VIl jeg ha nr 3 eller ikke?

[AnonymBruker]

Har alltid sett for meg å skulle ha tre barn. Vi har to og jeg føler virkelig at det er en for lite. Men ORKER jeg dette kjøret med prøving/svangerskap/fødsel/barseltid/babytid en gang til?? Vi har det jo så enkelt og greit nå, litt romslig økonomi og greit nok med plass. Vil jeg kunne gi de to eldste god nok oppfølging? Og jeg har nå to herlige barn av samme kjønn, men hva om tredjemann heller ikke blir det kjønnet som jeg innerst inne ønsker meg? Nå har jeg brukt spiral lenge, hva om det tar 6-12 mnd før syklusen stabiliserer seg? Vi blir jo ikke akkurat yngre.. Har også to slitne silikoninnlegg som bør fjernes før vi starter prøving og det tar fort en måned å få operasjonstid til det, og da jeg ellers er flat som en planke så blir det jo da enda en operasjon når jeg er ferdig med å amme tredjemann... Begge bilene må byttes ut begge to om vi får en tredjemann...

Men huff, savner nr 3 hver eneste dag og føler at det "er ikke meg" å bare ha to... Mannen er fornøyd med to men er så absolutt med på en til om jeg vil... Hva hadde dere gjort i min situasjon? Jeg ombestemmer meg fire ganger om dagen slik som det er nå....

Anonymous poster hash: 301ad...d6d

[sjøhest]

Alt det praktiske ordner seg jo, syns du lager store problem av ingenting. Hvis du savner Nr 3 hver dag så kjør på da.

[Sveva]

Jeg er enig med Sjøhest, følg hjertet ditt. Det praktiske lar seg løse.

[AnonymBruker]

Kjør på. Eventuelt, hvis kjønn er veldig viktig, og du ikke nødvendigvis må ha et biologisk barn så kan du vel adoptere eller være fosterhjem (ja, jeg vet at det er ikke bare-bare). Men hvis kjønn er ekstremt viktig er det den eneste løsningen. Barn er herlige mennesker uansett.

Anonymous poster hash: 9c9b7...2d0

[AnonymBruker]

Kjør på. Eventuelt, hvis kjønn er veldig viktig, og du ikke nødvendigvis må ha et biologisk barn så kan du vel adoptere eller være fosterhjem (ja, jeg vet at det er ikke bare-bare). Men hvis kjønn er ekstremt viktig er det den eneste løsningen. Barn er herlige mennesker uansett.

Anonymous poster hash: 9c9b7...2d0

Å adoptere for å få "riktig" kjønn når man er i stand til å få egne barn hørtes hårreisende ut. Også det å få et tredje barn for å få "riktig" kjønn. Nå har jeg aldri hatt noe ønsker om hverken gutt eller jente, men ville gjerne ha tre barn og har fått det. Ikke la det praktiske stoppe deg, men tenk litt lenger. Gitt at økonomien ikke er noe problem, og dere føler dere kapable til å følge opp et barn til er det bare en glede å ha tre barn.

Anonymous poster hash: 8ed9d...091

[AnonymBruker]

Synes det høres ut som det et det manglende kjønnet som er hovedmotivasjonen, og da bør du droppe det.

Anonymous poster hash: 2ab5d...a29

[AnonymBruker]

Adopter. Fødes nok unger.

Anonymous poster hash: 1faea...fb2

[Vera Vinge]

Kjør på. Eventuelt, hvis kjønn er veldig viktig, og du ikke nødvendigvis må ha et biologisk barn så kan du vel adoptere eller være fosterhjem (ja, jeg vet at det er ikke bare-bare). Men hvis kjønn er ekstremt viktig er det den eneste løsningen. Barn er herlige mennesker uansett.

Anonymous poster hash: 9c9b7...2d0

Dette må være det dummeste jeg har hørt på lenge. Adoptere for å få et bestemt kjønn? Det bør virkelig ikke være motivasjonen bak adopsjon.

Ts, om dere virkelig ønsker et barn til og dere har økonomi til det, lar vel det praktiske seg løse? Men du bør jo tenke gjennom om det er savnet etter det andre kjønnet som driver dette ønsket eller om det først og fremst er et barn til du ønsker. Du er jo langt fra garantert et annet kjønn denne gangen.

[Arkana]

Jeg sier som de andre, det praktiske ordner seg, så hvis du virkelig vil ha tre barn så gjør det.

Vi fikk våre tre ganske tett, så det var på en måte ikke som å begynne på nytt igjen hver gang, men barseltiden er jo uansett kort. En fordel med nr 3 er at de to andre har hverandre uansett og det er veldig greit når man naturlig nok blir sittende og mate og bysse en del.

Kjønn man man nok ikke velge uansett, så jeg synes også du skal kjenne etter om det er det andre kjønnet du ønsker eller et barn. Vi fikk to gutter først og selv om vi nok begge tenkte at det ville være koselig med jente til slutt var det først og fremst et tredje barn vi ønsket og vi var begge enige i at vi ønsket tre barn allerede før vi fikk barn. Det er ikke noe galt i å ha ønsker om kjønn, men dette bør ikke være årsaken til at man får barn eller noe som påvirker hva man føler for dem.

[AnonymBruker]

TS

Takk for alle svar Jeg ønsker heller tre gutter enn to gutter altså, det er ikke ekstremt viktig med ei jente, men hadde jo vært morsomt. Men er jo over 50 % sjanse for at det blir enda en gutt så jeg tør ikke håpe engang, får bare innstille meg på enda en kjekkas i huset <3 Og som flere sier så er det jo greit å tenke fremover og ikke la seg overmanne av forbigående små hindringer. Økonomien er jo på stell sånn sett, men dyre ferier og shoppingturer må definitivt legges vekk om vi får tredjemann.

Anonymous poster hash: f9558...eb3