Gå til innhold

Har du noensinne vært så forelsket at du ikke vil gi opp en du burde gi opp?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Oppdater meg da.. :/ Lykke til!

Anonymous poster hash: f3c29...5da

Takk! Har sendt han melding. Enten er han sur nå eller så svarer han meg i morgen.

Vet ikke om det er så veldig motiverende for dere som er i samme situasjon å høre hvordan det ender.. Det kommer ikke til å ende bra, men jeg kjenner at for min egen del så klarer jeg ikke mer av det.

Jeg er fysisk og psykisk utslitt. Blir flau over hvor mange ganger jeg har sagt at det er nok, men nå kjenner jeg at jeg må videre. Det er ikke sunt å være i et slikt forhold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Jessica-Oslo

Takk! Har sendt han melding. Enten er han sur nå eller så svarer han meg i morgen.

Vet ikke om det er så veldig motiverende for dere som er i samme situasjon å høre hvordan det ender.. Det kommer ikke til å ende bra, men jeg kjenner at for min egen del så klarer jeg ikke mer av det.

Jeg er fysisk og psykisk utslitt. Blir flau over hvor mange ganger jeg har sagt at det er nok, men nå kjenner jeg at jeg må videre. Det er ikke sunt å være i et slikt forhold.

Føler med deg - det er så tøft å gå igjennom det der. Krever enormt mye styrke å komme seg ut, så all ære til deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler med deg - det er så tøft å gå igjennom det der. Krever enormt mye styrke å komme seg ut, så all ære til deg!

Tusen takk! Det betyr mye å høre det :hug:

Klarer ikke å sove heller nå for jeg gruer meg sånn til å se hva han svarer eller om han bare ignorerer det. Vet faktisk ikke hva som er verst.

Men ja, uansett hvor jævlig det blir i dag, så gruer jeg meg mer til hvor tøft jeg vet det kommer til å bli nå etterpå uten han..

Kjipt å se at det er så mange som har vært eller er i samme situasjon :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jessica-Oslo

Tusen takk! Det betyr mye å høre det :hug:

Klarer ikke å sove heller nå for jeg gruer meg sånn til å se hva han svarer eller om han bare ignorerer det. Vet faktisk ikke hva som er verst.

Men ja, uansett hvor jævlig det blir i dag, så gruer jeg meg mer til hvor tøft jeg vet det kommer til å bli nå etterpå uten han..

Kjipt å se at det er så mange som har vært eller er i samme situasjon :(

Jeg skjønner deg så alt for godt.. stakkar.. skal du opp tidlig i morgen?

Jeg kjenner selvfølgelig ikke din situasjon, men jeg tenker at han helt sikkert har tanker og følelser rundt dette han også, uansett om han velger å ikke svare så vil det påvirke ham på den ene eller den andre måten.

Enig med deg, det er kjipt at så mange skal bære disse følelsene - kjærligheten krever mye av oss!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner deg så alt for godt.. stakkar.. skal du opp tidlig i morgen?

Jeg kjenner selvfølgelig ikke din situasjon, men jeg tenker at han helt sikkert har tanker og følelser rundt dette han også, uansett om han velger å ikke svare så vil det påvirke ham på den ene eller den andre måten.

Enig med deg, det er kjipt at så mange skal bære disse følelsene - kjærligheten krever mye av oss!

Egentlig burde jeg det ja, er midt oppi eksamensperiode, så det passer veldig dårlig å ha alt dettet rotet nå, men sånn er det visst bare.

Akkurat nå så føler jeg jo at han driter i meg, men jeg vet vel innerst inne at han bryr seg ja, ellers hadde vi ikke holdt på sånn som dette i årevis. Problemet er bare at han er så innelåst, han snakker aldri om følelser, det er veldig vanskelig å forholde seg til.

Jeg mister jo et vennskap også, det er veldig trist, men jeg vet at dette er for det beste.

Takk for at du har lyttet! Det har hjulpet å faktisk få skrive det, ikke bare snakke om det, men se svart på hvitt at nå skal jeg videre og at andre har registrert det. Føler jeg må holde meg til det nå.

Er du i samme situasjon selv eller har du vært der før?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jessica-Oslo

Egentlig burde jeg det ja, er midt oppi eksamensperiode, så det passer veldig dårlig å ha alt dettet rotet nå, men sånn er det visst bare.

Akkurat nå så føler jeg jo at han driter i meg, men jeg vet vel innerst inne at han bryr seg ja, ellers hadde vi ikke holdt på sånn som dette i årevis. Problemet er bare at han er så innelåst, han snakker aldri om følelser, det er veldig vanskelig å forholde seg til.

Jeg mister jo et vennskap også, det er veldig trist, men jeg vet at dette er for det beste.

Takk for at du har lyttet! Det har hjulpet å faktisk få skrive det, ikke bare snakke om det, men se svart på hvitt at nå skal jeg videre og at andre har registrert det. Føler jeg må holde meg til det nå.

Er du i samme situasjon selv eller har du vært der før?

Jeg håper du finner tid og krefter til eksamen også, men skjønner at dette opptar og overskygger.

Når man er så glad i noen, og det går en annen vei enn vi innerst inne ønsker oss er det den første perioden vanskelig å leve helt normalt og uanfektet. Jeg er glad for at det hjelper deg å sette ord på følelsene - man ser på en måte også situasjonen sin litt utenifra?

Jeg har vært der selv, det var tøft. Jeg kan bare si at det blir bittelitt bedre for hver dag som går, selv om man ikke merker det helt før tiden har gått og man ser tilbake på alt sammen.

Uansett hva som skjer, så har du tatt et valg for deg selv og for din fremtid. Du sier du er utslitt av situasjonen - du kan ikke ha hatt det godt den siste tiden. Jeg lovte meg selv det samme som deg, å gi slipp.. opplevelsen min var det samme, det var enklere sagt enn gjort. Jeg håper situasjonen din vil være enklere denne gang enn tidligere - og ikke minst at du om ikke lenge vil kunne se tilbake uten et snev av anger!

Lykke til Sofia, og fortsett gjerne skrivingen din - om den hjelper deg i en sårbar situasjon!

Klem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg håper du finner tid og krefter til eksamen også, men skjønner at dette opptar og overskygger.

Når man er så glad i noen, og det går en annen vei enn vi innerst inne ønsker oss er det den første perioden vanskelig å leve helt normalt og uanfektet. Jeg er glad for at det hjelper deg å sette ord på følelsene - man ser på en måte også situasjonen sin litt utenifra?

Jeg har vært der selv, det var tøft. Jeg kan bare si at det blir bittelitt bedre for hver dag som går, selv om man ikke merker det helt før tiden har gått og man ser tilbake på alt sammen.

Uansett hva som skjer, så har du tatt et valg for deg selv og for din fremtid. Du sier du er utslitt av situasjonen - du kan ikke ha hatt det godt den siste tiden. Jeg lovte meg selv det samme som deg, å gi slipp.. opplevelsen min var det samme, det var enklere sagt enn gjort. Jeg håper situasjonen din vil være enklere denne gang enn tidligere - og ikke minst at du om ikke lenge vil kunne se tilbake uten et snev av anger!

Lykke til Sofia, og fortsett gjerne skrivingen din - om den hjelper deg i en sårbar situasjon!

Klem

Tusen takk. Du har rett. Jeg klarte fem måneder uten kontakt, så jeg vet det kan bli bedre enn det er i dag, men som du sier så er man jo glad i personen. Jeg kommer aldri over han, men jeg vet jeg kan få det mindre vondt enn det jeg har i dag! :)

Det gir meg håp og se at andre har klart å gå videre, så tusen takk for at delte :):hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jessica-Oslo

Tusen takk. Du har rett. Jeg klarte fem måneder uten kontakt, så jeg vet det kan bli bedre enn det er i dag, men som du sier så er man jo glad i personen. Jeg kommer aldri over han, men jeg vet jeg kan få det mindre vondt enn det jeg har i dag! :)

Det gir meg håp og se at andre har klart å gå videre, så tusen takk for at delte :):hug:

Takk selv Sofia, takk for påminnelsen om at det var riktig avgjørelse! :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg var intenst forelsket i 5 år, 2 av dem hadde vi ikke kontakt, men forelskelsen var fortsatt like sterk. Heldigvis døde forelskelsen sakte men sikkert etter det. Noen år seinere tok han kontakt igjen, men da var det for seint :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jessica-Oslo

Ja, jeg var intenst forelsket i 5 år, 2 av dem hadde vi ikke kontakt, men forelskelsen var fortsatt like sterk. Heldigvis døde forelskelsen sakte men sikkert etter det. Noen år seinere tok han kontakt igjen, men da var det for seint :)

Den døde ut etter at 2 år var gått? Godt for deg - forelskelse er veldig slitsomt når man prøver å komme over noen!

Har forresten feelingen av at menn ofte kommer tilbake etter noen år... de glemmer oss liksom aldri helt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den døde ut etter at 2 år var gått? Godt for deg - forelskelse er veldig slitsomt når man prøver å komme over noen!

Har forresten feelingen av at menn ofte kommer tilbake etter noen år... de glemmer oss liksom aldri helt ;)

Ja, det var helt forferdelig, vi var ikke i forhold, men plutselig bare kuttet han kontakten etter at han hadde fortalt om alvorlig sykdom. Det var veldig slemt gjort, jeg visste ikke om han levde eller var død eller om han kom til å ta kontakt igjen.

Jeg søkte overalt etter han, spurte og gravde, men fant ingen info om han. Siden vi aldri hadde vært hos han, hadde jeg heller ingen adresse.

Han fikk til slutt informasjon om at jeg leita etter han og kontaktet meg. På det tidspunktet leita jeg kun fordi jeg ville vite om han levde eller ikke, for da han kontaktet meg igjen, hadde det gått ca 10 år siden vi først møttes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jessica-Oslo

Ja, det var helt forferdelig, vi var ikke i forhold, men plutselig bare kuttet han kontakten etter at han hadde fortalt om alvorlig sykdom. Det var veldig slemt gjort, jeg visste ikke om han levde eller var død eller om han kom til å ta kontakt igjen.

Jeg søkte overalt etter han, spurte og gravde, men fant ingen info om han. Siden vi aldri hadde vært hos han, hadde jeg heller ingen adresse.

Han fikk til slutt informasjon om at jeg leita etter han og kontaktet meg. På det tidspunktet leita jeg kun fordi jeg ville vite om han levde eller ikke, for da han kontaktet meg igjen, hadde det gått ca 10 år siden vi først møttes.

Oi, for en sterk historie. Det må ha vært helt forferdelig å gå med den uvissheten i så mange år! Har han noen forståelse for hvordan det har påvirket deg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du noensinne vært så forelsket at du ikke vil gi opp en du burde gi opp?

Ja, han viste seg å være særdeles alkoholisert og jeg hadde intet annet valg enn å komme meg unna ham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ja, han viste seg å være særdeles alkoholisert og jeg hadde intet annet valg enn å komme meg unna ham.

Så hva synes du om å gjenoppta kontakten med en gammel flørt nå som det er mer rett tidspunkt?

Anonymous poster hash: f3c29...5da

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hva synes du om å gjenoppta kontakten med en gammel flørt nå som det er mer rett tidspunkt?

Anonymous poster hash: f3c29...5da

Ikke i helvete heller for min del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg var intenst forelsket i 5 år, 2 av dem hadde vi ikke kontakt, men forelskelsen var fortsatt like sterk. Heldigvis døde forelskelsen sakte men sikkert etter det. Noen år seinere tok han kontakt igjen, men da var det for seint :)

Var ikke han forelsket i deg, eller sluttet han å være det? Var dere sammen? Hva gjorde at han tok kontakt igjen?

:)

Anonymous poster hash: 26655...673

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...