sex skal ikke være enkelt..

[Gjest Lille-pus]

Problemet til TS er at hun ikke vil at samleiene skal vare så lenge. Og blir de korte så blir nok det også et problem i lengden. Nei det er ikke lett. I Afrika har de ikke tid til å tenke på slikt, der knuller de bare. Hadde vi bare jobbet litt med hvordan vi tenker så hadde alt blitt harmonisk.

Anonymous poster hash: 7a5c1...ca4

Det er akkurat det jeg forsøker å gi ham noen innspill til

[lobo-83]

Takk for mange gode råd og teoerier!

Her er det slik at et samleie eller ved at jeg stimulerer henne til en orgasme. Så er hun ferdig. Hun vil ikke mere etter det. Jeg gir gjerne oral eller tilfredsstiller henne henne på alle tenkelige vis, fordi jeg er åpen og tenner på det. Mens min kjære er nok ikke av helt samme kaliber. Hun liker samleie. Og hun liker og bli stimulert. Men liker ikke og være aktiv selv utenom gjennom samleie.

Dette er ikke et problem for meg. Så det er sagt. Jeg liker det og elsker henne uavhengig av hva hun liker og utføre eller ei. Men når vi nå er der vi er. Så blir det jo forsåvidt en vond sirkel når hun ikke vil være med på sex fordi hun ikke tror hun kan tilfredsstille meg. Jeg er veldig åpen om at jeg er veeeldig fornøyd og og ikke trenger mer enn det hun gir meg. Men siden min sexlyst er noe høyere enn hennes, blir det jo også slik at jeg tilfredsstiller meg selv. Ved og onanere. Og igjen blir det oppfattet som at jeg foretrekker det fremfor henne. Noe som jeg avkrefter. Og jeg velger gjerne og gjøre det slik at hun er klar over det. Gjerne ved siden henne i senga etter leggetid. Og stryker henne gjerne på ryggen eller tilnærmer meg forsiktig ved og kosesnakke, tilby massasje eller bare og holde rundt henne også. Men det ender altid med en total avvisning som gir meg en følelse av mindreverdighet eller hun fremstiller det som noe som ligner på et "overgrep"..

Og da blir man jo noget frustrert og lei seg, kan man jo si. For jeg ønsker jo kun og inkludere og dele med henne.

Jaja. Er vel kansje bare en pervers mann uten antenner da.?!

[AnonymBruker]

Jeg synes kona di er skikkelig heldig som har deg. Det er synd hun ikke ser det slik selv..

Det finnes nok av damer der ute som ville satt pris på en mann som deg!

Du er jo på tilbudsiden her, mens hun avviser deg. Hvis sexen skal funke, må dere til bunns i problemet, og da er det ikke bare du som skal dra lasset. Hun må også være med å løse det.

Anonymous poster hash: d317e...360

[Gjest Lille-pus]

Takk for mange gode råd og teoerier!

Her er det slik at et samleie eller ved at jeg stimulerer henne til en orgasme. Så er hun ferdig. Hun vil ikke mere etter det. Jeg gir gjerne oral eller tilfredsstiller henne henne på alle tenkelige vis, fordi jeg er åpen og tenner på det. Mens min kjære er nok ikke av helt samme kaliber. Hun liker samleie. Og hun liker og bli stimulert. Men liker ikke og være aktiv selv utenom gjennom samleie.

Dette er ikke et problem for meg. Så det er sagt. Jeg liker det og elsker henne uavhengig av hva hun liker og utføre eller ei. Men når vi nå er der vi er. Så blir det jo forsåvidt en vond sirkel når hun ikke vil være med på sex fordi hun ikke tror hun kan tilfredsstille meg. Jeg er veldig åpen om at jeg er veeeldig fornøyd og og ikke trenger mer enn det hun gir meg. Men siden min sexlyst er noe høyere enn hennes, blir det jo også slik at jeg tilfredsstiller meg selv. Ved og onanere. Og igjen blir det oppfattet som at jeg foretrekker det fremfor henne. Noe som jeg avkrefter. Og jeg velger gjerne og gjøre det slik at hun er klar over det. Gjerne ved siden henne i senga etter leggetid. Og stryker henne gjerne på ryggen eller tilnærmer meg forsiktig ved og kosesnakke, tilby massasje eller bare og holde rundt henne også. Men det ender altid med en total avvisning som gir meg en følelse av mindreverdighet eller hun fremstiller det som noe som ligner på et "overgrep"..

Og da blir man jo noget frustrert og lei seg, kan man jo si. For jeg ønsker jo kun og inkludere og dele med henne.

Jaja. Er vel kansje bare en pervers mann uten antenner da.?!

Her må man til med avlæring av gammelt mønster og innlæring av nytt.

De fleste av oss ville blitt spøtt gærne av det du beskriver.

Parker tøffelhelten i deg litt og vis henne denne tråden din tenker jeg.

Husk at du har tydeligvis aldri gitt henne noen forståelse av hva som er viktig for deg, kun at du tenner på å gi henne nytelse.

Det er skjelden spesielt smart å undertrykke sin egen seksualitet så grundig.

Dette da partner etterhvert vil få en opplevd forståelse av at dette er det du er mer enn fornøyd med.

Edit:

Og du sender to paralelle, men motstridende signaler.

Ser du det selv?

Du sier "Jeg er veldig åpen om at jeg er veeeldig fornøyd og og ikke trenger mer enn det hun gir meg."

Og i neste setning: "Men siden min sexlyst er noe høyere enn hennes, blir det jo også slik at jeg tilfredsstiller meg selv."

- samtidig mistenker jeg at din kone ikke finner det særlig fristende å bli 'tafset på' mens du tar deg selv.

Den er på sett og vis forståelig. Også jeg ville nok om det var timer etterpå, eller dagen etter, følt meg som en slags rekvisitt i plast da.

Endret 17. september 2014 av Lille-pus

[lobo-83]

Hehe ser hva du mener nå... med det mente jeg at hun trenger ikke gjøre noe seksuelt relatert som ikke ingår i hennes komfort-sone. Men skulle gjerne tenke meg at hun kunne legge bort trua på at hun ikke tilfredsstiller meg. Slik at vi kunne være seksuelt aktive i større grad enn nå. Og ja! Jeg skal lese gjennom tråden sammen med henne

[lobo-83]

Hehe tror jeg klarer styre meg for slikt

[la Flaca]

Skal sies at vi har et tøft år bak oss. Der hun mistet fullstendig lyst og følelsene sine for meg. Og deretter ville hun skilles og ble meeeget betatt av en annen mann. Etter at hun hadde bodd i egen leilighet noen mndr så flyttet hun hjem igjen til huset vårt. Og jeg merker jo at dette har bidratt til og gjøre meg nervøs og litt engstelig. Og jeg ER IKKE en engstelig eller nervøs mann av natur.

Der har du jo svaret. Hun har forårsaket det selv, du har fått en knekk i selvtilliten rett og slett. Ikke vær så opptatt av å tilfredsstille henne og tenk mer på deg selv!

[Gjest Lille-pus]

Det var bare en fakebruker (figenskau'en) regsitert for å spre budskapet om en tvilsom nettside.

- ikke ta det personlig

Får jeg være så optimistisk at jeg bærer et håp om at dere sammen ved å lese tråden din klarer å både se deres eget ståsted i disse situasjonene, men også få en bedre forståelse av den andres ståsted?

Det er ofte slik at man trekker med seg en nisse eller to på lasset gjennom årene, og når disse nissene blir synlige for en selv så kan man parkere dem.

Det krever gjerne litt tid, mye åpenhet, omsorg med hverandre når situasjonene er nye for den ene eller begge.

Om dere klarer kunststykket å senke guarden helt, være de ekte menneskene dere innerst inne er med hverandre, og om begge to virkelig ønsker å komme sin elskede i møte, så kan dette bli startetn på en seilas som endrer kurs fordi 'vinden har snudd'.

- og spør man meg så tror jeg det er mange her inne som vil ha glede av å diskutere litt med deg om andre ting også.

Du er hjertelig velkommen til å være her inne med oss. De færreste biter ( i alle fall ikke så hardt ).

Noen av oss er eldre enn deg, de fleste er yngre, og noen er på omtrent samme alder

Din kone er en heldig kvinne som har funnet en slik mann.

Endret 17. september 2014 av Lille-pus

[la Flaca]

Men siden min sexlyst er noe høyere enn hennes, blir det jo også slik at jeg tilfredsstiller meg selv. Ved og onanere. Og igjen blir det oppfattet som at jeg foretrekker det fremfor henne. Noe som jeg avkrefter. Og jeg velger gjerne og gjøre det slik at hun er klar over det. Gjerne ved siden henne i senga etter leggetid. Og stryker henne gjerne på ryggen eller tilnærmer meg forsiktig ved og kosesnakke, tilby massasje eller bare og holde rundt henne også. Men det ender altid med en total avvisning som gir meg en følelse av mindreverdighet eller hun fremstiller det som noe som ligner på et "overgrep"..

Når dere er så disfunksjonelle i senga for tida blir det totalt feil å legge seg og ronke ved siden av henne, pussig at du ikke forstår det selv. Du kommer ikke under samleie men velger å tilfredsstille deg selv foran henne, det gjør selvfølgelig vondt. Dere må nok jobbe med selvtilliten begge to.

Og jeg støtter hennes teori om at to uker uten onani kan ha noe for seg.

[Guadaloupe]

Jeg syntes du skal snakke med henne om dette, ordentlig! Dere trenger å snakke uforstyrret og alene, fortell henne det du har fortalt oss på dette forumet (uten at du nødvendigvis trenger å fortelle at du har opprettet en tråd om det). Jeg syntes du skal være ærlig, at du fortsatt tenker på det tøffe dere gikk igjennom. Dere burde også avklare nøyaktig hva slags forventninger dere har til selve sexakten. Sex er så mye mer enn penetrering og orgasme, det virker det ikke som om hun helt har forstått? Jeg tenker at hun også må jobbe med seg selv, at man også kan være fornøyd uten å ha fått orgasme, fordi selve nærheten, kjærligheten og det å lykkes i å tilfredsstille sin partner kan være nok.

Dette er bare tatt ut av løse lufta, men kunne det være aktuelt å ha sex uten penetrering? At dere bare er nær hverandre og tar på hverandre? Jeg tenker at det å oppdage hverandre og utforske hverandre på nytt kan løse opp litt spenninger, særlig når det ikke er noen krav til at det må innebære penetrering og orgasme. Det er selvfølgelig viktig at dere setter av tid og kan holde på uforstyrret, at det ikke er noe som henger over dere som dere skulle ha gjort, og å ikke stille noen krav til hverandre, at dere bare skal være.

Jeg håper noe av det vrøvlet jeg har liret av meg kan være til nytte. Og for the record: du er nok drømmemannen til de fleste kvinnen på dette forumet (og hele verden forøvrig). Det er en utrolig heldig kone du har (selv om hun kanskje ikke innser det). Lykke til!

[AnonymBruker]

Som kona til denne brukeren må jeg bare si at en sak har alltid minst 2 sider...

Anonymous poster hash: d7540...012

[AnonymBruker]

Jeg kjenner at jeg blir frustrert av uttalelsene om at han er drømmemannen og at jeg ikke vet hvor heldig jeg er... vet dere egentlig historikken bak de seksuelle problemene?

Det er ganske vågalt å uttale seg, når dere ikke vet annet enn det lille som presenteres.

Dere vet ingenting om mine tanker og følelser oppe i det her...og behovet jeg får for å forsvare meg. Men jeg skal droppe det. Jeg skal bare uttale en ting, og det er at dette er noe som frustrerer meg sannsynligvis MINST like mye som ham.

Og jeg har troen på at det løse seg...etterhvert.

Anonymous poster hash: d7540...012

[AnonymBruker]

Som kona til denne brukeren må jeg bare si at en sak har alltid minst 2 sider...

Anonymous poster hash: d7540...012

Og det kom da veldig tydelig frem etter hvert også.

Her må du bare fortsette å fortelle ts i klartekst hva som funker og hva som ikke gjør det. Tydelig at det er mange issues som må jobbes med her. Og den runkingen oppi trynet ditt må han jo bare slutte med når ting er som de er.

Anonymous poster hash: e632f...b0c

[AnonymBruker]

Og det kom da veldig tydelig frem etter hvert også.

Her må du bare fortsette å fortelle ts i klartekst hva som funker og hva som ikke gjør det. Tydelig at det er mange issues som må jobbes med her. Og den runkingen oppi trynet ditt må han jo bare slutte med når ting er som de er.

Anonymous poster hash: e632f...b0c

Jeg er forsåvidt enig, men litt av problemet er jo at vi har forskjellige meninger om hva som funker og ikke.

Vi har helt forskjellig behov, jeg har ved ett par anledninger sagt at han får finne seg noen andre å ha sex med hvis det er så viktig og jeg tenker ofte på om jeg faktisk mener det..nettopp fordi sex blir ett så slitsomt tema å forholde seg til, at det hadde vært enklere om det bare ikke var ett problem.

Hverdagen vår består av så mange stressende faktorer, at når sex også blir en av dem så mister jeg motet.

Kanskje jeg er slem, ikke vet jeg... men her snakker vi ett forhold og ekteskap som har vart i mange mange år - med ulike utfordringer før, nå og i fremtiden som preger forholdet og selvsagt sexlivet.

Lysten og behovet til mennesker varierer ut i fra livssituasjon, og dessverre har det vært slik at lysten min har vært rimelig fraværende over lengre tid.. For meg dreier dette seg om følelsen av å ikke klare tilfredsstille i kombinasjon med frykt for å bli gravid, alltid barn i sengen, aldri alenetid bare oss to osv osv.

Flere her linker det til at jeg ikke vil ha mer sex etter jeg er tilfredsstilt og at jeg må stå i samleiet lengre.. at jeg er egoist. For meg dreier det seg om hendelser før i forholdet vårt som kommer opp hver gang jeg blir tilfredsstilt først, og vonde følelser som kommer frem... Følelsen av å ikke være bra nok.

Jeg er så egoist at jeg velger å ikke utsette meg for den vonde følelsen jeg får etter sex.. ikke fordi jeg ikke tenner på mannen min, eller ikke har lyst på ham. Men fordi mønsteret er at jeg gråter, blir lei meg, deprimert og bebreider meg selv etter sex ALLE gangene han ikke får orgasme.. Og det får han sjeldent uten runking.

Hvor er forståelsen for det? Og hvordan skal jeg bearbeide de følelsen? Kanskje det er JEG som har den psykiske sperren som det snakkes om?

Dette er ting vi har snakket om utallelige ganger, men på ham virker det som at å snakke om det betyr at problemet er borte... vel, det er ikke tilfelle hos meg.

Jeg tror at det kan løse seg på sikt..men det krever faktisk tålmodighet fra begge sider.. Og vi har jo sex, bare svært sjeldent.

Anonymous poster hash: d7540...012

[Gjest Heartbeat]

Hva med at han slutter helt å onanere? Om han alltid må runke seg til orgasme, vil jo det forsterke problemene som oppstår mellom dere : at han ikke kommer.

Jeg ville ha begynt med å feks runket helt til du er over kanten, så penetrere damen og få utløsning i henne. Da vil kanskje mestringsfølelsen komme bedre frem.

Etterhvert slutte helt å runke og bare kose dere mye så dere blir ekstra kåte før dere kjører på.

Må være utrolig frustrerende for deg som jente å ikke få mannen til og komme..

Men dette skyldes mannen og han bør trene seg på å komme på andre vis enn bare ved og runke

[AnonymBruker]

Selvfølgelig har en sak alltid to sider. Men nå svarte vi jo ift slik TS fremstiller det. Naturlig nok. Vi kan jo ikke vite hva som er sant og ikke, kun forholde oss til det som står i tråden.

Og dere bør virkelig fikse opp i dette på egenhånd, eventuelt i parterapi. Ikke på et diskusjonsforum!

Jeg kjenner at jeg blir frustrert av uttalelsene om at han er drømmemannen og at jeg ikke vet hvor heldig jeg er... vet dere egentlig historikken bak de seksuelle problemene?

Det er ganske vågalt å uttale seg, når dere ikke vet annet enn det lille som presenteres.

Dere vet ingenting om mine tanker og følelser oppe i det her...og behovet jeg får for å forsvare meg. Men jeg skal droppe det. Jeg skal bare uttale en ting, og det er at dette er noe som frustrerer meg sannsynligvis MINST like mye som ham.

Og jeg har troen på at det løse seg...etterhvert.

Anonymous poster hash: d7540...012

Anonymous poster hash: d317e...360