Vil så gjerne begynne nå!

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om det er helt rett å legge ut frustrasjonen min her, men jeg er jo på en måte ufrivillig barnløs da.

Litt om min historie: Jeg har har kjempelyst på barn hele livet, var klar, psykisk, for å gjøre noe med saken allerede når jeg var 23 - 24 år. Men på grunn av økonomi og en partner som ikke var klar, ventet vi... lenge!

Til slutt ble det for lenge å vente for meg, og på grunn av det - OG andre ting, tok forholdet slutt for et år siden ca (etter over 7 år sammen).

For fem måneder siden ble jeg sammen med verdens mest fantastiske mann. Han er helt nydelig, snill, ordentlig, omsorgsfull og kjempeglad i meg. Han vil veldig gjerne ha barn (hurra!).

Men, vi har kun vært sammen fem mnd. Jeg klarer nesten ikke vente, er jo overmoden! Jeg snakker nok litt for mye om det for tiden og må slutte. Men det er så vanskelig!! Jeg tenker jo bare på hvor fint vi har det, hvor glad jeg er i han og hvor utrolig gjerne jeg vil sette igang med fremtiden vår NÅ!

Dessverre har han noen ekstremt gode argument for å vente (som jeg dessverre er helt enig i). F.eks. at vi ikke eier vår egen leilighet (holder på å spare til egenandel) og at vi ikke har vært så lenge sammen.

På den andre siden, så blir jeg ikke akkurat yngre heller da. Er 28 nå (29 om fire!! mnd)...

Dette innlegget er vel mest for å lufte ut. Jeg tenkte kanskje at hvis jeg får blåst ut litt her, så slipper jeg å mase hull i hodet på han om dette her. Han har ikke sagt at han er lei enda, men..

Anonymous poster hash: 56dbf...34f

[Gjest incognita]

Men dere bor sammen?

[AnonymBruker]

Hei, TS her: Ja, vi bor sammen. Vi flytta sammen ganske fort. Jeg "bodde" hos han nesten fra første øyeblikk og så fant vi ut at jeg like gjerne kunne flytte alle tinga mine og si opp leiligheten min etter et par mnd siden jeg kun var hjemom for å hente ting likevel.

Anonymous poster hash: 56dbf...34f

[Gjest incognita]

Hvis og når det føles riktig for dere begge er det bare å kjøre på mener nå jeg. Det er uansett ikke noen garanti for at man holder sammen, enten man har vært et par i 1 år eller i 10 år.

[Lanoungen]

Om du er 29 eller 30 når du får unge syns jeg ikke bør ha så fryktelig mye å si, du får jo ikke grå hår av å vente et år.

Syns dere bør vente et år og se det an da. Da har dere vært sammen i nesten 1,5 år og har blitt et mer stabilt og "modent" par, hvis du skjønner. Hvis alt fortsatt ser lovende ut er det jo bare å kjøre på

[Athene]

Dere er voksne nok til å velge barn uavhengig av om forholdet vil vare. Når man får barn tidlig i forholdet er det alltid en risiko, det er som regel en fordel at dynamikken setter seg og at man har opplevd hverdagen sammen før man setter forholdet på en så stor prøve som det å få barn faktisk er. Så rent rasjonellt, for å sikre at dette er et forhold som vil vare, og for å få mest mulig kjærestetid sammen før en annen person kommer og tar all oppmerksomheten deres, bør dere vente.

Gammel er du ikke, ikke tro på all skremselspropaganda på nett om at fruktbarheten faller fra fylte 30, det er kun snakk om noen promille i året.

Men dersom barn er så viktig for deg som du beskriver, og du vet at dette er en mann som vil være der for barnet uansett, er det kanskje riktig for deg å bare hoppe i det. Såfremt du er villig til å ta den risikoen det medfører.

[Brud2014]

Jeg ser ingenting i veien for at dere kan starte prøvingen nå dersom dere begge er villige til det. Det er kun dere som kan vurdere om dere er klare og man har ingen garantier i et forhold uansett. Problemet er jo at han i grunnen vil vente litt til dere har vært sammen lengre og til dere har kjøpt dere leilighet. Da har du vel forsåvidt ikke noe annet valg enn å vente dessverre. Men skjønner frustrasjonen..! Hvis det er noen trøst (det er det sikkert ikke, men..) så har jeg nettopp fylt 31 år (!!) og har nettopp startet prøvingen på første barn. Fikk ikke napp på første prøveperiode og er i gang med den andre prøveperioden nå Er forsåvidt glad for at vi ventet til vi hadde vært sammen et par år og fått alt på plass, men det er klart jeg har alderen min i bakhodet.. Lykke til uansett!! :D

[AnonymBruker]

TS:

Takk for svar alle sammen! Det var deilig å lufte ut "frustrasjonen" litt! Jeg får bare vente og nyte kjærestetiden sammen med han nå. Vi har det jo veldig fantastisk :-)

Han er ikke helt hysterisk mtp ventinga da, noe som jeg tar som et godt tegn. Jeg går ikke på noe prevensjon (reagerer dårlig på alle typer p-piller jeg har testet) - så han har full styring på den biten. Er ikke alltid han gidder å ta på kondom likevel :-P Selv om jeg har forklart at det ikke finnes noen 100% "sikre perioder".

"Skjer det, så skjer det. Og da er det jo veldig koselig" sier han :-)

Anonymous poster hash: 56dbf...34f