Hvordan opplevde mannen graviditeten?

[Missverpe]

Ville vært spennende å høre hvordan deres bedre halvdel taklet dere som gravid, og om det kanskje er noen gyldne råd ute å går.

[sjøhest]

Han var uinteressert og på slutten syns han jeg så abnorm og skremmende ut.

[Gjest Vevila]

Han fikk en del mer å gjøre hjemme av husarbeid, og følte nok at graviditeten var litt fjernt fra ham naturlig nok siden han ikke kjenner det på kroppen selv. Ellers var det meste som før.

[AnonymBruker]

Er ikke så lenge siden vi fikk vite at jeg er gravid, men først ble han litt stressa, så tok han det fint og begynte å glede seg. Han er ekstra snill og tar godt vare på meg. Er veldig hormonell, så skjønner ikke hvordan han holder ut med meg I går hylgråt jeg i 15-25 minutter uten stans (uten grunn) han spurte hva det var og da hulket jeg bare "JEG KLARER IKKE STOPPEEEE" Han lo litt og sa at jeg var søt. Jeg tror hormonene plager meg mer enn han, men han kan være glad for at han er på jobb store deler av dagen når jeg er hjemme. Han gjør også lurt i at han kjøper inn litt ekstra av det jeg liker best, så når jeg åpner skuffen/kjøleskapet og favoritten ligger der så er det ihvertfall et godt utgangspunkt for en grei kveld

Anonymous poster hash: 3810f...832

[Gjest Solstråla88]

Stakkars mannen min. Med bekkenløsning er det lite jeg klarer av husarbeid, i tillegg er jeg sykemeldt, så alt faller på han. Synes veldig synd på han

[AnonymBruker]

Han takler det greit. Ler når jeg er irrasjonell, gleder seg veldig, spør ofte hvordan det går og gjør så godt han kan med å avlaste meg. Dessverre er han dårlig til å se hva som må gjøres og er ganske lat så blir en del smådiskusjoner ut av det. Han er også ekstremt redd for at noe skal gå galt.

Anonymous poster hash: 81224...903

[Mafalda]

I følge mannen min er det ikke store forskjellen, ellers ville han ikke orket det seks ganger

[inlovewith]

Han skjønner ikke helt dette her med bekkenløsning, gravide må jo tåle å ha litt ekstra vondt her og der! Men jeg får hjelp når jeg maser om det. De månedene jeg kastet opp var han ekstra hjelpsom. Nå er det 50/50 arbeidsfordeling. Han er veldig redd for at noe skal være galt med mini, han har så masse mareritt for tiden stakkaren! Og så gruer han seg voldsomt til fødselen, mye mer enn meg.

[inlovewith]

Han syns det er veldig stas at han har vært med på å lage et liv da og koser på magen min hele tia:) selv om han fortsatt syns hele greia er rar. Vanskelig å få det inn at han faktisk skal bli far:P

[AnonymBruker]

Han lagde all middag og slikt, og gjorde ting jeg generelt ikke kunne/orket.

Snakket til babyen i magen ved leggetid og sa godnatt og sånn

Men han skjønte definitivt ikke hvor fysisk og mentalt påvirket man kan bli, f.eks hvor ekstreme enkelte symptomer kan være.

Han hadde forståelse for oppkast/kvalme og bekkenløsning(som man ser) - men han skjønte ikke ting som manglende matlyst og svangerskapsdepresjon og generelt ting man ikke kan se.

Tror ikke han hadde noen forståelse av hvor "fanget" man kan føle seg i egen kropp - men det skjønte heller ikke jeg før jeg faktisk var gravid.

Anonymous poster hash: 63e87...6b0

[umwar]

Min er fantastisk. Veldig engasjert. Jeg priser meg lykkelig for at jeg har han med meg på dette!

[AnonymBruker]

Han er veldig stolt, og gleder seg. Passer på at jeg spiser sunt, og maste veldig om at jeg måtte begynne å trene, for det skulle "gjøre fødselen så mye greiere" Han er nok ganske bekymret for at det ikke skal gå bra, så jeg forteller ikke om alle vondter etter at jeg så google-loggen hans som nesten utelukkende bestod av "gravid + vondt høyre side" osv.

Anonymous poster hash: fde88...89f

[Daraya]

Han taklet det helt fint, men jeg har ikke hatt noe særlig plager bortsett fra sure oppstøtt og var ganske mye som ellers bare med voksende mage. Han er ikke typen å stryke eller snakke til babyen mens den ligger i magen, men det var helt greit.