Er endel kvinner "redde" for single menn med barn?

[AnonymBruker]

Der kommer 20-30 åringene inn i bildet. De har ikke så mye livserfaring og er ikke så analytiske som de eldre, med tanke på hva de søker etter og helheten i ett forhold. De er ute etter følelser og kjærliget først og fremst. Ikke en partner for resten av livet.

Dette var veldig lite analytisk for en voksen kvinne.

20 til 30 er en bred aldersgruppe med stor grad av variasjon fra start til slutt. De i starten av tyveårene er som regel ikke "utvokst" og har bare noen få år med erfaring. De i slutten av tyveårene har mer erfaring og er som regel på jakt etter en livspartner, i hvert fall kvinnene. En kvinne på 30 er absolutt voksen og har hun ikke evnen til å velge en mann etter de rette kriteriene ved det punktet, vil hun neppe noensinne ha det.

Dette er også de beste årene å finne sin partner på. Det er sant at man skal bli voksen for å ta et informert valg, men det er faktisk ikke slik at det å ta et valg senere alltid betyr at man tar et bedre valg. Mange erfarer dette på den harde måten, spesielt kombinert med at partnermarkedet er kraftig utvannet når man kommer et stykke inn i tredveårene.

Skilsmissestatistikken er høyest for den som finner hverandre som purunge, etterfulgt av de som finner hverandre sent. Den beste alderen å finne en partner, statistisk sett, er midten til slutten av tyveårene.

Voksne nok til å ha ferdig formet personlighet, men unge nok til å ikke ha bagasje og ikke ha blitt bitter og kynisk som resultat av dårlige opplevelser. Selv om man (forhåpentligvis) vet mer om seg selv ettersom man blir eldre, blir man også mindre fleksibel, åpen og mottakelig for å justere seg etter en partner, og dette blir ofte et problem.

Anonymous poster hash: 36067...3ba

[Nettinettet]

Ser jeg så mye som et snev av en unge på en Tinder-profil som ikke er forklart, er det rett vest. Og det er jo fint at en del faktisk skriver at de er mødre, det gjør det lettere for alle parter.

Men hvorfor ikke gi det en sjanse når du ikke vet? Hvorfor tenke det verste og ikke det beste? At når du ikke vet om det er hennes så kan du anta at det ikke er det kontra det omvendte? Og så spør du når dere blir match: Har du barn? Så får du svar!

[Nettinettet]

Dette var veldig lite analytisk for en voksen kvinne.

20 til 30 er en bred aldersgruppe med stor grad av variasjon fra start til slutt. De i starten av tyveårene er som regel ikke "utvokst" og har bare noen få år med erfaring. De i slutten av tyveårene har mer erfaring og er som regel på jakt etter en livspartner, i hvert fall kvinnene. En kvinne på 30 er absolutt voksen og har hun ikke evnen til å velge en mann etter de rette kriteriene ved det punktet, vil hun neppe noensinne ha det.

Dette er også de beste årene å finne sin partner på. Det er sant at man skal bli voksen for å ta et informert valg, men det er faktisk ikke slik at det å ta et valg senere alltid betyr at man tar et bedre valg. Mange erfarer dette på den harde måten, spesielt kombinert med at partnermarkedet er kraftig utvannet når man kommer et stykke inn i tredveårene.

Skilsmissestatistikken er høyest for den som finner hverandre som purunge, etterfulgt av de som finner hverandre sent. Den beste alderen å finne en partner, statistisk sett, er midten til slutten av tyveårene.

Voksne nok til å ha ferdig formet personlighet, men unge nok til å ikke ha bagasje og ikke ha blitt bitter og kynisk som resultat av dårlige opplevelser. Selv om man (forhåpentligvis) vet mer om seg selv ettersom man blir eldre, blir man også mindre fleksibel, åpen og mottakelig for å justere seg etter en partner, og dette blir ofte et problem.

Anonymous poster hash: 36067...3ba

Nå snakket jeg på generelt basis og med tanke på de 20-30 åringene som TS har møtt og som virker være lettere å få med på date. Jeg har ikke noe behov for å være analyserende på generelt grunnlag. I mine øyne er det bortkastet tid, fordi vi er alle individer med forskjellige opplevelser, livserfaringer, tanker, verdier osv osv.

Man kan fint si statistiskk sett, men det har jo null betydning for individet så lenge man ikke skal prøve å være et gjennomsnittsmenneske som gjør det som statistisk sett flest mennesker gjør.

Endret 1. oktober 2014 av Nettinettet

[AnonymBruker]

Nå snakket jeg på generelt basis og med tanke på de 20-30 åringene som TS har møtt og som virker være lettere å få med på date. Jeg har ikke noe behov for å være analyserende. I mine øyne er det bortkastet tid, fordi vi er alle individer med forskjellige opplevelser, livserfaringer, tanker, verdier osv osv.

Man kan fint si statistiskk sett, men det har jo null betydning for individet så lenge man ikke skal prøve å være et gjennomsnittsmenneske som gjør det som statistisk sett flest mennesker gjør.

Ditt argument var tidligere at yngre mennesker er mindre analytiske og derfor ikke tok informerte valg, og at "vi eldre" vet mer om hva vi vil ha. I neste runde sier du at du har null behov for å være analyserende.

Statistikk handler ikke om å ville bli et gjennomsnittmenneske, statistikk handler om hvordan samfunnet ser ut og at det er en grunn til det. Oppegående mennesker vet betydningen av statistikk, selv om de ikke er slaver av det.

Du kan svare "alle er forskjellige" til en hvilken som helst påstand. Det er en umoden tankegang. Poenget er at det alltid finnes en bakgrunn for hvorfor mange havner i samme situasjon etter å ha tatt de samme valgene.

Dersom man velger en mann med avhengighetsproblemer, mange tidligere partnere og en flyktig livsstil er sjansen for utroskap og/eller brudd langt verre enn med en mann som ikke har disse trekkene. Du kan svare generisk at "vi er alle individer" men et voksent menneske vet at det er årsaker til at disse oddsene er som de er, og forholder seg til det.

På samme måte er det en grunn til at enkelte aldersgrupper, samfunnsgrupper og individer med visse egenskaper er mer disponert for brudd enn andre.

Anonymous poster hash: 36067...3ba

[draug 75]

All den tid "pent brukte menn" resirkuleres i stor grad, så tror jeg ikke trådstarter skal bekymre seg.

[sjonkelrolf]

Men hvorfor ikke gi det en sjanse når du ikke vet? Hvorfor tenke det verste og ikke det beste? At når du ikke vet om det er hennes så kan du anta at det ikke er det kontra det omvendte? Og så spør du når dere blir match: Har du barn? Så får du svar!

Når jeg ser en dame f.eks. holde opp en unge, så gir det en ganske god indikator...

[Nettinettet]

Ditt argument var tidligere at yngre mennesker er mindre analytiske og derfor ikke tok informerte valg, og at "vi eldre" vet mer om hva vi vil ha. I neste runde sier du at du har null behov for å være analyserende.

Statistikk handler ikke om å ville bli et gjennomsnittmenneske, statistikk handler om hvordan samfunnet ser ut og at det er en grunn til det. Oppegående mennesker vet betydningen av statistikk, selv om de ikke er slaver av det.

Du kan svare "alle er forskjellige" til en hvilken som helst påstand. Det er en umoden tankegang. Poenget er at det alltid finnes en bakgrunn for hvorfor mange havner i samme situasjon etter å ha tatt de samme valgene.

Dersom man velger en mann med avhengighetsproblemer, mange tidligere partnere og en flyktig livsstil er sjansen for utroskap og/eller brudd langt verre enn med en mann som ikke har disse trekkene. Du kan svare generisk at "vi er alle individer" men et voksent menneske vet at det er årsaker til at disse oddsene er som de er, og forholder seg til det.

På samme måte er det en grunn til at enkelte aldersgrupper, samfunnsgrupper og individer med visse egenskaper er mer disponert for brudd enn andre.

Anonymous poster hash: 36067...3ba

Nei jeg har ikke argumentert noe som helst. Jeg delte bare min mening, ut i fra det jeg har erfart og med tanke på den erfaringen TS hadde med den aldersgruppen. En ting jeg har lært meg i løpet av de siste årene og det er at det vi tror ofte er noe helt annet enn virkeligheten. Før benyttet jeg statistikker for å lage generelle regler som jeg mente ville fungere. Nå fokuserer jeg på hvert enkelt individ og det problemet og den oppfatningen det individet har.

Hva du måtte mene om min fremtoning eller mine meninger skal du få lov til å ha. Det betyr ikke at din mening er den rette. Vi er faktisk alle forskjellige og det som passer for deg, eller det som er rett for deg, er ikke rett for alle andre.

Ingen sitter med fasiten, men vi kan velge å tro at det vi mener er det rette.

Ekstra:

Det du sier med oppegående mennesker er jo også noe som hindrer veldig mange i å finne den rette. Fordi de tror de er oppegående benytter de seg av sorteringsmuligheten ut i fra det de tror og ikke det de vet. Det betyr at de ofte tar rett avgjørelse, men det betyr også at de kan gå glipp av den som ikke passer til statistikken og som kan være den rette.

Endret 1. oktober 2014 av Nettinettet

[AnonymBruker]

All den tid "pent brukte menn" resirkuleres i stor grad, så tror jeg ikke trådstarter skal bekymre seg.

Deler ikke akkurat helt synet med "pent brukte menn" fordi "pent brukte menn" er for meg menn som ikke har barn men har vært i forhold.

Anonymous poster hash: 627ba...3b7

[Nettinettet]

Når jeg ser en dame f.eks. holde opp en unge, så gir det en ganske god indikator...

Ja det gir en ganske god indikator, men det er ikke sagt at den indikatoren du får er den rette. Mange kvinner og menn har bilder av seg selv med unger for å skape en følelse av at de er glad i unger, eller at unger er glade i dem. Fordi de har hørt at det gir pluss i boka hos mange. Hvis du ikke er glad i unger, er disse bildene noe som forteller deg at disse ikke passer til deg. Men hvis du er glad i unger og ønsker deg barn selv bør disse bildene gjøre at du vil lære personen mer å kjenne.

[AnonymBruker]

Vi er faktisk alle forskjellige og det som passer for deg, eller det som er rett for deg, er ikke rett for alle andre.

Ingen sitter med fasiten, men vi kan velge å tro at det vi mener er det rette.

Haha! Dette skal jeg spare til neste gang du bombastisk uttaler deg som datingekspert.

Anonymous poster hash: f5c8a...541

[sjonkelrolf]

Ja det gir en ganske god indikator, men det er ikke sagt at den indikatoren du får er den rette. Mange kvinner og menn har bilder av seg selv med unger for å skape en følelse av at de er glad i unger, eller at unger er glade i dem. Fordi de har hørt at det gir pluss i boka hos mange. Hvis du ikke er glad i unger, er disse bildene noe som forteller deg at disse ikke passer til deg. Men hvis du er glad i unger og ønsker deg barn selv bør disse bildene gjøre at du vil lære personen mer å kjenne.

Det er ikke det at jeg ikke har noe i mot barn selv, men jeg er ganske enkelt ikke interessert i å komme i kontakt med, langt mindre date, alenemødre. Og da holder jeg meg unna.

[Nettinettet]

Haha! Dette skal jeg spare til neste gang du bombastisk uttaler deg som datingekspert.

Anonymous poster hash: f5c8a...541

Ja gjør det, så kan du kanskje innse at jeg faktisk ikke hverken uttaler meg som datingekspert eller er bombastisk på generelt grunnlag. Individuelt, ja, og som datingrådgiver ja. Skal du ha en datingekspert går du til de som uttaler seg ut i fra statsitikker og på generelt grunnlag. Skal du ha noen som ser på DIN situasjon ut i fra DEG som individ så går du til meg.

Og et lite tips fra meg til deg: Hvordan du velger å tolke det andre sier, forteller mye om hvem du er og hvordan du har det. Hvis du ser ting med litt andre øyne, vil du kanskje lese ting annerledes også!

Endret 1. oktober 2014 av Nettinettet

[Nettinettet]

Det er ikke det at jeg ikke har noe i mot barn selv, men jeg er ganske enkelt ikke interessert i å komme i kontakt med, langt mindre date, alenemødre. Og da holder jeg meg unna.

Nettopp.. så da bør du ikke anta noe som helst, men stille spørsmål. Hvis du selvfølgelig liker det du ser, utenom ungen på bilde.

[AnonymBruker]

Jeg tror at endel kvinner unngår mann med barn også fordi det i de fleste tilfeller betyr at eks'en (barnets mor) vil være tilstede i livet hans i mange, mange år fremover.

Da jeg var yngre og singel, vurderte jeg aldri å gå inn i seriøse forhold med menn som hadde barn fra før. Hovedårsakene mine var at jeg ville være kjærester og gjøre kjæresteting sammen, utifra hva vi ønsket selv. Og ikke måtte planlegge alle aktiviteter, reiser, ferier, høytider utifra når han skulle ha samvær eller når eksen skulle ha samvær.

Det samme gjelder forøvrig fremdeles. Dersom jeg skulle bli singel igjen, ville jeg klart styrt unna menn med barn under ca. 15-16 år. Selv om jeg nå har passert 40 år med god margin.

Anonymous poster hash: e4ebf...f97

[draug 75]

Deler ikke akkurat helt synet med "pent brukte menn" fordi "pent brukte menn" er for meg menn som ikke har barn men har vært i forhold.

Anonymous poster hash: 627ba...3b7

OK. Så har jeg muligens brukt uttrykket feil. Men poenget mitt var at menn som er fedre resirkuleres og får flere kull.

Så jeg står ved at trådstarter ikke skal bekymre seg.

[AnonymBruker]

Får flere kull tenker jeg på som negativt.

Anonymous poster hash: 627ba...3b7

[Noope]

OK. Så har jeg muligens brukt uttrykket feil. Men poenget mitt var at menn som er fedre resirkuleres og får flere kull.

Så jeg står ved at trådstarter ikke skal bekymre seg.

Det er likevel noe spesielt å dele opplevelsen av å få sitt første barn sammen. Hvis en av partene har barn fra før blir det ikke det samme.

Dessuten tviler jeg på at en mann som har et kull på 3 barn fra før, er gira på 3 barn til.

Menn med barn er uaktuelt for meg. Om en mann skriver han har barn på Tinder blar jeg raskt videre.

Hvis jeg selv hadde hatt barn hadde det vært mer aktuelt å finne mann en med barn.

[AnonymBruker]

Kvinne på 24 uten barn her.

Synes absolutt ikke det er en dealbreaker at mannen har barn fra før. Det har jo sine fordeler også; er for eksempel en ypperlig måte å finne ut om han er flink med / interessert i barn, om han klarer å samarbeide med eksen osv.

Jeg ønsker meg barn selv, så er jo greit å ha litt info om sånne ting før jeg ev. bestemmer meg for å lage barn med vedkommende.

Er veldig glad i barn selv da, så det har nok noe å si.

Anonymous poster hash: bcf1f...f21

[AnonymBruker]

Jeg er mann med samvær, og tenkte som de fleste her at å møte noen med barn var uaktuelt. Eksen hadde jeg aldri følelser for, og når jeg sa at nok var nok så var hun "plutselig" gravid, og ville ikke høre snakk om å ikke bære det fram.

Nå føler jeg meg resirkulert, brukt og annenrangs. Hvorfor velge komplisert når man kan la være? Drømmen om kjernefamilien er ødelagt, og forholdet til eksen er kjølig som på Antarktis. Tungt å lese om dere som aldri ville vurdert sånne som meg nettopp på grunn av dette, særlig når det ikke var mitt eget valg. Men forstår dere godt.

Anonymous poster hash: af6ab...64e

[draug 75]

Kvinne på 24 uten barn her.

Synes absolutt ikke det er en dealbreaker at mannen har barn fra før. Det har jo sine fordeler også; er for eksempel en ypperlig måte å finne ut om han er flink med / interessert i barn, om han klarer å samarbeide med eksen osv.

Jeg ønsker meg barn selv, så er jo greit å ha litt info om sånne ting før jeg ev. bestemmer meg for å lage barn med vedkommende.

Er veldig glad i barn selv da, så det har nok noe å si.

Anonymous poster hash: bcf1f...f21

Dette er akkurat den virkeligheten jeg sjøl synes å møte. Nå er svareren på 24 år her, men tendensen forsterkes: når du kommer et stykke opp i trettiårene, ser kvinner etter menn med barn i enda større grad om de har barn fra før eller ikke.

Men nå spør trådstarter om "endel kvinner" er redde for menn med barn, så svaret der er nok ubetinget ja - særlig hvis disse "enkelt kvinnene" er foreløpig barnløse. Derimot er nok slik at "endel andre kvinner" med barn sammen med "endel kvinner" som enda ikke har fått barn vil foretrekke en mann som har barn, mens single mødre i all hovedsak er svært skeptiske til menn uten barn.

I all hovedsak, har jeg skrevet, og presiserer det før den første alenemora kommer og sier at skeptisk er hun ikke.