Dating og avvisning

[Meline37]

Jeg vet ikke helt hva du snakker om her. Det er ingen som har sagt at det er unaturlig å sørge etter å ha mistet noen man er glad i. Det er også naturlig å bli skuffet når man blir avvist etter en date, selv om det ikke på noen måte er det samme og en enkelt date ikke burde slå en ut altfor lenge.

Poenget er at man skal akseptere at det kanskje er ting man må forbedre ved seg selv dersom man aldri har hell på datingmarkedet, i stedet for å tenke at det er alle andre det er noe galt med.

Anonymous poster hash: 280f3...5b8

Det behøver ikke å være noe galt med seg selv nei. Selv om jeg har opplevd en del nedturer i søken på kjærligheten så vet jeg at jeg ikke kan skylde på meg selv for at mannfolk kan lyve til meg for å få sex. Men det gjelder å lære ut av det, og ikke gi seg for lett hen . Hvis jeg skal skylde på meg selv så blir jeg bare deppa og kommer ingen vei med det.... jeg vet at menn har vært ganske uærlig med meg tiltider. De har visst hva jeg søker, men ser ut til å utnytte det, og late som de vil mer, og så viser det seg at de var kun ute etter den sexuelle delen av meg. Men det er viktig å passe på seg selv, og gjennomskue det og aldri la de komme i buksa før en kjenner dem veldig godt. Så på den måten så bærer man sitt eget ansvar.

Endret 10. september 2014 av Meline37

[AnonymBruker]

Det er fordi du skaper unødvendige mye føleser rundt avvisningen og tar det utrolig personlig. Mulig fordi du ikke føler deg bra nok som du er. Det er noe DU bør jobbe med, og har ikke noe med selve avvisningen å gjøre.

H*n bør egentlig satt pris på å bli avvist fordi det berriker livet, ikke sant? Det ER lov å ikke like å bli avvist, nættet!

Anonymous poster hash: 86082...1db

[AnonymBruker]

Det behøver ikke å være noe galt med seg selv nei. Selv om jeg har opplevd en del nedturer i søken på kjærligheten så vet jeg at jeg ikke kan skylde på meg selv for at mannfolk kan lyve til meg for å få sex. Men det gjelder å lære ut av det, og ikke gi seg for lett hen . Hvis jeg skal skylde på meg selv så blir jeg bare deppa og kommer ingen vei med det.... jeg vet at menn har vært ganske uærlig med meg tiltider. De har visst hva jeg søker, men ser ut til å utnytte det, og late som de vil mer, og så viser det seg at de var kun ute etter den sexuelle delen av meg. Men det er viktig å passe på seg selv, og gjennomskue det og aldri la de komme i buksa før en kjenner dem veldig godt. Så på den måten så bærer man sitt eget ansvar.

Ikke noe galt med en selv, men noe galt med ens taktikk. Steg nr. 1 for suksess innen dating, eller livet generelt, er å ikke kaste bort energi på en utopi om hvordan verden kunne sett ut, men heller forholde seg til verden slik som den er.

Det er bortkastet å syte og klage over hvor mye lettere det var om menn ikke lå nedover, og hadde andre standarder for sex enn de hadde for forhold. Hvor mye bedre det var om de ikke helst ville ha kvinner yngre enn dem selv. Hvor mye lettere det var om menn og kvinner hadde samme biologiske klokke. Og menn kan syte over hvor slitsomt det er at kvinner vil ha en mann over 1.80, en mann med utdannelse og mye selvtillit.

Men slik er det. Da informerer man seg om hvordan situasjonen er, og innretter seg etter det.

Det er handling som telle, ikke ord. Dersom man ikke vil ha sex utenfor forhold, så har man ikke sex utenfor forhold. 90% av tilfellene der kvinner sier at de ble "brukt for sex", hadde de villig sex utenfor forhold. De legitimerer det med at de var ute på skikkelige dater, at de sa X og han sa Y, han kysset slik og slik og han traff t.o.m. deres venninner. Men saken er den at det aldri nådde punktet for reell eksklusivitet, der rammene var satt.

Ja, det finnes menn som vil gå igjennom ukesvis med dating, inngå et offisielt forhold, treffe dine venner og la ham treffe dine, introdusere deg som sin kjæreste, ofre tid med andre for tid med deg og så dumpe deg dagen etter dere hatt sex. Men disse mennene er i marginalt mindretall - en som bare vil ha sex vil nesten alltid falle fra i elimineringsprosessen der man fastsetter hvor genuint interessert han er.

Når en kvinne er blitt brukt for sex gang på gang og dette gjentar seg selv i voksen alder, så er det faktisk et problem ved hennes taktikk, da hun enten har sex for tidlig eller ikke makter å filtrere ut mennene som ikke er rette.

Anonymous poster hash: 280f3...5b8

[AnonymBruker]

Bor du et lite sted? Hvis det tar deg evigheter å reise inn til et nogenlunde sentralt område, enten for å dra på byen eller annet, så er det klart du har gjort det vanskelig for deg selv. Hvor mange mennesker som bor i byen din setter også sterke begrensninger for et allerede begrenset datingmarked.

Det er klart det er oppofrende å flytte, bytte jobb el.l. men man må se på det totale bildet. Og selvsagt hvor viktig det er å treffe en å dele livet med. Man forventer ikke resultater ift. karriere uten å legge inn efforten, og dating er ikke annerledes.

Les dette:

http://www.therulesrevisited.com/2012/12/think-about-where-you-live-and-work.html

Anonymous poster hash: 280f3...5b8

Ts:

Jeg ser på det totale bildet, og det er:

- Jeg har en bra jobb her jeg bor med muligheter for å stige i gradene

- Jeg har to barn som går på skole og i barnehage her jeg bor og har vennene sine her

- Faren til barna mine bor her jeg bor og jeg ser ikke på det som min rett og flytte med ungene fra faren deres som de er glad i og ønsker å tilbringe tid med

Så nei, jeg ofrer ikke karrieren min, barna mine og samarbeidet med eksen for å flytte til et mer sentralt område så jeg har større sjanse for å finne meg en partner.. Her finnes jo menn her også, i hopetall, så en eller annen burde det jo gå an å møte

Anonymous poster hash: 34400...3ef

[Meline37]

H*n bør egentlig satt pris på å bli avvist fordi det berriker livet, ikke sant? Det ER lov å ikke like å bli avvist, nættet!

Anonymous poster hash: 86082...1db

Hvem liker å bli avvist? De kan skrive et ja her .

Å bli avvist gir automatisk tanker på : hva er galt med meg osv? Det har ikke alltid noe med selvtilliten å gjøre. Jeg vil si at selv om selvtilliten er god så kan man faktisk takle dårlig å bli avvist. Er selvtilliten dårlig så kan man takle det bedre, for man har gjerne innsett at man får det ikke alltid slik man vil i livet.

Jeg tror ingen liker å bli avvist. Spesiellt ikke innen kjærligheten. Dere kan jo bare se på tv hvis en person med "nærmest høy selvtillit" får beskjed at de ikke går videre i idol eller noe sånnt. De blir skuffet. Og det er et lite nederlag der og da. Dating er ganske alvorlig ting, for der søker man gjerne kjærligheten. Og da tror jeg at de fleste får en liten knekk hver gang de får en avvisning, men det gjelder å reise seg opp igjen, og gå videre med livet sitt. Det er det som er kunsten.

Hvis noen kan si at de ikke tar avvisning som et lite nederlag, fordi de har så god selvtillit så får de forklare hvordan det føles.

Jeg vil faktisk innrømme at jeg føler at jeg er sterk, og har god selvtillit i forhold til hva jeg har opplevd i livet mitt. Så jeg er fornøyd med viljestyrken min sånn sett, selv om jeg ikke er feilfri og lett går blind hvis jeg blir forelsket.

Endret 10. september 2014 av Meline37

[AnonymBruker]

. Her finnes jo menn her også, i hopetall, så en eller annen burde det jo gå an å møte

Anonymous poster hash: 34400...3ef

Dersom det er rikelig med folk der du bor så burde det vel ikke bli noe problem å finne noen uten nettdating.

Anonymous poster hash: 280f3...5b8

[Meline37]

Ikke noe galt med en selv, men noe galt med ens taktikk. Steg nr. 1 for suksess innen dating, eller livet generelt, er å ikke kaste bort energi på en utopi om hvordan verden kunne sett ut, men heller forholde seg til verden slik som den er.

Det er bortkastet å syte og klage over hvor mye lettere det var om menn ikke lå nedover, og hadde andre standarder for sex enn de hadde for forhold. Hvor mye bedre det var om de ikke helst ville ha kvinner yngre enn dem selv. Hvor mye lettere det var om menn og kvinner hadde samme biologiske klokke. Og menn kan syte over hvor slitsomt det er at kvinner vil ha en mann over 1.80, en mann med utdannelse og mye selvtillit.

Men slik er det. Da informerer man seg om hvordan situasjonen er, og innretter seg etter det.

Det er handling som telle, ikke ord. Dersom man ikke vil ha sex utenfor forhold, så har man ikke sex utenfor forhold. 90% av tilfellene der kvinner sier at de ble "brukt for sex", hadde de villig sex utenfor forhold. De legitimerer det med at de var ute på skikkelige dater, at de sa X og han sa Y, han kysset slik og slik og han traff t.o.m. deres venninner. Men saken er den at det aldri nådde punktet for reell eksklusivitet, der rammene var satt.

Ja, det finnes menn som vil gå igjennom ukesvis med dating, inngå et offisielt forhold, treffe dine venner og la ham treffe dine, introdusere deg som sin kjæreste, ofre tid med andre for tid med deg og så dumpe deg dagen etter dere hatt sex. Men disse mennene er i marginalt mindretall - en som bare vil ha sex vil nesten alltid falle fra i elimineringsprosessen der man fastsetter hvor genuint interessert han er.

Når en kvinne er blitt brukt for sex gang på gang og dette gjentar seg selv i voksen alder, så er det faktisk et problem ved hennes taktikk, da hun enten har sex for tidlig eller ikke makter å filtrere ut mennene som ikke er rette.

Anonymous poster hash: 280f3...5b8

Er delvis enig i denne. Men samtidig så vil jeg si at : det er dumt at så mange menn lyver seg frem for å få sex. Jeg har alltid poengtert til menn hva jeg står for, og at han må være interessert i meg for forhold når vi skal ha sex. Han sier at det er han, men så viser han etterhvert en annen side. Men samtidig så vet jeg at jeg burde ventet lenger, og blitt enda bedre kjent, så der burde jeg jo passet meg. Men jeg må si at i noen av opplevelsene mine i livet har jeg ihvertfall opplevd å blitt skikkelig tiltrukket og forelsket. Og det er bedre å ha sex med en man er forelsket i enn en man ikke er det i. Men samtidig... så er det beste å finne en det varer med.

[AnonymBruker]

Hvis noen kan si at de ikke tar avvisning som et lite nederlag, fordi de har så god selvtillit så får de forklare hvordan det føles.

Ingen liker avvisning fra en person de er interessert i, så jeg er enig med deg og uenig med Nettinettet der.

Det har en litt falsk klang av typen "positivitet, folkens!" å si man blir glad av at vedkommende har funnet ut at dere ikke er rett for hverandre.

Menn, som kvinner, har ulik smak og det at man blir avvist av noen betyr selvsagt ikke at det ikke er andre der ute for en. Men alle vet at en manns smak til en viss grad er representativ for menns smak generelt og at det finnes andre der ute som tenker likedan.

De fleste vet også at noen er mer attraktive enn andre på datingmarkedet enn andre og at det er fellesnevnere - innen både utseende og personlighet - som flere er på jakt etter. Og at muligheten for avslag stiger når man strekker seg etter de man oppfatter som veldig attraktive.

Avvisning er ikke moro hvis man ville hatt noe mer og så enkelt er det. Forskjellen er at en person med god selvtillit tenker "dette suger...vel, jeg skal få en bedre partner i neste runde" mens en person med dårlig selvtillit tenker "menn er dritt".

Anonymous poster hash: 280f3...5b8

[Meline37]

Ingen liker avvisning fra en person de er interessert i, så jeg er enig med deg og uenig med Nettinettet der.

Det har en litt falsk klang av typen "positivitet, folkens!" å si man blir glad av at vedkommende har funnet ut at dere ikke er rett for hverandre.

Menn, som kvinner, har ulik smak og det at man blir avvist av noen betyr selvsagt ikke at det ikke er andre der ute for en. Men alle vet at en manns smak til en viss grad er representativ for menns smak generelt og at det finnes andre der ute som tenker likedan.

De fleste vet også at noen er mer attraktive enn andre på datingmarkedet enn andre og at det er fellesnevnere - innen både utseende og personlighet - som flere er på jakt etter. Og at muligheten for avslag stiger når man strekker seg etter de man oppfatter som veldig attraktive.

Avvisning er ikke moro hvis man ville hatt noe mer og så enkelt er det. Forskjellen er at en person med god selvtillit tenker "dette suger...vel, jeg skal få en bedre partner i neste runde" mens en person med dårlig selvtillit tenker "menn er dritt".

Anonymous poster hash: 280f3...5b8

Jeg vil si at når jeg får avvisning så tenker jeg at en gang så er det en som skal elske meg.... Så jeg vil ikke si at jeg har så dårlig selvtillit som nettinettet sier at jeg har. Jeg tenker fremover. Men har det tungt den første dagen etter avvisningen, og så går det som regel fremover ganske fort, spørs hvor mye jeg likte han da. Men hvis jeg har engasjert meg dypere i han... altså datet han en stund så kan det ta tid før jeg er helt over han.

Ja skjer det mange avvisninger så føler en at det gir en indikasjon om hva flertallet synes. Foreks så er det typiske for meg at menn er mer interessert i sex med meg enn noe som helst annet. Og det viser seg at det er det ikke bare en som er , men de fleste jeg treffer. Men jeg velger å se på det som et lite kompliment : Jeg må jo i det minste være litt tiltrekkende for at de skal gidde å tenke tanken på sex med meg. Kan jo ikke være helt avskrekkende.Men jeg ønsker en mann for livet egentlig, ikke bare sex.

Endret 10. september 2014 av Meline37

[AnonymBruker]

Dersom det er rikelig med folk der du bor så burde det vel ikke bli noe problem å finne noen uten nettdating.

Anonymous poster hash: 280f3...5b8

Ts:

I følge din logikk så burde jo det være kjempelett for alle som bor i store byer å finne seg noen for der bor det jo masse av folk. Det fungerer ikke alltid sånn. Man kan ha et lite nettverk selv om man bor på et sted med masse folk. Det er ikke like lett for alle (jeg har slitt med sosial angst, det er grenser for hvor drastisk det går an å gjøre endringer på hele personligheten) å gå bort til fremmede, å ta initiativ til en kaffekopp med en på trening, osv. Og jeg synes det er vanskelig. Selv om her er mange menn så betyr det jo ikke at jeg går bort til vilt fremmede eller bekjente og spør om de vil på date. Det må jo gå gradvis i så fall, at det utvikler seg over tid.

Jeg skjønner ikke hvorfor det er så big deal at jeg bruker nettdating/tinder. Jeg er åpen for å treffe folk andre steder, men når det ikke skjer så prøver man jo andre alternativer. Det er mange som er på tinder og på nett (også folk fra store byer) så hvorfor er det så ille at jeg gjør det?

Anonymous poster hash: 34400...3ef

[Nettinettet]

Enig med deg i det. Det å jobbe med seg selv? Hallo! Alle har følelser, og alle kan ta visse nederlag personlig såklart. Hvis man foreks mister en man er glad i , foreks i døden, skal man jobbe med seg selv da, og ikke få lov til å synes det er vondt der og da? Vet du hva, man har lov å synes at avvisning er vanskelig. Men det gjelder å prøve å komme seg videre etter en stund.

Dette har ingen sammenheng med det jeg snakker om.

[AnonymBruker]

Ts:

I følge din logikk så burde jo det være kjempelett for alle som bor i store byer å finne seg noen for der bor det jo masse av folk. Det fungerer ikke alltid sånn. Man kan ha et lite nettverk selv om man bor på et sted med masse folk. Det er ikke like lett for alle (jeg har slitt med sosial angst, det er grenser for hvor drastisk det går an å gjøre endringer på hele personligheten) å gå bort til fremmede, å ta initiativ til en kaffekopp med en på trening, osv. Og jeg synes det er vanskelig. Selv om her er mange menn så betyr det jo ikke at jeg går bort til vilt fremmede eller bekjente og spør om de vil på date. Det må jo gå gradvis i så fall, at det utvikler seg over tid.

Jeg skjønner ikke hvorfor det er så big deal at jeg bruker nettdating/tinder. Jeg er åpen for å treffe folk andre steder, men når det ikke skjer så prøver man jo andre alternativer. Det er mange som er på tinder og på nett (også folk fra store byer) så hvorfor er det så ille at jeg gjør det?

Anonymous poster hash: 34400...3ef

Er ikke noe lettere å møte menn i Oslo heller altså. Flere folk ja, men møter ingen. Og jeg har et stort nettverk og møter nye folk hele tiden. Må vel bare innse at menn hater meg.

Anonymous poster hash: e69e1...968

[Nettinettet]

H*n bør egentlig satt pris på å bli avvist fordi det berriker livet, ikke sant? Det ER lov å ikke like å bli avvist, nættet!

Anonymous poster hash: 86082...1db

Eh nei, det er ikke det jeg sier. Det jeg sier er at man ikke bør tenke at man blir avvist fordi man ikke er bra nok. Man bør tenke at man blir avvist fordi man ikke passer sammen.

Det er aldri morsomt å bli avvist, og en avvisning beriker ikke livet. Men det kan berike ens egen innsikt om hva man passer sammen med og hva man ikke passer sammen med. I tillegg kan det gi en innsikt i hvordan en fremstår utad.

Det er mange her inne som ikke har peiling på hvordan de fremstiller seg selv, og som aldri stiller spørsmål om det heller. Men velger heller å tro at de blir sett på som sånn eller sånn. Og sånn går nu dagan og månedene og årene..

Hvis noe skjer med meg gjentatte ganger så vil iallefall jeg finne ut av hvorfor dette skjer sånn at det kan slutte å skje!

[AnonymBruker]

Ts:

I følge din logikk så burde jo det være kjempelett for alle som bor i store byer å finne seg noen for der bor det jo masse av folk. Det fungerer ikke alltid sånn. Man kan ha et lite nettverk selv om man bor på et sted med masse folk. Det er ikke like lett for alle (jeg har slitt med sosial angst, det er grenser for hvor drastisk det går an å gjøre endringer på hele personligheten) å gå bort til fremmede, å ta initiativ til en kaffekopp med en på trening, osv. Og jeg synes det er vanskelig. Selv om her er mange menn så betyr det jo ikke at jeg går bort til vilt fremmede eller bekjente og spør om de vil på date. Det må jo gå gradvis i så fall, at det utvikler seg over tid.

Jeg skjønner ikke hvorfor det er så big deal at jeg bruker nettdating/tinder. Jeg er åpen for å treffe folk andre steder, men når det ikke skjer så prøver man jo andre alternativer. Det er mange som er på tinder og på nett (også folk fra store byer) så hvorfor er det så ille at jeg gjør det?

Anonymous poster hash: 34400...3ef

Jeg sier ikke at det er såre enkelt i en stor by, jeg sier bare at det er vanskeligere når utvalget er begrenset. Dersom man er over en viss alder og markedet av tilgjengelige menn allerede er mindre og innbyggertallet er lite og man i tillegg bor utenfor byen sentrum slik at det blir "et ork" å reise inn for en drink ved en bar, så blir det et problem.

Jeg vet ikke hvorfor du går i forsvar ang. nettdatingen - det er jo klart at det ikke fungerer for deg. Du treffer ikke interessante menn og grunnen til at du ender opp med å avvise mange (som er utgangspunktet for tråden) er jo at du havner i et scenario med tilfeldige menn som du ikke ville valgt om de ellers sjekket deg opp, slik du selv sier.

Jeg sier ikke at nettdating er "så ille", det er helt greit å ha en profil som backup. Men dersom det man tester ut ikke fungerer, må man endre strategi.

Hva som er det rette her, får du selv vurdere ettersom du ikke er for forslagene som er gitt. Antakeligvis jobbe mer med sosiale egenskaper dersom angsten ikke er 100% tilbakelagt og finne andre metoder for å utvide din sosiale sirkel.

Anonymous poster hash: 280f3...5b8

[Nettinettet]

Jeg vil si at når jeg får avvisning så tenker jeg at en gang så er det en som skal elske meg.... Så jeg vil ikke si at jeg har så dårlig selvtillit som nettinettet sier at jeg har. Jeg tenker fremover. Men har det tungt den første dagen etter avvisningen, og så går det som regel fremover ganske fort, spørs hvor mye jeg likte han da. Men hvis jeg har engasjert meg dypere i han... altså datet han en stund så kan det ta tid før jeg er helt over han.

Ja skjer det mange avvisninger så føler en at det gir en indikasjon om hva flertallet synes. Foreks så er det typiske for meg at menn er mer interessert i sex med meg enn noe som helst annet. Og det viser seg at det er det ikke bare en som er , men de fleste jeg treffer. Men jeg velger å se på det som et lite kompliment : Jeg må jo i det minste være litt tiltrekkende for at de skal gidde å tenke tanken på sex med meg. Kan jo ikke være helt avskrekkende.Men jeg ønsker en mann for livet egentlig, ikke bare sex.

Jeg er 110% sikker på at menn egentlig er interessert i mye mer enn bare sex med deg, når de møter deg, men så er det noe du gjør underveis som får dem til å se at du ikke er kjærestemateriale for dem. Kanskje er det det at du er så desperat etter å finne noen som kan elske deg at du gjør hva som helst for at de skal bli i livet ditt. Kanskje tror du at de vil elske deg bare du gir dem sex? Er det det som skjer?

Slutt å fokuser på utseende ditt og ta en titt på personligheten din og se om det er noe ved din væremåte som du kan endre. Du bør iallefall gjøre noe, hvis du vil ha andre resultater enn du får nå!

[Nettinettet]

Jeg sier ikke at det er såre enkelt i en stor by, jeg sier bare at det er vanskeligere når utvalget er begrenset. Dersom man er over en viss alder og markedet av tilgjengelige menn allerede er mindre og innbyggertallet er lite og man i tillegg bor utenfor byen sentrum slik at det blir "et ork" å reise inn for en drink ved en bar, så blir det et problem.

Jeg vet ikke hvorfor du går i forsvar ang. nettdatingen - det er jo klart at det ikke fungerer for deg. Du treffer ikke interessante menn og grunnen til at du ender opp med å avvise mange (som er utgangspunktet for tråden) er jo at du havner i et scenario med tilfeldige menn som du ikke ville valgt om de ellers sjekket deg opp, slik du selv sier.

Jeg sier ikke at nettdating er "så ille", det er helt greit å ha en profil som backup. Men dersom det man tester ut ikke fungerer, må man endre strategi.

Hva som er det rette her, får du selv vurdere ettersom du ikke er for forslagene som er gitt. Antakeligvis jobbe mer med sosiale egenskaper dersom angsten ikke er 100% tilbakelagt og finne andre metoder for å utvide din sosiale sirkel.

Anonymous poster hash: 280f3...5b8

Synes dette var et godt innlegg med gode tanker og råd.

[Nettinettet]

Er ikke noe lettere å møte menn i Oslo heller altså. Flere folk ja, men møter ingen. Og jeg har et stort nettverk og møter nye folk hele tiden. Må vel bare innse at menn hater meg.

Anonymous poster hash: e69e1...968

Mulig det er holdningen din som gjør at du ikke treffer noen?

[Nettinettet]

Ikke noe galt med en selv, men noe galt med ens taktikk. Steg nr. 1 for suksess innen dating, eller livet generelt, er å ikke kaste bort energi på en utopi om hvordan verden kunne sett ut, men heller forholde seg til verden slik som den er.

Det er bortkastet å syte og klage over hvor mye lettere det var om menn ikke lå nedover, og hadde andre standarder for sex enn de hadde for forhold. Hvor mye bedre det var om de ikke helst ville ha kvinner yngre enn dem selv. Hvor mye lettere det var om menn og kvinner hadde samme biologiske klokke. Og menn kan syte over hvor slitsomt det er at kvinner vil ha en mann over 1.80, en mann med utdannelse og mye selvtillit.

Men slik er det. Da informerer man seg om hvordan situasjonen er, og innretter seg etter det.

Det er handling som telle, ikke ord. Dersom man ikke vil ha sex utenfor forhold, så har man ikke sex utenfor forhold. 90% av tilfellene der kvinner sier at de ble "brukt for sex", hadde de villig sex utenfor forhold. De legitimerer det med at de var ute på skikkelige dater, at de sa X og han sa Y, han kysset slik og slik og han traff t.o.m. deres venninner. Men saken er den at det aldri nådde punktet for reell eksklusivitet, der rammene var satt.

Ja, det finnes menn som vil gå igjennom ukesvis med dating, inngå et offisielt forhold, treffe dine venner og la ham treffe dine, introdusere deg som sin kjæreste, ofre tid med andre for tid med deg og så dumpe deg dagen etter dere hatt sex. Men disse mennene er i marginalt mindretall - en som bare vil ha sex vil nesten alltid falle fra i elimineringsprosessen der man fastsetter hvor genuint interessert han er.

Når en kvinne er blitt brukt for sex gang på gang og dette gjentar seg selv i voksen alder, så er det faktisk et problem ved hennes taktikk, da hun enten har sex for tidlig eller ikke makter å filtrere ut mennene som ikke er rette.

Anonymous poster hash: 280f3...5b8

For et fantastisk bra innlegg!! :D

[AnonymBruker]

Mulig det er holdningen din som gjør at du ikke treffer noen?

Hva mener du? Har 0 problem å få meg en date, men det hjelper jo ikke når jeg konstant blir dumpa!

Anonymous poster hash: e69e1...968

[AnonymBruker]

Jeg vil si at når jeg får avvisning så tenker jeg at en gang så er det en som skal elske meg.... Så jeg vil ikke si at jeg har så dårlig selvtillit som nettinettet sier at jeg har. Jeg tenker fremover. Men har det tungt den første dagen etter avvisningen, og så går det som regel fremover ganske fort, spørs hvor mye jeg likte han da. Men hvis jeg har engasjert meg dypere i han... altså datet han en stund så kan det ta tid før jeg er helt over han.

Ja skjer det mange avvisninger så føler en at det gir en indikasjon om hva flertallet synes. Foreks så er det typiske for meg at menn er mer interessert i sex med meg enn noe som helst annet. Og det viser seg at det er det ikke bare en som er , men de fleste jeg treffer. Men jeg velger å se på det som et lite kompliment : Jeg må jo i det minste være litt tiltrekkende for at de skal gidde å tenke tanken på sex med meg. Kan jo ikke være helt avskrekkende.Men jeg ønsker en mann for livet egentlig, ikke bare sex.

Men hvor raskt har du sex med menn? Jeg forstår at du som regel ikke har sex med en gang, men du har sex uten at dere er i et forhold - dvs. etter litt dating?

Det er et veldig vanlig feilgrep blant kvinner å tenke at en mann "bare er ute etter sex". Så klart finnes det menn som overhodet ikke vil ha et forhold, akkurat som det finnes menn som bare vil ha et forhold.

Men de aller fleste attraktive menn befinner seg et sted i mellom - de er åpne for et monogamt forhold med den rette kvinnen, men de har en viss standard for hvem det er og de sier ikke nei takk til bare sex i mellomtiden.

Dersom menn dumper deg etter sex er det som regel en eller flere av diverse årsaker;

- Du har sex for tidlig så menn kan ha sex med deg mens dere fortsatt er i casual dating fasen. De har ikke noen spesiell motivasjon for å fortsette etter det, spesielt ikke med nye i horisonten.

- De ser deg ikke som langtidspotensiale.

- De finner deg ikke tiltrekkende nok for et forhold - enten utseendemessig eller personlighetsmessig - eller begge deler.

- Du dater menn utenfor din liga.

Anonymous poster hash: 280f3...5b8