Fortell meg at jeg kommer til å klare en fødsel...

[AnonymBruker]

Jeg har en gutt på tre år. Han kom til verden ved planlagt keisersnitt, fordi han var setebaby og jeg har trangt bekken. Han satt i sete hele veien, og jeg var forberedt på snitt hele veien. Fødselsangst hadde jeg aldri, fordi det var "noe" i meg som fortalte meg at jeg ikke skulle føde.

Nå skal vi prøve på nummer to, og jeg kjenner allerede før vi er kommet igang med prøving at jeg freaker helt ut. Denne gangen blir det fødsel, tror jeg.

Hvorfor har jeg fått denne plutselige frykten? Hva kan jeg gjøre med den? Jeg kaldsvetter, sliter med å få sove og har mareritt om hvor jævlig vondt det kommer til å være. Jeg ser for meg at jeg revner i alle retninger, og at jeg kommer til å slite resten av livet på grunn av fødselen...

Jeg revurderer hele prøvingen på grunn av at jeg ikke kommer til å takle en fødsel... Kan noen fortelle meg gode historier om fødsler? For å overbevise meg om at det er verdt det, og at det helt sikkert går bare fint? Jeg fatter ikke hvorfor jeg plutselig er så himla redd...

Anonymous poster hash: e4aae...a44

[Silfen]

Føding er kjempegøy. Jeg har gode historier. Vil du ha med eller uten epiduralhistorie?

[AnonymBruker]

Hvis du har veldig sterk fødselsangst, så kan du jo søke om keisersnitt. Men om man revner, så blir man jo sydd. Det er sjeldent det fører til alvorlige skader, men det er jo ingen garanti. 0,5-3 % får alvorlig rutur, men flertallet gjør jo ikke det...

Anonymous poster hash: 2a357...ba3

[AnonymBruker]

Det går bra med de aller fleste. Jeg hadde stjernekikker og fikk ikke en eneste rift som førstegangs. Du hører som regel bare redselshistoriene.

Anonymous poster hash: c9e89...293

[Cinzia]

Har hatt to fødsler som har vært veldig lange og tunge...altså sånn sett ingen fine historier å fortelle, men det positive er at til tross for at jeg begge gangene har tenkt at det var helt absurd vondt, var formen veldig fin med en gang etterpå, måtte kun sy ett sting første gang (ingen andre gang) og den som oppfant epiduralen burde fått Nobelprisen i er eller annet! Det gjorde iallfall susen for meg! Så alt i alt; Det gikk fint!

[AnonymBruker]

Det er vel ikke noe værre for deg å føde enn for de masse millionene andre kvinner som klarer det...

Anonymous poster hash: 0f2c2...b72

[minister-mio]

Det kommer til å gå så fint

[AnonymBruker]

Jeg var førstefødende. Når riene begynner er det selvsagt vondt etter en stund ( når de begynner å bli sterke). Men jeg fikk lystgass og noe sånn bedøvelse i armen. Det er vondt, men jeg vil si at det var overkommelig ( og jeg har lav smerteterskel). Selve utdrivingsfasen synes jeg var verst, men kanskje fordi jeg ikke helt følte trykketrangen?

Når jeg lå der, så tenkte jeg " dette klarer jeg ikke". Men det gikk, og uten noen komplikasjoner!:-)

Fødselen min var ferdig innen 5 timer fra jeg kom på føden. Så den varte ikke så lenge.

Benytt deg gjerne av lystgass, det gjør at "tiden flyr", fordi man blir nedsløvet.

Du klarer det!! Og, skulle noe skje, vit at du er i de beste hender:-)

Anonymous poster hash: 39faa...ec4

[AnonymBruker]

Å føde er det mest intense jeg har vært med på, men jeg ville aldri vært foruten opplevelsen og den fantastisk gode mestringsfølelsen du sitter igjen med etterpå!

Å kjenne i hele kroppen hvilken styrke du faktisk har og bare la den få gjøre det den vet best hvordan og hva som må til for å få babyen ut.

Hele opplevelsen og alle følelsene du får kjenne på underveis er helt ubeskrivelig! På en veldig positiv måte

Selv om det gjør vondt, så var det aldri så fælt at jeg trodde jeg skulle dø. Og jeg kan med hånda på hjerte si at jeg gleder meg til å føde neste gang. Til tross for revning og sugekopp, så er det aldri så fælt at det skremte meg. Og noen sting som gror er verdt en vaginal fødsel.

Om du har skikkelig angst, så kan du søke om å få ta keisersnitt selvfølgelig.

Men om du klarer å finne 2-3 positive grunner til å føde vaginalt, og fokusere på de, så skal du se at det går over all forventning bra!

Kroppen vet hva den skal gjøre, og man er skapt til å føde. Man glemmer smerte, og det går så alt for fort over i tillegg!

Anonymous poster hash: 4049d...30d

[AnonymBruker]

jeg overlevde i går. tenkte å gi opp midt i pressingen, men måtte fortsette haha

Anonymous poster hash: f019c...3cb

[Doroline]

Jeg synes å føde er den aller vakreste og fineste opplevelsen jeg noen gang har hatt. Ser tilbake på den som en magisk stund, mye mindre stressende enn man ser på film og tv. Det var natt, jeg var i en fin fødestue som faktisk var litt hjemmekoselig med dempet belysning. Kun pappaen og en jordmor var der og det var en mystisk stemning og ro. Noe helt annet enn det jeg har sett med 2-3 personer som løper inn og ut av et flombelyst rom. (barnelegen kom inn til de 2 siste pressene).

Ja, det var vondt, skal ikke lyve på det. Men det var så vakkert og jeg følte at jeg på en måte svevde mellom liv og død. Var i en helt sinnsykt tilstand, en dyrisk tilstand hvor kroppen bestemte og jeg bare jobbet med den, pustet og prøvde så godt jeg kunne å tyde hva jordmora sa til meg. Høres kanskje skummelt ut, men jeg har aldri følt meg så i dyrisk, full av innstinkter og 100% i ett med meg selv.

Det å se henne komme ut, og få henne til brystet med en eneste gang var så vakkert at jeg har glemt hvor vondt det var. Den utrolig myke og varme babyen, blikket hennes.

Gjorde det uten smertestilliende, og jeg skal helt klart prøve meg uten neste gang også. Var i aktiv fødsel i 7 timer.

Jeg GLEDER meg skikkelig til neste fødsel, var så utrolig magisk. Virkelig, jeg liker å føde!

[AnonymBruker]

Jeg synes å føde er den aller vakreste og fineste opplevelsen jeg noen gang har hatt. Ser tilbake på den som en magisk stund, mye mindre stressende enn man ser på film og tv. Det var natt, jeg var i en fin fødestue som faktisk var litt hjemmekoselig med dempet belysning. Kun pappaen og en jordmor var der og det var en mystisk stemning og ro. Noe helt annet enn det jeg har sett med 2-3 personer som løper inn og ut av et flombelyst rom. (barnelegen kom inn til de 2 siste pressene).

Ja, det var vondt, skal ikke lyve på det. Men det var så vakkert og jeg følte at jeg på en måte svevde mellom liv og død. Var i en helt sinnsykt tilstand, en dyrisk tilstand hvor kroppen bestemte og jeg bare jobbet med den, pustet og prøvde så godt jeg kunne å tyde hva jordmora sa til meg. Høres kanskje skummelt ut, men jeg har aldri følt meg så i dyrisk, full av innstinkter og 100% i ett med meg selv.

Det å se henne komme ut, og få henne til brystet med en eneste gang var så vakkert at jeg har glemt hvor vondt det var. Den utrolig myke og varme babyen, blikket hennes.

Gjorde det uten smertestilliende, og jeg skal helt klart prøve meg uten neste gang også. Var i aktiv fødsel i 7 timer.

Jeg GLEDER meg skikkelig til neste fødsel, var så utrolig magisk. Virkelig, jeg liker å føde!

Dette var fantastisk vakkert skrevet

Anonymous poster hash: ee3f1...6eb

[Doroline]

Dette var fantastisk vakkert skrevet

Anonymous poster hash: ee3f1...6eb

Takk, skrevet rett fra hjertet!

[umwar]

Jeg synes å føde er den aller vakreste og fineste opplevelsen jeg noen gang har hatt. Ser tilbake på den som en magisk stund, mye mindre stressende enn man ser på film og tv. Det var natt, jeg var i en fin fødestue som faktisk var litt hjemmekoselig med dempet belysning. Kun pappaen og en jordmor var der og det var en mystisk stemning og ro. Noe helt annet enn det jeg har sett med 2-3 personer som løper inn og ut av et flombelyst rom. (barnelegen kom inn til de 2 siste pressene).

Ja, det var vondt, skal ikke lyve på det. Men det var så vakkert og jeg følte at jeg på en måte svevde mellom liv og død. Var i en helt sinnsykt tilstand, en dyrisk tilstand hvor kroppen bestemte og jeg bare jobbet med den, pustet og prøvde så godt jeg kunne å tyde hva jordmora sa til meg. Høres kanskje skummelt ut, men jeg har aldri følt meg så i dyrisk, full av innstinkter og 100% i ett med meg selv.

Det å se henne komme ut, og få henne til brystet med en eneste gang var så vakkert at jeg har glemt hvor vondt det var. Den utrolig myke og varme babyen, blikket hennes.

Gjorde det uten smertestilliende, og jeg skal helt klart prøve meg uten neste gang også. Var i aktiv fødsel i 7 timer.

Jeg GLEDER meg skikkelig til neste fødsel, var så utrolig magisk. Virkelig, jeg liker å føde!

Det var en fin historie! Takk for at du delte den

[AnonymBruker]

Jeg synes å føde er den aller vakreste og fineste opplevelsen jeg noen gang har hatt. Ser tilbake på den som en magisk stund, mye mindre stressende enn man ser på film og tv. Det var natt, jeg var i en fin fødestue som faktisk var litt hjemmekoselig med dempet belysning. Kun pappaen og en jordmor var der og det var en mystisk stemning og ro. Noe helt annet enn det jeg har sett med 2-3 personer som løper inn og ut av et flombelyst rom. (barnelegen kom inn til de 2 siste pressene).

Samme her, som førstegansgsfødende var jeg overasket hvor hjemmekoselig min fødsel ble. Jeg, samboer og jordmor, og vi klarte oss veldig greit.

Ellers kan jeg si at jeg, som mange andre har jeg hørt, var sikker på at jeg ikke ville klare det. Når presserier kom, syntes jeg at de var veldig vonde men jeg hadde ingen sterk trang å presse, og var veldig usikker om jeg presset riktig. Jeg prøvde så godt jeg kunne når jordmor sa at jeg måtte presse, og ungen gled lengre og lengre ned. Og helt på slutten hørte jeg i smertetåke henne si at nå må jeg ta i, for at nå er babyen stresset og vil ut. Og da fikk jeg også de dyriske krefter andre snakker om, jeg tenkte, nå skal mini ut whatever it takes, fordi jeg gjør alt i min makt for at mini ikke skal ha det vondt. Og klarte å presse ham ut, og revnet bare litt. Var helt sjokkert etterpå at jeg klarte å føde. :)

Anonymous poster hash: 7b511...d31

[Smørbukk]

Ble igangsatt litt over termin. Fikk ballong(vanskelig å forklare, men det er en mer naturlig måte å sette fødselen igang på) klokken 9 om morgenen og den datt ut ca. klokken 15-15.30. Jordmora tok vannet mitt en halvtime senere. Fikk sterke og hyppige rier rett etter at vannet var tatt og hun var født tre timer etterpå. Hadde en helt problemfri fødsel og jeg måtte ikke sy et eneste sting. Om du bare har rette innstilling tror jeg du kommer til å klare en fødsel kjempegreit:)

[AnonymBruker]

huff jeg er såå redd for å revne å ødelegge alt oppi der:-(

Anonymous poster hash: 0695a...6cb

[AnonymBruker]

Nå har jo du allerede vært gjennom et keisersnitt med postoperativt forløp, en vaginal forløsning er mye bedre for både mor og barn Jeg var oppe og gikk 30 min etter vaginal forløsning med begge mine, med første fikk jeg lystgass og med nr 2 så fikk jeg spinalbedøvelse. Fantastisk fint å få babyen opp på brystet og SE mirakelet for første gang <3

Anonymous poster hash: dab9f...ebe

[casting]

Alvorlige fødselsskader er ikke så vanlig, heldigvis.

I følge tallene fra medisinsk fødselsregister

"I 2012 oppsto det fødselsrifter av grad 3 og 4 i 1,6 prosent av fødslene hvor det ikke ble brukt instrumenter, det vil si tang eller vakuum. Det er en marginal økning fra i 2011 hvor andelen var 1,5 prosent.

Dersom alle vaginale fødsler legges til grunn, også fødsler hvor det ble brukt instrumenter, oppsto det i 2012 fødselsrifter av grad 3 og 4 i 2,1 prosent av fødslene. Det er uendret fra i 2011."

Selv hadde jeg ikke en magisk urkvinnefødsel med dempet belysning, dyriske tilstander og jeg var hvertfall ikke i ett med meg selv. Fødselen var lang, tung, smertefull og legestyrt, men det gikk da på et vis det også. Det finnes smertelindring tilgjengelig om du ønsker det, og jordmødrene er der for å hjelpe deg. Men dersom du har trangt bekken kan det være en fordel å ta opp dette med jordmor/ lege i forkant av fødselen, og også skrive det i et fødebrev slik at de som skal hjelpe deg under fødselen er klar over dette.

[AnonymBruker]

Fotballfrue hadde visst en veldig grei fødsel. Kanskje du kan klikke deg inn på bloggen hennes og lese litt om den?

Anonymous poster hash: 80048...1a5