Tok abort - sliter med å gå videre

[AnonymBruker]

Sliter med å komme meg over det. Hele livet har jeg tenkt på den lille celleklumpen som ett liv, en ny begynnelse. Ett lite barn. Mitt barn. Det barnet som aldri får se lyset, aldri får åpne øynene, kjenne gresset under føttene, kjenne vinden blåse i ansiktet. Alle disse tingene som jeg opplever hver dag.

Jeg sliter med dårlig samvittighet, føler at jeg tok noe vekk og mistet noe av meg selv den dagen. Jeg aner ikke hva som skjer med meg, men alt jeg kan tenke på. Mitt barn, mitt levende barn, begynte å snakke om småsøsken så begynte jeg å gråte. Jeg begynte å gruppeterapi og der er det en dame som har termin samme dagen som jeg skulle ha hatt. Kjente hjertet mitt sank og gråt når jeg kom hjem.

Jeg ser gravide og drømmer. Herregud, jeg kunne ha hatt to barn. Jeg kan ikke ha to barn nå. Jeg hater tanken på at jeg havnet i den situasjonen, at jeg måtte velge. Fantaserer om å sterilisere meg så jeg slipper dette igjen. Jeg kan ikke ha flere barn nå, ikke nå.Det var det riktige valget som jeg tok, men skulle ønske jeg slapp å ta det valget.

Anonymous poster hash: ba596...a57

[AnonymBruker]

Skjønner at det kan være tøft, men vit at det var det rette valget for deg der og da. Om du følte du tok det riktige valget, er det viktig å holde fast på akkurat det.

Anonymous poster hash: 347f4...c80

[AnonymBruker]

Mista en gang, og hadde en venninne som ble gravid og hadde termin ca samtidig som meg. Er jo bare teit, men føles som jeg mista en baby. Skulle hatt tre nå og ikke bare to. Er ikke lett..

Anonymous poster hash: e3da1...ff8

[AnonymBruker]

Positiv tankegang, og ikke la deg selv tenke på det og påvirke deg. Bare nekt deg selv å tenke på det. Gjort er gjort, dersom du vil ha flere barn - lag flere eller adopter. Livet går videre, og ting skjer. En kan ikke la seg knekke av sånne småting.

Anonymous poster hash: b4913...77a

[FrøkenMånestråle]

Det føles sikkert helt jævlig. Men der og da tok du det som var valget ditt, og gjort er gjort. Du tok det valget av en grunn. Nå må du bare gå videre, og fokusere på det som er viktigst nå, det barnet du allerede har.

[AnonymBruker]

Positiv tankegang, og ikke la deg selv tenke på det og påvirke deg. Bare nekt deg selv å tenke på det. Gjort er gjort, dersom du vil ha flere barn - lag flere eller adopter. Livet går videre, og ting skjer. En kan ikke la seg knekke av sånne småting. Anonymous poster hash: b4913...77a

Benektning er en lite moden forsvarsmekanisme. Da vil det ligge der under overflaten og boble opp med ujevne mellomrom. Jeg ville heller anbefale TS å tenke i gjennom dette med en terapeut, og på den måte bearbeide det - og gå videre. For det er tross alt noe som ikke kan endres, som man må akseptere er som det er, valget er gjort. Og kanskje var det rett.

Anonymous poster hash: 887dc...364

[AnonymBruker]

Sliter med å komme meg over det. Hele livet har jeg tenkt på den lille celleklumpen som ett liv, en ny begynnelse. Ett lite barn. Mitt barn. Det barnet som aldri får se lyset, aldri får åpne øynene, kjenne gresset under føttene, kjenne vinden blåse i ansiktet. Alle disse tingene som jeg opplever hver dag. Jeg sliter med dårlig samvittighet, føler at jeg tok noe vekk og mistet noe av meg selv den dagen. Jeg aner ikke hva som skjer med meg, men alt jeg kan tenke på. Mitt barn, mitt levende barn, begynte å snakke om småsøsken så begynte jeg å gråte. Jeg begynte å gruppeterapi og der er det en dame som har termin samme dagen som jeg skulle ha hatt. Kjente hjertet mitt sank og gråt når jeg kom hjem. Jeg ser gravide og drømmer. Herregud, jeg kunne ha hatt to barn. Jeg kan ikke ha to barn nå. Jeg hater tanken på at jeg havnet i den situasjonen, at jeg måtte velge. Fantaserer om å sterilisere meg så jeg slipper dette igjen. Jeg kan ikke ha flere barn nå, ikke nå.Det var det riktige valget som jeg tok, men skulle ønske jeg slapp å ta det valget. Anonymous poster hash: ba596...a57

Ja, her er et godt eksempel på at det er lurt å tenke seg om to ganger, også litt til, før man velger å ta abort. Man angrer ikke på barnet men får, men man kan angre på at man valgte det bort.

Anonymous poster hash: a8336...e9a

[AnonymBruker]

Skjønner at det kan være tøft, men vit at det var det rette valget for deg der og da. Om du følte du tok det riktige valget, er det viktig å holde fast på akkurat det.

Anonymous poster hash: 347f4...c80

Takk for klem. Jeg kunne ikke ha hatt to barn nå, alene, så det var riktig valg sånn sett. Det er bare... det med å sitte i den situasjonen, at jeg måtte velge bort. Prøver å si til meg selv at det var det riktige, men det er vanskelig å tenke på at jeg kunne ha hatt to barn.

Mista en gang, og hadde en venninne som ble gravid og hadde termin ca samtidig som meg. Er jo bare teit, men føles som jeg mista en baby. Skulle hatt tre nå og ikke bare to. Er ikke lett..

Anonymous poster hash: e3da1...ff8

Takk for at du sa det, følte meg ikke så alene nå Det er tøft å leve med. Lenge siden for deg?

Positiv tankegang, og ikke la deg selv tenke på det og påvirke deg. Bare nekt deg selv å tenke på det. Gjort er gjort, dersom du vil ha flere barn - lag flere eller adopter. Livet går videre, og ting skjer. En kan ikke la seg knekke av sånne småting.

Anonymous poster hash: b4913...77a

Småting? Faktisk....

Det føles sikkert helt jævlig. Men der og da tok du det som var valget ditt, og gjort er gjort. Du tok det valget av en grunn. Nå må du bare gå videre, og fokusere på det som er viktigst nå, det barnet du allerede har.

Ja, må fokusere på hverdagen, men det er tøft å gjøre det i blant.

Benektning er en lite moden forsvarsmekanisme. Da vil det ligge der under overflaten og boble opp med ujevne mellomrom. Jeg ville heller anbefale TS å tenke i gjennom dette med en terapeut, og på den måte bearbeide det - og gå videre. For det er tross alt noe som ikke kan endres, som man må akseptere er som det er, valget er gjort. Og kanskje var det rett.

Anonymous poster hash: 887dc...364

Jeg er enig at benektning er en dårlig taktikk. Det er nok det som jeg har gjort litt nå, men nå så må jeg prøve å forsone meg med valget, at det er gjort. Takk for råd!

Ja, her er et godt eksempel på at det er lurt å tenke seg om to ganger, også litt til, før man velger å ta abort. Man angrer ikke på barnet men får, men man kan angre på at man valgte det bort.

Anonymous poster hash: a8336...e9a

Greia er bare... at det ligger aldri en enkel grunn til hvorfor man velger det. Abort er noe skikkelig dritt, men noen ganger så må man bare tvinge seg gjennom ting man ikke liker, ting som kommer til å gjøre vondt i etterkant. Jeg tenker det er litt enkelt å si det som du sier... fordi at da forventer du at alle er i stand til å være alenemor, ta vare på to barn alene. Barn nummer en har konstant oppfølgning på sykehuset på grunn av forskjellige diagnoser, og det er gener i meg som gjør at barn nummer to kunne fått samme.

Anonymous poster hash: ba596...a57