Ynglealder - hvor stort problem?

[AnonymBruker]

Jeg har søkt svært mange jobber det siste året. Jeg er absolutt kvalifisert, men det er stor konkurranse om jobbene (100+ søkere).

Etter at jeg begynte å utelate sivilstatus i CV har jeg blitt kalt inn til intervju 3/4 av søknadene, men kommer ikke videre til intervju nummer to.

I intervjuene legger jeg ikke skjul på at jeg har en toåring, og som regel er dette noe som noteres ivrig ned.

Begynner nå å mistenke at alderrn min og alderen til ungen er noe av grunnen til at jeg ikke når helt opp. I avslagene nevmes det selvsagt ikke (det er jo ikke lov), og tilbakemeldingene jeg får er at jeg gjorde et godt inntrykk og at jeg har fine kvalifikasjoner og mange ressurser.

Noen som har lignende erfaringer? Det begynner å bli temmelig frustrerende å ikke bli valgt, til tross for en god tone og veldig hyggelige tilbakemeldinger.

Anonymous poster hash: e579f...54b

[Gjest Gjest]

Ok, men spør dem om familie da eller? Hvis du er kvinne og får spørsmål så er det jo bare å stille et motspørsmål om hvorvidt de ville spurt en mann om det samme...

[AnonymBruker]

Hva slags type jobb er det? Jeg er ynglealder og har aldri opplevd dette (it-bransjen)

Anonymous poster hash: 8849b...c06

[Surriball]

Jeg har ikke barn, men har blitt konsekvent spurt om dette på alle jobbintervju jeg har vært på. Er kvinne i midten av tjueåra. Samboeren min har aldri blitt spurt om familie- og kjæresteforhold.

[AnonymBruker]

Klart det har noe å si, har du en toåring er det jo sannsynlig at du snart vil ha en til, og da kommer man inn i perioder med sykemelding, tilrettelegging og permisjon, og dermed vikarer. At det ikke er lov å tenke sånn kan man godt si, men det er faktisk en belastning for bedriften, så jeg forstår dem godt. Hvorfor du fokuserer på at du har en toåring forstår jeg derimot ikke, det finnes ikke relevant under intervjuet. Grunnen til at menn ikke blir spurt om det samme er jo åpenbar. De er ikke gravide med alt det medfører, trenger ikke tilrettlegging, er kun vekke to uker i forbindelse med fødsel og har som regel bare noen ukers permisjon mens mor tar hoveddelen. Det er mindre styr med en som blir far enn en som blir mor.

Anonymous poster hash: 446ad...ba8

[AnonymBruker]

Jeg blir ikke konkret spurt om barneplaner (men det har faktisk mannen blitt!), men de spør indirekte. Hvor ser jeg meg selv om fem år, hvem er jeg privat osv.

Jeg legger ikke mye fokus på toåringen, men jeg forteller at jeg har barn hvis jeg blir spurt.

Bransjen er ikke så nøye, men det er stor konkurranse om stillingene. Jeg har god erfaring og CV, men ikke oppsiktsvekkende eller veldig unik.

Anonymous poster hash: e579f...54b

[Knirke]

Vel, hadde jeg vært arbeidsgiver ville jeg styrt langt unna småbarnsforeldre.. Da vet man at man har en ansatt som aldri kommer til å jobbe overtid, aldri jobber i ferier og helger, og som kommer til å være borte mye grunnet sykt barn i tillegg til å være mye syk selv

[AnonymBruker]

Vel, hadde jeg vært arbeidsgiver ville jeg styrt langt unna småbarnsforeldre.. Da vet man at man har en ansatt som aldri kommer til å jobbe overtid, aldri jobber i ferier og helger, og som kommer til å være borte mye grunnet sykt barn i tillegg til å være mye syk selv

Godt at ikke alle er som deg. Småbarnsforeldre trenger jobb de også. Ferie har jeg fem uker som alle andre, det samme har mannen. Det brukes til obligatorisk fri i barnehagen (sommerferie, plandager). Sykt barn-dager deler vi på, og har vel brukt totalt tre dager i år.

I tillegg kommer kickass skills i multitasking (si hva du vil, men foreldre utvikler ganske kjapt superkrefter på det området) og oppmerksomhet, samt en arbeidstaker som aldri dukker opp fyllesyk på jobb. Har vel vært ute to ganger på to år og da ble det tidlig kveld likevel.

Vil tro at begge deler innebærer en mer enn bra nok forbedring i effektivitet til å kompensere for de to-tre sykedagene.

Anonymous poster hash: e579f...54b

[AnonymBruker]

Jeg fikk bare positive kommentarer på at jeg hadde små barn. "Da er du vel strukturert og god på å gjøre flere ting på en gang da og ikke lar deg så lett stresse?" Jeg fikk jobben.

Anonymous poster hash: 7f1dd...7f5

[AnonymBruker]

Jeg søkte på jobb innen IT da jeg var 29, fortalte på intervju at planen min for de nærmeste årene var "hus, mann og barn" (hadde forsåvidt allerede mannen). Ble gravid etter 3 år og forfremmet midt i graviditeten fordi de hadde et så godt inntrykk av meg og at jeg alltid stilte opp når det trengtes litt ekstra (noe som slett ikke var tilfelle for mine yngre mannlige kollegaer)...

Anonymous poster hash: 695d1...941

[AnonymBruker]

I tillegg kommer kickass skills i multitasking (si hva du vil, men foreldre utvikler ganske kjapt superkrefter på det området) og oppmerksomhet, samt en arbeidstaker som aldri dukker opp fyllesyk på jobb. Har vel vært ute to ganger på to år og da ble det tidlig kveld likevel.

Vil tro at begge deler innebærer en mer enn bra nok forbedring i effektivitet til å kompensere for de to-tre sykedagene.

Anonymous poster hash: e579f...54b

Min erfaring med småbarnsforeldre er at de gjør mindre og skulker unna mest mulig på jobb, men begrunnelser om at de "var mye våken på natten", "småen sov dårlig", "ungene vekket hverandre", "skulle bare vaske klær og litt før de la seg", kommer for sent pga barnehage, "orker ikke fordi det er stress med barn", "må bare ha meg litt pause her fordi det er travelt hjemme", i tillegg til å aldri jobbe overtid ved behov, alltid forlange å velge ferie først, alltid komme sist og gå først fra jobb, benytte enhver sykedag hvert år "fordi jeg har rett på det", gjerne ta ammefri selv om de ikke ammer fordi de "har rett til det" osv. Kanskje ikke fyllesyk, men å troppe opp på jobb og stinke spy etter å ha sovet i to timer er ikke akkurat garantert arbeidsinnsats det heller. Og jeg venter på multitaskingskillsene du skryter av, de kan sikkert komme frem i lyset hjemme, men på vår jobb vises de ikke. Tvert imot. Men å sparke noen fordi de er udugelige og småbarnsforeldre er jo tilnærmet umulig, vernet for ansatte er for sterkt. Ergo er det best å sile i ansettelsesprosessen. At du føler deg truffet er vel det beste beviset på at det jeg sier er sant.

Anonymous poster hash: 446ad...ba8

[Kanutte]

Vi ansetter den best kvalifiserte. Om det er en kvinne i 20-årene eller en i 50-årene. Og da tar vi også sjansen på at de vi ansetter blir gravide og får barn.

[AnonymBruker]

Min erfaring med småbarnsforeldre er at de gjør mindre og skulker unna mest mulig på jobb, men begrunnelser om at de "var mye våken på natten", "småen sov dårlig", "ungene vekket hverandre", "skulle bare vaske klær og litt før de la seg", kommer for sent pga barnehage, "orker ikke fordi det er stress med barn", "må bare ha meg litt pause her fordi det er travelt hjemme", i tillegg til å aldri jobbe overtid ved behov, alltid forlange å velge ferie først, alltid komme sist og gå først fra jobb, benytte enhver sykedag hvert år "fordi jeg har rett på det", gjerne ta ammefri selv om de ikke ammer fordi de "har rett til det" osv. Kanskje ikke fyllesyk, men å troppe opp på jobb og stinke spy etter å ha sovet i to timer er ikke akkurat garantert arbeidsinnsats det heller. Og jeg venter på multitaskingskillsene du skryter av, de kan sikkert komme frem i lyset hjemme, men på vår jobb vises de ikke. Tvert imot. Men å sparke noen fordi de er udugelige og småbarnsforeldre er jo tilnærmet umulig, vernet for ansatte er for sterkt. Ergo er det best å sile i ansettelsesprosessen. At du føler deg truffet er vel det beste beviset på at det jeg sier er sant.

Anonymous poster hash: 446ad...ba8

Ja, huff, jeg føler meg skikkelig truffet. Nå skjønner jeg jo også hvorfor jeg ikke får jobben, det er selvfølgelig fordi jeg lukter spy.

Anonymous poster hash: e579f...54b

[AnonymBruker]

Godt at ikke alle er som deg. Småbarnsforeldre trenger jobb de også. Ferie har jeg fem uker som alle andre, det samme har mannen. Det brukes til obligatorisk fri i barnehagen (sommerferie, plandager). Sykt barn-dager deler vi på, og har vel brukt totalt tre dager i år.

I tillegg kommer kickass skills i multitasking (si hva du vil, men foreldre utvikler ganske kjapt superkrefter på det området) og oppmerksomhet, samt en arbeidstaker som aldri dukker opp fyllesyk på jobb. Har vel vært ute to ganger på to år og da ble det tidlig kveld likevel.

Vil tro at begge deler innebærer en mer enn bra nok forbedring i effektivitet til å kompensere for de to-tre sykedagene.

Anonymous poster hash: e579f...54b

Det er jo bra for deres del, men alle foreldre er dessverre ikke sånn. Hos oss er det stadig sykt barn/egen sykdom/planleggingsdag i BHG, skole/hente på skole, bhg etc. (pick and choose) dager og andre som må dekke opp. Det er ganske slitsomt å jobbe mange timer overtid hver dag i flere måneder i strekk fordi andre skal tidlig hjem.

Ja, det er ikke lovlig men jeg forstår godt arbeidsgivere som styrer unna de som potensielt får mye fravær, for det går utover absolutt alle andre med de samme arbeidsoppgavene.

Anonymous poster hash: aca1f...202

[AnonymBruker]

Jeg synes det er verre å jobbe med kolleger som har tre barn i skolealder enn de som har yngre barn. Permisjonstiden er i det minste definert, personen er helt borte fra jobb og det er en kompetent erstatter der. Da er det verre med hun som har tre barn som alle skal til lege, tannlege, reguleringstannlege, foreldrekonferanser, fotballturnering, etc. Hun kommer sist, går først, og nesten hver eneste uke er det en unge som skal følges et eller annet sted, og alltid midt på dagen (gjett hvem som må gjøre jobben hennes når hun er borte). Det er dessuten hun som stiller opp i 100 % av tilfellene, mannens jobb er visst for viktig. Jeg klarer ikke forestille meg hvordan det hadde vært hvis barna hennes faktisk var syke, for det er hennes svært sjelden, og allikevel er hun mye borte. Vi har tre som nettopp er tilbake fra permisjon og selv om de sliter litt med tanken på at ungen er i barnehagen hele dagen, så har de faste rutiner og jobber full dag uten problemer.

Anonymous poster hash: 34816...7a5

[AnonymBruker]

Jeg føler også at jeg blir luket ut av bunken fordi jeg har barn og hvis jeg ikke nevner at jeg har barn så blir jeg luket ut fordi jeg er kvinne i fruktbar alder. Føles håpløst.

Jeg har ingen planer om fler barn i nær fremtid, men hvis jeg skal "forsikre" arbeidsgiver om det så må jeg fortelle årsaken, at barnet jeg har fra før har nedsatt funksjonsevne og krever mye, noe som også vil gjøre at de ikke vil ha meg.

Jeg forstår ikke hvorfor man blir luket ut pga slike ting. Det er mye mer stabilt å ha meg som arbeidstaker enn F.eks ei ungjente som fester mye og er mye på farta.

Jeg koser meg på jobb. Det gir meg mye og betyr mer for meg enn bare pengene jeg får for å jobbe. Jeg lever et stabilt og ryddig liv og er ikke en som sluntrer unna.

Ja, jeg er knyttet fordi jeg har barn og kan ikke være like fleksibel som før, men innen gitte rammer er jeg kjempe fleksibel og stiller alltid opp.

Jeg gir opp snart og er dritt lei av å bli diskriminert i det skjulte. Det er deres tap, ikke mitt.

Anonymous poster hash: bf94d...c11

[AnonymBruker]

Jeg er rundt 30, jobber i en mannsdominert bransje og har aldri satt noe om sivilstatus på CV eller blitt spurt om det på intervjuer. Var nervøs da jeg skulle søke jobb, men bestemte meg for at et sted som ikke ville ha meg fordi jeg var i barnealder ikke var stedet for meg uansett, men det ble aldri et issue. Jeg tror ikke det er bransjespesifikt, for jeg jobber i en av bransjene som har suverent dårligst rykte når det gjelder slike ting, men det er viktig å finne en arbeidsplass som passer en selv og ens livssituasjon, selv om det er vanskelig å tenke slike ting når man føler seg underlegen i en jobbsøkersituasjon.

Hos oss er det mennene på jobb som stadig får barn og er vekk i permisjoner (gjerne delt opp med to uker her, fem uker her og fem uker der, slik at det faktisk er vanskeligere å forholde seg til enn noen som er ni måneder vekk), men jeg har aldri hørt noen klage over det.

Anonymous poster hash: cb8c6...804

[Puny]

Ok, men spør dem om familie da eller? Hvis du er kvinne og får spørsmål så er det jo bare å stille et motspørsmål om hvorvidt de ville spurt en mann om det samme...

Ja sa får du sikkert jobben

[AnonymBruker]

jobber i en mannsdominert bransje

Hos oss er det mennene på jobb som stadig får barn og er vekk i permisjoner

Wow! På samme måte som det er flest kvinner som er borte fra jobb i kvinnedominerte yrker, altså. Lurer på hvordan det kan ha seg til.

Anonymous poster hash: 34816...7a5

[Gjest Gjest]

Ja sa får du sikkert jobben

Jeg gjorde.