Eneste uinviterte i "vår" gjeng

[AnonymBruker]

Wow, fascinerende dårlig grunn. Sliter faktisk litt med å tro på at voksne mennesker får til noe slikt, men brudeparet må jo være voksne nok til å få lov til å gifte seg. Men altså... Nei... Det blir for dumt.

De kunne I DET MINSTE fortalt deg det FØR bryllupet. Da hadde det vært idiotisk, men litt mer ok. Nå er det jo bare latterlig. Litt sånn "vi har sett på Disney channel litt for lenge og tenkte det var kult å bli inspirert av fjortisoppførsel".

Lykke til med de umodne vennene dine...

Jeg synes bruden hadde en elendig grunn, og når det først var så ille at de måtte ta hensyn til den forelskede forloveren, så burde de være voksne nok til å snakke med deg om det - i god tid før bryllupet. Istedenfor så piner de deg med flere treff der bryllupet er tema. Snakk om dårlige venner.

Anonymous poster hash: e097d...a72

Takk for svar, jeg er glad for at dere tar mitt parti, for jeg er en sånn person som ser deres side også, forsøker ihvertfall, men har ikke lyst å forsvare dem for mye heller siden jeg er veldig enig i mye av det dere støtter meg på.

Men nå går jeg og legger meg, og takk for lykke til -Ciegus. De som er involvert kan jeg være enig i at det hele ble håndtert umodent ts

Anonymous poster hash: b5e04...a25

[Gjest Gjest]

Fikk samlet meg litt, og konkluderte med at bruden&co håndterte dette litt rart, og kunne i det minste vært åpen med meg før bryllupet Er jeg en så nær venninne av de som de gir uttrykk for, så synes jeg man ikke skal gå rundt grøten. Kunne spart meg for spekulasjoner på meg selv, min rolle i deres liv osv osv

MEN forstår jo selvsagt hvorfor de igrunn ikke "kunne" fortelle meg hva det var, for de hadde lovet å holde tett i lang tid, også nå.

En av kompisene i gjengen vår har over tid utviklet og fått sterke følelser for meg, og dette har brutt ham ned til tider. Spesielt i det siste halve året. Jeg har lagt merke til at han har vært litt fraværende flere ganger når vi har truffet hverandre som en gjeng, men aldri at jeg hadde mistanker om noe slikt. Jeg er i et forhold. Han er bestekompisen av brudgommen, og dermed også forlover. Det ble en dealbreaker for ham om jeg skulle være der eller ikke, jeg vet ikke alle detaljene og synes det høres litt voldsomt ut, men vet veldig godt hvor vondt det er å faktisk være ulykkelig forelsket og veldig langt nede på grunn av slike sterke følelser, så jeg ønsker ikke henge ut denne snille mannen mer enn det jeg har skrevet over her.

Jeg forsøker virkelig å fokusere på at de forsøkte å løse dette på en fornuftig og grei måte, men akkurat den biten er jeg ikke på bølgelengde med ennå. De fikk meg til å tvile på vennskapet som har vart i flere år, fikk meg til å analysere alt jeg kunne på hva jeg skulle ha gjort galt, om personligheten min eller noe annet jeg kunne ha bommet på... Samtidig som jeg har forsøkt å holde meg rolig, har måtte spilt litt skuespill da jeg fant ut at jeg var utelatt, rett og slett hentet frem en veldig tolerant side av meg.

Jeg orker ikke å fokusere på at jeg måtte 'gå¨' til fordel for han, at jeg var 'mindre viktig' eller noe i den banen, det tror jeg ikke er saken heller...

Bruden og forloveren fortalte meg dette i all hemmelighet, så med mindre noen av gjengen leser her vet ikke resten at jeg nå vet. De hadde diskutert dette, og ikke alle vet om følelsene han har for meg heller. De hadde bare vagt snakket det bort, og de som vet om disse føleriene har ville beskytte ham så mye som mulig for han sliter visst veldig med å komme over det. Klart jeg blir bekymret som venn på vegne av ham, men det er ikke min sak å skulle støtte ham igjennom dette.

Er jeg i en såpeserie fra XX-tallet nå?

Hilsen en veldig sliten TS, idag har jeg virkelig fått brukt følelseslivet mitt!

Anonymous poster hash: b5e04...a25

Hjelpes, hjelpes, hjelpes, hjelpes. Jeg har pinadø ikke ord, de er virkelig for barnslige for meg. Beklager banningen. At de hele gjengen har godtatt at han stilte ultimatum og holdt kjeft om det til deg i stedet for å gi ham en beskjed om at du er virkelig ikke den som bestemmer her og du må ta ansvar for følelsene dine selv viser hvor umodne de alle er og ikke minst hvor lojalitet ligger...

Jeg kan ikke fortelle deg hva du skal gjøre, bare hva jeg ville ha gjort, jeg ville nok ha beholdt vennskapet, men jeg vile ikke vært personlig og privat med noen av dem mer og så hadde nok ting bare faset seg ut av seg selv.

[AnonymBruker]

Gode venner vokser ikke på trær, og jeg avfeier ikke uten videre. Men er det feil å skrive at jeg synes det bør være de involverte i denne konflikten som "kjemper litt" for meg? Fikk en lang sms ikveld fra bruden, hun er veldig lei seg. Forloveren hennes har forsøkt å ringe meg nesten rett etter jeg forlot dem.

Anonymous poster hash: b5e04...a25

Det er selvsagt ikke feil å føle at de bør "kjempe" litt for deg, ville tenkt helt likt selv. Spørsmålet er vel egentlig om de virkelig virkelig forstår hva de faktisk har gjort mot deg? Du virker som en reflektert og utrolig god venninne som uforskyldt har havnet midt i denne "suppa". Det er jo ikke din feil at en person blir forelsket i deg, du har jo ikke en gang visst om denne forelskelsen. Det er heller ikke selve bryllupet som er poenget, men det å føle seg sviktet av det man opplever som gode venner. Håper venninnene dine forstår at selve bryllupet ikke har så mye å si, men måten dette har blitt løst på.

Klarer fremdeles ikke å forstå at ingen har sagt noen ting til deg i forkant, men i stedet pratet om bryllupet som om at alle i gjengen skulle delta. Synes det er helt ufattelig å tenke på.

Anonymous poster hash: 8d64d...2c9

[Gjest Gjest]

Og den delen av gjengen som ikke visste om hvorfor du ikke ble invitert...

Rart at ingen av dem sa noe om det, de har jo ikke lovt å holde kjeft om noe....

[Red-Ruby]

Du viser mye mer forståelse enn det jeg hadde klart..vennene dine fortjener ikke å ha en så god venn som deg.

Enig med det gjest sier her tror jeg, noen venner er nære og gode, andre henger man bare med når man kjeder seg. Disse vennene havner i sistnevnte kategori..

Endret 12. oktober 2014 av Red-Ruby

[Wolfmoon]

Jeg synes det er fascinerende at de ikke har sagt noe til deg på forhånd, samtidig som de har fortsatt å snakke om bryllupet som vanlig i sammenhenger der du var med.

Og virkelig, han stilte et ultimatum? Da burde han vitterlig ha unngått alle sammenhenger der du var tilstede på forhånd også.

Jeg tror mitt vennskap til slike personer hadde fått seg en så stor knekk at jeg ikke hadde sett poenget med å fortsette det, for å være helt ærlig.

[Gjest Gjest]

Jeg synes det er fascinerende at de ikke har sagt noe til deg på forhånd, samtidig som de har fortsatt å snakke om bryllupet som vanlig i sammenhenger der du var med.

Og virkelig, han stilte et ultimatum? Da burde han vitterlig ha unngått alle sammenhenger der du var tilstede på forhånd også.

Jeg tror mitt vennskap til slike personer hadde fått seg en så stor knekk at jeg ikke hadde sett poenget med å fortsette det, for å være helt ærlig.

Og ikke minst at bruden måtte ta med seg sin forlover for å oppgi grunnen etter bryllupet. En voksen dame trenger naturligvis støttekontakt...

[Pip-pip]

En ting er at han forloveren kom med et barnslig krav. I mine øyne burde HAN styrt unna, dersom han ikke er voksen nok til å håndtere situasjonen.

Men! Jeg kommer ikke over håndteringen av brudeparet, og spesielt bruden som er venninnen din.

For meg er dette utilgivelig. Jeg ville ikke kuttet tvert, men heller hatt et forhold der man kun møtes når "alle" skal møtes. Da unngår man at det blir kjipt i felles bursdager osv. Men å være sammen bare dere to for å kose dere hadde jeg ikke klart. Hun har tydelig vist at hun ikke stiller opp som en god venninne, istedet for det motsatte, og det er ikke godt nok for meg.

Endret 12. oktober 2014 av Pip-pip

[Gjest Gjest]

En ting er at han forloveren kom med et barnslig krav. I mine øyne burde HAN styrt unna, dersom han ikke er voksen nok til å håndtere situasjonen.

Men! Jeg kommer ikke over håndteringen av brudeparet, og spesielt bruden som er venninnen din.

For meg er dette utilgivelig. Jeg ville ikke kuttet tvert, men heller hatt et forhold der man kun møtes når "alle" skal møtes. Da unngår man at det blir kjipt i felles bursdager osv. Men å være sammen bare dere to for å kose dere hadde jeg ikke klart. Hun har tydelig vist at hun ikke stiller opp som en god venninne, istedet for det motsatte, og det er ikke godt nok for meg.

hun har føyd sin fyr her, men det ble helt feil måte å håndtere det her på siden hun snakket og delte så mye om bryllupet med TS og ikke sa en skit om hvorfor i forkant.

[Gjest AnneShirley]

Dette er jo latterlig.

For det første burde han hi ikke fått lov til å stille denne typen ultimatum. Da fikk mannen heller sagt "om du føler det sånn, må jeg jo bare spørre noen andre om å være forlover".

Og om de nå absolutt skulle gå denne veien, var det et minimum at de snakket med deg om det FØR invitasjonene ble sendt ut.

I det hele tatt har jeg liten forståelse for ønsket til denne forloveren. Slik må man bare takle, faktisk. Jeg var i et bryllup der brudens forlover hadde vært forelsket u brudgomen. Det taklet hun faktisk helt fint. Realiteten om hvem som får hvem endres ikke av å lage fjortsintriger.

[Gjest Gjest]

Problemet mitt er at jeg begynner å tro bruden og forloveren lyver. For det går da ikke an å være så helvetes toskete.

[Gjest AnneShirley]

Problemet mitt er at jeg begynner å tro bruden og forloveren lyver. For det går da ikke an å være så helvetes toskete.

Vet du hva. Jeg tenkte det samme. At dette kanskje også var en nødløgn, men at realiteten fremdeles ikke er ute i dagen.

[Gjest Gjest]

Vet du hva. Jeg tenkte det samme. At dette kanskje også var en nødløgn, men at realiteten fremdeles ikke er ute i dagen.

Enn hvis den her forloveren ikke er forelsket i TS, men det var bare noe de sa fordi de tror ikke hun vil ta det her opp med ham....

[Gjest Sprettballen]

Jeg er enig med Gjest og Anne Shirley, jeg tror ikke sannheten har kommet for en dag!

Enn hvis den her forloveren ikke er forelsket i TS, men det var bare noe de sa fordi de tror ikke hun vil ta det her opp med ham....

Jeg er sikker på at om trådstarter konfronterer mannen aner han ikke hva hun snakker om.

Kanskje "vet" han at han er forelsket i henne, men ikke at han har blitt brukt som en unnskylding for å utelate henne fra selskapet.

[Gjest Gjest]

Jeg er enig med Gjest og Anne Shirley, jeg tror ikke sannheten har kommet for en dag!

Jeg er sikker på at om trådstarter konfronterer mannen aner han ikke hva hun snakker om.

Kanskje "vet" han at han er forelsket i henne, men ikke at han har blitt brukt som en unnskylding for å utelate henne fra selskapet.

Samme tror jeg.

[AnonymBruker]

Mon tro om det ikke er selveste brudgommen som har hatt et godt øye til ts..

Anonymous poster hash: 4ed5f...e9f

[AnonymBruker]

Jeg tror heller ikke dette er hele sannheten, her ligger det mer bak. Denne forklaringen høres ut som noe de har kokt sammen i etterkant, når de forsto at det stilte dem i et dårlig lys. Antagelig er det flere i bryllupet som har lurt på hvorfor du ikke var tilstede.

Anonymous poster hash: 73095...ba7

[Jade]

Ja, lurer litt som de andre her. Det er FRYKTELIG rart at de diskuterer bryllupet i ditt nærvære hvis de er i en vanskelig situasjon hvor de ikke kan fortelle deg hvorfor du ikke er invitert i bryllupet. Da burde de jo unngått temaet for en hver pris!

[AnonymBruker]

Denne historien er utrolig. Den ville ikke en gang vært troverdig i en amerikansk dramakomedie. Virkeligheten overgår fantasien.

Men TS, jeg synes du skal konfrontere forloveren. Begynn med å si at du vet grunnen til at du ikke ble invitert til bryllupet. Da vil du merke reaksjonen hans hvis det er sant at det er på grunn av ham.

Anonymous poster hash: 8f25c...51a

[minister-mio]

Jeg tenkte hele tiden at brudgommen muligens har vært litt betatt av TS.

Men da de sier de har gått med på dette tullete ultimatumet fra forloveren tror jeg de lyver. Den er for dum, at alle liksom gikk med på det fordi forloveren er forelsket i TS. Bullshit