Eneste uinviterte i "vår" gjeng

[AnonymBruker]

Fikk samlet meg litt, og konkluderte med at bruden&co håndterte dette litt rart, og kunne i det minste vært åpen med meg før bryllupet Er jeg en så nær venninne av de som de gir uttrykk for, så synes jeg man ikke skal gå rundt grøten. Kunne spart meg for spekulasjoner på meg selv, min rolle i deres liv osv osv

MEN forstår jo selvsagt hvorfor de igrunn ikke "kunne" fortelle meg hva det var, for de hadde lovet å holde tett i lang tid, også nå.

En av kompisene i gjengen vår har over tid utviklet og fått sterke følelser for meg, og dette har brutt ham ned til tider. Spesielt i det siste halve året. Jeg har lagt merke til at han har vært litt fraværende flere ganger når vi har truffet hverandre som en gjeng, men aldri at jeg hadde mistanker om noe slikt. Jeg er i et forhold. Han er bestekompisen av brudgommen, og dermed også forlover. Det ble en dealbreaker for ham om jeg skulle være der eller ikke, jeg vet ikke alle detaljene og synes det høres litt voldsomt ut, men vet veldig godt hvor vondt det er å faktisk være ulykkelig forelsket og veldig langt nede på grunn av slike sterke følelser, så jeg ønsker ikke henge ut denne snille mannen mer enn det jeg har skrevet over her.

Jeg forsøker virkelig å fokusere på at de forsøkte å løse dette på en fornuftig og grei måte, men akkurat den biten er jeg ikke på bølgelengde med ennå. De fikk meg til å tvile på vennskapet som har vart i flere år, fikk meg til å analysere alt jeg kunne på hva jeg skulle ha gjort galt, om personligheten min eller noe annet jeg kunne ha bommet på... Samtidig som jeg har forsøkt å holde meg rolig, har måtte spilt litt skuespill da jeg fant ut at jeg var utelatt, rett og slett hentet frem en veldig tolerant side av meg.

Jeg orker ikke å fokusere på at jeg måtte 'gå¨' til fordel for han, at jeg var 'mindre viktig' eller noe i den banen, det tror jeg ikke er saken heller...

Bruden og forloveren fortalte meg dette i all hemmelighet, så med mindre noen av gjengen leser her vet ikke resten at jeg nå vet. De hadde diskutert dette, og ikke alle vet om følelsene han har for meg heller. De hadde bare vagt snakket det bort, og de som vet om disse føleriene har ville beskytte ham så mye som mulig for han sliter visst veldig med å komme over det. Klart jeg blir bekymret som venn på vegne av ham, men det er ikke min sak å skulle støtte ham igjennom dette.

Er jeg i en såpeserie fra XX-tallet nå?

Hilsen en veldig sliten TS, idag har jeg virkelig fått brukt følelseslivet mitt!

Anonymous poster hash: b5e04...a25

[Sandie]

Det er en elendig unnskyldning.

Brudgommens forlover er forelsket i en kvinne som han vet er i et forhold med en annen mann,og krever likevel å slippe å møte vedkommende i felles venners bryllup?Er brudgommen en tøffel som lar den overfølsomme forloveren sin overstyre seg fullstendig? Det kan umulig være noe snill mann som setter i gang en slik "kampanje" mot deg. Må jo være en ekstremt egoistisk og selvmedlidende person.

Hvis dette er voksne mennesker hadde jeg blitt dritforbanna om jeg ble dumpet fra gjestelisten pga noe så idiotisk.

Endret 11. oktober 2014 av Sandie

[Pip-pip]

Godt at du endelig fikk svar, for din egen del.

Jeg må innrømme at jeg syns måten bruden/venninnen din har håndtert det på, er hårreisende! Jeg ville ALDRI latt en venninne oppleve noe slikt.

Hvorfor ikke bare ta opp saken med deg med en gang (altså før invitasjoner og bryllup).

Fy skam til henne er det jeg tenker.

Edit: Syns forøvrig at unnskyldningen er latterlig og minner om barneskolen.

Men det jeg reagerer mest på, er behandlingen av deg.

Endret 11. oktober 2014 av Pip-pip

[AnonymBruker]

Det er er elendig unnskyldning.

Brudgommens forlover er forelsket i en kvinne som er i et forhold med en annen mann og krever derfor å slippe å møte vedkommende i felles venners bryllup?Er brudgommen en tøffel som lar den overfølsomme forloveren sin overstyre seg fullstendig?

Hvis dette er voksne mennesker hadde jeg blitt dritforbanna om jeg ble dumpet fra gjestelisten pga noe så idiotisk.

Jeg er veldig klar over dette, og derfor jeg måtte roe meg ned slik at jeg fikk den saklige og fornuftige meg på plass før jeg delte grunnen... Jeg hadde skikkelige humørsvingninger for å si det sånn Sinne, frustrasjon, urettferdighet, såret, litt forståelse, sjokk... Hva i helvete gjør man i ettertid, liksom? Jeg trenger ikke drama i livet mitt, men jeg trenger heller ikke dårlige venner. Så må jeg jo finne ut om dette er dårlige eller feige venner, og hvem støtter de mest, meg eller... ja. Vel. Forstår som sagt splittelsen, og er kjølnet noe ned siden tidligere idag. Vet bare ikke hvordan jeg skal forholde meg til dette, for noe skuespill orker jeg ikke.

Godt at du endelig fikk svar!

Jeg må innrømme at jeg syns måten bruden/venninnen din har håndtert det på, er hårreisende! Jeg ville ALDRI latt en venninne oppleve noe slikt.

Hvorfor ikke bare ta opp saken med deg med en gang (altså før invitasjoner og bryllup).

Fy skam til henne er det jeg tenker.

Takk for at du skriver det jeg egentlig burde tenke fortsatt, var innom mange slike tanker selv rett etter de fortalte meg dette. Jeg håndterte det kanskje ikke så bra, jeg bare gapte og sa "Seriøst? Dere er klar over hvilke tvil jeg har hatt om meg selv over det å være utelatt, eller???". Og bare gikk

Anonymous poster hash: b5e04...a25

[AnonymBruker]

Det er er elendig unnskyldning.

Brudgommens forlover er forelsket i en kvinne som han vet er i et forhold med en annen mann,og krever likevel å slippe å møte vedkommende i felles venners bryllup?Er brudgommen en tøffel som lar den overfølsomme forloveren sin overstyre seg fullstendig? Det kan umulig være noe snill mann som setter i gang en slik "kampanje" mot deg. Må jo være en ekstremt egoistisk og selvmedlidende person.

Hvis dette er voksne mennesker hadde jeg blitt dritforbanna om jeg ble dumpet fra gjestelisten pga noe så idiotisk.

Enig i dette!

Anonymous poster hash: 84eeb...27b

[Sandie]

Jeg er veldig klar over dette, og derfor jeg måtte roe meg ned slik at jeg fikk den saklige og fornuftige meg på plass før jeg delte grunnen... Jeg hadde skikkelige humørsvingninger for å si det sånn Sinne, frustrasjon, urettferdighet, såret, litt forståelse, sjokk... Hva i helvete gjør man i ettertid, liksom? Jeg trenger ikke drama i livet mitt, men jeg trenger heller ikke dårlige venner. Så må jeg jo finne ut om dette er dårlige eller feige venner, og hvem støtter de mest, meg eller... ja. Vel. Forstår som sagt splittelsen, og er kjølnet noe ned siden tidligere idag. Vet bare ikke hvordan jeg skal forholde meg til dette, for noe skuespill orker jeg ikke.

Takk for at du skriver det jeg egentlig burde tenke fortsatt, var innom mange slike tanker selv rett etter de fortalte meg dette. Jeg håndterte det kanskje ikke så bra, jeg bare gapte og sa "Seriøst? Dere er klar over hvilke tvil jeg har hatt om meg selv over det å være utelatt, eller???". Og bare gikk

Anonymous poster hash: b5e04...a25

Forstår det er en vanskelig situasjon. Hadde tatt det opp med forloveren direkte for å komme til bunns i det. Høres jo helt merkelig ut.

[AnonymBruker]

Jeg trenger noen å diskutere veien videre med, og dere som er på KG i denne tråden kan kanskje bidra til å sortere litt. Orker ikke involvere mine andre venner med hele historien osv. Dette er vennskap som har betydd mye for meg, spesielt med bruden, forloveren, ei til jente og en god kompis som også har blitt godt kjent med kjæresten min. Hva er grensen for hva en skal finne seg i? Jeg vet de har handlet i god tro, men de kom jo selvsagt med den at de følte de tråkket på meg og ba om unnskyldning. Jeg har som sagt aldri brydd meg om jeg ble bedt eller ikke, er ikke en dårlig gjest eller venn på den måten. Det er bare det å bli så tydelig utelatt som irriterer meg. ts

Anonymous poster hash: b5e04...a25

[AnonymBruker]

Forstår det er en vanskelig situasjon. Hadde tatt det opp med forloveren direkte for å komme til bunns i det. Høres jo helt merkelig ut.

Forloveren til brudgommen? Kanskje. Men ikke helt ennå isåfall, og hvordn gå frem da Og er jeg interessert i å komme til bunns i alle detaljer? Er ikke helt sikker på om jeg ønsker å involvere meg, de sa tross alt dette var veldig tungt for ham og at dette har vart i veldig lang tid, og det vil jeg ikke måtte komme å trøste ham eller slikt som fort kan dukke opp i en sånn samtale, og ikke vil jeg være iskald eller medlidende heller , det ville være ubehagelig ovenfor både meg og kjæresten min. ts

Anonymous poster hash: b5e04...a25

[Sandie]

Forloveren til brudgommen? Kanskje. Men ikke helt ennå isåfall, og hvordn gå frem da Og er jeg interessert i å komme til bunns i alle detaljer? Er ikke helt sikker på om jeg ønsker å involvere meg, de sa tross alt dette var veldig tungt for ham og at dette har vart i veldig lang tid, og det vil jeg ikke måtte komme å trøste ham eller slikt som fort kan dukke opp i en sånn samtale, og ikke vil jeg være iskald eller medlidende heller , det ville være ubehagelig ovenfor både meg og kjæresten min. ts

Anonymous poster hash: b5e04...a25

Forloveren til brudgommen ja. Uansett om det er tungt for ham synes jeg ikke det er noe god nok grunn til å kreve deg utestengt fra bryllupet til felles venner. Da burde han heller trukket seg fra festen selv.

Jeg ville ringt han og spurt.Han fortjener absolutt å bli konfrontert med dette, og jeg tror det kan være bra for deg også, for å få satt deg i respekt og fortelle hva du føler.For her har du blitt svært dårlig behandlet, spesielt av brudeparet selv.

[AnonymBruker]

Vet kjæresten din at du/ dere var de eneste utelatte fra gjengen?

Tenker da på at han kanskje synes du er med i en falsk gjeng og ikke har lyst til fortsette noe vennskap med de.

Anonymous poster hash: e097d...a72

[AnonymBruker]

Jeg har lest hele tråden og er helt sjokkert over at noen kan oppføre seg på en slik måte som bruden og forloveren hennes. Er dette virkelig voksne folk? Det er jo ikke din feil at brudgommens forlover får følelser for deg, likevel er det du som blir straffet uten å få noen beskjed om hvorfor før etter bryllupet. I alle dager for noen mennesker med en merkelig tankegang.

Hva var grunnen til at de plutselig fortalte deg dette i dag? Hadde du bedt om en forklaring eller kom de på dette helt av seg selv? (husker ikke helt om du ba om en begrunnelse). Var dette i tilfelle fordi de har hatt dårlig samvittighet ovenfor deg siden bryllupet? Eller ga de deg begrunnelsen fordi du spurte? Lurer virkelig på hva de hadde svart dersom du hadde stilt spørsmålet før bryllupet

Usikker på hva jeg ville gjort videre i din situasjon, men er helt sikker på at jeg hadde mistet respekten for både brud, brudgom og begge forloverne. Slutter egentlig aldri å undres over hva mennesker kan få seg til å gjøre mot gode venner.

Anonymous poster hash: 8d64d...2c9

[Gjest Ishus]

Fikk samlet meg litt, og konkluderte med at bruden&co håndterte dette litt rart, og kunne i det minste vært åpen med meg før bryllupet Er jeg en så nær venninne av de som de gir uttrykk for, så synes jeg man ikke skal gå rundt grøten. Kunne spart meg for spekulasjoner på meg selv, min rolle i deres liv osv osv

MEN forstår jo selvsagt hvorfor de igrunn ikke "kunne" fortelle meg hva det var, for de hadde lovet å holde tett i lang tid, også nå.

En av kompisene i gjengen vår har over tid utviklet og fått sterke følelser for meg, og dette har brutt ham ned til tider. Spesielt i det siste halve året. Jeg har lagt merke til at han har vært litt fraværende flere ganger når vi har truffet hverandre som en gjeng, men aldri at jeg hadde mistanker om noe slikt. Jeg er i et forhold. Han er bestekompisen av brudgommen, og dermed også forlover. Det ble en dealbreaker for ham om jeg skulle være der eller ikke, jeg vet ikke alle detaljene og synes det høres litt voldsomt ut, men vet veldig godt hvor vondt det er å faktisk være ulykkelig forelsket og veldig langt nede på grunn av slike sterke følelser, så jeg ønsker ikke henge ut denne snille mannen mer enn det jeg har skrevet over her.

Jeg forsøker virkelig å fokusere på at de forsøkte å løse dette på en fornuftig og grei måte, men akkurat den biten er jeg ikke på bølgelengde med ennå. De fikk meg til å tvile på vennskapet som har vart i flere år, fikk meg til å analysere alt jeg kunne på hva jeg skulle ha gjort galt, om personligheten min eller noe annet jeg kunne ha bommet på... Samtidig som jeg har forsøkt å holde meg rolig, har måtte spilt litt skuespill da jeg fant ut at jeg var utelatt, rett og slett hentet frem en veldig tolerant side av meg.

Jeg orker ikke å fokusere på at jeg måtte 'gå¨' til fordel for han, at jeg var 'mindre viktig' eller noe i den banen, det tror jeg ikke er saken heller...

Bruden og forloveren fortalte meg dette i all hemmelighet, så med mindre noen av gjengen leser her vet ikke resten at jeg nå vet. De hadde diskutert dette, og ikke alle vet om følelsene han har for meg heller. De hadde bare vagt snakket det bort, og de som vet om disse føleriene har ville beskytte ham så mye som mulig for han sliter visst veldig med å komme over det. Klart jeg blir bekymret som venn på vegne av ham, men det er ikke min sak å skulle støtte ham igjennom dette.

Er jeg i en såpeserie fra XX-tallet nå?

Hilsen en veldig sliten TS, idag har jeg virkelig fått brukt følelseslivet mitt!

Anonymous poster hash: b5e04...a25

Dette er det dummeste jeg har hørt. Hva med brudens behov for å ha deg i bryllupet?!? Hun har tydeligvis ikke "kjempet" nok for deg i denne situasjonen, så jeg forstår hvorfor du er forvirret. Dette er ikke ordentlige venner.

Blir interessant å se hva Gjest svarer, hun pleier å ha fornuftige (og velformulerte) meninger om hva du bør gjøre.

[AnonymBruker]

Forloveren til brudgommen ja. Uansett om det er tungt for ham synes jeg ikke det er noe god nok grunn til å kreve deg utestengt fra bryllupet til felles venner. Da burde han heller trukket seg fra festen selv.

Jeg ville ringt han og spurt.Han fortjener absolutt å bli konfrontert med dette, og jeg tror det kan være bra for deg også, for å få satt deg i respekt og fortelle hva du føler.For her har du blitt svært dårlig behandlet, spesielt av brudeparet selv.

Jeg skal vurdere dette, men ikke bestemme meg for noe ikveld ihvertfall:) Takk for svar. ts.

Anonymous poster hash: b5e04...a25

[AnonymBruker]

Vet kjæresten din at du/ dere var de eneste utelatte fra gjengen?

Tenker da på at han kanskje synes du er med i en falsk gjeng og ikke har lyst til fortsette noe vennskap med de.

Anonymous poster hash: e097d...a72

Ja, han vet jeg spekulerte over hvorfor jeg ikke ble bedt, men ingen andre partnere av gjengen ble invitert i dette bryllupet så han ble ikke utelatt. Han er ikke i den omgangskretsen, men begynner å bli kjent med noen av dem.

Han syntes også dette var rart, og nå som han vet resten er han oppgitt over hva de kan ha tenkt da de håndterte det slik. Og angående forelskelsen for meg er han ikke så engasjert, han stoler på at jeg håndterer det bra. Så sa han også "jeg forstår fyren godt, du er veldig bra Bare ikke angrip han da, fyren kan ikke for at han falt for feil dame", hehe ts

Anonymous poster hash: b5e04...a25

[Jade]

På den ene siden, så var det jo bra at det "hadde en forklaring", og at det ikke var at de ikke likte deg - snarere tvert i mot; at noen likte deg litt for mye.

Men det er UTROLIG dårlig gjort å ikke fortelle deg dette på forhånd, hvis det var KUL umulig at både du og mannens forlover kunne være i samme bryllup som deg. Tenk alt du har gått i gjennom i mange måneder nå! Trodd at venninnene dine ikke likte deg. Det er så råttent gjort at jeg blir kjempesint på dine vegne!!

Jeg tror ikke jeg ville brutt vennskapene om dette er de du er med til vanlig og er glad i, men jeg hadde forlangt å snakke sammen - snakke ut, og fått de til å forstå hvor utrolig jævlig og sårende dette var! Det du måtte gå igjennom i mange måneder. Føle seg utestengt! Man behandler rett og slett ikke venner slik!! ¤#%#&/&#%

Endret 11. oktober 2014 av Jade

[AnonymBruker]

Jeg har lest hele tråden og er helt sjokkert over at noen kan oppføre seg på en slik måte som bruden og forloveren hennes. Er dette virkelig voksne folk? Det er jo ikke din feil at brudgommens forlover får følelser for deg, likevel er det du som blir straffet uten å få noen beskjed om hvorfor før etter bryllupet. I alle dager for noen mennesker med en merkelig tankegang.

Hva var grunnen til at de plutselig fortalte deg dette i dag? Hadde du bedt om en forklaring eller kom de på dette helt av seg selv? (husker ikke helt om du ba om en begrunnelse). Var dette i tilfelle fordi de har hatt dårlig samvittighet ovenfor deg siden bryllupet? Eller ga de deg begrunnelsen fordi du spurte? Lurer virkelig på hva de hadde svart dersom du hadde stilt spørsmålet før bryllupet

Usikker på hva jeg ville gjort videre i din situasjon, men er helt sikker på at jeg hadde mistet respekten for både brud, brudgom og begge forloverne. Slutter egentlig aldri å undres over hva mennesker kan få seg til å gjøre mot gode venner.

Anonymous poster hash: 8d64d...2c9

Mottok tidligere i uken en invitasjon om og møtes, hele gjengen, og jeg skrev vagt at jeg ikke visste helt. Igår (pga denne tråden hehe) skrev jeg at jeg skulle dukke opp. Fikk da SMS fra bruden senere om jeg hadde mulighet for å treffe henne og forloveren på kafé for en prat. Det ble en del småprat om "været" først, stemningen var faktisk trykket og jeg var ikke så imøtekommende som jeg bruker, og det lå i luften at de hadde noe på hjertet så jeg satt egentlig mest og ventet på å høre hva de hadde å si.

Så bruden tok da ordet og gikk litt rundt grøten, før hun nevnte litt om bryllupet og at jeg ikke var invitert (du sier ikke det?) og hvor vanskelig hun hadde syntes det var osv osv Så da ble det litt om og men før hun fortalte grunnen. Hvorfor vet jeg ikke, regner vel med dette har vært på samvittigheten en stund, ikke vet jeg. ts

Anonymous poster hash: b5e04...a25

[AnonymBruker]

Dette er det dummeste jeg har hørt. Hva med brudens behov for å ha deg i bryllupet?!? Hun har tydeligvis ikke "kjempet" nok for deg i denne situasjonen, så jeg forstår hvorfor du er forvirret. Dette er ikke ordentlige venner.

Blir interessant å se hva Gjest svarer, hun pleier å ha fornuftige (og velformulerte) meninger om hva du bør gjøre.

Jeg ser ikke på meg som som et behov å ha i bryllupet, selv om vi var/er gode venner, men ser man på situasjonen er dette et godt spørsmål.

Anonymous poster hash: b5e04...a25

[Gjest Ciegus]

Wow, fascinerende dårlig grunn. Sliter faktisk litt med å tro på at voksne mennesker får til noe slikt, men brudeparet må jo være voksne nok til å få lov til å gifte seg. Men altså... Nei... Det blir for dumt.

De kunne I DET MINSTE fortalt deg det FØR bryllupet. Da hadde det vært idiotisk, men litt mer ok. Nå er det jo bare latterlig. Litt sånn "vi har sett på Disney channel litt for lenge og tenkte det var kult å bli inspirert av fjortisoppførsel".

Lykke til med de umodne vennene dine...

[AnonymBruker]

Jeg synes bruden hadde en elendig grunn, og når det først var så ille at de måtte ta hensyn til den forelskede forloveren, så burde de være voksne nok til å snakke med deg om det - i god tid før bryllupet. Istedenfor så piner de deg med flere treff der bryllupet er tema. Snakk om dårlige venner.

Anonymous poster hash: e097d...a72

[AnonymBruker]

På den ene siden, så var det jo bra at det "hadde en forklaring", og at det ikke var at de ikke likte deg - snarere tvert i mot; at noen likte deg litt for mye.

Men det er UTROLIG dårlig gjort å ikke fortelle deg dette på forhånd, hvis det var KUL umulig at både du og mannens forlover kunne være i samme bryllup som deg. Tenk alt du har gått i gjennom i mange måneder nå! Trodd at venninnene dine ikke likte deg. Det er så råttent gjort at jeg blir kjempesint på dine vegne!!

Jeg tror ikke jeg ville brutt vennskapene om dette er de du er med til vanlig og er glad i, men jeg hadde forlangt å snakke sammen - snakke ut, og fått de til å forstå hvor utrolig jævlig og sårende dette var! Det du måtte gå igjennom i mange måneder. Føle seg utestengt! Man behandler rett og slett ikke venner slik!! ¤#%#&/&#%

Jeg er klar over det nå, de håndterte dette veldig dårlig og lot det gå utover meg. Dette er (var??) gode venner, og jeg har kjent de i flere år. Har to vennegjenger, og disse er de som jeg henger med nest mest. De jeg er med daglig og minst ukentlig, er ikke med i denne gjengen. Har bare kalt denne omgangskretsen for "gjengen vår", for vi har kommet tett sammen igjennom en felles hobby i starten,som nå er blitt vennskap. Ja,vi har truffet hverandre ofte og tett, noen ganger daglig og ukentlig.

Gode venner vokser ikke på trær, og jeg avfeier ikke uten videre. Men er det feil å skrive at jeg synes det bør være de involverte i denne konflikten som "kjemper litt" for meg? Fikk en lang sms ikveld fra bruden, hun er veldig lei seg. Forloveren hennes har forsøkt å ringe meg nesten rett etter jeg forlot dem.

Anonymous poster hash: b5e04...a25