Sterke følelser for sexkompis

[AnonymBruker]

Jeg har en sexpartner jeg har sex med omtrent en gang i måneden. Vi har herlig sex, koser, snakker og sover over. Sånn har vi holdt på en tid.

Jeg tror jeg faller for ham. Og jeg tror han liker meg, han sier pene ting til meg og ber meg med på ting (som jeg avslår). Vi begge føler at sexen bare blir bedre og bedre. Jeg føler samtidig at den blir mer intim og kjærlighetsfull.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med dette. Jeg tror ikke jeg vil ha et forhold med ham, samtidig som jeg er på kanten til å elske ham. Jeg tenker jeg kanskje burde kutte ham ut, men samtidig vil jeg ikke miste ham eller sexen. Alt blir galt på en eller annen måte.

Anonymous poster hash: 243fb...32f

[Lanoungen]

Er du nødt til å ta noe valg da? Hva med å bare nyte tiden sammen og ta ting som det kommer?

Og kanskje si ja til ting han ber deg med på

[Gjest brutal_mann]

Hvorfor vil du ikke ha et forhold til han?

[AnonymBruker]

Er du nødt til å ta noe valg da? Hva med å bare nyte tiden sammen og ta ting som det kommer?

Og kanskje si ja til ting han ber deg med på

Jeg vil ikke fortsette som nå heller... Ja, jeg vet jeg er vankelig.

Jeg blir tom og usikker når jeg ikke er sammen med ham. Dessuten er det mange flotte menn som har tatt iniativ til romantikk som jeg har avvist på grunn av sexpartneren min. Vi har avtalt å ikke være monogame. Men han sier hele tiden at han ikke har sex med andre og ikke vil ha sex med andre, at jeg er alt han trenger og at han er så heldig med meg. Og da er det vanskelig, og det ville også vært urettferdig for de andre mennene at jeg har en sexpartner på si, mener jeg.

Når det gjelder de forslagene han har kommet med, blir jeg alltid satt ut og greier liksom ikke svare. Og det er heller ikke reelle idéer, ingen tid eller dag, bare om jeg kunne tenkt meg å blitt med på **** eller at vi burde gjøre ****** sammen. Og det er det vanskelig å ta på alvor.

Anonymous poster hash: 243fb...32f

[AnonymBruker]

Hvorfor vil du ikke ha et forhold til han?

Vi har ganske forskjellige liv og vaner. Og jeg føler vi kjenner hverandre så godt nå, at hvis det først blir litt seriøst, så blir det fort seriøst og det skremmer meg.

Anonymous poster hash: 243fb...32f

[Gjest brutal_mann]

Vi har ganske forskjellige liv og vaner. Og jeg føler vi kjenner hverandre så godt nå, at hvis det først blir litt seriøst, så blir det fort seriøst og det skremmer meg.

Anonymous poster hash: 243fb...32f

Jaha? Og du er redd for at han ikke vil tilpasse seg ditt liv og dine vaner? Hva er forskjellene? Er det umulig å finne sammenfallende felt innen liv og vaner? Hva vil dere begge med fremtiden deres?

[AnonymBruker]

Jeg blir fort stille hvis han blir for romantisk. Når jeg føler noe blir for seiøst, pleier jeg å trekke meg unna.

Anonymous poster hash: 243fb...32f

[Gjest brutal_mann]

Jeg blir fort stille hvis han blir for romantisk. Når jeg føler noe blir for seiøst, pleier jeg å trekke meg unna.

Anonymous poster hash: 243fb...32f

Du er ALT for vag til at vi kan gi deg skikkelige råd!

[AnonymBruker]

Du er ALT for vag til at vi kan gi deg skikkelige råd!

Haha, beklager.

Men bare det at jeg skriver her, tror jeg kan hjelpe meg. For jeg vet ikke selv helt hva som foregår inne i meg. Jeg vet jeg liker ham. Jeg liker alt ved ham. Men samtidig så føles alt feil. Jeg er ikke fornøyd med hvordan ting er nå. Og jeg tør ikke gå inn i noe. Tør ikke å si at jeg virkelig liker ham og så blir alt forandret.

Det letteste virker å bare droppe ham. Men så tenker jeg at jeg kanskje har noe bra her.

Han er den personen som jeg er lykkligst sammen med.

Og dette forholdet (selv om det bare er basert på sex) er det beste jeg har vært i hele mitt liv.

Ga dette noe mer mening?

Anonymous poster hash: 243fb...32f

[Gjest brutal_mann]

Egentlig så gir det ikke så mye mening, men om du har så sterke følelser så har du to valg. Enten å kutte helt, eller å satse alt. Å prøve noe mellom der er oppskriften på lidelse.

[AnonymBruker]

Egentlig så gir det ikke så mye mening, men om du har så sterke følelser så har du to valg. Enten å kutte helt, eller å satse alt. Å prøve noe mellom der er oppskriften på lidelse.

Hva er det som ikke gir mening?

Tusen takk for at du fortsetter å svare selv jeg er en surrebukk

Anonymous poster hash: 243fb...32f

[Gjest brutal_mann]

Hva er det som ikke gir mening?

Tusen takk for at du fortsetter å svare selv jeg er en surrebukk

Anonymous poster hash: 243fb...32f

At du begynner med å si at dere har så forskjellige liv, for å så ikke kunne utdype det. At du blir skremt tror jeg at jeg har dekodet, men er ennå usikker. Mest fordi jeg bare antar. Så, om andre lesere av tråden er skarpere enn undertegnede så mottas all hjelp med takk

[AnonymBruker]

At du begynner med å si at dere har så forskjellige liv, for å så ikke kunne utdype det. At du blir skremt tror jeg at jeg har dekodet, men er ennå usikker. Mest fordi jeg bare antar. Så, om andre lesere av tråden er skarpere enn undertegnede så mottas all hjelp med takk

Ja, jeg er skremt. Jeg tror ikke jeg er redd for å bli avvist, jeg føler vel at det ikke kommer til å skje, og vhis det skjer er det på tide. Men jeg er skremt for å binde meg og alt ansvaret det gir.

Ting gikk så bra og går på en måte fremdeles bra, men jeg føler at jeg blir så avhengig av ham og lengter etter ham (ikke bare fysisk) og det forvirrer og frustrer.

Vi lever egentlig ikke så forskjellige liv. Mer det at det er en viss aldersforskjell som gjør at det føles sånn.

Anonymous poster hash: 243fb...32f

[Gjest brutal_mann]

Ja, jeg er skremt. Jeg tror ikke jeg er redd for å bli avvist, jeg føler vel at det ikke kommer til å skje, og vhis det skjer er det på tide. Men jeg er skremt for å binde meg og alt ansvaret det gir.

Ting gikk så bra og går på en måte fremdeles bra, men jeg føler at jeg blir så avhengig av ham og lengter etter ham (ikke bare fysisk) og det forvirrer og frustrer.

Vi lever egentlig ikke så forskjellige liv. Mer det at det er en viss aldersforskjell som gjør at det føles sånn.

Anonymous poster hash: 243fb...32f

Den visse aldersforskjellen skal være diger for at det har noe å si

Sånn type 18 og 40, da er en på litt forskjellige platå i livet...

Men igjen, har dere samme tanker om hva dere vil med livet i årene som kommer? I forhold til hus, barn, karriere, bosted osv?

[AnonymBruker]

Den visse aldersforskjellen skal være diger for at det har noe å si

Sånn type 18 og 40, da er en på litt forskjellige platå i livet...

Men igjen, har dere samme tanker om hva dere vil med livet i årene som kommer? I forhold til hus, barn, karriere, bosted osv?

Aldersforskjellen er ikke SÅ stor. Dessuten har vi begge litt erfaring og det føles likeverdig. Det virker som vi har veldig like tanker om framtiden. Men allikevel hadde det vært fint å finne noen på min egen alder med tanke på å utville seg sammen og modnes sammen, som det er nå har han liksom et forsprang.

Anonymous poster hash: 243fb...32f

[Gjest brutal_mann]

Aldersforskjellen er ikke SÅ stor. Dessuten har vi begge litt erfaring og det føles likeverdig. Det virker som vi har veldig like tanker om framtiden. Men allikevel hadde det vært fint å finne noen på min egen alder med tanke på å utville seg sammen og modnes sammen, som det er nå har han liksom et forsprang.

Anonymous poster hash: 243fb...32f

Du vinner vm i å være diffus

Altså, hvor stor er denne aldersforskjellen? Dere er?

Og erfaring? Hva slags erfaring?

Du har i alle fall ikke klart å komme med noen klare nei punkt. Uansett bør du ikke gå like mye rundt grøten med han som du gjør her i tråden Utover det så ser jeg ikke hvorfor du ikke skulle virkelig satse alt. du vet aldri når noe like bra dukker opp neste gang.

[AnonymBruker]

Du vinner vm i å være diffus

Altså, hvor stor er denne aldersforskjellen? Dere er?

Og erfaring? Hva slags erfaring?

Du har i alle fall ikke klart å komme med noen klare nei punkt. Uansett bør du ikke gå like mye rundt grøten med han som du gjør her i tråden Utover det så ser jeg ikke hvorfor du ikke skulle virkelig satse alt. du vet aldri når noe like bra dukker opp neste gang.

Han er litt over 10 år eldre enn meg. Det er ikke SÅ mye, men det føles uvandt, jeg har bade vært med menn på min egen alder.

Eraringen jeg snakker om er erfaringen med sex og forhold.

Jeg tror vi har ganske like mye erfaring som gjør at vi er mer likeverdige.

Det er ingen klare "nei-punkter" ved ham.

Ja, kanskje det er verdt å prøve. Jeg vil ikke at ting skal gå for fort fram. Jeg vil ha kontroll.

Jeg tror dette handler om kontrollbehov.

Hvordan kan jeg eventuelt si det? Bare rett ut som det er?

Anonymous poster hash: 243fb...32f