Mormor vs farmor

[Kontormus]

Ja, hvis jeg skulle hatt overnatting en uke etter fødsel hadde jeg ikke ville hatt det av svigers nei, men jeg kunne hatt det av min mor. Pga mine følelser og behov, hverken pga min mors følelser, min svigermors følelser eller barnets eller fars. En kvinne i barseltid må få lov å velge det hun trives best med, for mange blir kroppen helt ukjent og man sliter med hormoner, barseltårer og andre ting man bare vil vise de man er aller tryggest på. Det betyr ikke at farmor ikke får se eller kose eller besøk, eller at man lar mormor komme oftere, men hvis man må velge så er det virkelig den som har født som må få komme i fokus.

Det er veldig enkelt å unngå skjevdeling ved å ikke la noen av bestemødrene komme på overnatting eller langtidsbesøk, men hvis mor har behov for sin mor så bør hun få kunne ha det uten dårlig samvittighet ovenfor svigermor.

Hilsen ei som brukte farmor som barnevakt de to første gangene barnet skulle være borte. (Man kan balansere det igjen ved å prioritere farmor andre ganger enn rett etter fødsel når mors behov står i fokus.)

Jeg har barn selv, så jeg vet hvordan det er å komme hjem med en nyfødt og alle utfordringer rundt det.

Jeg hadde gladelig tatt imot hjelp fra svigermor (som var på overnatting) men hun var ikke innstilt på det. At jeg senere hadde min mor sammen med meg var derimot til stor hjelp da hun tok seg mye av barnet.

Jeg prioriterte helt klart min mor siden svigermor ikke tok muligheten hun fikk. Men dette er altså et valg jeg tok uansett hvilke behov som skulle stilles.

[Kontormus]

Hva med å være glad for at hun er opptatt av babyen, fremfor å klage over at hun ikke spør og graver om fødsler og revning og såre brystvorter?

Godt poeng. De fleste greier seg greit etter at de kommer hjem, og svar på eventuelle spørsmål rundt dette er jo bare en telefon unna.

[AnonymBruker]

Vel, tror ikke det nei. Det er flere som har merket seg dette og har prøvd å snakke med sønnen min om hvor farlig det er å involvere seg med denne manipulerende kvinnen. Han er i ferd med å utslette seg selv, noe både hans bror og søster har merket seg. De er heldigvis ikke villige til å se broren sin ødelegge seg selv på den måten det foregår på for tiden.

Anonymous poster hash: 44f9c...75d

Godt mulig du har rett. Jeg vil nå likevel påstå at de to innleggene du har skrevet angående din svigerdatter levner liten tvil om at din holdning mot henne langt på vei hjelper situasjonen. Å bruke de to andre barna du har et sååååå godt forhold til som referanse angående ditt syn på svigerdatteren din blir jo fullstendig feil. Det skal ikke mye drittslenging til fra din kant før de blir kraftig farget av dine holdninger mot henne og ut i fra språkbruken din i de innleggene du har skrevet så virker du ikke som en drøm av en svigermor du heller. Ønsker du å bedre situasjonen mellom forholdet deres så har du vel lite å tape på en holdningsendring? Kan faktisk hende du blir overrasket

Anonymous poster hash: 6b598...8e0

[AnonymBruker]

Jeg har barn selv, så jeg vet hvordan det er å komme hjem med en nyfødt og alle utfordringer rundt det.

Jeg hadde gladelig tatt imot hjelp fra svigermor (som var på overnatting) men hun var ikke innstilt på det. At jeg senere hadde min mor sammen med meg var derimot til stor hjelp da hun tok seg mye av barnet.

Jeg prioriterte helt klart min mor siden svigermor ikke tok muligheten hun fikk. Men dette er altså et valg jeg tok uansett hvilke behov som skulle stilles.

Men da er du jo fullstendig klar over hvordan det er da svigermor ikke stiller opp.

Anonymous poster hash: 9e413...a30

[Gjest Riskjeks]

Godt poeng. De fleste greier seg greit etter at de kommer hjem, og svar på eventuelle spørsmål rundt dette er jo bare en telefon unna.

Virker som om enkelte bare liker å finne feil ved alt og alle...

Og mange synes det å snakke om kropp/fødsler etc, og hvordan man føler seg, er veldig personlig. Jeg snakket ikke om sånt med hverken min egen mor eller min svigermor, det føltes ikke naturlig i det hele tatt. Selv om jeg har et godt forhold til begge. Jeg er ikke en sånn dame som elsker å snakke om fødselshistorier og pressrier og revning (som akkurat som fisken som ble større og større, ble fødselen verre og verre for hver gang man forteller ) hver gang jeg har mulighet. Forstår godt både mødre og svigermødre som ikke ønsker det heller.

Jeg hadde i alle fall et veldig godt forhold til min egen farmor. Mormoren min døde da jeg var liten, så kan knapt huske henne. Tviler veldig sterkt på at mamma og farmor noen gang snakket om kroppslige/personlige ting på den måten. Og for barna betyr i alle fall sånt ingenting. Synes folk bør ta seg sammen litt, og glede seg over besteforeldre som er engasjerte i barnebarna! Er det ikke de som er viktigst?

[Kontormus]

Men da er du jo fullstendig klar over hvordan det er da svigermor ikke stiller opp.

Anonymous poster hash: 9e413...a30

Ja, det er jeg!

Men nå handlet denne tråden om prioritering av bestemødrene, og måten vi gjøre det på.

[Kontormus]

Godt mulig du har rett. Jeg vil nå likevel påstå at de to innleggene du har skrevet angående din svigerdatter levner liten tvil om at din holdning mot henne langt på vei hjelper situasjonen. Å bruke de to andre barna du har et sååååå godt forhold til som referanse angående ditt syn på svigerdatteren din blir jo fullstendig feil. Det skal ikke mye drittslenging til fra din kant før de blir kraftig farget av dine holdninger mot henne og ut i fra språkbruken din i de innleggene du har skrevet så virker du ikke som en drøm av en svigermor du heller. Ønsker du å bedre situasjonen mellom forholdet deres så har du vel lite å tape på en holdningsendring? Kan faktisk hende du blir overrasket

Anonymous poster hash: 6b598...8e0

Det kan da vel meget godt hende at hun faktisk har en svigerdatter fra helvete, og har i så tilfelle like mye rett til å mene det som alle som har noe å utsette på sine svigermødre!!

Når i all verden ble det opplest og vedtatt at dårlige svigerdøttre ikke finns, mens svigermonstre finns det 13 av på dusinet?

[Anciol]

Eg e redd svigermor , så hun får ikke ha barna mine alene på besøk . Stoler ikke på henne. Mine foreldre derimot får se barna så ofte de vil

Endret 10. oktober 2014 av Anciol

[AnonymBruker]

Jeg har en svigermor som ikke er interessert i hverken sin sønn (min mann) eller sine barnebarn. Sånn har det dessverre alltid vært. Nå har det gått så mange år at jeg har gitt opp. Så vi står ikke akkurat hverandre så nære, men jeg kan da fint snakke høflig med henne fordet. Og vi feirer annenhver jul der, for det er visstnok viktig for henne.

Nå har jeg to sønner og jeg kjenner jeg gruer meg til de blir voksne og jeg får svigerdøttre. Hjelpes så vanskelige de kan være. Jeg har kjent det på kroppen hvordan det er å føle seg oversett, så det skal jeg absolutt ikke gjøre. Men å spørre om intime ting ang fødsel ol ønsker jeg da heller ikke å spørre min fremtidige svigerdatter. Hvorfor ønsker dere det egentlig?

Det må da finnes en mellomting?

At man som besteforeldre er mer interessert i barnebarnet enn mor og far er da helt naturlig. Snakk om å være nærtagen da jenter. Hadde svigermor vist barnebarnet mindre oppmerksomhet så hadde nok det vært feil det også. Prøv å sett dere selv i svigermors rolle, det er en vanskelig rolle. Det kan lett bli feil og da er man "hatet" for bestandig.

Uff, jeg gruer meg.

Anonymous poster hash: c2f42...215

[FrkHumle]

Jeg har en svigermor som ikke er interessert i hverken sin sønn (min mann) eller sine barnebarn. Sånn har det dessverre alltid vært. Nå har det gått så mange år at jeg har gitt opp. Så vi står ikke akkurat hverandre så nære, men jeg kan da fint snakke høflig med henne fordet. Og vi feirer annenhver jul der, for det er visstnok viktig for henne.

Nå har jeg to sønner og jeg kjenner jeg gruer meg til de blir voksne og jeg får svigerdøttre. Hjelpes så vanskelige de kan være. Jeg har kjent det på kroppen hvordan det er å føle seg oversett, så det skal jeg absolutt ikke gjøre. Men å spørre om intime ting ang fødsel ol ønsker jeg da heller ikke å spørre min fremtidige svigerdatter. Hvorfor ønsker dere det egentlig?

Det må da finnes en mellomting?

At man som besteforeldre er mer interessert i barnebarnet enn mor og far er da helt naturlig. Snakk om å være nærtagen da jenter. Hadde svigermor vist barnebarnet mindre oppmerksomhet så hadde nok det vært feil det også. Prøv å sett dere selv i svigermors rolle, det er en vanskelig rolle. Det kan lett bli feil og da er man "hatet" for bestandig.

Uff, jeg gruer meg.

Anonymous poster hash: c2f42...215

Nettopp! Det er noe man stort sett kun spør sin mor om, eventuelt søstre. Problemet er at det er faktisk en nødvendig ting for mange mødre å kunne spørre litt om man lurer på noe, og da er det ikke greit å snakke slikt med svigermor. Det er jo ingenting å ta seg nær av Hverken svigermor eller svigerdatter ønsker vel en slik samtale stort sett.

[AnonymBruker]

Ja, det er jeg!

Men nå handlet denne tråden om prioritering av bestemødrene, og måten vi gjøre det på.

Men måten man prioriterer på kan jo ofte ha en sammenheng med hvem som faktisk interesserer seg i situasjonen? Min svigermor fant ut at det var viktigere å være på en måneds ferie i Asia da vi hadde termin, enn det var å være hjemme. Etter utallige år med mas om å bli bestemor så dro hun altså vekk. Hun maste om å bli bestemor, men forsto ikke at vi slet med å bli gravide. Etter hun kom hjem fra Asia så kom hun å hilste på, men viste liten interesse etterpå, noe som har fortsatt. Eller, når det passer henne så skal vi stå på pinne for henne. Alt skal tilrettelegges for henne fordi det er alltid så synd på henne. Hun tror hun alltid er et offer. Hun snakker faktisk også stygt om min mann til meg! Nå er barnet blitt 10 år og har aldri hatt med bestemor på diverse tilstelninger i barnehage og skole. Vi bor i samme småby, men når det er diverse arrangementer som er åpne for besteforeldre så kan hun ikke, for enten skal hun trene, ellers så må hun få med seg tv-seriene sine!!

Når hun legger opp til å være så egoistisk så har hun dessverre selv lagt grunnlaget for denne relasjonen. Det er synd for barnet, men vi bruker ikke mer tid på henne enn vi må. Barnet føler seg jo ikke prioritert i det hele tatt, og det grunnlaget har bestemor helt klart selv lagt opp til.

Bestemor = farmor

Anonymous poster hash: 9e413...a30

[lillejeg]

Jøss så mange kjipe svigermødre det fins rundt omkring da. Min svigermor er helt toppen. Selvfølgelig foretrekker jeg min egen mor best, men svigermor er en god nummer to. Hun er hjelpsom, stiller alltid opp, har gode råd og husker småbarnstilværelsen utrolig mye bedre enn min egen mor. Er vi på besøk er det full oppvartning i tillegg til barnefri på oss. Da jeg hadde termin i sommer så la hun sommerferien til Oslo, og ventet på fødsel i nesten tre uker da vi ikke hadde barnevakt.

Slik svigermor har jeg også! Verdens beste

[AnonymBruker]

Jeg har en svigermor som ikke er interessert i hverken sin sønn (min mann) eller sine barnebarn. Sånn har det dessverre alltid vært. Nå har det gått så mange år at jeg har gitt opp. Så vi står ikke akkurat hverandre så nære, men jeg kan da fint snakke høflig med henne fordet. Og vi feirer annenhver jul der, for det er visstnok viktig for henne.

Nå har jeg to sønner og jeg kjenner jeg gruer meg til de blir voksne og jeg får svigerdøttre. Hjelpes så vanskelige de kan være. Jeg har kjent det på kroppen hvordan det er å føle seg oversett, så det skal jeg absolutt ikke gjøre. Men å spørre om intime ting ang fødsel ol ønsker jeg da heller ikke å spørre min fremtidige svigerdatter. Hvorfor ønsker dere det egentlig?

Det må da finnes en mellomting?

At man som besteforeldre er mer interessert i barnebarnet enn mor og far er da helt naturlig. Snakk om å være nærtagen da jenter. Hadde svigermor vist barnebarnet mindre oppmerksomhet så hadde nok det vært feil det også. Prøv å sett dere selv i svigermors rolle, det er en vanskelig rolle. Det kan lett bli feil og da er man "hatet" for bestandig.

Uff, jeg gruer meg.

Anonymous poster hash: c2f42...215

Jeg tenker at poenget er å være interessert i svigerdatteren. Spørre hvordan det går med henne. Eller om fødselen gikk bra. Tilby din hjelp, men la henne avgjøre hva de trenger av hjelp.

Anonymous poster hash: 99c24...ffe

[AnonymBruker]

Har ikke egne barn så ingen erfaring med svigermor vs mor (som hadde kanskje vært en mer passende tittel på tråden!).

Men tenker vi glemmer det viktigste her, nemlig barna! Jeg var så heldig å vokse opp hos begge mine besteforeldre, først når jeg var ca 3-10 år, da bodde vi i samme hus som farmor og farfar (noe mor satte ikke særlig stor pris på!) og senere etter at mine foreldre ble skilt, bodde jeg hos mormor og morfar i flere år.

Jeg er utrolig glad for å ha fått muligheten til å bli like mye kjent med begge sider og det må bare sies at begge mine besteforeldre var mye bedre rollemodeller (med mulig unntak av morfar som var veldig snill men fjern type som involverte seg ikke så mye med oss barna) enn mine egne foreldre. Det var også en gammel mann som bodde på gården hos farmor og farfar og selvom vi kalte han ved navn, var han i virkeligheten en tredje bestefar for oss barna. Alle fem er for lengst borte nå, men jeg savner de fremdeles og er uendelig takknemlig for all den tiden jeg fikk med dem. At mor hadde et anstrengt forhold med farmor lenge vel (de fikk et bedre forhold etter hvert), er da virkelig ikke noe vi barna hadde noe å gjøre med. Jeg elsket de alle!

Jeg synes det er viktig å glemme seg selv litt opp i dette og ikke la det gå utover barna ved å kutte ut svigermor etc (med mindre selvfølgelig hun er bokstavelig tallt psykisk syk og til fare for andre mennesker). Gjør det stemødre oppfordres stadig til; slutt å være egoistiske og svelg alle disse kamelene for barnas skyld!

Anonymous poster hash: 7e517...a73

[AnonymBruker]

Man kan ikke kreve eller forvente det samme fra alle mennesker i livet sitt. Nettopp derfor er det godt å ha ulike arenaer som familie, kolleger og venner. Man får dekket ulike nære behov på ulike områder.

Det blir litt det samme med svigermor vs egen mor: svigermor har naturlig nok ikke morskjærligheten overfor deg, dermed er det egne barn og barnebarn som er hennes fokus. Din egen mor derimot, vil jo føle morsomsorg også for deg iom at du er hennes barn. Hennes interesse for det ditt ve og vel er mer et resultat av denne morsomsorgen.

Anonymous poster hash: 69f7f...082

[AnonymBruker]

Hos oss er det barna vi tenker på, at vi vil at de skal ha et godt forhold til begge sider. Selv om mannen og jeg har våre reservasjoner (som vi prøver å skjule). Men her er det farmor selv som stopper den gode relasjonen de kunne hatt. Hun gjør det med alle barnebarna da, også de hun er mormor til.

Anonymous poster hash: 99c24...ffe

[Ciara]

I den forrige tråden skrev jeg at jeg mente TS burde få være hos sin egen familie hvis hun ønsket det.

Selv har jeg et nært forhold til min svigermor. Vi er gode venner, har samme meninger om mye, og hun støtter meg i mye. Jeg kunne virkelig ikke hatt en bedre svigermor enn henne. Barna elsker henne også, og de ser hverandre veldig ofte (faktisk oftere enn barna ser sin mormor). Men hvis jeg skulle velge mellom min svigermor eller mor å være hos etter fødsel, så ville jeg valgt min mor. Det handler om jeg er privat av meg og helst ikke vil vise alle mine sider til alle. Mamma har naturligvis sett det meste av meg før, så der slapper jeg bedre av. Hadde jeg vært hos svigermor ville jeg fått førsteklasses behandling, virkelig, men jeg ville vært litt stressa i hodet likevel.

[AnonymBruker]

Undersøkelser viser at farmor blir stilt bak i rekken. Dette gjelder ikke bare etter fødsel.

Skjønner ikke hvorfor noen rakker ned på svigermor for å rettferdiggjøre sine valg her.

Kjenner flere damer som må feire jul til sin familie hvert år,mannen bare dilter etter.

Det må være trist å være farmor og hele tiden se på at mormor er den som står fremst i køen.

Kjenner ingen mormødre som reagerer på det heller.

Anonymous poster hash: a7f5f...49f

[Japp]

Undersøkelser viser at farmor blir stilt bak i rekken. Dette gjelder ikke bare etter fødsel.

Skjønner ikke hvorfor noen rakker ned på svigermor for å rettferdiggjøre sine valg her.

Kjenner flere damer som må feire jul til sin familie hvert år,mannen bare dilter etter.

Det må være trist å være farmor og hele tiden se på at mormor er den som står fremst i køen.

Kjenner ingen mormødre som reagerer på det heller.

Anonymous poster hash: a7f5f...49f

Da er det en dott av en mann som godtar det. Her er det annenhvert år.

Jeg syns mannen også har et ansvaret for at hans mor og barnebarnet får gode relasjoner. Ikke bare svigerdatteren.