjære gjennom! Ikke alltid lett å vite på hvilken måte, da det kanskje er "individuelt" fra person til person hvordan de vil takle det. Mammaen er den viktigste for babyen de første månedene, selv om pappaen også har en stor rolle. Og hvorfor kan ikke besteforeldrene reagere på at han kommer på besøk med en trøtt baby som absolutt burde vært hjemme i sin egen seng? Har pappaen lest noe særlig om det å være "baby-pappa"? Hva med å få tak i en bok som han kan lese for å få litt større forståelse for den rollen?

[Gjest AllisHagtorn]

Hvorfor tar du det opp med KG ? Det er ham du må kommunisere med

Anonymous poster hash: aa21a...e3b

Fordi det er mye nytt når man får sitt første barn som man gjerne kunne tenke seg innspill på.

Og da kan det hjelpe å lufte problemstillingen for å se en problemstilling fra ulike kanter.

Og ignorere alle de ubrukelige innspillene som alltid kommer i alle tråder

Når det er sagt så har jeg mye erfaring med å være den som har lest seg opp på alt, og skulle diskutere med far som ikke hadde lest noe som helst men likevel hadde meninger om alt. Noen ganger helt uriktige, andre ganger er det skjønn og ikke fakta.

Det er også veldig vanskelig om man føler babyen tydelig viser et behov og noen "ignorerer" det, og starter man en diskusjon støtt og stadig så føler den andre parten seg raskt annenrangs.

Jeg fant fort ut at det beste var å la være med irettesettelse om jeg ikke hadde faktabasert informasjon som tilsier at jeg hadde rett og at det faktisk var noe viktig å diskutere(som søvn og mat er). Mine følelser var jo ikke noe mer rasjonelle enn hans.

Så jada, vi hadde noen diskusjoner underveis, og det ble googlet mye i nattetimene

Søvn, mat, nærhet og omsorg er viktig.

Farge på sokker, hvordan bytte bleie i detalj og hvilken trilletur er ikke viktig.

Endret 22. oktober 2014 av AllisHagtorn