Hvorfor liker du barn/hvorfor ikke?

[AnonymBruker]

Hvorfor .. Vent, tror du "under 18" og "barn" er synonymt ?? Hvorfor er det så mange som tror dette?

For meg er barn under 13. En 13-åring er tenåring/ungdom, og ikke lenger et barn. (Det finnes flere "statuser" enn barn og voksen.).

Mange foreldre tror at tenåringene dems fortsatt er små 10-åringer virker det som for meg.

På samme måte mener jeg at man ikke nødvendigvis er voksen når man fyller 18, man er kun myndig. Vesentlig forskjell. Når man er voksen er en debatt for en annen tråd.

Man er jo teknisk sett barn til man er 18. Folk under 18 er masete skapninger som spør om alt mulig og maser høl i huet på deg. De er oftest frekke, utakknemlige og jeg har hvertfall 0 til felles med de.

Scenario:

Meg: hva gjorde du i helga da?

Barn: jeg lekte med lego. hva med deg?

Meg: herreguud ass jeg ble så sykt dritings i helga, rota med en kjekkas og husker INGENTING!

Barn: hva betyr dritings?

Lite givende samtaler med barn altså. Og jeg får som sagt fnatt av folk som spør om alt mulig.

Anonymous poster hash: bbb91...284

[AnonymBruker]

Mye skriking, høy aktivitet og lyder. Anser de for å være i veien, og kunne aldri valgt å få selv.

Anonymous poster hash: 917b0...eea

[Anim92]

Jeg digger barn fordi de er så spontane, åpne og ærlige!

Fordi barn har en personlighet og lar den komme fram, akkurat slik den er, istedetfor å gjøre som alle andre, slik de fleste voksne gjør. De tør å gjøre det voksne har lyst til å si eller gjøre, men ikke kan, fordi man ville fått rare blikk.

Fordi jeg lærer så mye med å se verden gjennom dems øyne Og de får meg til å le! Og gjøre masse sprøtt!

Også kan de selvfølgelig være utrolig irriterende iblant, og lokke fram bøttevis med utålmodighet. Men alt det andre veier liksom opp for alt negativt

[Supernova17]

Jeg er egentlig ikke så veldig glad i barn, men jeg er ganske tålmodig med dem likevel.

[AndreasBR]

Man er jo teknisk sett barn til man er 18. Folk under 18 er masete skapninger som spør om alt mulig og maser høl i huet på deg. De er oftest frekke, utakknemlige og jeg har hvertfall 0 til felles med de.

Anonymous poster hash: bbb91...284

Der har vi samme greia igjen. Ja, man vil alltid være noens barn. Men når slutter man å være et barn er litt av greia..

Jeg mener at man ikke automatisk blir voksen av å fylle 18, man blir kun myndig.

Jeg synes det er direkte feil å omtale en på 16 som "et barn", da vedkommende er en tenåring, ikke et barn.

At du ikke har noe til felles med noen under 18 tror jeg pent lite på.

Jeg møter støtt og stadig på mennesker yngre enn 18 når jeg spiller dataspill. Jeg møter støtt og stadig på mennesker under 18 som er interessert i bil og MC.

[AndreasBR]

Scenario:

Meg: hva gjorde du i helga da?

Barn: jeg lekte med lego. hva med deg?

Meg: herreguud ass jeg ble så sykt dritings i helga, rota med en kjekkas og husker INGENTING!

Barn: hva betyr dritings?

Lite givende samtaler med barn altså. Og jeg får som sagt fnatt av folk som spør om alt mulig.

Anonymous poster hash: bbb91...284

Det der var jo et scenario med en på under 12...

Ta samme scenario med en på 15-16, så får du nok helt andre svar.

[AnonymBruker]

Må innrømme at jeg synes det er like lite givende å ha en samtale med en på 21 som jeg synes det er å føre en samtale med en på 18, 15, 13, 10, 7, 5.

3-4 åringer kan jeg faktisk synes det er gøy å prate med fordi det er fullstendig vas det som kommer ut og det er festlig. Totalt skrudde i hodet.

Anonymous poster hash: f2a0e...b4e

[Gjest BabyBlue]

Fordi de er et utakknemlig pengesluk som maser og graver om alt. Også roter de og har trassaldere fra de er søte små til de er pubertetskriser. Æsj, nei. Forstår meg ikke på rugesyke venninner som awer seg over bodier og mikrosokker på barneavdelingen. Livmoren min skriker i hvert fall ikke av lengsel, vet ikke om den noengang kommer til å gjøre det heller.

[AnonymBruker]

Så lenge de ikke synes, høres, ikke er mine og kommer med mute knapp synes jeg barn er ok.

Anonymous poster hash: bc439...a96

[Kittykat]

Jeg liker barn fordi:

* De finner på mye utrolig morsomt

* Når de har lært seg å snakke, så kommer det mye rart ut av dem

* De har en vannvittig livlig fantasi

* De har en uskyld som voksne ikke har

* De er (brutalt) ærlige

* De blir glad for den minste lille ting

* De er virkelig hengiven til deg

* De undrer seg over alt mulig

* De får meg til å le

* De får frem det indre barnet i meg

* De dømmer deg ikke på samme måte som voksne

Jeg simpelthen elsker barn og alt ved dem Har 3 barn selv

Endret 21. september 2014 av Kittykat

[Gjest Gjest_jesuskristus]

Jeg liker ikke barn fordi de er ekle og irriterende.

[AnonymBruker]

Fordi de er et utakknemlig pengesluk som maser og graver om alt. Også roter de og har trassaldere fra de er søte små til de er pubertetskriser. Æsj, nei. Forstår meg ikke på rugesyke venninner som awer seg over bodier og mikrosokker på barneavdelingen. Livmoren min skriker i hvert fall ikke av lengsel, vet ikke om den noengang kommer til å gjøre det heller.

Har dine foreldre tenkt slik om deg?

Hva ville du følt dersom du fikk en følelse av at de synes det samme om deg som du synes om absolutt alle barn?

Jeg regner med du har, og fortsatt en god stund fremover vil være både utakknemlig og pengesluk for foreldra

Anonymous poster hash: f9875...816

[AnonymBruker]

Jeg syns barn er "greit nok" bare jeg slipper å ha noe med de å gjøre!

Hater å få besøk av folk med barn i alderen 6 mnd til 10 år. Dess mindre dess verre. De tar på alt med grisete fingre, vinduer og glassdører ser ikke utvetter å ha hatt besøk av småunger. Putter fjernkontroller og alt annet tilgjengelig i munnen. Sjokolademerker i sofaen, river i blader og magasiner.

Og nei, jeg inviterer aldri folk med små barn frivillig!!! I tillegg gir jeg uttrykk for hva jeg mener, men folk tror jeg tuller...

Anonymous poster hash: a85a9...acd

[Gjest BabyBlue]

Har dine foreldre tenkt slik om deg?

Hva ville du følt dersom du fikk en følelse av at de synes det samme om deg som du synes om absolutt alle barn?

Jeg regner med du har, og fortsatt en god stund fremover vil være både utakknemlig og pengesluk for foreldra

Anonymous poster hash: f9875...816

Prøver du å guilt-trippe meg til å like unger? Nå har jeg lest det også.

Utakknemlig er jeg ikke, pengesluk er jeg heller ikke, men jeg har vært begge deler i fortiden, og takker foreldrene mine for at de holdt ut med meg gjennom pubertetskriser og spørsmål om lommepenger, haha

[AnonymBruker]

Prøver du å guilt-trippe meg til å like unger? Nå har jeg lest det også.

Utakknemlig er jeg ikke, pengesluk er jeg heller ikke, men jeg har vært begge deler i fortiden, og takker foreldrene mine for at de holdt ut med meg gjennom pubertetskriser og spørsmål om lommepenger, haha

Nei, du trenger absolutt ikke like unger.

Men alle er jo ikke som du var/er. Jeg var ikke som deg eksempelvis, og kommer heller ikke til å oppdra egne barn dertil.

Folk i alle aldre og kjønn/grupper er idioter, ikke hele grupper.

Dette blir som å si at alle på 25 år er egoistiske duster, hvilken jo kun er tilfelle noe noen. De vil også være det i 40årene.

Anonymous poster hash: f9875...816

[AnonymBruker]

Jeg liker barn jeg kjenner. Jeg liker ikke barn jeg ikke kjenner.

Anonymous poster hash: 6d6c4...82d

[AnonymBruker]

Vært fint med veloppdragne voksne også, her på kg er de i mindretall ihvertfall.

Anonymous poster hash: 97237...aa3

[AnonymBruker]

Små barn opp til 6 års alder er jo helt herlige. Elsker babyer. De som er eldre er jeg ikke helt komfortabel med, vet ikke hva jeg skal snakke med dem om. Ikke har jeg samme humor som de barna over 6 år som jeg kjenner heller. Men jeg liker barn og gleder meg vilt til vi får egne. Barnefingre over alt blir man vant til.

Anonymous poster hash: 7c110...8a7

[altflyter]

Jeg liker barn med oppdragelse. At de har mye energi og herjer rundt syntes jeg er helt ok så lenge de ikke ødelegger noe, men det verste jeg vet er dem som ikke har grunnleggende manerer som å si jatakk og neitakk ol.

Det er vel i mine øyne sjelden barna i seg selv som er problemet, men foreldre som lar dem gjøre som de vil. Det er faktisk ikke dødelig å kjede seg.

[AnonymBruker]

Jeg har lært meg å like barn, etter jeg fikk barn selv.

Og lært meg å "tåle" barn jeg egentlig ikke, liker....

Anonymous poster hash: 02a43...02b