Til deg som har barn

[ara]

Livet ble komplett da jeg fikk barn, så ja, hadde definitivt valgt det!

[Ciara]

Jeg ville valgt akkurat det samme om igjen! Og gledet meg over å få oppleve det på nytt

[AnonymBruker]

Jeg var 32 da jeg fikk mitt første barn, og det er uten tvil det beste valget jeg har gjort i livet. Jeg var lykkelig før jeg fikk barn, levde livet, men nå lever jeg et annet liv som er minst like meningsfullt, bare enda bedre!

Anonymous poster hash: 97e7c...69e

[Tit]

Det eneste jeg angrer på, er at jeg ikke fikk barn tidligere. Var 33 da jeg fikk min først, 37 da jeg fikk nestemann. Nå er jeg 41. Utrolig tøft de første årene; jeg og mannen har ikke hatt hjelp/avlastning fra noen, så vi måtte betale for barnevakt osv. Dermed ble det lite tid til å pleie forholdet. Men vi har hatt et godt familieliv. Nå som jentene er "store" er ting mye enklere - og morsommere.

[AnonymBruker]

Hvis jeg kunne skrudd tiden tilbake og valgt om igjen så hadde jeg vært barnløs i dag!

Jeg er for egoistisk og har aldri ønsket meg barn, men gruppepresset var veldig stort og jeg ga etter.

Burde ikke ha gjort det og jeg angrer hver dag. Men nå begynner de å bli store og jeg ser etterhvert enden på ansvaret.

Anonymous poster hash: 1ad0e...8b3

[GammelKaktus]

Jeg hadde valgt det samme om igjen og om igjen, uten tvil Ville aldri vært foruten lillegutt Visste ikke hva kjærlighet var før jeg fikk han, sterkere kjærlighet enn den du har til ditt barn finnes ikke. Livet mitt med lillegutt er fantastisk, og jeg hadde aldri blitt så lykkelig som jeg er nå uten han

Beklager at det ble litt cheeesy

[GammelKaktus]

Og her var jeg så ivrig at det ble dobbelpost

Endret 11. september 2014 av FrøkenMånestråle

[Vera Vinge]

Jeg ville valgt det samme om igjen, ja, både å få ett og to barn. Jeg gledet meg til å få barn i flere år i forveien, og det ble enda mye bedre enn jeg hadde tenkt. Barn passer også veldig godt med det livet vi lever, da vi begge er veldig familiekjære og ikke noen voldsomme partyløver, og vi liker å bruke mye tid hjemme og i naturen. Vi reiste en del i studietiden, og har sånn sett hatt mange gode opplevelser som ikke er like enkelt å kombinere med barn tidligere (ikke at jeg mener masse reising før barn er noe must, men for oss har det vært bra). I tillegg syns jeg jo barna mine er utrolig herlige, og jeg ler mer enn før.

[attegløyma]

Ja. Det var et biologisk behov, en slags sult. Jeg elsker dem og trenger dem. Men jeg gleder meg også til å få tid til meg selv, når de blir større.

Dette

[Melodiana]

Hvis du kunne valgt, paa nytt, ville du ha valgt aa faa barn? Naa som du vet hvordan det er, hvor tungt det er og hvor mye du maa ofre.

Jeg spörr ikke om du angrer, fordi jeg antar at de fleste som har barn ikke angrer paa barna. Jeg bare lurer hva du ville ha valgt dersom du kunne valgt paa nytt, (ikke tenk paa barna du har naa).

Hvorfor og hvorfor ikke?

Jeg trenger ärlig tilbake meldinger, da jeg naa staar foran valget om aa faa barn eller ikke.

Paa forhaan takk!

Anonymous poster hash: 0fc49...4f5

Skulle få enda flere barn. Det er helt fantastisk å ha egne barn. Føllelsene kan ikke sammenliknes med å ha nieser, barn av venner osv.

[mara2012]

Personlig tenker jeg at det å få barn er en naturlig del av livet, og de fleste får jo barn en eller annen gang. Så spørsmålet for min del er vel ikke hvorvidt man skal få barn eller ikke, men heller når man bør få barn.

Kunne jeg valgt på nytt, hadde jeg definitivt ventet til livet mitt var mer stabilt.

[mykemule]

Ja, ville utvilsomt valgt livet med barn om igjen.

[AnonymBruker]

Ville valgt å gjort det igjen, helt klart. MEN jeg hadde ventet mye lenger og hatt mer på stell først. Det er mye ansvar og vi hadde kolikkbarn de første 3-4 mnd, det er blytung, men det gikk det og. Jeg fikk mitt første barn da jeg var 23, hun er nå snart fem. Har aldri angret på at jeg fikk hun, men har ofte angret på at jeg ikke ventet og hadde ting mer sabilt i forhold til økonomi og utdannelse.

Anonymous poster hash: 026ab...cf5

[Pås]

Ja, uten tvil! Jeg valgte å få barn tidlig, var egentlig bare mannen til barna som var klar: ikke var jeg ferdig med studiene, ikke hadde vi kjøpt noe sted å bo (leide selvsagt, vi var ikke husløse), men jeg hadde et sterkt ønske om barn og han var heldigvis enig! Har ikke angret ett sekund, barna har vært, og er, det viktigste i livet for meg, og det som har gitt livet mitt mest mening! :-)

[Frøken Vims]

Ja, jeg ville gjort det igjen og igjen og igjen!

Jeg har aldri vært noe særlig opptatt av barn, og har ikke vært av de som har vært verpesykt i årevis, men jeg har aldri vært så lykkelig som etter vi fikk gutten vår. Jeg er klar over at dette høres skikkelig klisjè ut, men det er sånn jeg opplever det

Klart det er forbanna slitsomt og krevende til tider, men allikevel det mest meningsfulle jeg noensinne har gjort. De tingene jeg har måtte "ofre" for å få barn er bagateller sammenlignet med gleden sønnen vår gir meg.

Det skal sies at jeg er glad jeg har et stabilt parforhold, godt økonomi og det praktiske på plass. Jeg er også glad jeg har reist og rast fra meg.

[Gjest Heartbeat]

Hadde valgt å få barn igjen og igjen og igjen. Angrer ingenting og ville valgt det samme om igjen

[Gjest Riskjeks]

Ville valgt å gjort det igjen, helt klart. MEN jeg hadde ventet mye lenger og hatt mer på stell først. Det er mye ansvar og vi hadde kolikkbarn de første 3-4 mnd, det er blytung, men det gikk det og. Jeg fikk mitt første barn da jeg var 23, hun er nå snart fem. Har aldri angret på at jeg fikk hun, men har ofte angret på at jeg ikke ventet og hadde ting mer sabilt i forhold til økonomi og utdannelse.

Anonymous poster hash: 026ab...cf5

Jeg har omtrent samme erfaringer.

For meg var også (som et par andre har nevnt), ønsket om å få barn en slags "sult", et biologisk behov. Har på ingen måte følt at "nå er livet mitt komplett" eller noe slikt etter å ha fått barn, og jeg er ikke lykkeligere. Jeg elsker barna mine, og ville ha valgt å få barn igjen, men jeg skulle ønske jeg ikke hadde fått dem så tidlig, og skulle ønske jeg hadde fått dem med en mann som elsket/respekterte meg og som var villig til å ta del i barna på samme måte som jeg. Har dessverre vært alenemor for begge barna fra dag en i praksis, og formelt (ved separasjon) siden den minste var noen måneder gammel. Hadde jeg hatt en mann som jeg bodde sammen med og som tok seg av barna like mye som jeg, hadde nok ting vært mye enklere.

[AnonymBruker]

Jeg angrer ikke, og ville aldri vært min datter foruten. Det eneste er at jeg skulle ønske jeg slapp å forholde meg til faren hennes resten av livet, for det viste seg at han ikke var den jeg trodde.

Anonymous poster hash: e651e...492

[AnonymBruker]

Jeg ville fått barn igjen fordi den kjærligheten kan bare ikke sammenlignes og jeg har så mye omsorg å gi. MEN jeg hadde funnet en annen mann om jeg skal ha flere / gjort det på nytt.

Jeg ble alene 10 uker på vei, arbeidsløs og ikke ferdig med utdanning. Men jeg får mye hjelp av kommunale tiltak. Jeg ville gjort det samme igjen.

Anonymous poster hash: 9527f...08f

[Schadenfreude]

Jeg angrer ikke på at jeg fikk barn, og ville mest sannsynlig valgt det samme om igjen. Men samtidig er det ikke sånn at jeg føler at livet ikke hadde noen mening før jeg fikk barn.

Det er veldig naturlig at vi forsøker å overbevise oss selv om at de valgene vi har tatt har vært de rette, og at vi derfor gjør det beste ut av det - uansett om vi velger å få barn eller ikke. Så om jeg ikke hadde fått barn, ville jeg antagelig vært veldig fornøyd likevel.

Når det er sagt så har det å få barn gjort meg til en bedre utgave av meg selv. Jeg er mer tålmodig, mer empatisk og har blitt flinkere til å prioritere hva som er verdt å bruke tiden på. Og jeg har fått respekt for hvor fantastisk kroppen min faktisk er, som til tross for de ekstra kiloene, strekkmerkene og den generelt snodige formen har klart å dyrke frem et herlig lite menneske. Det er rett og slett helt magisk

Livet har blitt mer preget av rutiner, men samtidig gjør det ikke så mye. Småen gir meg så mye i retur, og særlig gøy er det å følge utviklingen som går i et vanvittig tempo. Nå har snakkingen løsnet skikkelig, og med det kommer masse historier og sprø påfunn. Jeg blir også tvers igjennom, genuint glad av å se ham glede seg over noe. Pannekaker til middag? O lykke! Tur på stranda før leggetid? WEEEE!

Selvfølgelig er bekymringene også dertil større. Verden blir et veldig farlig sted når du skal forsøke å holde en liten tass trygg.

Kort oppsummert er livet etter barn preget av mer markante ytterpunkter: Mange bekymringer, men også mange øyeblikk av ren, skjær lykke, som jeg tidligere kanskje bare opplevde en veldig sjelden gang (bryllupet, enkelte ferier).