Du som er syk

[AnonymBruker]

Jeg jobber i Hjemmesykepleie som Helsefagarbeider. Da kan det godt være at jeg har tatt feil, for en venn av meg sa han fikk ung ufør, og dermed 30 000 i mnd, ca like mye som meg etter skatt.

Så kan være jeg har tatt feil her, beklager i så fall.

Håper det ordner seg for deg

En jeg kjenner har ca 15.000 etter skatt.

Men han får dekt leia si på 9000 i mnd med strøm& nett..

Så da har han mer enn det jeg har i måneden..

+ Får dekt medisiner, førerkort og tannbehandling.

Anonymous poster hash: 25bf4...f5a

[AnonymBruker]

Uføretrygdet blir beregnet ut ifra tidligere inntekter, derfor får ikke alle likt.

Anonymous poster hash: d178b...7b8

[Gjest Blomst83]

En jeg kjenner har ca 15.000 etter skatt.

Men han får dekt leia si på 9000 i mnd med strøm& nett..

Så da har han mer enn det jeg har i måneden..

+ Får dekt medisiner, førerkort og tannbehandling.

Anonymous poster hash: 25bf4...f5a

Og dette har du sett bevis på,eller er det hans ord? Hvem er det som betaler denne husleia? Det skurrer veldig i mine ører i hvert fall.

[Sugerøret]

Du som er syk og ikke klarer å jobbe, hvordan tror du at samfunnet oppfatter deg?

Har du fått bekreftet dette, eller avkreftet det ?

Anonymous poster hash: d178b...7b8

er vel en av de "heldige" når det kommer til hva samfunnet ser.

Lever med leddgikt,kroniske betennelser i muskler og vev.Nakkesleng,flere prolapser i rygg ,nerveskade,allergier ,astma osv osv ..

Mange har en sykdom som ikke synes,de sliter enda mer med å bli sett for den de er til tider.Sykt at vi har et samfunn som dømmer folk slik.

Å bli erklært ufør var et tap for meg og tok meg lang tid før jeg innså at jeg faktisk er ufør..

[AnonymBruker]

Jeg er syk, ikke psykisk men har en kronisk fysisk sykdom. Jeg synes det verste er at det er mange trygdede som ikke burde vært det, mulig de har en diagnose men at de klarer være oversosiale og feste fredag-søndag hver helg det skjønner jeg ikke. Er ikke rart man ikke klarer å jobbe når man er fyllesyk sønd.-onsd., de kunne fint jobbet 2-3 dager i uken hadde de prioritert annerledes. Synes derfor ikke det er rart folk dømmer trygdede. Selv har jeg takket nei til hver eneste invitasjon de to siste årene for at jeg vet at jeg blir enda dårligere av det enn jeg allerede er. Målet mitt er å bli bedre og ikke ende med uføretrygd, noe som er det jeg frykter mest. Å ikke kunne jobbe er noe av det verste som har skjedd meg og synes derfor det er rart at mange tar så lett på ende som uføretrygdet.

Anonymous poster hash: c67d3...42f

Er i samme situasjon som deg. Er noe piss! Man vil jo ikke bli satt i samme bås som late snyltere, og samtidig sier kroppen stopp. Mitt verste mareritt er å bli uføretrygdet (selv om jeg forstår at enkelte er nødt til det). Jeg skal gjøre alt i min makt, og enda litt til for å komme tilbake i jobb.

Anonymous poster hash: fb0e1...350

[AnonymBruker]

Hei! Jeg er 18 år med to kroniske sykdommer. Den ene er medfødt og ikke noe en kan gjøre med og den andre har jeg hatt i over 2 år nå. Går dog på skolen så ofte jeg kan Og så tenker jeg jo at jeg skal klare å jobbe sånn f.eks 80% når jeg er ferdig utdannet, noe som passer veldig bra siden det er mange sånne stillinger

Anonymous poster hash: c8b47...c68

[AnonymBruker]

Nettopp. Aldri om jeg lar sure kjerringer (kaller sytete menn også kjerringer) bestemme over mitt liv. Har de lyst å bruke energien sin på å være sjalu og sur så lykke til sier nå jeg. Må være slitsomt for de.

Nå sager du av hånden som mater deg. Hva med litt ydmykhet?

Anonymous poster hash: fb0e1...350

[AnonymBruker]

Håper du kommer til å slite psykisk en gang så du får prøve selv. Å da mener jeg ikke bare litt nedfor/ litt depresjon. Men du er vel så perfekt du for det om du har jobb. Mest av alt høres du sjalu ut pga de stakkars skattepengene dine. Det er ikke synd på dere som er friske og jobber. Jo er synd at dere er så dumme i hodet at dere på klage på alt og alle dakars folk. Dessuten friske folk kan bare sitte hjemme for min del, men de har ingen grunn for det. Enn sjalusi.

Jeg er sykemeldt for tiden, og ber deg vennligst stoppe med denne gnålinga! Du driter ut oss "alle" med dette pisspreiket!

Anonymous poster hash: fb0e1...350

[Gjest Hummels]

Herregud. Les siste innlegget jeg skrev! Eller er det for vanskelig?

Endret 8. september 2014 av Baby_Blue

[AnonymBruker]

Og dette har du sett bevis på,eller er det hans ord? Hvem er det som betaler denne husleia? Det skurrer veldig i mine ører i hvert fall.

Har sett bevis.

Men han er syk da.

Uten medisiner så ser han ikke forskjell på hva som er virkelig eller fantasi.

Og trenger egentlig hjelp døgnet rundt.

Men nå er han på veldig gode medisiner som ser ut til å hjelpe han mye.

Klarer å lage mat selv, være litt sosial, men jobb..Det kommer han aldri til å klare.

Han brukte ikke å være slik før, men noe skjedde, noe jeg var vitne til for snart 10år siden.

Og han ble aldri den samme igjen etter det, for hver uke ble han dårligere, psykisk.

Nå er han på veit opp igjen, men ofte når du prater med han kan han plutselig falle bort og du nesten må knipse fingrene for å få han tilbake igjen.

Greit han har fått støtte til å dekke førerkort, men..Han blir nok aldri til å ta det.

Anonymous poster hash: 25bf4...f5a

[AnonymBruker]

Herregud. Les siste innlegget jeg skrev! Eller er det for vanskelig?

Har lest det! Og les gjerne mitt siste innlegg en gang til. Du har en forferdelig holdning!

Anonymous poster hash: fb0e1...350

[Gjest chisandra]

Jeg tror at jeg blir oppfattet som en lat snylter. Det får jeg stadig bekreftet i avisene og her på kg også. Det har til og med vært fremmede i butikken som har kjeftet på meg for at jeg bruker deres skattepenger.

Anonymous poster hash: 43a50...4f3

Med mindre du har et stempel i panna, så kan de ikke være vilt fremmede?

[Gjest Hummels]

Har lest det! Og les gjerne mitt siste innlegg en gang til. Du har en forferdelig holdning!

Anonymous poster hash: fb0e1...350

Hva som er så jævla forferdelig? At jeg ikke er som deg? At jeg er blitt som jeg er blitt? Har ikke valgt at livet mitt skulle bli sånn. Dømmende folk et forferdelig. Klarer ikke ta de seriøst heller når du bruker ab bruker!

[AnonymBruker]

Hva som er så jævla forferdelig? At jeg ikke er som deg? At jeg er blitt som jeg er blitt? Har ikke valgt at livet mitt skulle bli sånn. Dømmende folk et forferdelig. Klarer ikke ta de seriøst heller når du bruker ab bruker!

Språket ditt.

Anonymous poster hash: fb0e1...350

[Majott]

Så lenge man liker jobben sin så skjønner jeg ikke hvorfor folk blir irritert? Vil de heller være hjemme de også så være hjemme da. Alle er forskjellige så det er dessverre ikke alle som kommer seg ut i jobb. Kommer også an på hvor jævlig livet er. Jeg driver med dop også så tror ikke noen ville hatt meg uansett. Dessuten klarer jeg bare ikke å jobbe med andre. Jeg takler det ikke. Da er det bedre å være ufør. Eller skal jeg bare svelte i hjel pga folk er sjalu? Da trenger jo ikke vi som ikke klarer å jobbe leve mer da. Bare pga penger og sjalusi.

Om alle skulle bare være hjemme fordi de har lyst, så ble det ikke penger til deg lenger. Da måtte du ha gjort noe for å få penger du også, og ikke bare vært hjemme og "drevet med dop". Har du ingen vilje til å få til noe her i livet? Vil du ingenting for deg selv videre? Hvordan ser du for deg livet som f.eks førtiåring?

Det å jobbe eller ikke bør ikke være et valg, som du framstiller at det er. Det er noe en må gjøre for å holde liv i seg selv. Eller rettere sagt, her i Norge kan en visst ta det valget, og la være å jobbe om en heller vil gå hjemme. Og det er fordi andre tjener inn pengene for deg. Ikke bare de høytlønnede, men de lavtlønnede også. Hadde du bodd i et u-land, hadde du måttet gjøre noe for å holde liv i deg. Da hadde du fortsatt kunnet "drive med dop", men det hadde ikke blitt hverken dop, mat eller bolig hvis du ikke jobbet.

Hvordan kan du si at du ikke snylter, når du lever på andre? For det er jo det du gjør når du ikke jobber. Du sier at du ikke gidder å jobbe, og da tolker jeg det som at du ikke er for syk til å jobbe, men at det er som du sier, at du ikke gidder. Du lever på det andre jobber inn. Du lever på de pengene de tjener, og som de betaler inn i skatt. Hadde det vært mer synlig om du hadde fått pengeoverføring fra en eller flere bestemte personer, kanskje?

Du vil jobbe med noe du liker, kanskje en gang i framtida. Men du vil ikke bli noe surt og stressa menneske som sliter for å tjene penger. Normal is boring. Dessuten trives du ikke med alle, og det er jo alltids en eller annen du ikke kommer overens med på alle arbeidsplasser. Mulig du har en psykisk lidelse du sliter med, men du framstår som en bortskjemt drittunge som bare tar imot, og som ikke vil yte noe selv.

Er du en bortglemt prins, som er berettiget til å ha andre og høyere krav enn oss andre? Er det sånn at du egentlig skal ha livet og dets bekvemmeligheter servert på sølvfat, mens du ser ned på de som jobber for at du skal ha det bra? Sånn at du kan velge å jobbe en gang i framtida, men her og nå kan du bare slappe av og la andre jobbe for deg? Normal is boring, sier du. Jaja, helt greit at du lever et annerledes liv, så lenge du forsørger deg selv. Men det gjør du jo ikke, det er jo andre som forsørger deg, og dermed blir det ikke noe spennende å være annerledes enn alle andre, bare rent tragisk.

Endret 9. september 2014 av Majott

[Majott]

Får sitere meg selv her. Jeg hadde ikke holdt ut nei pga det JEG sliter med. Har jeg ikke lov å slite jeg kanskje? Neida er bare lat. Hvorfor i all verden får jeg uføre hvis det ikke feiler meg noe? Er legen min og nav så trangsynte? Klag til de da for pokker! Jeg ser bare rundt meg hvor slitne folk blir etter en hard arbeidsdag, og de trener ikke eller har ikke tid til ungene nesten. Kommer jo an på hva jobb det er de har og det gjelder ikke alle. Men er folk rundt meg som har det sånn. Men de elsker jobben sin. Bra det, men burde ikke gått utover ungene synes jeg. Tror du psykisk syke hadde klart det da? Ja noen kanskje. På videregående så var jeg oppe 6 hver dag og pendlet til skolen, kom hjem i 4-5 tiden om dagen. Det var en jævel i klassen som hakket ned på meg hele tiden, pga jeg var den jeg var. Var ikke drittsekk i den tiden. Jeg var alt langt nede pga tung oppvekst. Mobbing, alkoholiker og voldlig far, mor som ikke turte gjøre noe. Det gjorde at det ble tyngre for hver dag og reise opp og gå på skolen. Jeg ville bare sove, eller gjøre ting som fikk meg litt glad. Jeg orket ikke mer vgs og han jævelen i klassen.

Jeg fikk meg en liten jobb når jeg ikke klarte skolen mer. Jeg gjorde bare feil ifølge de andre på jobben. Jeg kunne ingenting, jeg hadde ikke noe der å gjøre. Jeg var ikke normal i hodet. Jeg orket ikke den drittjobben med de hatefulle menneskene mer. Jeg sluttet. Begynte heller å feste og ruse meg. Ble jeg vertfall glad en liten stund. Fikk hjelp fra nav med penger så jeg kunne leve. Men jeg måtte i en "aktivitet" så jeg gikk til ei jeg kunne snakke med om problemene, men det hjalp ikke så mye. De har prøvd å hjelpe meg. De har prøvd å finne jobb igjen til meg. Dagen jeg skulle begynne i ny jobb så gikk jeg ikke. Klarte ikke. Orket ikke. Ville ikke jobbe med mennesker mer. Det finnes bare så mange som hater og hakker ned på folk likevel. Så det gikk ikke. Så jeg HAR prøvd å jobbe tidligere.

Jeg skriver kanskje mye frekt og svarer frekt, men det er pga jeg føler meg mindreverdig og da gjør jeg meg kanskje litt til med å svare frekt. Prøve å gjøre meg selv tøff.

I første innlegg jeg skrev ser dere jeg skrev at jeg sier ikke nei takk til en liten jobb hvis det er noe jeg liker å drive med og får tilbud om det. Har aldri skrevet at jeg aldri vil ut i jobb mer. Jeg vil ikke ut i 100% stilling. Jeg håper jo jeg får en bedre framtid. Er lov å håpe.

Dere kan bare klage på meg så mye dere vil om at jeg er lat, snylter, ødeleggende for andre, troller, osv.. Hvis det er så viktig. Jeg kan ikke bry meg mer.

Å husk, selv om noen virkelig er snyltere så ikke la det gå utover alle. Ingen fortjener å bli hakket på selv om de ikke er i jobb bare for det om noen friske idioter ikke vil jobbe.

Jeg skjønner at du fikk en vanskelig start på voksenlivet. Men du kommer til å være på det stadiet du er nå om du ikke gjør noe for å komme deg videre, komme over kneika. Mange har også en lignende fortid, men det er faktisk mulig å gå videre fra den og til noe som gir deg muligheter til en bedre framtid.

Det ER mulig å gå videre, men du må ville det selv. Går du videre, tar utdanning innenfor dine interesser, så er det mange dører som åpner seg til en god framtid med en spennende jobb. Det å jobbe kan være veldig spennende om man liker det man holder på med, men det er utdanning som er nøkkelen til det. Utdanning er gøy, da lærer man mer om det man interesserer seg for, og er sammen med andre man har mye til felles med. For å si det litt lettvint.

Jeg går ut fra at du er ganske ung enda? Og helt sikkert for ung til å lukke alle dører når det gjelder jobb og utdanning? Mange tar utdanning som godt voksne, det finnes studenter i alle aldre.

[Majott]

Hva som er så jævla forferdelig? At jeg ikke er som deg? At jeg er blitt som jeg er blitt? Har ikke valgt at livet mitt skulle bli sånn. Dømmende folk et forferdelig. Klarer ikke ta de seriøst heller når du bruker ab bruker!

Du har ikke valgt at livet ditt har blitt sånn, men nå bør du ta ansvar for å gjøre det bedre. Mulig det er helt greit å leve sånn akkurat nå, men tenk langsiktig. Hvordan vil du leve om 20 år? Hvordan ser du for deg livet ditt da?

[AnonymBruker]

Jeg har ikke jobb og sliter psykisk. Jeg bryr meg en FAEN i hva samfunnet og andre folk mener om det. De får mene hva pokker de vil. Ikke mitt problem at de sliter seg ut av å irritere seg over meg Har de ikke noe bedre å finne på så synd for dem. Visse folk bør finne seg en hobby. Har likevel aldri tenkt meg ut i full jobb. Opp klokka 6-7 om morgenen og hjem i 3-4 tiden. Hver dag. Da er folk så slitne at de orker nesten ingenting. Tidlig i seng hver kveld. Får nesten bare tid til jobbing, spising, soving, og gå på do. Ikke så mye fritid og tid til fritidsaktiviteter akkurat. Så høres ikke ut som et luksusliv. Jeg hadde ikke holdt ut!

Nå får jeg tid til akkurat det jeg vil, og ingen som forventer ting av meg.

Sier ikke nei hvis jeg får en liten jobb en gang i framtida og kan jobbe litt noen timer i uka. Men da må det være noe jeg elsker å gjøre. Jeg elsker å lage mat.

Jeg vet faktisk ikke hva jeg skal svare på dette innlegget her. Du sier du ikke er i jobb fordi du sliter psykisk, samtidig har du avskrevet all mulighet for en full jobb i fremtiden, selv om skulle bli frisk, fordi du da ikke får fritid til å gjøre det du vil?

Du er vel den typen AAP mottaker som heller vil være "syk" og motta penger enn å gå ut og faktisk få deg noe ut av livet ditt. Vil du bli kokk så får du komme deg i skole og utdanne deg til det, men det krever vel for mye av deg det også, herregud.

LAT LAT LAT LAT!!!!

Anonymous poster hash: 33ff3...8ef

[AnonymBruker]

Men slutt nå for f... å gnål om disse skattepengene deres! Jeg og sikkert de fleste andre som mottar penger fra nav betaler også skatt, det blir trukket skatt fra min utbetaling hver eneste måned.

Så joda, vi bidrar også, sånn at vi kan fø dere når dere en dag blir syke og har behov for hjelp!

Dessuten er det nok langt ifra til oss "navere" disse forherligede skattepengene går til, bare tenk på alle innvandrerene som kommer hit og lever fett på den norske stat.

Anonymous poster hash: 30881...1e4

[Majott]

Jeg vet ikke hvordan andre oppfattet meg da jeg gikk fra å være i jobb til å være ufør. Det har jeg ikke hørt noe om, og har heller ikke følt at noen har ment at jeg ikke hadde rettmessig behov for uføretrygd . Men selv følte jeg det som at jeg mistet en del av identiteten min.

Jeg trivdes i jobben min, og hadde jobbet i over 20 år. Jobben min var liksom en del av den jeg var, og da jeg ble uten jobb, mistet jeg den delen. Når jeg presenterte meg for folk, og de spurte hva jeg gjorde, så mistet de interessen for meg så snart jeg sa at jeg var ufør. Det var den største forskjellen for meg mht det å være i jobb og til det å bli ufør.

Nå har jeg blitt bedre, og har begynt å jobbe litt igjen. Og merker at folk igjen er mye mer interessert i hva jeg har å si enn da jeg var kun ufør.