Når partneren prioriterer jobben..

[AnonymBruker]

Vi venter barn i oktober og jeg gruer meg litt til hvordan det blir.. Han kan få to uker fri fra jobb i anledning fødsel, men vet ikke om han vil gjøre det siden han da ikke får betalt...

Har dere vært to om bleieskift og slikt hele veien eller slipper mannen unna i hverdager? Typen min er megler og jobber veldig mye. Han får kun lønn av provisjon og er avhengig av å jobbe mye. Han er fort på jobb fra kl8-21 i ukedagene. I helgene er det bedre, da blir det som regel bare 3-4 timer om dagen. Men det som er greia er at når kommer hjem etter en så lang arbeidsdag er han helt skutt. Han orker aldri å lage mat eller støvsuge (jeg har kraftig bekkenløsning, og vil helst ha litt til tider). Er det feil av meg da å be han hjelpe til babyen? Eller må jeg forvente å være alenemor på en måte, siden jeg får barn med en som jobber så mye? Familien min bor langt unna, men jeg vurderer å ta et par uker der i starten om det blir for tungt. Mammaen min har en veldig fleksibel arbeidstid, og kunne nok hjulpet mer enn gubben uansett, men samtidig føler jeg det blir litt slemt både overfor min mor og min samboer. Hva tenker dere?

Anonymous poster hash: 8ae8f...5b9

[AnonymBruker]

For det første tenker jeg at dette er noe du har vært klar over da du ble gravid så hvorfor dere ikke har diskutert hvordan dere skal ordne dette syns jeg er rart.

Er det mulig at dere kan skaffe vaskehjelp eller noen som hjelper noen timer i uken/måneden i en overgangsperiode?

Klarer dere dere uten alle pengene han tjener? Hva skjer dersom inntekten hans minker?

Anonymous poster hash: d5c9c...d11

[AnonymBruker]

Dere må jo prate sammen da hvor mye penger dere vil at han skal tjene. Altså om han kan kutte arbeidstimer. Vi deler 50/50 etter arbeidstid. På både barn og husarbeid. Vi har hatt svært krevende babyer, så dagene har vært uten et lite minutt for seg selv. Etterhvert når babyen har sovet noen timer på dagtid har den som har permisjon tatt det meste.

Anonymous poster hash: d52e2...16d

[AnonymBruker]

Nei ikke hør på folkene her. Når man blir megler regner man med at det skal bli tøft i en liten stund fremover, poenget er at etter den stunden har man kommet seg så høyt opp at man kan slappe av mye mer (og samtidig tjene mye mer). Det er galskap for han å slutte nå.

Anonymous poster hash: 1644e...2ed

[AnonymBruker]

For det første tenker jeg at dette er noe du har vært klar over da du ble gravid så hvorfor dere ikke har diskutert hvordan dere skal ordne dette syns jeg er rart.

Er det mulig at dere kan skaffe vaskehjelp eller noen som hjelper noen timer i uken/måneden i en overgangsperiode?

Klarer dere dere uten alle pengene han tjener? Hva skjer dersom inntekten hans minker?

Anonymous poster hash: d5c9c...d11

I starten jobbet han ikke så mye og mente at det ville bli null problem å hjelpe til hjemme og med barn. Nå derimot orker han ingenting og jeg ser ikke hvordan det skal bli bedre med en liten baby i hus. Det blir jo fort mindre søvn på han også, selv om det blir jeg som står opp med henne og tar bleieskift hver natt. Jeg har bare hatt en deltidsjobb, så jeg får ikke nok utbetalt i måneden til at vi klarer oss hvis han jobber mindre.

Anonymous poster hash: 8ae8f...5b9

[AnonymBruker]

Når dere ikke klarer dere økonomisk uten at han jobber så mye, blir det vel litt feil at han skal jobbe mindre?

Siden du ikke kan være med på å dra halvparten av det økonomiske lasset, så må du regne med at han drar meste parten av det og vil da bli sliten og. Og du må dra mesteparten av lasset hjemme.

Å dele husarbeid 50/50 når en part bare jobber deltid virker litt rart for meg...

Anonymous poster hash: c7f6b...306

[AnonymBruker]

Når dere ikke klarer dere økonomisk uten at han jobber så mye, blir det vel litt feil at han skal jobbe mindre?

Siden du ikke kan være med på å dra halvparten av det økonomiske lasset, så må du regne med at han drar meste parten av det og vil da bli sliten og. Og du må dra mesteparten av lasset hjemme.

Å dele husarbeid 50/50 når en part bare jobber deltid virker litt rart for meg...

Anonymous poster hash: c7f6b...306

Jaja, såklart blir det feil om han jobber mindre når vi er såpass avhengig av det økonomisk sett. Jeg forventer ikke at han tar 50%, jeg skal jo være i permisjon. Men det hadde fremdeles vært fint å fått litt hjelp på kvelden, når han faktisk er hjemme. Og i helger. Men så er spørsmålet om jeg kan forvente at han hjelper til med noe som helst iom at han jobber så mye?

Anonymous poster hash: 8ae8f...5b9

[Gjest Solstråla88]

Hvis du har bekkenløsning skal du iallefall ikke støvsuge og vaskegulv. Det blir bare verre av det

[AnonymBruker]

Vaskehjelp?

Anonymous poster hash: d5c9c...d11

[Sushi]

Han kommer i praksis ikke til å se barnet sitt annet enn i helgene. Dette må dere jo ha snakket om på forhånd...?

[Gjest 3.gangsgravid]

jesus.... Skjønner problemstillingen din, men du må få mannen din til å forstå hele situasjonen fra din side, også det at tiden etter fødsel blir ikke tid til vasking av leilighet mens HAN jobber og tjener pengene inn. DU skal ta deg av ungen, konsentrere deg kun om det! HAN var jo med på å lage ungen, så si til han bestemt at DU må få hjelp etter fødsel om han ikke gidder å redusere mengden av arbeidstiden!!!

HUSK, menn skal også ta ansvar hjemme når han er med på å lage ungen! Det er ikke akkurat en pupp han er så han må hjelpe deg andre steder mens du er matstasjonen til ungen din!

Endret 15. september 2014 av 3.gangsgravid

[Sushi]

Jeg fikk forresten forbud mot å støvsuge og skifte på senger både før og etter fødsel pga. bekkenløsning.

[Gjest AllisHagtorn]

Ikke for å¨være kjip men; hva tenkte du på når du ble gravid med denne mannen?

Du visste vel om disse tingene før?

1: Meglere må ikke jobbe døgnet rundt, det er bare tull

2: Småbarnsforeldrelivet er en eneste stor saus av tretthet, klarer fint å rydde litt fordiom

3: Jeg synes du har et ufattelig tafatt holdning, i likhet med ham til foreldreskap og hvor viktig kontakt med pappaen/medmor er for barnet.

Kort oppsummert; dere bør ta en tur på familievernkontoret. Jeg får virkelig dørmattefeeling av innlegget ditt.

Her i huset blir det månelyst om den ene av oss "ikke gidder"(som er tilfellet for ham, fyren er da ikke alvorlig syk), så det er igrunnen en uaktuell problemstilling.

Han mannen din trenger et spark i ræva.

[AnonymBruker]

Ikke for å¨være kjip men; hva tenkte du på når du ble gravid med denne mannen?

Du visste vel om disse tingene før?

1: Meglere må ikke jobbe døgnet rundt, det er bare tull

2: Småbarnsforeldrelivet er en eneste stor saus av tretthet, klarer fint å rydde litt fordiom

3: Jeg synes du har et ufattelig tafatt holdning, i likhet med ham til foreldreskap og hvor viktig kontakt med pappaen/medmor er for barnet.

Kort oppsummert; dere bør ta en tur på familievernkontoret. Jeg får virkelig dørmattefeeling av innlegget ditt.

Her i huset blir det månelyst om den ene av oss "ikke gidder"(som er tilfellet for ham, fyren er da ikke alvorlig syk), så det er igrunnen en uaktuell problemstilling.

Han mannen din trenger et spark i ræva.

Han jobbet ikke så mye i staten, da var han som regel hjemme til 17-18-tia. Han mente at det ikke ville være noe problem å få barn... Men nå, i de siste månedene, jobber han omtrent døgnet rundt. Og jeg får kjeft hvis ikke gulvet er støvsugd til tross for bekkenløsning, for jeg må da forstå at han ikke orker det etter en lang dag på jobb... At jeg er sykemeldt er for han akkurat det samme som at jeg har fri. Der kommer jeg ingen vei og har bare gitt opp å prøve å få hjelp.

Når det kommer til tid sammen med baby så kan jeg ikke tvinge han heller. Hvis han heller vil jobbe enn å være hjemme, så får han bare jobbe da... Det blir han som går glipp av ting og hvis han vil det, ja så får han gjøre det. Jeg har slått meg til ro med at jeg blir så godt som alenemor selv om vi er to.

Anonymous poster hash: 8ae8f...5b9

[AnonymBruker]

Au pair? Flere burde skaffe seg det mange søte filippinske jenter som ønsker å jobbe for familier.

Anonymous poster hash: 624b0...cb7

[AnonymBruker]

Han jobbet ikke så mye i staten, da var han som regel hjemme til 17-18-tia. Han mente at det ikke ville være noe problem å få barn... Men nå, i de siste månedene, jobber han omtrent døgnet rundt. Og jeg får kjeft hvis ikke gulvet er støvsugd til tross for bekkenløsning, for jeg må da forstå at han ikke orker det etter en lang dag på jobb... At jeg er sykemeldt er for han akkurat det samme som at jeg har fri. Der kommer jeg ingen vei og har bare gitt opp å prøve å få hjelp.

Når det kommer til tid sammen med baby så kan jeg ikke tvinge han heller. Hvis han heller vil jobbe enn å være hjemme, så får han bare jobbe da... Det blir han som går glipp av ting og hvis han vil det, ja så får han gjøre det. Jeg har slått meg til ro med at jeg blir så godt som alenemor selv om vi er to.

Anonymous poster hash: 8ae8f...5b9

Og hvorfor i all verden kaster du ham ikke ut da?? Jo fordi du har gjort deg 100 % økonomisk avhengig av ham. Gratulerer, dere to lever i deres egen lille tidskapsel fra 1950-tallet. Håper du syns det var verdt at ungen fikk genene hans, for dette forholdet ryker garantert i løpet av babyens første leveår.

Anonymous poster hash: 1ed47...508

[Sushi]

Han jobbet ikke så mye i staten, da var han som regel hjemme til 17-18-tia. Han mente at det ikke ville være noe problem å få barn... Men nå, i de siste månedene, jobber han omtrent døgnet rundt. Og jeg får kjeft hvis ikke gulvet er støvsugd til tross for bekkenløsning, for jeg må da forstå at han ikke orker det etter en lang dag på jobb... At jeg er sykemeldt er for han akkurat det samme som at jeg har fri. Der kommer jeg ingen vei og har bare gitt opp å prøve å få hjelp.

Når det kommer til tid sammen med baby så kan jeg ikke tvinge han heller. Hvis han heller vil jobbe enn å være hjemme, så får han bare jobbe da... Det blir han som går glipp av ting og hvis han vil det, ja så får han gjøre det. Jeg har slått meg til ro med at jeg blir så godt som alenemor selv om vi er to. Anonymous poster hash: 8ae8f...5b9

Hvis du ikke snakker med ham om dette så kan jeg nesten garantere at det kommer til å bli slutt mellom dere. Du kommer til å få alt ansvar for hus og barn, du kommer til å bli bitter, det blir slutt.

[AnonymBruker]

Og hvorfor i all verden kaster du ham ikke ut da?? Jo fordi du har gjort deg 100 % økonomisk avhengig av ham. Gratulerer, dere to lever i deres egen lille tidskapsel fra 1950-tallet. Håper du syns det var verdt at ungen fikk genene hans, for dette forholdet ryker garantert i løpet av babyens første leveår.

Anonymous poster hash: 1ed47...508

Stått opp på feil side av sengen i dag eller?

Anonymous poster hash: 4fff7...aad

[Gjest 3.gangsgravid]

Han jobbet ikke så mye i staten, da var han som regel hjemme til 17-18-tia. Han mente at det ikke ville være noe problem å få barn... Men nå, i de siste månedene, jobber han omtrent døgnet rundt. Og jeg får kjeft hvis ikke gulvet er støvsugd til tross for bekkenløsning, for jeg må da forstå at han ikke orker det etter en lang dag på jobb... At jeg er sykemeldt er for han akkurat det samme som at jeg har fri. Der kommer jeg ingen vei og har bare gitt opp å prøve å få hjelp.

Når det kommer til tid sammen med baby så kan jeg ikke tvinge han heller. Hvis han heller vil jobbe enn å være hjemme, så får han bare jobbe da... Det blir han som går glipp av ting og hvis han vil det, ja så får han gjøre det. Jeg har slått meg til ro med at jeg blir så godt som alenemor selv om vi er to.

Anonymous poster hash: 8ae8f...5b9

for en multikødd!!!

Og for en holdning du også har da jente! gi opp?

Endret 15. september 2014 av 3.gangsgravid

[Gjest 3.gangsgravid]

hva med foreldrene hans? anyone? Den kødden fortjener en laaaaaaaang spark i ræva, anyone??? NOEN må jo få han til å våkne?

Kanskje han tenker at han angrer på valget av barn?

Få han til å snakke ut.

Kjenner jeg blir seriøst forbannet på dine vegne.