Du som er syk

[AnonymBruker]

Du som er syk og ikke klarer å jobbe, hvordan tror du at samfunnet oppfatter deg?

Har du fått bekreftet dette, eller avkreftet det ?

Anonymous poster hash: d178b...7b8

[Gjest paramount]

Hvordan samfunnet oppfatter det at jeg er mottager av udugelighetslønn...det interesserer meg svært lite. Jeg har verdens beste samvittighet og prøvde alt før jeg måtte kapitulere....Savner å ha en jobb å gå til men gjør det beste ut av livet jeg lever nå

[Gjest Hummels]

Jeg har ikke jobb og sliter psykisk. Jeg bryr meg en FAEN i hva samfunnet og andre folk mener om det. De får mene hva pokker de vil. Ikke mitt problem at de sliter seg ut av å irritere seg over meg Har de ikke noe bedre å finne på så synd for dem. Visse folk bør finne seg en hobby. Har likevel aldri tenkt meg ut i full jobb. Opp klokka 6-7 om morgenen og hjem i 3-4 tiden. Hver dag. Da er folk så slitne at de orker nesten ingenting. Tidlig i seng hver kveld. Får nesten bare tid til jobbing, spising, soving, og gå på do. Ikke så mye fritid og tid til fritidsaktiviteter akkurat. Så høres ikke ut som et luksusliv. Jeg hadde ikke holdt ut!

Nå får jeg tid til akkurat det jeg vil, og ingen som forventer ting av meg.

Sier ikke nei hvis jeg får en liten jobb en gang i framtida og kan jobbe litt noen timer i uka. Men da må det være noe jeg elsker å gjøre. Jeg elsker å lage mat.

Endret 7. september 2014 av Baby_Blue

[AnonymBruker]

Godt å høre at dere ikke bryr dere. Kan dere lære meg det? Jeg bryr meg. Jeg tenker at de tror jeg er lat, at jeg bare går hjemme og ikke gjør noen ting, at jeg snylter og stjeler deres penger. Hadde jeg vært frisk så hadde jeg selvsagt jobbet. Men min hverdag består i terapi, smertehåndtering, møter med lege og Nav. Målet mitt er å bli bra nok til å jobbe, bra nok til at legen friskmelder meg.

I går var det ett menneske som avkreftet det jeg trodde ihvertfall. Det var godt.

Anonymous poster hash: d178b...7b8

[AnonymBruker]

Jeg tror at jeg blir oppfattet som en lat snylter. Det får jeg stadig bekreftet i avisene og her på kg også. Det har til og med vært fremmede i butikken som har kjeftet på meg for at jeg bruker deres skattepenger.

Anonymous poster hash: 43a50...4f3

[Gjest Blomst83]

Når det gjelder samfunnet generelt har jeg ikke oppfattet noe negativt,men her på kg derimot er det ikke måte på hva jeg er.

[Red-Ruby]

Hvis man er syk så burde det komme først.Helsen din er noe av det viktigste du har, da hadde jeg gitt blanke faen i hva andre "syns". Folk kommer alltid til å syns noe om deg, enten du har høy utdanning, eller bare ungdomskolen, enten du jobber 110% eller 0%. Det viktigste er å tenke på å bli frisk.

Endret 7. september 2014 av Red-Ruby

[Gjest Hummels]

Godt å høre at dere ikke bryr dere. Kan dere lære meg det? Jeg bryr meg. Jeg tenker at de tror jeg er lat, at jeg bare går hjemme og ikke gjør noen ting, at jeg snylter og stjeler deres penger. Hadde jeg vært frisk så hadde jeg selvsagt jobbet. Men min hverdag består i terapi, smertehåndtering, møter med lege og Nav. Målet mitt er å bli bra nok til å jobbe, bra nok til at legen friskmelder meg.

I går var det ett menneske som avkreftet det jeg trodde ihvertfall. Det var godt.

Anonymous poster hash: d178b...7b8

Gi faen i folk. De har ikke bedre å finne på. Lat, da skal du spørre folk hvorfor det er mange overvektige i jobb? Jo for de er late. Kan være mer lat på en jobb enn å ikke være på jobb. Mange får ikke tid til å trene en gang! Jeg jobber ikke, men jeg trener mye mer enn de jeg kjenner som er i jobb! Er mye mer aktiv enn de. Det med at de klager på at vi "stjeler pengene deres" det sier de for at de er sjalu på oss som kan gjøre hva vi vil. Tørr jo ikke innrømme det. Så gi faen i de slitne, sure, gretne, og stressa menneskene. La de klage. Må jo ha noe å klage på, ellers blir livet deres gørr kjedelig.

[Gjest Hummels]

Når det gjelder samfunnet generelt har jeg ikke oppfattet noe negativt,men her på kg derimot er det ikke måte på hva jeg er.

For her er de anonyme og tørr å klage mer

[AnonymBruker]

Når det gjelder samfunnet generelt har jeg ikke oppfattet noe negativt,men her på kg derimot er det ikke måte på hva jeg er.

Det er fordi folk flest ikke tør si hva de egentlig mener ansikt til ansikt.

Ts, jeg merker at folk ikke forstår, og jeg føler ikke jeg må legge ut om alle diagnoser og selvmordsforsøk. Derfor tror de fleste at man er friskere enn man er. Og hva folk egentlig tenker, kommer fint frem i diverse fora.

Anonymous poster hash: 46e92...19e

[Sahmi]

Jeg har ikke jobb og sliter psykisk. Jeg bryr meg en FAEN i hva samfunnet og andre folk mener om det. De får mene hva pokker de vil. Ikke mitt problem at de sliter seg ut av å irritere seg over meg Har de ikke noe bedre å finne på så synd for dem. Visse folk bør finne seg en hobby. Har likevel aldri tenkt meg ut i full jobb. Opp klokka 6-7 om morgenen og hjem i 3-4 tiden. Hver dag. Da er folk så slitne at de orker nesten ingenting. Tidlig i seng hver kveld. Får nesten bare tid til jobbing, spising, soving, og gå på do. Ikke så mye fritid og tid til fritidsaktiviteter akkurat. Så høres ikke ut som et luksusliv. Jeg hadde ikke holdt ut!

Nå får jeg tid til akkurat det jeg vil, og ingen som forventer ting av meg.

Sier ikke nei hvis jeg får en liten jobb en gang i framtida og kan jobbe litt noen timer i uka. Men da må det være noe jeg elsker å gjøre. Jeg elsker å lage mat.

Dette er virkelig noe av det dummeste jeg har hørt! Du sier rett ut at du ikke jobber fordi du ikke orker, å stå opp tidlig, men vet du hva, det er en del av å være et voksent fungerende menneske! Jeg kan forstå at folk som er syke trenger litt tid fri fra jobb, men du virker som om du bare ikke gidder å prøve... du gidder ikke å prøve å forsørge DEG SELV!

Ja, folk er irriterte, fordi sånne folk som deg bare gjør hva faen du vil, når andre nordmenn tar utdannelser og jobber, og om du ikke kan se hvor egoistisk det er av deg, så er det noe noe i hjernen din som mangler. Sorry.

Du sitter der og utelukker at du noengang kan få deg en fulltidsjobb, noe som ER latskap, siden det betyr at du bare regner med at andre mennesker skal finansiere ditt liv og dine hobbier (som du maser over at "alle andre" bør skaffe seg). Du tror du kan ha preferranser over hva slags jobber du skal ha, men vet du hva; realiteten er at folk for jobb etter hvor dyktige de er, og det holder ikke å ville noe, du må faktisk jobbe for det!

Synes det er tragisk at vi i norge lar folk snylte på skattepengene sånn som dette, det setter alle som virkelig er syke (og prøver å bli bedre) i sinnsykt dårlig lys, og det er DE menneskene dere stjeler mest fra!

[AnonymBruker]

Jeg opplever alltid sympati fra andre når jeg forteller at jeg er sykemeldt og hvorfor jeg ikke klarer jobbe.

De sier alltid "uff, stakkars deg/ det høres kjipt ut, god bedring, håper du blir bedre snart".

Har ikke opplevd en eneste negativ holdning, og jeg har ikke jobbet på 2 år.

Folk skjønner jo at ingen frivillig har så mye smerter at man ikke klarer å jobbe eller ha et liv generelt sett.

Anonymous poster hash: 00633...d66

[Gjest Hummels]

Dette er virkelig noe av det dummeste jeg har hørt! Du sier rett ut at du ikke jobber fordi du ikke orker, å stå opp tidlig, men vet du hva, det er en del av å være et voksent fungerende menneske! Jeg kan forstå at folk som er syke trenger litt tid fri fra jobb, men du virker som om du bare ikke gidder å prøve... du gidder ikke å prøve å forsørge DEG SELV!

Ja, folk er irriterte, fordi sånne folk som deg bare gjør hva faen du vil, når andre nordmenn tar utdannelser og jobber, og om du ikke kan se hvor egoistisk det er av deg, så er det noe noe i hjernen din som mangler. Sorry.

Du sitter der og utelukker at du noengang kan få deg en fulltidsjobb, noe som ER latskap, siden det betyr at du bare regner med at andre mennesker skal finansiere ditt liv og dine hobbier (som du maser over at "alle andre" bør skaffe seg). Du tror du kan ha preferranser over hva slags jobber du skal ha, men vet du hva; realiteten er at folk for jobb etter hvor dyktige de er, og det holder ikke å ville noe, du må faktisk jobbe for det!

Synes det er tragisk at vi i norge lar folk snylte på skattepengene sånn som dette, det setter alle som virkelig er syke (og prøver å bli bedre) i sinnsykt dårlig lys, og det er DE menneskene dere stjeler mest fra!

Er jeg lat for det om jeg ikke jobber så vet du ikke hva lat er. Se deg rundt så finner du mange latinger selv om de har en jobb. Jeg har ikke sagt jeg aldri vil prøve en jobb. For jeg vil drive med noe jeg liker en gang jeg også. Men hver dag og bli et typisk surt og stressa menneske, nei det vil jeg ALDRI bli. Dessuten vil jeg ikke være som alle andre. Jeg vil leve mitt eget liv og drite i hva andre mener. (NORMAL IS BORING). Jeg snylter ikke. Men jeg takler ikke jobbe med mennesker enda. Jeg klarer ikke stole på mennesker. De har ødelagt meg nok! Nå får de ikke ødelegge meg mer. Jeg holder meg til mennesker jeg liker, men på arbeidsplasser er det alltid en eller annen drittsekk. Dessuten har jeg prøvd meg i jobb tidligere. Det gikk rett til helvete. Hvorfor kan du tenke deg selv. Folk kan klage så mye de vil om skattepengene sine, de får ikke bestemme over mitt liv uansett. Lol. Dakar pengene deres. Tenk nå litt på andre ting her i livet enn bare penger!

Endret 7. september 2014 av Baby_Blue

[AnonymBruker]

Jeg er syk, ikke psykisk men har en kronisk fysisk sykdom. Jeg synes det verste er at det er mange trygdede som ikke burde vært det, mulig de har en diagnose men at de klarer være oversosiale og feste fredag-søndag hver helg det skjønner jeg ikke. Er ikke rart man ikke klarer å jobbe når man er fyllesyk sønd.-onsd., de kunne fint jobbet 2-3 dager i uken hadde de prioritert annerledes. Synes derfor ikke det er rart folk dømmer trygdede. Selv har jeg takket nei til hver eneste invitasjon de to siste årene for at jeg vet at jeg blir enda dårligere av det enn jeg allerede er. Målet mitt er å bli bedre og ikke ende med uføretrygd, noe som er det jeg frykter mest. Å ikke kunne jobbe er noe av det verste som har skjedd meg og synes derfor det er rart at mange tar så lett på ende som uføretrygdet.

Anonymous poster hash: c67d3...42f

[AnonymBruker]

Jeg er syk, ikke psykisk men har en kronisk fysisk sykdom. Jeg synes det verste er at det er mange trygdede som ikke burde vært det, mulig de har en diagnose men at de klarer være oversosiale og feste fredag-søndag hver helg det skjønner jeg ikke. Er ikke rart man ikke klarer å jobbe når man er fyllesyk sønd.-onsd., de kunne fint jobbet 2-3 dager i uken hadde de prioritert annerledes. Synes derfor ikke det er rart folk dømmer trygdede. Selv har jeg takket nei til hver eneste invitasjon de to siste årene for at jeg vet at jeg blir enda dårligere av det enn jeg allerede er. Målet mitt er å bli bedre og ikke ende med uføretrygd, noe som er det jeg frykter mest. Å ikke kunne jobbe er noe av det verste som har skjedd meg og synes derfor det er rart at mange tar så lett på ende som uføretrygdet.

Anonymous poster hash: c67d3...42f

Jeg er sykemeldt pga mye smerter og en kropp som ikke fungerer i vanlig aktivitet.

Men jeg er en av dem som innimellom drikker meg full og går på byen.

Kan godt forklare deg hvorfor, hvis du er interessert i å forstå.

Når jeg drikker, kjenner jeg ikke smertene like godt. Da er stemningen på topp og alle sorger glemt.

Jeg har ingenting å se frem til i hverdagene. Ingen grunn til å stå opp. Sitter mest hjemme og kjeder meg eller ligger i sengen med smerter. Og da er eneste lyspunktet å gå ut og drikke seg full i helgene.

Hadde jeg ikke kunne feste så hadde jeg ikke hatt noe å se frem til i det hele tatt.

Syns du de som ikke kan jobbe ikke fortjener noe livsglede?

Jeg er i ganske god form når jeg bedøver nervene (smertesenteret) med alkohol, og det er den eneste gangen jeg virkelig føler meg lykkelig.

Ja, blir dårlig dagen derpå, men er jo dårlig uansett. Og noe skal man jo ha å leve for.

Prøv å sitte hjemme uten et liv dag ut og dag inn, så kanskje du hadde hatt forståelse for at man trenger å drukne seg i litt alkohol innimellom. Jeg klarer ikke jobbe uansett om jeg er edru hver dag hele uken.

Anonymous poster hash: 00633...d66

[AnonymBruker]

Nei, jeg klarer dessverre ikke å forstå hvorfor man må drukne sorger og smerter i alkohol. Jeg har selv sittet hjemme i snart 3 år og kan ikke si at jeg vurderer å drikke meg full og tro at det skal bli bedre. Selvfølgelig skal man leve selv om man er syk og si ja til invitasjoner osv. Men at man har energi til å drikke hver helg hvis man er så syk at man ikke kan jobbe et par dager i uken det skjønner jeg bare ikke. Man kan i hvert fall ikke forvente at man blir bedre av det. Men er man fornøyd med situasjonen og ikke har lyst eller vilje til å komme seg beina igjen så er det vel bare å feste så mye man vil. Jeg for min del vil heller droppe alt som gjør meg verre frem til jeg kommer meg på beina og kan leve et normalt liv igjen.

Anonymous poster hash: c67d3...42f

[AnonymBruker]

Jeg har ikke jobb og sliter psykisk. Jeg bryr meg en FAEN i hva samfunnet og andre folk mener om det. De får mene hva pokker de vil. Ikke mitt problem at de sliter seg ut av å irritere seg over meg Har de ikke noe bedre å finne på så synd for dem. Visse folk bør finne seg en hobby. Har likevel aldri tenkt meg ut i full jobb. Opp klokka 6-7 om morgenen og hjem i 3-4 tiden. Hver dag. Da er folk så slitne at de orker nesten ingenting. Tidlig i seng hver kveld. Får nesten bare tid til jobbing, spising, soving, og gå på do. Ikke så mye fritid og tid til fritidsaktiviteter akkurat. Så høres ikke ut som et luksusliv. Jeg hadde ikke holdt ut!

Nå får jeg tid til akkurat det jeg vil, og ingen som forventer ting av meg.

Sier ikke nei hvis jeg får en liten jobb en gang i framtida og kan jobbe litt noen timer i uka. Men da må det være noe jeg elsker å gjøre. Jeg elsker å lage mat.

Så du mener altså at andre skal jobbe slik at du kan få leve i luksus som du selv sier?

Anonymous poster hash: 91eaf...abf

[Gjest Hummels]

Så du mener altså at andre skal jobbe slik at du kan få leve i luksus som du selv sier?

Anonymous poster hash: 91eaf...abf

Har jeg sagt jeg lever luksus? Jeg sier jeg lever livet mitt som jeg vil og som jeg klarer. Jeg presser ikke meg selv ut i jobb for at sytekoppene kan ta det med ro når det gjelder skattepengene sine. Jeg er ikke rik hvis du tror det. Man blir ikke rik av å ikke jobbe. De jobber nå ikke for meg? De velger nå selv å jobbe. Hvis de ikke liker å jobbe, men bare er sure for de tenker på skattepengene sine, så ikke jobb da. Trodde folk likte jobbene sine og da skulle de ikke brydd seg om noe annet. Bare de får gjøre det de liker. Likevel må folk syte og klage på alt og alle. Folk altså!

Endret 7. september 2014 av Baby_Blue

[Gjest Christina146]

Har jeg sagt jeg lever luksus? Jeg sier jeg lever livet mitt som jeg vil og som jeg klarer. Jeg presser ikke meg selv ut i jobb for at sytekoppene kan ta det med ro når det gjelder skattepengene sine. Jeg er ikke rik hvis du tror det. Man blir ikke rik av å ikke jobbe. De jobber nå ikke for meg? De velger nå selv å jobbe. Hvis de ikke liker å jobbe, men bare er sure for de tenker på skattepengene sine, så ikke jobb da. Trodde folk likte jobbene sine og da skulle de ikke brydd seg om noe annet. Bare de får gjøre det de liker. Likevel må folk syte og klage på alt og alle. Folk altså!

Det er vel svært få som lever i luksus.

Jeg har selv vært deprimert, hatt selvmordsforsøk, utsatt for incest og flere overgrep. Du skjønner greia.

Likevel kjempet jeg meg gjennom det, jeg er ferdig utdannet og jobber i helger, kvelder og nattevakter for å få penger.

Da blir jeg faktisk provosert når jeg møter bekjente som får like mye utbetalt av nav, som jeg får i lønn om jeg jobber 100%. (Ung ufør mener jeg).

Jeg blir også irritert når jeg hører en av mine bekjente fikk dekket lappen, som jeg selv har måttet slitt og spart for i flere år fra egen lommebok for og få råd til.

Og de fleste jeg kjenner til som er på nav, er der nettopp på grunn av depresjon eller andre problemer.

Ca 6000 av min lønn går til skattepenger. I teorien har da noen av de pengene gått til å betale min bekjent sitt sertifikat (som i følge min samboer han fikk dekket pga han går på nav), noen av mine venner sine øl, husleie osv.

Vil bare påpeke at jeg ikke sikter til personer med alvorlige psykiske lidelser, eller er fysisk ikke i stand til å jobbe:

Jeg bare vet om så alt for mange på min alder som danker rundt i byn, går på byn ofte, og får penger fra nav:

Fordi de mangler motivasjon, orker ikke, vil ikke, "får jo penger fra nav, så trenger ikke jobb", orker ikke å søke mer, vet ikke hva de vil bli. Dette har de selv sagt til meg i hvertfall. Og det synes jeg rett og slett er litt urettferdig.

Endret 7. september 2014 av Christina146

[Gjest Hummels]

Det er vel svært få som lever i luksus.

Jeg har selv vært deprimert, hatt selvmordsforsøk, utsatt for incest og flere overgrep. Du skjønner greia.

Likevel kjempet jeg meg gjennom det, jeg er ferdig utdannet og jobber i helger, kvelder og nattevakter for å få penger.

Da blir jeg faktisk provosert når jeg møter bekjente som får like mye utbetalt av nav, som jeg får i lønn om jeg jobber 100%. (Ung ufør mener jeg).

Jeg blir også irritert når jeg hører en av mine bekjente fikk dekket lappen, som jeg srlv har måttet slitt og spart for i flere år fra egen lommebok for og få råd til.

Og de fleste jeg kjenner til som er på nav, er der nettopp på grunn av depresjon.

Så lenge man liker jobben sin så skjønner jeg ikke hvorfor folk blir irritert? Vil de heller være hjemme de også så være hjemme da. Alle er forskjellige så det er dessverre ikke alle som kommer seg ut i jobb. Kommer også an på hvor jævlig livet er. Jeg driver med dop også så tror ikke noen ville hatt meg uansett. Dessuten klarer jeg bare ikke å jobbe med andre. Jeg takler det ikke. Da er det bedre å være ufør. Eller skal jeg bare svelte i hjel pga folk er sjalu? Da trenger jo ikke vi som ikke klarer å jobbe leve mer da. Bare pga penger og sjalusi.