Gå til innhold

hva var dere redd for som barn?


nikita

Anbefalte innlegg

kan hende denne har vært oppe før, men kan ikke huske å ha lest den. syns det er så morsomt med barnehistorier jeg..

jeg selv var fryktelig redd for tyver. hver kveld når jeg skulle sove så gjemte jeg alle bamsene og dukkene mine for jeg var så red for at de skulle bli stjålet. mesteparten gjemte jeg under dyna, var nesten ikke plass til lille meg.. :ler2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg var redd for "monstre" eller noe under senga. Kunne ikke ha beina utenfor dyna, kunne ikke ha noe som hang utenfor kanten av senga eller i sprekken mellom senga og veggen. Og hadde jeg vært på do om natta eller noe sånt, måtte jeg ta sats litt fra senga og hoppe inni, for kom jeg for nært kunne noen stikke en hånd ut og ta meg. :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Fighter

julenissen, sauer(men pleide å lokke dem til meg...), menneser med downs syndrom(ble rista skikkelig av en da jeg var på min første butikktur uten mamma og trodde alle ville ta tak i meg og riste meg).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samme var jeg Arkana. Hver kveld jeg skulle legge meg hoppet jeg opp i sengen og tok sats ca en halv meter fra sengen... La meg så under dynen med bankende hjerte og lå og slik til pusten min roet seg og jeg kunne ligge normalt i sengen min.

I tillegg var jeg redd jordskjelv. At huset vårt skulle ligge begravet under masse jord og stein når jeg våknet neste morgen. Denne redselen skylder jeg på media og nyheter som sendes på tv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest tusjen

Jeg var redd for å klatre i trær.. Ikke redd for å klatre opp (det gjorde jeg ofte) .. men redd for å klatre ned.. :o (mange som har reddet meg fra den grønne gren.. :roll: )

Og så var jeg mørkeredd og redd for fulle mennesker.. om mye annet.. Var og er nok litt redd av meg :wink:

tusjen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg var redd for å være hjemme alene, og sjekket alle rom i huset før jeg la meg. Innbilte meg at mens jeg sjekket et rom/skap snek det mennesker seg bak ryggen min inn på et rom jeg allerede hadde sjekket, og slik holdt jeg det gående.

Dette fortsatte helt til for to ( :oops: ) år siden, og merkelig nok tok panikken slutt når jeg flyttet inn i hus med to etasjer, trodde det skulle bli verre jeg.

Var også og er fremdeles redd for hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Embla s

Da jeg var liten var jeg redd for at det skulle gå hull på navlen (ev. at den skulle eksplodere, noe søsteren min fortalte meg at hendte både titt og ofte, det var nærmest et spørsmål om tid før det ville skje :tunge1: ).

Også var jeg bombesikker på at det kom til å komme tyver mens jeg sov. De kom til å sette en stige opp mot vinduet på rommet mitt og klatre inn. Derfor lå jeg og stirret mot dette vinduet mens jeg funderte på om det ville være lurt å spille død (når de kom) slik at de ikke ville ta seg bryet med å gjøre meg noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pappa blåste hybelkaniner bortetter stuebordet og bort til meg..........de var jeg redd for de :ler:

Du har vel støvallergi du nå :hoho:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg var også veldig redd for å få Hiv/Aids.

Leste et stykke i et ungdomsblad når jeg var liten om dette, men visste ikke hvordan det smittet. Husker jeg lå og gråt under dyna av redsel, og mamma kom og trøsta meg og forklarte........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var ganske uredd som barn.

(Og er det vel ennå)

Men jeg var redd for at mamma eller andre voksne skulle bli sinte på meg. Jeg var dessuten redd for å spise noe jeg ikke visste om jeg likte (tenk om jeg ble tvunget til å spise opp :o )

Da jeg gikk i 1.-3. klasse var jeg livredd for å tisse på meg OG for å spørre om å gå på do midt i timen.Derfor var jeg ofte på do i friminuttene. Hvis det ikek var skumle gutter (eller jenter) utenfor/inne der da.

Det andre jeg var redd for var nemlig "store" gutter. Gikk på andre siden av veien om jeg møtte eldre gutter fra skolen. Om de snakket til meg/småertet ble jeg stiv av skrekk. :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ehh...........ikke akkurat.......driver med oppdrett av hybelkaniner nå :hoho:

Skal vi slå oss sammen og drive en felles farm.? I dag drepte jeg alle mine, så må nok vente litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min største frykt som barn var at mamma og pappa skulle dø i en bilulykke. jeg var overbevist over at jeg skulle bli helt alene - og hver gang mamma dro et sted lå jeg og gråt fordi jeg var sikker på at hun skulle dø.

Klovner var noe av det mest skremmende jeg visste som barn. ble båret skjelvende av redsel ut av sirkuset som 4-åring :ler:

Jeg var også livredd for at jeg ikke skulle klare å få med meg yndlingsbamsen min med ut av huset hvis det skulle begynne å brenne. var ikke særlig redd for selve brannen, men at jeg skulle miste kosebamsen min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal vi slå oss sammen og drive en felles farm.? I dag drepte jeg alle mine, så må nok vente litt.

Du kan godt få komme å ta livet av mine også :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...