Er endel kvinner "redde" for single menn med barn?

[Gjest rådyr]

Haha, leste "single menn med bart". Det er jeg redd, men ikke single menn med barn. Kanskje fordi jeg har barn selv. Jeg er mer redd menn uten barn. Det greieste er nok at de med barn finner hverandre og de uten barn finner partner uten barn, men så var det den kjærligheten da...

[AnonymBruker]

Jeg er ei dame på 30 uten barn og jeg vil helst ha en mann uten barn av flere grunner:

1) Barna trenger ikke være et problem, men de har sannsynligvis en mor jeg må forholde meg til, og det er ikke sikkert er så lett.

2) Risiko for å være uenig i oppdragelsen av barna. Det ville ikke være særlig gøy å ikke like hvordan barna oppfører seg, men egentlig ikke ha rett til å oppdra dem.

3) Hvis vi skulle hatt barn sammen hadde det vært fint om det var første for begge.

4) Har lyst til å finne en som er like fri som meg så vi ikke må legge planer etter når han skal ha barna

5) Jeg har ikke lyst til å være "dama til pappa"

6) Det finnes menn på min alder uten barn

Anonymous poster hash: bfbd5...61e

[Mariena87]

Jeg er ikke det i alle fall, og har aldri vært det. Tror det går mye på personlige preferanser, men synes det er rart å skulle avskrive noen fordi de har barn.

Jeg innledet et forhold til en som var pappa da jeg var 20. Det var ingenting med det som påvirket meg eller forholdet vårt negativt. Han hadde ungen annen hver helg.

Finner man noen man passer sammen med er det for dumt å skulle la barn bli en hindring.

[AnneSuss]

Jeg er ikke det i alle fall, og har aldri vært det. Tror det går mye på personlige preferanser, men synes det er rart å skulle avskrive noen fordi de har barn.

Jeg innledet et forhold til en som var pappa da jeg var 20. Det var ingenting med det som påvirket meg eller forholdet vårt negativt. Han hadde ungen annen hver helg.

Finner man noen man passer sammen med er det for dumt å skulle la barn bli en hindring.

Veldig enig i det du skriver.

Jeg skal helt ærlig si at jeg aller helst vil bli sammen med en uten barn, men har absolutt ikke noe i mot aleneforeldre. Både på tinder og sukker har jeg snakket med menn som har barn, det har riktignok ikke blitt noe mer enn kun prat der, men det er ikke pga barn at det har stagnert.

Jeg tror det kan ha noe med hva slags familie man er vant til selv og hvor åpne man er for at andre tar del i familielivet sitt. Selv kommer jeg fra en familie hvor det er både "mine, dine, våres og andres" unger, og er vant til at noen uker er man f.eks 5 personer i huset, andre uker 4 personer.

[Puny]

Nå er ikke jeg singel da, men For meg hadde det vært uaktuelt å date en med barn fra før. Nettopp på grunn av det du sier at jeg ikke vil være stemor, og jeg ønsker at når jeg skal få barn så skal det være like nytt og spennende for han også, men hadde jeg vært litt eldre ( midten av 30 årene eller 40 årene) så hadde jeg kanskje vært mer positiv til det...

[Gjest Vampen]

Hadde jeg vært singel, så hadde så absolutt en mann uten barn vært å foretrekke. Selvfølgelig, om kjemien var på topp og det var selveste drømmemannen som stod der, så hadde ikke barn vært en hindring. Men generelt, så er helt klart uten barn det mest attraktive alternativet. Jeg tror ikke det er en kjønnsgreie, jeg tror mange menn uten barn også foretrekker å date noen uten barn. Barn gir tross alt et annet utgangspunkt, mer ansvar, flere hensyn, forpliktelser og muligheten for å få både stebarn og en eller flere x`er på kjøpet.

[AnonymBruker]

De beste mennene resirkuleres jo og får flere kull.

Anonymous poster hash: debc9...d1d

[AnonymBruker]

Min oppfatning og erfaring er at det er alltid "vanskelig" å være i et forhold med en mann med barn da barnets mor alltid er inne i bildet og på en måte har en viktig plass i mannens liv uansett, nemlig fordi menn generelt setter "mor til mitt barn" ganske høyt og man kommer alltid til å føle seg som nummer tre i rekka for han. Unntaket er selvsagt hvis far ikke har kontakt med barn og mor, men likevel blir det alltid elefanten i rommet på ett vis.

Men andre veien, altså i et forhold der kvinnen har barn fra før, er dynamikken helt annerledes. Menn har lavere terskel for slike ting, samtidig som at kvinnen ikke har samme synet på "far til mitt barn" som mannen har på "mor til mitt barn". Men dette er generalisering på høyt nivå fra meg, og en ganske kynisk uttalelse.

Anonymous poster hash: e4f75...74a

[Gjest Gjest]

At en fyr har barn fra før er greit det, jeg regner ikke med å treffe noen barnløse i min alder.

[Alice123]

Jeg gidder ikke oppdra egne barn, hvorfor skal jeg bruke tid, penger og krefter p å oppdra andres, når jeg kan velge å ikke gjøre det?

Hvorfor velge en bundet mann, potensielle problemer med barnemor, potensielle broblemer med ungen(e), mindre økonomi, mindre fritid når jeg kan velge det bort?

[AnonymBruker]

Jeg gidder ikke oppdra egne barn, hvorfor skal jeg bruke tid, penger og krefter p å oppdra andres, når jeg kan velge å ikke gjøre det?

Hvorfor velge en bundet mann, potensielle problemer med barnemor, potensielle broblemer med ungen(e), mindre økonomi, mindre fritid når jeg kan velge det bort?

Fordi det kan hende han er en bra fyr?

Anonymous poster hash: af6ab...64e

[Gjest Gjest]

De beste mennene resirkuleres jo og får flere kull.

Anonymous poster hash: debc9...d1d

Ja, men det gjør jo de beste (peneste) kvinnene også..

[Red-Ruby]

Tror at menn og kvinner er ganske like på det punktet.

Barn fra tidligere forhold er dessverre en bagasje og ofte problematisk. Jeg mener ikke å være frekk, men jeg tror at de fleste barnløse ville valgt en annen kar som er barnløs. Nå er det vel nok av alenemødre der ute så det burde ikke være så vanskelig.

[AmandaVI]

Dealbreaker. Og det er ikke fordi jeg hater barn eller ikke kan dele ham med noen andre. Jeg vet veldig godt at det betyr at jeg sikkert ville gått glipp av masse bra, både med ham og ungen(e) hans. Problemet med slike forhold er at de kommer med for mange "strings attached". I begynnelsen av et forhold er alle mest opptatt, naturlig nok, av å vise seg fra sin beste side. Jeg hadde ikke taklet, for eksempel, å flytte inn med en "deltidspappa" og plutselig bli kastet inn i situasjoner med en vrien eks som "ikke vil ha den dama nær ungene mine!", "sviger"-foreldre som likte hun forrige bedre og motarbeider meg, å bli sett på som "den onde stemoren"; "Vi tar en tur til Tusenfryd med ungene, men ikke si noe til eksen min!" ("vi fikk være oppe til 12 hos mamma, mamma gir oss lov til å herje inne, mamma sier ingenting når vi tar med ti venner hjem klokka ni om kvelden!"), ferier og utflukter som går til helvete i siste sekund, "jeg vil ha deg tilbake!" og alle de andre tusen tingene som veldig sannsynlig blir et hinder.

Jeg vet også, p.g.a erfaring, at barna ikke vil ha godt av det heller. Jeg ville ikke ha samvittighet til å la en mann prioritere meg foran ungene, uansett hvor trivielt problemet synes, fordi jeg har ikke barn selv og kan ikke sammenligne situasjoner. Både jeg og broren min så nye kjærester gå inn og ut av fars liv, og så fort sexlydene bak den papirtynne døra ble erstattet av krangling, ble det pakking av saker og et kort "hadet" før det var på'n igjen en måned senere. Jeg husker at jeg synes dette var så flaut og ekkelt, og jeg vil ikke være ansvarlig for et lignende minne hos et barn.

"Mine-dine-våre" FUNKER IKKE, selv ikke når en av de voksne partene ikke har barn i det hele tatt. Ingen forhold er perfekte, men man fortjener i det minste blanke ark, og av skilte partnere og de som har barn fra før av er det urealistisk og egoistisk å forvente.

Endret 2. oktober 2014 av AmandaVI

[AnonymBruker]

Dealbreaker. Og det er ikke fordi jeg hater barn eller ikke kan dele ham med noen andre. Jeg vet veldig godt at det betyr at jeg sikkert ville gått glipp av masse bra, både med ham og ungen(e) hans. Problemet med slike forhold er at de kommer med for mange "strings attached". I begynnelsen av et forhold er alle mest opptatt, naturlig nok, av å vise seg fra sin beste side. Jeg hadde ikke taklet, for eksempel, å flytte inn med en "deltidspappa" og plutselig bli kastet inn i situasjoner med en vrien eks som "ikke vil ha den dama nær ungene mine!", "sviger"-foreldre som likte hun forrige bedre og motarbeider meg, å bli sett på som "den onde stemoren"; "Vi tar en tur til Tusenfryd med ungene, men ikke si noe til eksen min!" ("vi fikk være oppe til 12 hos mamma, mamma gir oss lov til å herje inne, mamma sier ingenting når vi tar med ti venner hjem klokka ni om kvelden!"), ferier og utflukter som går til helvete i siste sekund, "jeg vil ha deg tilbake!" og alle de andre tusen tingene som veldig sannsynlig blir et hinder.

Jeg vet også, p.g.a erfaring, at barna ikke vil ha godt av det heller. Jeg ville ikke ha samvittighet til å la en mann prioritere meg foran ungene, uansett hvor trivielt problemet synes, fordi jeg har ikke barn selv og kan ikke sammenligne situasjoner. Både jeg og broren min så nye kjærester gå inn og ut av fars liv, og så fort sexlydene bak den papirtynne døra ble erstattet av krangling, ble det pakking av saker og et kort "hadet" før det var på'n igjen en måned senere. Jeg husker at jeg synes dette var så flaut og ekkelt, og jeg vil ikke være ansvarlig for et lignende minne hos et barn.

"Mine-dine-våre" FUNKER IKKE, selv ikke når en av de voksne partene ikke har barn i det hele tatt. Ingen forhold er perfekte, men man fortjener i det minste blanke ark, og av skilte partnere og de som har barn fra før av er det urealistisk og egoistisk å forvente.

Hva hvis man har havnet i en situasjon der man har et barn selv om man har akkurat samme holdningene som deg da? Ikke alle blir foreldre av egen fri vilje.... Er det bare å pakke sammen og gi opp helt?

Anonymous poster hash: af6ab...64e

[Gjest Faerunpedia]

For meg er som frivillig barnløs uaktuelt. Jeg liker ikke unger, og kunne heller ikke tenke meg å være andre prioritet i forholdet. Dessuten liker jeg menn som er like meg selv, og en mann med barn har rett og slett andre verdier enn meg.

[AmandaVI]

Hva hvis man har havnet i en situasjon der man har et barn selv om man har akkurat samme holdningene som deg da? Ikke alle blir foreldre av egen fri vilje.... Er det bare å pakke sammen og gi opp helt?

Anonymous poster hash: af6ab...64e

Jeg kan ikke snakke for noen andre eller bestemme hva de skal gjøre, heller har jeg ikke noe med å skulle svare på et slikt spørsmål siden jeg ikke har barn selv. Er heller ikke helt sikker på hvor du vil hen med det eksempelet. Men jeg mener at hvis man først har satt barn til verden, må de komme først, fra de er født og til de flytter ut/blir 18. Dessverre er det mange som ikke tenker slik, ikke nødvendigvis fordi de er dårlige foreldre eller er egoistiske, men fordi at å være en enslig forelder kan være det ensomste i verden. Den der myten om at barn er tilpasningsdyktige er også noe jeg vil til livs. Selv om en person kan tilpasse seg en mengde vanskelige situasjoner er det ikke dermed sagt at det er bra eller oppbyggelig for ham eller henne. Barn bør få slippe den belastningen. Det er vondt for barn å knytte seg til en person bare for å se dem pakke veska og dra når forholdet tar slutt. Det kan være like vanskelig for den som drar.

[Red-Ruby]

Hva hvis man har havnet i en situasjon der man har et barn selv om man har akkurat samme holdningene som deg da? Ikke alle blir foreldre av egen fri vilje.... Er det bare å pakke sammen og gi opp helt?

Anonymous poster hash: af6ab...64e

Jeg hadde akseptert at andre ikke hadde datet meg hvis jeg hadde barn ja.

Hva så om ikke alle blir foreldre av egen vilje? Skal jeg date de fordi jeg syns synd på dem?

[Alice123]

Fordi det kan hende han er en bra fyr? Anonymous poster hash: af6ab...64e

Ingen mann i verden er så bra fyr at det er verdt en stemorrolle med alt det medfører (legg trykk på den siste delen, jeg er på mobil og får det ikke til).

Jeg vil ikke ha et familieliv, og jeg vil hvertfall ikke ha et familieliv hvor jeg har plikter men ingen fordeler.

[AnonymBruker]

Jeg hadde akseptert at andre ikke hadde datet meg hvis jeg hadde barn ja.

Hva så om ikke alle blir foreldre av egen vilje? Skal jeg date de fordi jeg syns synd på dem?

Neida. Man får sky dem som ilden...

Anonymous poster hash: af6ab...64e