Dating og avvisning

[AnonymBruker]

Jeg dater en del for tiden, men jeg har ennå til gode å treffe noen jeg føler det har klaffet skikkelig med. Jeg har møtt menn som alle har vært hyggelige og greie, de har sett ok ut, og flere av dem deler jeg en eller flere interesser med. Saken er bare at ingen av dem egentlig er "min type" mann. Vi kan kommunisere bra og ha god vennskapelig kjemi, men jeg er liksom ikke tiltrukket av dem på den måten og ser ikke for meg at vi kan være i et forhold sammen..

Jeg synes det er vanskelig og kjipt å måtte avvise. Spesielt når jeg ikke klarer å sette helt fingeren på hva som gjør at jeg avviser. Det er lettere med de jeg har møtt etter kort tid, men noen har jeg jo f eks snakket med i ukevis på tinder, og når vi endelig møtes så tenker jeg at jeg egentlig ikke ønsker å ta det videre. Men da har vi jo på en måte opprettet en kontakt, og det blir enda vanskeligere å avvise.. Noen ganger er jeg usikker, og tenker at jeg kanskje burde gi det en sjanse til, og så fortsetter vi å holde kontakt, men så når det går en stund så merker jeg at interessen min ikke er der og at jeg egentlig ikke vil treffe ham igjen, og da er det jo enda vanskeligere igjen.

Jeg føler på en måte at ved å avvise dem sier jeg indirekte at "du er ikke bra nok for meg", og jeg får litt dårlig samvittighet, selv om det egentlig handler om at vi ikke har bra nok kjemi eller at vi er for forskjellige.

Flere som synes slikt er vanskelig? Og hvordan gjør dere det?

Anonymous poster hash: 34400...3ef

[AnonymBruker]

Bruker du bare nettdating?

Det er klart det er mye vanskeligere da. I en vanlig datingprosess der du treffer noe på jobb, universitetet, på byen eller gjennom en felles venn så er jo det hele mer naturlig. Du vet om du er tiltrukket til en viss grad ved en samtale.

Treffer man fremmede fra nettet (for det er faktisk det de er) så er det mer bingo og du ender opp med å avvise mange.

Anonymous poster hash: 280f3...5b8

[AnonymBruker]

"Jeg føler på en måte at ved å avvise dem sier jeg indirekte at "du er ikke bra nok for meg", og jeg får litt dårlig samvittighet, selv om det egentlig handler om at vi ikke har bra nok kjemi eller at vi er for forskjellige."

At de ikke er bra nok for deg ER jo realiteten. At man er forskjellige eller "kjemien ikke er der" er bare ting man sier og går ikke til hovedårsaken. At man er forskjellige - forskjellige interesser og personlighetstyper - er overhodet ikke en dealbreaker i seg selv, visse motsetninger booster tiltrekningen.

Sannheten er at hvis du virkelig syntes fyren var fysisk attraktiv, sjarmerende, selvsikker og et skikkelig kupp, hadde du ikke avvist ham.

Alle mennesker vet dette innerst inne, at de blir avvist fordi vedkommende mener de kan få noe bedre. Det er jo derfor avvisning er vondt. Men som nevnt over, er det spesielt en realitet hvis man driver masse med nettdating. I en "vanlig" datingsituasjon skjer det ikke like ofte.

Anonymous poster hash: 280f3...5b8

[AnonymBruker]

Bruker du bare nettdating?

Det er klart det er mye vanskeligere da. I en vanlig datingprosess der du treffer noe på jobb, universitetet, på byen eller gjennom en felles venn så er jo det hele mer naturlig. Du vet om du er tiltrukket til en viss grad ved en samtale.

Treffer man fremmede fra nettet (for det er faktisk det de er) så er det mer bingo og du ender opp med å avvise mange.

Anonymous poster hash: 280f3...5b8

Ts:

Ja, altså det er ikke så ofte jeg blir spurt om date sånn i det virkelige liv til tross for at jeg ser veldig ok ut. Jeg jobber, har delt ansvar for barn, trener, er ute i friluft, og besøker venninner. Jeg er så og si aldri ute på byen eller på fest, på jobben er alle mye eldre enn meg, og jeg møter sjelden nye venner gjennom de vennene jeg har. Jeg har heller ikke så stort nettverk pga at jeg tidligere slet med sosial angst. Så det er egentlig enten ingen dating eller date folk fra nettet/tinder. Så ja, det er jo egentlig bingo. Noen hadde jeg jo aldri valgt å date hvis jeg hadde møtt de i virkeligheten før daten.

Anonymous poster hash: 34400...3ef

[AnonymBruker]

"Jeg føler på en måte at ved å avvise dem sier jeg indirekte at "du er ikke bra nok for meg", og jeg får litt dårlig samvittighet, selv om det egentlig handler om at vi ikke har bra nok kjemi eller at vi er for forskjellige."

At de ikke er bra nok for deg ER jo realiteten. At man er forskjellige eller "kjemien ikke er der" er bare ting man sier og går ikke til hovedårsaken. At man er forskjellige - forskjellige interesser og personlighetstyper - er overhodet ikke en dealbreaker i seg selv, visse motsetninger booster tiltrekningen.

Sannheten er at hvis du virkelig syntes fyren var fysisk attraktiv, sjarmerende, selvsikker og et skikkelig kupp, hadde du ikke avvist ham.

Alle mennesker vet dette innerst inne, at de blir avvist fordi vedkommende mener de kan få noe bedre. Det er jo derfor avvisning er vondt. Men som nevnt over, er det spesielt en realitet hvis man driver masse med nettdating. I en "vanlig" datingsituasjon skjer det ikke like ofte.

Anonymous poster hash: 280f3...5b8

Ts:

Ja, jeg hadde jo ikke avvist han dersom jeg hadde likt ham på alle områder. Men jeg liker ikke å si at han ikke er bra nok. Noen har jeg avvist pga ting de har sagt som tyder på at de har helt andre verdier enn meg, og det blir jo litt feil å si at du har ikke "bra nok" verdier for meg. Da er vi jo bare forskjellige på et område som for meg er viktig å være like på. La oss si at han er skikkelig hyperkristen og jeg er ikke religiøs i det hele tatt, og at for meg er det en dealbreaker at han er hyperkristen. Da har det jo ingenting med bra/ikke bra å gjøre, men at vi er for forskjellige til å fungere i et forhold.

Anonymous poster hash: 34400...3ef

[Meline37]

Jeg dater en del for tiden, men jeg har ennå til gode å treffe noen jeg føler det har klaffet skikkelig med. Jeg har møtt menn som alle har vært hyggelige og greie, de har sett ok ut, og flere av dem deler jeg en eller flere interesser med. Saken er bare at ingen av dem egentlig er "min type" mann. Vi kan kommunisere bra og ha god vennskapelig kjemi, men jeg er liksom ikke tiltrukket av dem på den måten og ser ikke for meg at vi kan være i et forhold sammen..

Jeg synes det er vanskelig og kjipt å måtte avvise. Spesielt når jeg ikke klarer å sette helt fingeren på hva som gjør at jeg avviser. Det er lettere med de jeg har møtt etter kort tid, men noen har jeg jo f eks snakket med i ukevis på tinder, og når vi endelig møtes så tenker jeg at jeg egentlig ikke ønsker å ta det videre. Men da har vi jo på en måte opprettet en kontakt, og det blir enda vanskeligere å avvise.. Noen ganger er jeg usikker, og tenker at jeg kanskje burde gi det en sjanse til, og så fortsetter vi å holde kontakt, men så når det går en stund så merker jeg at interessen min ikke er der og at jeg egentlig ikke vil treffe ham igjen, og da er det jo enda vanskeligere igjen.

Jeg føler på en måte at ved å avvise dem sier jeg indirekte at "du er ikke bra nok for meg", og jeg får litt dårlig samvittighet, selv om det egentlig handler om at vi ikke har bra nok kjemi eller at vi er for forskjellige.

Flere som synes slikt er vanskelig? Og hvordan gjør dere det?

Anonymous poster hash: 34400...3ef

Det er forferdelig vondt å være den som blir avvist, men det er mange grunner for at det skjer. Det trenger ikke å ha med at personen ikke er bra nok i seg selv, men det kan bety at en føler at noe blir feil.

[Nettinettet]

Ts:

Ja, jeg hadde jo ikke avvist han dersom jeg hadde likt ham på alle områder. Men jeg liker ikke å si at han ikke er bra nok. Noen har jeg avvist pga ting de har sagt som tyder på at de har helt andre verdier enn meg, og det blir jo litt feil å si at du har ikke "bra nok" verdier for meg. Da er vi jo bare forskjellige på et område som for meg er viktig å være like på. La oss si at han er skikkelig hyperkristen og jeg er ikke religiøs i det hele tatt, og at for meg er det en dealbreaker at han er hyperkristen. Da har det jo ingenting med bra/ikke bra å gjøre, men at vi er for forskjellige til å fungere i et forhold.

Anonymous poster hash: 34400...3ef

Han er bra nok, han er bare ikke bra nok for deg. DET er den vesentlige forskjellen som mange glemmer og som gjør at det hele føles veldig vanskelig.

Når du blir avvist så kan jeg tenke meg at du føler at du ikke er bra nok, og at det er derfor du ikke liker å avvise selv heller. Men dine tanker om deg, har ingenting å si om hvordan en annen person vil føle det.

Mange takler helt fint å bli avvist fordi de er bra selvbilde og sunn selvtillit og faktisk er ute etter å finne noen som ser dette!

Hvis en person avviser meg så blir jeg egentlig glad for det, fordi da vet han hva han vil ha og jeg får vite at vi ikke passer sammen. Det betyr ikke at jeg ikke er bra nok, det kan like så greit betyr at jeg er for bra for han. Jeg vet ikke hvordan han er og hva han tenker, og jeg kan kun forholde meg til det jeg vet om meg selv.

Noen ganger, hvis jeg føler at jeg har fin kjemi med noen og har truffet en som er på mitt "nivå" (hvis jeg kan si det, selv om det irriterer mange her inne med disse nivåene) så spør jeg han hva det var som gjorde at han fant ut at vi ikke passet sammen. Ikke på en bitchy måte, men fordi jeg ønsker å vite hvordan jeg fremstiller meg selv uttad. Det har jeg lært utrolig mye om meg selv av.

Litt sidespor her, men tenkte det var litt grei info det også..

[Nettinettet]

Det er forferdelig vondt å være den som blir avvist, men det er mange grunner for at det skjer. Det trenger ikke å ha med at personen ikke er bra nok i seg selv, men det kan bety at en føler at noe blir feil.

Det er fordi du skaper unødvendige mye føleser rundt avvisningen og tar det utrolig personlig. Mulig fordi du ikke føler deg bra nok som du er. Det er noe DU bør jobbe med, og har ikke noe med selve avvisningen å gjøre.

[AnonymBruker]

Det er fordi du skaper unødvendige mye føleser rundt avvisningen og tar det utrolig personlig. Mulig fordi du ikke føler deg bra nok som du er. Det er noe DU bør jobbe med, og har ikke noe med selve avvisningen å gjøre.

Og hvordan gjør man det? Du skriver mye om å "jobbe med seg selv", men jeg skjønner fortsatt ikke hva du mener.

Anonymous poster hash: e69e1...968

[Nettinettet]

Og hvordan gjør man det? Du skriver mye om å "jobbe med seg selv", men jeg skjønner fortsatt ikke hva du mener.

Anonymous poster hash: e69e1...968

Når du er på jobb og har et prosjekt der, så finner du ut hva du må gjøre for å få det prosjektet til å bli som du ønsker. Det samme gjør du for deg selv.

Finn ut hva du vil jobbe med, med deg selv og så tar du for deg et og et punkt.

Hvordan du løser de forskjellige punktene handler om hva du føler selv vil fungere og hva det er du vil fikse.

bedre selvtilitt og bedre selvbilde får man f.eks av terapi, fysisk aktivitet, å lese bøker, spise sunnere, skifte jobb, bolig, omgangskrets (man blir veldig påvirket av de man vanker med) osv osv..

Hovedproblemet er ofte at man ønsker at noen skal komme med en tryllestav og fikse en. Eller at man skal få en kjæreste som får en til å føle seg bedre.

Det er HARD jobbing å fikse seg selv og bli glad i seg selv for mange. Men de som gjør jobben synes det er verdt det til slutt.

[AnonymBruker]

Når du er på jobb og har et prosjekt der, så finner du ut hva du må gjøre for å få det prosjektet til å bli som du ønsker. Det samme gjør du for deg selv.

Finn ut hva du vil jobbe med, med deg selv og så tar du for deg et og et punkt.

Hvordan du løser de forskjellige punktene handler om hva du føler selv vil fungere og hva det er du vil fikse.

bedre selvtilitt og bedre selvbilde får man f.eks av terapi, fysisk aktivitet, å lese bøker, spise sunnere, skifte jobb, bolig, omgangskrets (man blir veldig påvirket av de man vanker med) osv osv..

Hovedproblemet er ofte at man ønsker at noen skal komme med en tryllestav og fikse en. Eller at man skal få en kjæreste som får en til å føle seg bedre.

Det er HARD jobbing å fikse seg selv og bli glad i seg selv for mange. Men de som gjør jobben synes det er verdt det til slutt.

Hvordan skal jeg vite hva jeg skal "jobbe med"?

Anonymous poster hash: e69e1...968

[AnonymBruker]

Da er vi jo bare forskjellige på et område som for meg er viktig å være like på. La oss si at han er skikkelig hyperkristen og jeg er ikke religiøs i det hele tatt, og at for meg er det en dealbreaker at han er hyperkristen.

Anonymous poster hash: 34400...3ef

Men dette kan jo lukes ut på et tidligere tidspunkt.

Anonymous poster hash: 280f3...5b8

[Nettinettet]

Hvordan skal jeg vite hva jeg skal "jobbe med"?

Anonymous poster hash: e69e1...968

Vel det du kan gjøre er å spørre de du har blitt avvist av (som du følte var bra) om hva det var som gjorde at de ikke følte dere passet sammen.

Eller du kan spørre noen som ikke kjenner deg personlig om de kan analysere deg sånn at du får noen til å se deg selv utenfra, hvis du ikke klarer det selv.

Men ofte vet vi jo selv hva vi ikke er tilfreds med ved oss selv.

[AnonymBruker]

Hvordan skal jeg vite hva jeg skal "jobbe med"?

Anonymous poster hash: e69e1...968

De fleste har noe å jobbe med, langtidssingle har som regel flere ting. Det er ikke noe enkelt svar på det, men jeg vil si nr. 1 er at du må treffe flere menn i det virkelige liv.

Om du ikke er fysisk attraktiv nok til at menn du potensielt er interessert i vil sjekke deg opp, så må du uansett stilles i en situasjon der det blir tydelig. Så nummer en er å treffe flere menn.

Fokuser på å utvide din sosiale sirkel. En måte er å starte en ny hobby. Evt. skifte fra treningen du bedriver til noe som er gruppebasert. Det er også greit å ta utgangspunkt i de vennene du har. De fleste finner en ny partner gjennom det som kalles "svake linker" - venner av venner eller venner av kolleger. Det er vanskeligere å utvikle nye vennskap i voksen alder, men det trenger du heller ikke fokusere på - fokuser på nye bekjentskap.

Sett deg selv i situasjoner der det er mulig å treffe noen og neste gang du skal treffe en venninne, foreslå at dere treffes på en bar fremfor hjemme hos en av dere. Hvis du har litt arbeid å ordne på pcen, sett deg med laptopen i en kaffebar fremfor i sofaen.

En viktig ting er også å bruke erfaring. Nå vet jeg ikke hvor gammel du er, men du har sannsynligvis forhold bak deg, og noe dating. Dersom du har langvarige forhold som endte fra mannens side, kan du faktisk snakke med eksen om hva som gikk galt og hva du kan forbedre.

Ettersom man blir eldre blir datingmarkedet betraktelig mindre og man er mindre attraktiv på markedet. Det man har på sin side er erfaring, og man må vite å bruke den.

Dette krever at du tåler kritikk, ikke vil krangle på det og er villig til å lytte. Den beste måten å få svar på, er å henvende seg f.eks. i en epost el.l. Si at du oppriktig lurer på hva du kan forbedre og hva som var årsaken til at forholdet tok slutt. For at han skal vite at han kan svare oppriktig, hiv ut noen eksempler. "Er det fordi jeg la på meg, var det en hygienespm., mangel på sosiale ferdigheter?" Da vet han at du tåler et svar. Ikke godta "kjemien var ikke der" eller "dårlig timing" - dersom han investerte tid i forholdet var det mere konkrete årsaker enn det til bruddet. Dersom du får et svar, bare si takk for hjelpen og avslutt det der.

Anonymous poster hash: 280f3...5b8

[Nettinettet]

Jeg ville ikke anbefalt at man møtte flere, før man ble mer klar over hva det er man gjør feil.

[Meline37]

Og hvordan gjør man det? Du skriver mye om å "jobbe med seg selv", men jeg skjønner fortsatt ikke hva du mener.

Anonymous poster hash: e69e1...968

Enig med deg i det. Det å jobbe med seg selv? Hallo! Alle har følelser, og alle kan ta visse nederlag personlig såklart. Hvis man foreks mister en man er glad i , foreks i døden, skal man jobbe med seg selv da, og ikke få lov til å synes det er vondt der og da? Vet du hva, man har lov å synes at avvisning er vanskelig. Men det gjelder å prøve å komme seg videre etter en stund.

[Meline37]

De fleste har noe å jobbe med, langtidssingle har som regel flere ting. Det er ikke noe enkelt svar på det, men jeg vil si nr. 1 er at du må treffe flere menn i det virkelige liv.

Om du ikke er fysisk attraktiv nok til at menn du potensielt er interessert i vil sjekke deg opp, så må du uansett stilles i en situasjon der det blir tydelig. Så nummer en er å treffe flere menn.

Fokuser på å utvide din sosiale sirkel. En måte er å starte en ny hobby. Evt. skifte fra treningen du bedriver til noe som er gruppebasert. Det er også greit å ta utgangspunkt i de vennene du har. De fleste finner en ny partner gjennom det som kalles "svake linker" - venner av venner eller venner av kolleger. Det er vanskeligere å utvikle nye vennskap i voksen alder, men det trenger du heller ikke fokusere på - fokuser på nye bekjentskap.

Sett deg selv i situasjoner der det er mulig å treffe noen og neste gang du skal treffe en venninne, foreslå at dere treffes på en bar fremfor hjemme hos en av dere. Hvis du har litt arbeid å ordne på pcen, sett deg med laptopen i en kaffebar fremfor i sofaen.

En viktig ting er også å bruke erfaring. Nå vet jeg ikke hvor gammel du er, men du har sannsynligvis forhold bak deg, og noe dating. Dersom du har langvarige forhold som endte fra mannens side, kan du faktisk snakke med eksen om hva som gikk galt og hva du kan forbedre.

Ettersom man blir eldre blir datingmarkedet betraktelig mindre og man er mindre attraktiv på markedet. Det man har på sin side er erfaring, og man må vite å bruke den.

Dette krever at du tåler kritikk, ikke vil krangle på det og er villig til å lytte. Den beste måten å få svar på, er å henvende seg f.eks. i en epost el.l. Si at du oppriktig lurer på hva du kan forbedre og hva som var årsaken til at forholdet tok slutt. For at han skal vite at han kan svare oppriktig, hiv ut noen eksempler. "Er det fordi jeg la på meg, var det en hygienespm., mangel på sosiale ferdigheter?" Da vet han at du tåler et svar. Ikke godta "kjemien var ikke der" eller "dårlig timing" - dersom han investerte tid i forholdet var det mere konkrete årsaker enn det til bruddet. Dersom du får et svar, bare si takk for hjelpen og avslutt det der.

Anonymous poster hash: 280f3...5b8

Alle har noe å jobbe med. Og jeg jobber med meg selv mer enn nok . Jeg merker at jeg er sterkere enn før. Går lettere videre når noe går dårlig. Før sørget jeg i årevis. Nå er jeg ikke slik lenger. Men jeg kan også ha stunder der jeg føler for å tenke og ta det med ro

[AnonymBruker]

Det å jobbe med seg selv? Hallo! Alle har følelser, og alle kan ta visse nederlag personlig såklart. Hvis man foreks mister en man er glad i , foreks i døden, skal man jobbe med seg selv da, og ikke få lov til å synes det er vondt der og da?

Jeg vet ikke helt hva du snakker om her. Det er ingen som har sagt at det er unaturlig å sørge etter å ha mistet noen man er glad i. Det er også naturlig å bli skuffet når man blir avvist etter en date, selv om det ikke på noen måte er det samme og en enkelt date ikke burde slå en ut altfor lenge.

Poenget er at man skal akseptere at det kanskje er ting man må forbedre ved seg selv dersom man aldri har hell på datingmarkedet, i stedet for å tenke at det er alle andre det er noe galt med.

Anonymous poster hash: 280f3...5b8

[AnonymBruker]

De fleste har noe å jobbe med, langtidssingle har som regel flere ting. Det er ikke noe enkelt svar på det, men jeg vil si nr. 1 er at du må treffe flere menn i det virkelige liv.

Om du ikke er fysisk attraktiv nok til at menn du potensielt er interessert i vil sjekke deg opp, så må du uansett stilles i en situasjon der det blir tydelig. Så nummer en er å treffe flere menn.

Fokuser på å utvide din sosiale sirkel. En måte er å starte en ny hobby. Evt. skifte fra treningen du bedriver til noe som er gruppebasert. Det er også greit å ta utgangspunkt i de vennene du har. De fleste finner en ny partner gjennom det som kalles "svake linker" - venner av venner eller venner av kolleger. Det er vanskeligere å utvikle nye vennskap i voksen alder, men det trenger du heller ikke fokusere på - fokuser på nye bekjentskap.

Sett deg selv i situasjoner der det er mulig å treffe noen og neste gang du skal treffe en venninne, foreslå at dere treffes på en bar fremfor hjemme hos en av dere. Hvis du har litt arbeid å ordne på pcen, sett deg med laptopen i en kaffebar fremfor i sofaen.

En viktig ting er også å bruke erfaring. Nå vet jeg ikke hvor gammel du er, men du har sannsynligvis forhold bak deg, og noe dating. Dersom du har langvarige forhold som endte fra mannens side, kan du faktisk snakke med eksen om hva som gikk galt og hva du kan forbedre.

Ettersom man blir eldre blir datingmarkedet betraktelig mindre og man er mindre attraktiv på markedet. Det man har på sin side er erfaring, og man må vite å bruke den.

Dette krever at du tåler kritikk, ikke vil krangle på det og er villig til å lytte. Den beste måten å få svar på, er å henvende seg f.eks. i en epost el.l. Si at du oppriktig lurer på hva du kan forbedre og hva som var årsaken til at forholdet tok slutt. For at han skal vite at han kan svare oppriktig, hiv ut noen eksempler. "Er det fordi jeg la på meg, var det en hygienespm., mangel på sosiale ferdigheter?" Da vet han at du tåler et svar. Ikke godta "kjemien var ikke der" eller "dårlig timing" - dersom han investerte tid i forholdet var det mere konkrete årsaker enn det til bruddet. Dersom du får et svar, bare si takk for hjelpen og avslutt det der.

Anonymous poster hash: 280f3...5b8

Ts:

Det er ikke meg du siterer, men jeg tror det er meg du svarer likevel. Jeg personlig vet hva jeg har å jobbe med og har kommet veldig langt i den prosessen. Jeg har kommet meg ut av sosial angst selv om jeg ikke er miss utadvent i alle situasjoner, jeg har mye bedre selvfølelse og har blitt mye mer glad i meg selv.

Det med å møte flere er jeg enig i, men det er ikke alltid like lett å komme seg ut når man ikke har så mange å være sammen med. Treningen min er f eks gruppetrening og jeg snakker med folk der, men det blir jo bare smalltalk. Jeg fremstår nok som litt beskjeden i store grupper og det tror jeg ikke er en bra ting, men noe jeg jobber med. Snakker jeg med folk en og en er jeg ikke beskjeden, og derfor når jeg møter folk fra nett så opplever de meg ikke som beskjeden. Hadde jeg derimot møtt noen på fest hadde de nok sett på meg som beskjeden og det hadde kanskje gjort at de tror jeg ikke ønsker kontakt.

Og laptopen i en kaffebar? Kjøre 1,5 time til og fra byen for å finne en kaffebar og sette meg i mutters alene? Jeg har ikke overflod av tid akkurat.

Jeg har et lengre forhold bak meg, men saken er at på daværende tidspunkt hadde jeg veldig lav selvfølelse og fant meg i mye som jeg egentlig ikke skulle funnet meg i. Eksen fant en ny dame fordi jeg ikke godtok alt det han gjorde lenger. Nå vil han ha meg tilbake igjen for gresset var visst ikke så grønt på den andre siden likevel (hun godtok heller ikke alt tullet hans), men jeg vil selvfølgelig ikke ha ham, han eide ikke respekt for meg og behandlet meg dårlig.

Når jeg selv blir avvist prøver jeg å tenke at det er hans tap og at da passer vi ikke sammen, men jeg har ikke blitt avvist på årevis. Det er alltid jeg som må avvise, og jeg kan jo ikke vite hvordan disse mennene reagerer så jeg synes det er litt kjipt å gjøre det.

Anonymous poster hash: 34400...3ef

[AnonymBruker]

Og laptopen i en kaffebar? Kjøre 1,5 time til og fra byen for å finne en kaffebar og sette meg i mutters alene? Jeg har ikke overflod av tid akkurat.

Anonymous poster hash: 34400...3ef

Bor du et lite sted? Hvis det tar deg evigheter å reise inn til et nogenlunde sentralt område, enten for å dra på byen eller annet, så er det klart du har gjort det vanskelig for deg selv. Hvor mange mennesker som bor i byen din setter også sterke begrensninger for et allerede begrenset datingmarked.

Det er klart det er oppofrende å flytte, bytte jobb el.l. men man må se på det totale bildet. Og selvsagt hvor viktig det er å treffe en å dele livet med. Man forventer ikke resultater ift. karriere uten å legge inn efforten, og dating er ikke annerledes.

Les dette:

http://www.therulesrevisited.com/2012/12/think-about-where-you-live-and-work.html

Anonymous poster hash: 280f3...5b8