Medisin i Polen - lavstatus?

[AnonymBruker]

Hvorfor er alle av den oppfatning at et studium er vanskeligere jo flere arbeidskrav det er? Jeg mener jo at på en skole eller et universitet som har bare èn eksamen i året, er presset høyere på nettopp å prestere denne ene gangen. Man er nødt å pugge og huske ting for et helt år, og før eksamen må man tross alt gå gjennom en haug notater osv. Mens har man kontinuerlig prøver, tester, eksamener, osv. i løpet av året, blir man testet flere ganger, får flere sjanser til å overbevise, man trenger ikke sprengpugge før eksamen fordi man ganske nylig hadde stoffet så det er godt innarbeidet osv.

Jeg går riktignok ikke medisin da, men folk spør hele tiden; "Hæ, har du bare èn eksamen på slutten av året!!?". Eh ja, men det gjør det ikke noe enklere, gitt. Mengden pensum er den samme.

Anonymous poster hash: a104c...56f

Nettopp. Medisin i Norge er også krevende det og, og man må nesten jobbe hver dag for å komme seg gjennom pensum. Jeg går medisin her i Norge selv og snakker av erfaring. Jeg har en søster som studerer medisin i Øst-Europa. Den eneste grunnen til at medisin i Øst-Europa kan virke tyngre er at de først har to år preklinikk mens i Norge fokuserer de mest på sirkellæring. I tillegg er det et ganske tøft skolesystem i Øst-Europa der professorene ikke har noe respekt for deg før du er på de siste årene.

Det å være lege er innebærer i stor grad å arbeide klinisk. Akkurat det kan være en fordel med å studere i Norge nettopp fordi en må kunne språket for å kommunisere med pasienter i Øst-Europa. Likevel har så å si alle feriejobber i Norge og alle tar turnusen her også, så de ligger ikke nødvendigvis dårligere an enn de som studerer her i Norge. Det samme gjelder den andre veien. De som har studert i Øst-Europa ligger ikke bedre an enn de som har studert her.

Anonymous poster hash: a9f93...09c

[AnonymBruker]

Er det mulig å jobbe noe ved siden av medisinstudiene i Norge eller blir det tøft? Tenker kveld og helgejobbbing. Skal ikke ta opp studielån.

Anonymous poster hash: 02f1b...1a8

[AnonymBruker]

Er det mulig å jobbe noe ved siden av medisinstudiene i Norge eller blir det tøft? Tenker kveld og helgejobbbing. Skal ikke ta opp studielån.

Anonymous poster hash: 02f1b...1a8

Hva er så ille med studielån?

Anonymous poster hash: 083d1...d93

[AnonymBruker]

Hva er så ille med studielån?

Anonymous poster hash: 083d1...d93

Ikke noe ille med det, men jeg har allerede en bachelor + 3 årsenheter, så ikke så mye mer å gå på dessverre... Må belage meg på å få inn penger på andre måter

Anonymous poster hash: 02f1b...1a8

[Gjest Lille-pus]

Disputasen? Leger disputerer da ikke, det er evt bare ved en doktorgrad.

Anonymous poster hash: b2765...a9e

Vi snakker da tilsynelatende om en doktor i humanmedisin, gjør vi ikke det da, - eller snakker vi om en Cand. Med med autorisasjon.

Svært mange tar doktorgrad jo.

Hvorfor mener du at cand. med.'s som har studert i Polen skal/vil stille bakerst i køen til turnustjeneste?

[AnonymBruker]

Ikke noe ille med det, men jeg har allerede en bachelor + 3 årsenheter, så ikke så mye mer å gå på dessverre... Må belage meg på å få inn penger på andre måter

Anonymous poster hash: 02f1b...1a8

Skjønner =/ Du må finansiere kun 2 år selv? Hva har gjort at du falt ned på medisin til slutt? Har du samlet poeng og ønsket dette lenge eller har du ikke visst helt? Er du 23?

Anonymous poster hash: 083d1...d93

[AnonymBruker]

Skjønner =/ Du må finansiere kun 2 år selv? Hva har gjort at du falt ned på medisin til slutt? Har du samlet poeng og ønsket dette lenge eller har du ikke visst helt? Er du 23?

Anonymous poster hash: 083d1...d93

Skulle selvsagt stå at du fikk finansiert kun 2 år og om du var 25 år

Anonymous poster hash: 083d1...d93

[magicpie]

Dette er helt klart bekymringsverdig. Tror dere det blir slik at man som utdannet lege ikke får jobb i det hele tatt? Eller at alle får jobb tilslutt selv om man i verste fall må vente 1-2 år på turnus?

Anonymous poster hash: 02f1b...1a8

Det er det mange som må nå i dag også.

Du har jo droppet medisin NTNU her da. Det er også 60,2 for førstegangssøkere. Men hvis du ser på ordinær kvote er medisin desidert øverst. Så medisin troner fortsatt på toppen. Medisin har ikke falt nedover i poenggrense. Det har bare gått en vei, og det er oppover.

Anonymous poster hash: a9f93...09c

Det er flere andre studier som også er droppet fra den listen, det er ennå flere siv.ing. studier på NTNU som er helt oppi der. Men jeg skjønner ikke helt hvorfor du vektlegger ordinær kvote mer enn førstegangskvoten? Halvparten av studentene kommer fra hver av kvotene. Uansett, poengsum for å komme inn sier lite om vanskelighetsgraden på studiene. Jeg vil egentlig ikke si at medisin er spesielt vanskelig - det handler bare om å jobbe strukturert og å pugge en hel haug med stoff. Det kan nesten hvem som helst gjøre, bare de gidder.

Endret 4. oktober 2014 av magicpie

[AnonymBruker]

Dette er helt klart bekymringsverdig. Tror dere det blir slik at man som utdannet lege ikke får jobb i det hele tatt? Eller at alle får jobb tilslutt selv om man i verste fall må vente 1-2 år på turnus?

Anonymous poster hash: 02f1b...1a8

Det er overhodet ikke bekymringsverdig. Det er langt verre med situasjonen slik den har vært og tidvis fremdeles er: Legeunderskudd hvor alle leger var garantert ekstremt dyr overtid, og ikke minst alle leger, uansett hvor udugelige i praksis, var garantert jobb.

Anonymous poster hash: a0cac...84f

[AnonymBruker]

Er det mulig å jobbe noe ved siden av medisinstudiene i Norge eller blir det tøft? Tenker kveld og helgejobbbing. Skal ikke ta opp studielån.

Anonymous poster hash: 02f1b...1a8

Jeg jobber ved siden av medisinstudiet. Det er jo det de aller fleste på kullet mitt gjør.

Anonymous poster hash: a9f93...09c

[AnonymBruker]

Skjønner =/ Du må finansiere kun 2 år selv? Hva har gjort at du falt ned på medisin til slutt? Har du samlet poeng og ønsket dette lenge eller har du ikke visst helt? Er du 23?

Anonymous poster hash: 083d1...d93

Jeg har bare to år igjen med støtte ja, man har 8 år til sammen ikke sant? Alder har vel ingenting å si? (Jeg er 28!).

Jeg har ønsket å bli lege siden jeg var liten, men har alltid tenkt at det er bare for de supersmarte, så jeg valgte bort alt av realfag.. Og gjorde null innsats i matte. Nå vet jeg at det å jobbe som lege krever praktiske og mennekelige egenskaper også, man sitter ikke bare å regner med avanserte formler (slik jeg trodde da jeg gikk på vgs). Av den grunn lurer jeg på om jeg skal ta opp fag og forsøke å komme inn på medisin. Studiet er langt fra så skremmende nå som det det var da jeg var yngre og interessen for sykdom og mennesker ar alltid vært der.

Anonymous poster hash: 02f1b...1a8

[AnonymBruker]

Det er det mange som må nå i dag også.

Det er flere andre studier som også er droppet fra den listen, det er ennå flere siv.ing. studier på NTNU som er helt oppi der. Men jeg skjønner ikke helt hvorfor du vektlegger ordinær kvote mer enn førstegangskvoten? Halvparten av studentene kommer fra hver av kvotene. Uansett, poengsum for å komme inn sier lite om vanskelighetsgraden på studiene. Jeg vil egentlig ikke si at medisin er spesielt vanskelig - det handler bare om å jobbe strukturert og å pugge en hel haug med stoff. Det kan nesten hvem som helst gjøre, bare de gidder.

Nei, men så var det vel ikke vanskelighetsgrad det var snakk om heller. Jeg har heller ikke vektlagt ordinær kvote mer enn førstegangskvote. Jeg bare presiserte at medisin ligger øverst der. Du har misforstått hele medisinstudiet dersom du tror at det kun innebærer å jobbe strukturert og å pugge en hel haug med stoff. Jeg foreslår at du setter deg litt mer inn i studiet.

Anonymous poster hash: a9f93...09c

[magicpie]

Nei, men så var det vel ikke vanskelighetsgrad det var snakk om heller. Jeg har heller ikke vektlagt ordinær kvote mer enn førstegangskvote. Jeg bare presiserte at medisin ligger øverst der. Du har misforstått hele medisinstudiet dersom du tror at det kun innebærer å jobbe strukturert og å pugge en hel haug med stoff. Jeg foreslår at du setter deg litt mer inn i studiet.

Anonymous poster hash: a9f93...09c

Det med vanskelighetsgrad var ikke myntet direkte på deg, det var bare generelt. Det var kanskje litt dumt formulert å si at det bare er pugging - det handler også mye om kommunikasjon, blant annet. Jeg har satt meg ganske godt inn i studiet da jeg selv ønsket å studere medisin i mange år. Imidlertid valgte jeg heller en tung realfaglig utdannelse, fordi heller jeg ville studere noe der jeg tenker og løser oppgaver framfor å lese og pugge. (Jeg bor også med flere som studerer medisin, og de leser og leser.)

Endret 4. oktober 2014 av magicpie

[AnonymBruker]

Det med vanskelighetsgrad var ikke myntet direkte på deg, det var bare generelt. Det var kanskje litt dumt formulert å si at det bare er pugging - det handler også mye om kommunikasjon, blant annet. Jeg har satt meg ganske godt inn i studiet da jeg selv ønsket å studere medisin i mange år. Imidlertid valgte jeg heller en tung realfaglig utdannelse, fordi heller jeg ville studere noe der jeg tenker og løser oppgaver framfor å lese og pugge. (Jeg bor også med flere som studerer medisin, og de leser og leser.)

Går du marintek på NTNU? Begynte rett etter vgs?

Anonymous poster hash: 083d1...d93

[magicpie]

Går du marintek på NTNU? Begynte rett etter vgs?

Anonymous poster hash: 083d1...d93

Nei.

[AnonymBruker]

Jeg har bare to år igjen med støtte ja, man har 8 år til sammen ikke sant? Alder har vel ingenting å si? (Jeg er 28!).

Jeg har ønsket å bli lege siden jeg var liten, men har alltid tenkt at det er bare for de supersmarte, så jeg valgte bort alt av realfag.. Og gjorde null innsats i matte. Nå vet jeg at det å jobbe som lege krever praktiske og mennekelige egenskaper også, man sitter ikke bare å regner med avanserte formler (slik jeg trodde da jeg gikk på vgs). Av den grunn lurer jeg på om jeg skal ta opp fag og forsøke å komme inn på medisin. Studiet er langt fra så skremmende nå som det det var da jeg var yngre og interessen for sykdom og mennesker ar alltid vært der.

Anonymous poster hash: 02f1b...1a8

Da synes jeg du skulle gå for det! Man lever tross alt kun en gang og man bør jo gå for drømmene sine :-) Hva tenker du om Norge vs Polen? Fast bestemt på Norge?

Anonymous poster hash: 083d1...d93

[AnonymBruker]

Nei.

Hva studerer du da? Hvor gammel var du da du begynte?

Anonymous poster hash: 083d1...d93

[magicpie]

Hva studerer du da? Hvor gammel var du da du begynte?

Anonymous poster hash: 083d1...d93

Hvilken rolle spiller det for deg? Jeg ønsker å beholde en viss anonymitet her inne. Og dette begynner å spore veldig av fra trådens opprinnelige tema, er det noe mer du lurer på om meg personlig kan du sende meg en PM.

[magicpie]

For å svare på det tråden egentlig handler om: Selv om det er "lett" å komme inn på medisin i Polen (og Øst-Europa generelt), betyr ikke at det er lettere å komme gjennom studiet enn i Norge. Heller tvert imot, etter det jeg har hørt. De blir like fullt leger som de som utdanner seg i Norge, så jeg synes ikke det er noe lavstatus med det. Selv om det blir en overproduksjon av leger så er det kanskje like greit at leger må kjempe om stillingene, slik det er i andre arbeidsgrupper - hvorfor skal leger være fritatt fra det? Det kan også være med på å gi oss bedre leger, fordi man virkelig må være god for å få seg en jobb. Uansett synes jeg hele diskusjonen om "lavstatus" innen legeutdanning er noe tull - om man skal ta en så lang utdannelse som medisin burde det ikke være på grunnlag av forventninger om status, men en brennende interesse for fagområdet.

Endret 4. oktober 2014 av magicpie

[AnonymBruker]

Da synes jeg du skulle gå for det! Man lever tross alt kun en gang og man bør jo gå for drømmene sine :-) Hva tenker du om Norge vs Polen? Fast bestemt på Norge?

Anonymous poster hash: 083d1...d93

Ja, det er noe med det.. Men jeg må forsatt ta realfagene, det vanskligste er å komme INN på medisin, ikke å gjennomføre har jeg hørt..

Siden jeg bare har 2 år igjen med støtte er utlandet utelukket, jeg har ikke flere hundretusen liggende til skolepenger, dessuten er det vanskelig å få seg deltidsjobb i Polen og de ander øst-europeiske landene.

En annen grunn til at jeg vil studere i Norge er at jeg allerede har studert i utlandet, føler ikke for å gjøre det igjen. Hadde jeg derimot vært yngre og uten utdanning og lån fra før så hadde jeg ikke nølt med å velge utlandet :-)

For at jeg skal kunne finansiere det her er jeg avhengig av gratis skolegang (Norge) og deltidsjobb :-)

Anonymous poster hash: 02f1b...1a8