Dødsangst etter man har fått baby?

[AnonymBruker]

Jeg fikk mitt første barn for 3 måneder siden. Jeg viste ikke at det går an å bli så glad i noen som jeg er i hn.

Nå begynner jeg å bli redd for alt mulig rart. Tenk hvis jeg har kreft? Tenk hvis jeg blir på kjørt osv... Jeg er så redd for å ikke få oppleve at babyen min blir stor.

Jeg vet at dette er helt sprø tankegang, men er det noen andre som har opplevd lignende? Og når gikk det over?

Anonymous poster hash: 93286...f04

[AnonymBruker]

Jeg tror det er vanlig. I boken "Jeg fatter ikke hvordan hun får det til" beskriver hun dette. At etter at hun fikk barn er hun mer bevisst på alle farer og alt som kan skje. Det er jo en naturlig konsekvens av man ikke lenger lever bare for seg selv, men for en annen som er avhengig av en.

Det er nok en biologisk mekanisme som er der av en grunn. Når man er yngre kan man finne på mye rart som å klatre farlige fjelltopper og ikke passe på i trafikken, men man blir mer forsiktig ettersom man får barn.

Anonymous poster hash: 076df...70b

[Gjest Vevila]

Jeg var slik de første månedene, bare at det var babyen som var hovedfokuset i tankene. Eks: Gikk jeg i en nedoverbakke så jeg for meg hvordan det hadde gått om jeg hadde mistet taket i vogna.

Det er en helt ny situasjon, livet snus om og mye hormoner er på tur. Ta en prat med helsesøster om det, de er nok veldig vandt til det.

[AnonymBruker]

Jeg har også blitt slik etter at jeg ble mor. Tenker spesielt på hvordan det blir for dem og pappan om jeg blir borte.

Anonymous poster hash: ba479...272

[Miss Indi]

Jeg fikk mitt første barn for 3 måneder siden. Jeg viste ikke at det går an å bli så glad i noen som jeg er i hn.

Nå begynner jeg å bli redd for alt mulig rart. Tenk hvis jeg har kreft? Tenk hvis jeg blir på kjørt osv... Jeg er så redd for å ikke få oppleve at babyen min blir stor.

Jeg vet at dette er helt sprø tankegang, men er det noen andre som har opplevd lignende? Og når gikk det over?

Anonymous poster hash: 93286...f04

Jepp, helt vanlig. Det går over....

[AnonymBruker]

Jepp, helt vanlig. Det går over....

Godt og høre!

Anonymous poster hash: 93286...f04

[AnonymBruker]

Jeg har også blitt slik etter at jeg ble mor. Tenker spesielt på hvordan det blir for dem og pappan om jeg blir borte.

Anonymous poster hash: ba479...272

Dette tenker jeg og mye på.

Anonymous poster hash: 93286...f04

[kisskissbangbang]

For meg har det ikke gått over ...

Før jeg fikk barn var jeg aldri redd for å dø,men nå kan jeg ligge våken på natta og være redd det skal skje meg noe.

Ganske slitsomt, men også ganske naturlig tror jeg.

[AnonymBruker]

Gjett om! Jeg har blitt helt hysterisk redd for alt. Både å dø selv, eller at samboeren eller datra mi skal dø. Jeg har også blitt redd for situasjoner jeg ser for meg kan skje, ting som er så utrolig usansynlig at det er til å le av. Jeg klarer heller ikke glede meg over babyen i magen, tilfelle noe går galt. Dette hemmer meg i hverdagen.

Datra mi er nå snart 2 år, og jeg blir bare værre og værre.

Jeg kan ligge på kvelden å tenke ''Åh, så koselig å dra å mate ender en dag! ... eller vent, Ender = Vann, vann kan hun falle ut i, og tenk om jeg ikke får hun opp igjen? Da drukner ho! .. vi kan ikke mate ender''

Og i disse IS dager kan jeg brått få for meg at de skal komme på bussen vi tar til barnehagen på og ta livet av oss på en grusom måte.

Anonymous poster hash: 266ce...c4e

[AnonymBruker]

Uff ja. Jeg skulle være alene med baby en natt og da måtte jo samboer nevne at de hadde tenkt å bryte seg inn til en tilfeldig familie og drepe dem. Joda takk for det liksom!

Ser også for meg at jeg kommer til å stupe ned trappen med baby og alt. Huff har levende bilder i hodet også

Hadde samme følelse når jeg var gravid. Var sikker på at det kom til å skje noe med babyen. Men hn er jo frisk som en fisk, kunne ikke vert bedre faktisk.

Tok meg selv i å gråte her en kveld for jeg var sikker på at jeg hadde fått tarmkreft etter en blodig tur på toalettet. Noe som i følge dama i telefonen på legekontoret ganske sikkert er en hermoroide.

Anonymous poster hash: 93286...f04

[AnonymBruker]

Jeg fikk det også sånn etter datteren min ble født.

Anonymous poster hash: 9a86f...4b2

[Mahasor]

Tror det er vanlig! Jeg er veldig lik.. Er ikke så veldig redd for meg selv, men for at det skal skje noe med samboeren eller babyen.. Blitt veldig "hønemor" ovenfor begge.. Men er heldigvis klar over det, så prøver å tenke realistisk i stede for værste-som-kan-skje !

[Arianna]

Har fått det ovenfor lillemann. Er ikke mange dagene siden jeg kjeftet skikkelig på en sjåfør som kjørte som et svin, og holdt på å smelle rett inn i oss. Hohoi, han fikk gjennomgå! TENK om noe hadde skjedd med gutten, liksom! Gråt på vei hjem igjen for å si det sånn!

[Gjest Selfie]

Jeg har blitt livredd for å få kreft. Får helt angst av tanken på å skulle dø fra barna mine.

[Gjest Keikolina]

Kan bli litt smårar i hodet etter fødsel.

[AnonymBruker]

Uff ja.. I kveld er det krybbedød som plager meg. Får nesten tårer i øynene av å tenke på det...

Anonymous poster hash: 93286...f04