Svigerdatter til besvær

[AnonymBruker]

TS her. Dette er ikke en trolletråd i ordets rette forstand. Jeg er svigerdatteren, ikke svigermor. Snudde om på historien for å se hvilke synspunkter som ville komme. Beklager dette, men hensikten var ikke å lure noen. Så du hadde rett der, rangle.

Grunnen til HI mitt var at jeg lurte på om jeg var uforskammet og kravstor som håpet at noen kunne vært mer imøtekommende mot meg, for jeg følte meg virkelig ikke sett.

Ja, min svigerfamilie har aldri besøkt oss utenom de 3 gangene jeg nevner. De ringer aldri meg eller min mann. Kommunikasjon nå går kun én vei, når min mann ringer de. Min mann har prøvd å snakke med de om at vi føler at de ikke bryr om barnebarna, men får til svar at de nå bare er slik.

Første gang de så sine barnebarn var i barnedåpene. Verken jeg eller barnebarna fikk noen form for oppmerksomhet ifm fødsel - ikke engang en sms.

Bursdagsgaver har de fått 2 ganger, og ingenting ved årets bursdager. Julegaver har de kun fått i fjor. Dette er sårt for min mann da han hans søster forteller han hva hun og hennes barn får hver bursdag og jul. Jeg har egentlig kommet frem til at min mann og våre barn blir forskjellsbehandlet fordi de ikke er begeistret for meg, for han ble ikke forskjellsbehandlet før jeg kom inn i bildet.

Nei, de sosialiserte ikke med sine barnebarn i bryllupshelga. De så etter de mens jeg var ute i bilen for å hente/bringe bagasje - det var det.

Før forsøkte jeg å skape et forhold med min svigerfamilie ved å ringe de nå og da, men har sluttet med det når jeg føler det er enveis.

Det stemmer at jeg ikke kjenner min svigerfamilie, men jeg mener virkelig at jeg har forsøkt tidligere. Vet liksom ikke hva mer jeg skal gjøre. De gangene vi kommer på besøk, enten det er ifm røde dager, langhelger eller andre dager så har de alltid vakt/jobb - selv om vi annonserer dette i lang tid i forveien og vi blir gående der alene på dagen eller ettermiddag/kveld. Jeg har forståelse for at de må gå på jobb, men alltid og hver gang? Da vi giftet oss var det så vidt de hadde tid å bruke én hel helg. De ønsket å komme fredagskveld, være med på bryllupet lørdag for så å dra søndagsmorgen. Bryllupsdatoen hadde de visst om i 1 år i forveien.

Mest trist synes jeg likevel det er for min mann å oppleve slik likegyldighet ifm hans barn fra sine foreldre. Våre barn er ennå så små at de verken skjønner eller har noe forhold til sine besteforeldre på faren sin side.

Anonymous poster hash: 63c76...fc5

[loffen]

Herregud TS!

Dette må da være en dårlig spøk? Du kan da vel ikke være så tjukk i hue?

Stakkars svigerdatter!

Men jeg nekter å tro at dete er seriøst. TS må ha funnet på dette bare for å provosere.

[Gjest rangle]

Hehe det var det ja

Føler med deg (har litt av et svigemonster selv) og føler for mannen din, høres fryktelig vondt ut at de Gjør sånn forskjell.

Men så barnslig? En ting får være at de misliker deg men er barnebarna deres så uviktige at det er viktigere å poengtere at de ikke liker deg enn å ta del i dem :o nei litt av noen mennesker..

All ære til deg som har prøvd så mye! Men kanskje på tide og bare takke for selskapet og lukke døra. Dette må jo være mer vondt enn hva det er positivt for noen av dere? Vet ikke med barna da om de har fryktelig lyst til å møte bestemor?

Kanskje mannen kan snakke med dem, forklare at forskjellsbehandlingen er veldig tydelig og at barna snart vil merke det. Hvis de skjønner at de risikerer å bli kuttet helt ut så kanskje de Gjør en innsats? Og hvis ikke da er de ikke verdt en tredjedel av den bensinen dere bruker opp til dem!

[Red-Ruby]

TS her. Dette er ikke en trolletråd i ordets rette forstand. Jeg er svigerdatteren, ikke svigermor. Snudde om på historien for å se hvilke synspunkter som ville komme. Beklager dette, men hensikten var ikke å lure noen. Så du hadde rett der, rangle.

Grunnen til HI mitt var at jeg lurte på om jeg var uforskammet og kravstor som håpet at noen kunne vært mer imøtekommende mot meg, for jeg følte meg virkelig ikke sett.

Ja, min svigerfamilie har aldri besøkt oss utenom de 3 gangene jeg nevner. De ringer aldri meg eller min mann. Kommunikasjon nå går kun én vei, når min mann ringer de. Min mann har prøvd å snakke med de om at vi føler at de ikke bryr om barnebarna, men får til svar at de nå bare er slik.

Første gang de så sine barnebarn var i barnedåpene. Verken jeg eller barnebarna fikk noen form for oppmerksomhet ifm fødsel - ikke engang en sms.

Bursdagsgaver har de fått 2 ganger, og ingenting ved årets bursdager. Julegaver har de kun fått i fjor. Dette er sårt for min mann da han hans søster forteller han hva hun og hennes barn får hver bursdag og jul. Jeg har egentlig kommet frem til at min mann og våre barn blir forskjellsbehandlet fordi de ikke er begeistret for meg, for han ble ikke forskjellsbehandlet før jeg kom inn i bildet.

Nei, de sosialiserte ikke med sine barnebarn i bryllupshelga. De så etter de mens jeg var ute i bilen for å hente/bringe bagasje - det var det.

Før forsøkte jeg å skape et forhold med min svigerfamilie ved å ringe de nå og da, men har sluttet med det når jeg føler det er enveis.

Det stemmer at jeg ikke kjenner min svigerfamilie, men jeg mener virkelig at jeg har forsøkt tidligere. Vet liksom ikke hva mer jeg skal gjøre. De gangene vi kommer på besøk, enten det er ifm røde dager, langhelger eller andre dager så har de alltid vakt/jobb - selv om vi annonserer dette i lang tid i forveien og vi blir gående der alene på dagen eller ettermiddag/kveld. Jeg har forståelse for at de må gå på jobb, men alltid og hver gang? Da vi giftet oss var det så vidt de hadde tid å bruke én hel helg. De ønsket å komme fredagskveld, være med på bryllupet lørdag for så å dra søndagsmorgen. Bryllupsdatoen hadde de visst om i 1 år i forveien.

Mest trist synes jeg likevel det er for min mann å oppleve slik likegyldighet ifm hans barn fra sine foreldre. Våre barn er ennå så små at de verken skjønner eller har noe forhold til sine besteforeldre på faren sin side.

Anonymous poster hash: 63c76...fc5

ooh så trist at du ikke føler deg velkommen i din nye familie!

Denne saken var trist når jeg leste den,men enda tristere når jeg skjønte at du skrev den selv.

[AnonymBruker]

ooh så trist at du ikke føler deg velkommen i din nye familie!

Denne saken var trist når jeg leste den,men enda tristere når jeg skjønte at du skrev den selv.

Dersom jeg hadde funnet ut at mine foreldre behandlet min bror og hans familie på den måten, mens de overøste meg og min familie med oppmerksomhet og gaver, ville jeg blitt forbannet på min bror og hans familie sine vegne, og gitt mine foreldre klar beskjed om å skjerpe seg, og det skikkelig. Jeg hater slik forskjellsbehandling, samme hvilken vei den går.

Anonymous poster hash: 5dc05...a6d

[AnonymBruker]

ooh så trist at du ikke føler deg velkommen i din nye familie!

Denne saken var trist når jeg leste den,men enda tristere når jeg skjønte at du skrev den selv.

Føler jo ikke at den er ny siden jeg og min mann har vært kjærester i 15-16 år, men skjønner hva du mener.

Glemte å nevne, men det er faktisk ingen i familien hans som kan navnet mitt etter alle disse årene og jeg har et helt vanlig kort norsk navn.

La oss si jeg heter Marie, men de kaller meg konsekvent Maria - både ved tiltale og i skriftlig form.

Anonymous poster hash: 63c76...fc5

[AnonymBruker]

Hehe det var det ja

Føler med deg (har litt av et svigemonster selv) og føler for mannen din, høres fryktelig vondt ut at de Gjør sånn forskjell.

Men så barnslig? En ting får være at de misliker deg men er barnebarna deres så uviktige at det er viktigere å poengtere at de ikke liker deg enn å ta del i dem :o nei litt av noen mennesker..

All ære til deg som har prøvd så mye! Men kanskje på tide og bare takke for selskapet og lukke døra. Dette må jo være mer vondt enn hva det er positivt for noen av dere? Vet ikke med barna da om de har fryktelig lyst til å møte bestemor?

Kanskje mannen kan snakke med dem, forklare at forskjellsbehandlingen er veldig tydelig og at barna snart vil merke det. Hvis de skjønner at de risikerer å bli kuttet helt ut så kanskje de Gjør en innsats? Og hvis ikke da er de ikke verdt en tredjedel av den bensinen dere bruker opp til dem!

Min mann ønsker ikke å kutte de ut selv om de nå bare er slik. De er tross alt hans foreldre. Det respekterer jeg og ønsker overhode ikke å be han stille et slikt ultimatum. Det får han eventuelt komme frem til på egen hånd.

Anonymous poster hash: 63c76...fc5

[Gjest C'est la vie:)]

Svigermor, kanskje det ligger noe i det ordet... Flere får dårlige assosiasjoner av det, dette kan være en av grunnene...

[Gjest rangle]

Min mann ønsker ikke å kutte de ut selv om de nå bare er slik. De er tross alt hans foreldre. Det respekterer jeg og ønsker overhode ikke å be han stille et slikt ultimatum. Det får han eventuelt komme frem til på egen hånd.

Anonymous poster hash: 63c76...fc5

skjønner. men synd at du skal måtte gi og gi .. og det med at de ikke kaller deg riktig navn? det kan vel ikke bare at de bare "er sånn" men klart tøft for din mann å måtte stå i midten. du har i allefall full støtte i at hun oppfører seg alt for dårlig mot deg !

Håper mannen din kan stå litt opp for deg, du er jo hans familie også , ikke bare dem..

[AnonymBruker]

skjønner. men synd at du skal måtte gi og gi .. og det med at de ikke kaller deg riktig navn? det kan vel ikke bare at de bare "er sånn" men klart tøft for din mann å måtte stå i midten. du har i allefall full støtte i at hun oppfører seg alt for dårlig mot deg !

Håper mannen din kan stå litt opp for deg, du er jo hans familie også , ikke bare dem..

Han har prøvd, men han har gitt opp. Talte for døve ører, så ser ingen poeng i å presse han til å tale min sak i årevis når det ikke fører noen steder hen.

Min mann synes selvsagt at det er trist at jeg blir behandlet på denne måten, men han kan ikke tvinge voksne mennesker til å gjøre noe de ikke selv ønsker.

Anonymous poster hash: 63c76...fc5

[Gjest rangle]

så lenge du forblir sikker på at dette ligger hos henne, så Godt han i alle fall har prøvd!
Ja.. voksne er de vanskeligste å oppdra

[AnonymBruker]

Uansett hvordan jeg vrir og vender på det, så har jeg mest vondt av min mann som opplever at hans foreldre ikke bryr seg særlig om hans barn (de har kun ett til barnebarn), som aldri tar kontakt med ham og ser hvordan de behandler den han elsker og ønsker å tilbringe resten av sitt liv med - og ingenting han sier hjelper eller endrer på situasjonen.

Slik jeg ser det er det enklere for meg å forholde meg til situasjonen - selv om de er mine svigerforeldre - da de egentlig bare er bekjente av meg, som noen skrev tidligere.

Anonymous poster hash: 63c76...fc5

[loffen]

Uff så det var sånn det var ja.. så ikke det oppklarende innlegget ditt før jeg skrev mitt sinnainnlegg lenger opp.

Det er jo bare tragisk at de oppfører seg sånn. At de ikke husker navnet ditt en gang etter så mange år!

Det verste er jo at de tydeligvis gir faen i barnebarna.

Synes det var tøft gjort av deg å dra i det bryllupet jeg. Men ellers hadde jeg holdt meg unna hele gjengen.

[AnonymBruker]

Uff du høres ut som svigermor fra helvette. Sett henne 8-9 anledninger? Antar det er en grunn til det. Du burde ha såpass sosiale antenner at du inkluderte henne. Du som burde skamme deg. Du høres ut som en uintressert svigemor.

Anonymous poster hash: 41014...7cd

[Daraya]

Du har prøvd lenge men uten resultat. Da syns jeg det må være greit å gi slipp. Svigerforeldrene dine vil ikke bli kjent med deg og deres barn, det er tydelig. De kan ikke tvinges heller. Triste greier men jeg ville nok sluttet å bruke energi på det. Konsentrer dere på din side, jeg håper dine foreldre er mer inkluderende.

[Jerle]

Her hadde jeg nok bare holdt avstand. La de komme til dere. Håper for barna sin del de har bedre besteforeldre på den andre siden.

[AnonymBruker]

Fy søren, så trist. Svigerforeldrene mine har sinde sider, men de ville aldri i livet behandlet meg på den måten du og barna ble behandlet på i bryllupet. De virker jo nærmest evneveike!

Håper du har oppegående foreldre selv, og at barna i det minste har ett sett besteforeldre som fungerer normalt.

Anonymous poster hash: 97a67...e3c

[AnonymBruker]

Sånn hadde nok mine svigerforeldre oppført seg også.

En gang kom mine foreldre på besøk og de var lite interesserte å prate med dem, og det er slik de er mot meg og.

Jeg er sjenert og rolig så jeg tar ikke så mye plass, men de har vært sånn fra jeg ble sammen med sønnen deres.

Han forstår ikke helt hva jeg mener og sierat de bare er sånn. Jaja, jeg ser dem iikke mer enn nødvendig for blir alltid oversett siden det er så mange som tar så mye plass.

Anonymous poster hash: 19ab9...36c