Du som er syk

[Sahmi]

Dine holdninger ødelegger for oss andre syke. Jeg skulle gjerne ha jobbet, men det ble umulig.

Anonymous poster hash: 46e92...19e

akkurat dette jeg prøver å si, takk!

(jeg er ikke en syk person, men kan fint se forskjell på de som kan og de som faktisk ikke kan jobbe)

[Sahmi]

Jeg sa jeg gidder ikke full jobb. 100% stilling. Hvorfor? Ser jo hvor sure mange folk blir av det. Ikke får de tid til andre ting mange av dem. Mest pga det psykiske jeg ikke vil. Er jeg lat for det om jeg mener det? En jobb gjør ikke folk aktiv og sunne. Trening og sport som gjør det. Dessuten blir jeg mye mer glad etter en treningsøkt enn hva jeg hadde blitt etter en lang dag på en jobb jeg ikke hadde trivst på.

JA! Du er lat for det!

[Gjest Hummels]

Jeg har full fortsåelse av at det å jobbe er vanskelig og stressende, men det er faktisk en del av å være voksen. Og om du vil være kresen, og få en jobb du synes er morsom, så kan du det, men du må faktisk starte et sted og bygge din kompetanse. Det er tungt, men belønning kan være stor.

Og si at vi ikke skal bry oss om penger synes jeg bare er feil, du bryr deg ikke om penger fordi du åpenbart ikke vet hvor de kommer fra. De kommer av hardt arbeid, for de fleste, med unntak av somme som deg, som velger å ta av kaka uten å løfte en finger...

Personlig tar jeg alltid avstand fra sånne mennesker, har noen venner som holder på sånn, og har bevvisst unngått dem, fordi diskusjonene går slik som de gjør med deg, og de klarer ikke å innse at de er egoistiske.

Du bør også lære mer om latskap og psykisk sykdommer. Det er ikke bare fysisk sykdom som er vondt. Noen som har kommet så langt at de prøver å ta livet sitt. Skal de bare kastes i en jobb i stedenfor å stå å syte om at de vil dø? Tror du det hadde hjelpt de? Nei. Hadde presset personen alt for mye. Tror du at siden jeg var født har bestemt meg for et jobbfritt liv? Jeg ser opp til de som er syke og har kommet seg i jobb. De er sterke! Er alle like? Nei. Det er ikke bare å kaste seg ut i en jobb for alle. Skal ikke gjøre noe man blir verre av bare for å tilfredsstille samfunnet. Herregud jeg tenker mer på meg selv og hva jeg klarer enn dette forbanna sytete samfunnet. Dere må slutte å være så forbanna sjalu på et liv dere ikke vil leve. Å heller nyte jobbene deres. Trives dere ikke så finn noe dere liker. Ingen bør tvinges til å jobbe med noe de ikke liker å jobbe med. Tenk på all annen dritt skattepengene deres går til. Det klager dere ikke på. Bare de som er syke for det om noen jævler lurer til seg penger. Men det er jo ikke så lett å lure det til seg. I såfall må legene og NAV være svært blinde som gir friske folk uføre, aap. Så skyld på de. Endret 8. september 2014 av Baby_Blue

[Gjest Hummels]

JA! Du er lat for det!

jada man blir lat med en gang man bruker ordet "gidder/orker" men se deg rundt du så finner du mange latinger selv om de har jobb. Først og fremst se på kroppen om det er tegn til latskap eller ikke.

[AnonymBruker]

Helsa kommer først!

Anonymous poster hash: 7d3a7...18a

[AnonymBruker]

Jeg har ikke jobb og sliter psykisk. Jeg bryr meg en FAEN i hva samfunnet og andre folk mener om det. De får mene hva pokker de vil. Ikke mitt problem at de sliter seg ut av å irritere seg over meg Har de ikke noe bedre å finne på så synd for dem. Visse folk bør finne seg en hobby. Har likevel aldri tenkt meg ut i full jobb. Opp klokka 6-7 om morgenen og hjem i 3-4 tiden. Hver dag. Da er folk så slitne at de orker nesten ingenting. Tidlig i seng hver kveld. Får nesten bare tid til jobbing, spising, soving, og gå på do. Ikke så mye fritid og tid til fritidsaktiviteter akkurat. Så høres ikke ut som et luksusliv. Jeg hadde ikke holdt ut!

Nå får jeg tid til akkurat det jeg vil, og ingen som forventer ting av meg.

Sier ikke nei hvis jeg får en liten jobb en gang i framtida og kan jobbe litt noen timer i uka. Men da må det være noe jeg elsker å gjøre. Jeg elsker å lage mat.

Herregud for noen holdninger! Skam deg! Det er slike som deg som gir mennesker som faktisk trenger støtte fra staten et dårlig rykte. Du burde lese deg opp på samfunnsøkonomi, så forstår du kanskje hvordan samfunnet går rundt. Du har jo tid...

Ikke rart nordmenn er det mest arbeidssky, unnskyld, "sykeste" folkeslaget i verden!

Anonymous poster hash: ad692...884

[Gjest Hummels]

Herregud for noen holdninger! Skam deg! Det er slike som deg som gir mennesker som faktisk trenger støtte fra staten et dårlig rykte. Du burde lese deg opp på samfunnsøkonomi, så forstår du kanskje hvordan samfunnet går rundt. Du har jo tid...

Ikke rart nordmenn er det mest arbeidssky, unnskyld, "sykeste" folkeslaget i verden!

Anonymous poster hash: ad692...884

Håper dere som klager ikke har barn for de kan umulig ha det bra med så sure og hatefulle foreldre.

[Gjest Hummels]

Helsa kommer først!

Anonymous poster hash: 7d3a7...18a

Nettopp. Aldri om jeg lar sure kjerringer (kaller sytete menn også kjerringer) bestemme over mitt liv. Har de lyst å bruke energien sin på å være sjalu og sur så lykke til sier nå jeg. Må være slitsomt for de. Endret 8. september 2014 av Baby_Blue

[AnonymBruker]

Du bør også lære mer om latskap og psykisk sykdommer. Det er ikke bare fysisk sykdom som er vondt. Noen som har kommet så langt at de prøver å ta livet sitt. Skal de bare kastes i en jobb i stedenfor å stå å syte om at de vil dø? Tror du det hadde hjelpt de? Nei. Hadde presset personen alt for mye. Tror du at siden jeg var født har bestemt meg for et jobbfritt liv? Jeg ser opp til de som er syke og har kommet seg i jobb. De er sterke! Er alle like? Nei. Det er ikke bare å kaste seg ut i en jobb for alle. Skal ikke gjøre noe man blir verre av bare for å tilfredsstille samfunnet. Herregud jeg tenker mer på meg selv og hva jeg klarer enn dette forbanna sytete samfunnet. Dere må slutte å være så forbanna sjalu på et liv dere ikke vil leve. Å heller nyte jobbene deres. Trives dere ikke så finn noe dere liker. Ingen bør tvinges til å jobbe med noe de ikke liker å jobbe med. Tenk på all annen dritt skattepengene deres går til. Det klager dere ikke på. Bare de som er syke for det om noen jævler lurer til seg penger. Men det er jo ikke så lett å lure det til seg. I såfall må legene og NAV være svært blinde som gir friske folk uføre, aap. Så skyld på de.

Den eneste her som mangler innsikt er jo du, eller så driver du bare med trolling! Ingen her som dømmer de som sliter psykisk, jeg har gjort det selv i mange år, men holdningene dine er så rystende at det henger ikke på grep. Du skriver selv rett ut at du elsker og ikke jobbe, så du heller kan slappe av, sove ut, trene og holde deg aktiv framfor å kaste bort tiden på jobb. Du sier også selv at du ikke gidder å jobbe selv hvis du hadde blitt tilbudt en jobb, og skal ALDRI jobbe fulltid fordi da kaster man bort tiden når man kan kose seg og trene. Selv om man er psykisk syk kan man jobbe aktivt med å prøve å bli frisk, det finnes så mange metoder men man må være villig til å jobbe knallhardt for å bli frisk. Du sier at du aldri gidder å gå ut i jobb fordi det er et slit og kjedelig, ergo ER du lat og er ikke en gang åpen for å bli frisk og komme deg ut i jobb igjen.

Du er bortskjemt og lat, og stiller psykiske syke i dårlig lys!

Anonymous poster hash: da9ee...119

[Gjest _LilleMy]

Jeg er frisk nå, men da jeg var syk ble jeg oppfattet som lat, og at jeg bare latet som jeg var syk. Fikk det bekreftet.

[altflyter]

Jeg ble oppfattet som en lat snylter fordi sykdommen min er usynlig. Til tross for at jeg kun kom meg ut av huset noen få ganger i løpet av en måned, virket det ikke som om folk forstod at jeg faktisk var syk. De 3-4 gangene jeg var ute av huset i løpet av en måned, krevde alt jeg hadde av energi fordi jeg ønsket å framstå som frisk for omverdenen. Jeg prøvde å forklare det for folk, men det var ikke lett siden de ikke ville lytte.

Fikk til stadighet spørsmål som "Du som har fri hele tiden... hvorfor reiser du ikke, hvorfor leser du ikke, hvorfor lærer du deg ikke å spille et instrument" etc. Jo det skal jeg fortelle deg: hadde jeg kunnet gjøre noen av disse tingene, hadde jeg ikke vært sykemeldt!!!!!!!

[Gjest Blomst83]

Nei, jeg klarer dessverre ikke å forstå hvorfor man må drukne sorger og smerter i alkohol. Jeg har selv sittet hjemme i snart 3 år og kan ikke si at jeg vurderer å drikke meg full og tro at det skal bli bedre. Selvfølgelig skal man leve selv om man er syk og si ja til invitasjoner osv. Men at man har energi til å drikke hver helg hvis man er så syk at man ikke kan jobbe et par dager i uken det skjønner jeg bare ikke. Man kan i hvert fall ikke forvente at man blir bedre av det. Men er man fornøyd med situasjonen og ikke har lyst eller vilje til å komme seg beina igjen så er det vel bare å feste så mye man vil. Jeg for min del vil heller droppe alt som gjør meg verre frem til jeg kommer meg på beina og kan leve et normalt liv igjen.

Anonymous poster hash: c67d3...42f

Vi som er syke er like ulike som alle andre i samfunnet,så selvom du ikke forstår det/eller greier det så betyr ikke det at de som gjør det ikke er syke,og derfor skal være i jobb. Det er ikke sånn at hvis folk ikke er syke sånn som du er så fortjener ikke de den støtten de får.Det er leger osv som har tatt den avgjørelsen,og bra er det!

[Gjest Hummels]

Jeg har ikke jobb og sliter psykisk. Jeg bryr meg en FAEN i hva samfunnet og andre folk mener om det. De får mene hva pokker de vil. Ikke mitt problem at de sliter seg ut av å irritere seg over meg Har de ikke noe bedre å finne på så synd for dem. Visse folk bør finne seg en hobby. Har likevel aldri tenkt meg ut i full jobb. Opp klokka 6-7 om morgenen og hjem i 3-4 tiden. Hver dag. Da er folk så slitne at de orker nesten ingenting. Tidlig i seng hver kveld. Får nesten bare tid til jobbing, spising, soving, og gå på do. Ikke så mye fritid og tid til fritidsaktiviteter akkurat. Så høres ikke ut som et luksusliv. Jeg hadde ikke holdt ut!

Nå får jeg tid til akkurat det jeg vil, og ingen som forventer ting av meg.

Sier ikke nei hvis jeg får en liten jobb en gang i framtida og kan jobbe litt noen timer i uka. Men da må det være noe jeg elsker å gjøre. Jeg elsker å lage mat.

Får sitere meg selv her. Jeg hadde ikke holdt ut nei pga det JEG sliter med. Har jeg ikke lov å slite jeg kanskje? Neida er bare lat. Hvorfor i all verden får jeg uføre hvis det ikke feiler meg noe? Er legen min og nav så trangsynte? Klag til de da for pokker! Jeg ser bare rundt meg hvor slitne folk blir etter en hard arbeidsdag, og de trener ikke eller har ikke tid til ungene nesten. Kommer jo an på hva jobb det er de har og det gjelder ikke alle. Men er folk rundt meg som har det sånn. Men de elsker jobben sin. Bra det, men burde ikke gått utover ungene synes jeg. Tror du psykisk syke hadde klart det da? Ja noen kanskje. På videregående så var jeg oppe 6 hver dag og pendlet til skolen, kom hjem i 4-5 tiden om dagen. Det var en jævel i klassen som hakket ned på meg hele tiden, pga jeg var den jeg var. Var ikke drittsekk i den tiden. Jeg var alt langt nede pga tung oppvekst. Mobbing, alkoholiker og voldlig far, mor som ikke turte gjøre noe. Det gjorde at det ble tyngre for hver dag og reise opp og gå på skolen. Jeg ville bare sove, eller gjøre ting som fikk meg litt glad. Jeg orket ikke mer vgs og han jævelen i klassen.

Jeg fikk meg en liten jobb når jeg ikke klarte skolen mer. Jeg gjorde bare feil ifølge de andre på jobben. Jeg kunne ingenting, jeg hadde ikke noe der å gjøre. Jeg var ikke normal i hodet. Jeg orket ikke den drittjobben med de hatefulle menneskene mer. Jeg sluttet. Begynte heller å feste og ruse meg. Ble jeg vertfall glad en liten stund. Fikk hjelp fra nav med penger så jeg kunne leve. Men jeg måtte i en "aktivitet" så jeg gikk til ei jeg kunne snakke med om problemene, men det hjalp ikke så mye. De har prøvd å hjelpe meg. De har prøvd å finne jobb igjen til meg. Dagen jeg skulle begynne i ny jobb så gikk jeg ikke. Klarte ikke. Orket ikke. Ville ikke jobbe med mennesker mer. Det finnes bare så mange som hater og hakker ned på folk likevel. Så det gikk ikke. Så jeg HAR prøvd å jobbe tidligere.

Jeg skriver kanskje mye frekt og svarer frekt, men det er pga jeg føler meg mindreverdig og da gjør jeg meg kanskje litt til med å svare frekt. Prøve å gjøre meg selv tøff.

I første innlegg jeg skrev ser dere jeg skrev at jeg sier ikke nei takk til en liten jobb hvis det er noe jeg liker å drive med og får tilbud om det. Har aldri skrevet at jeg aldri vil ut i jobb mer. Jeg vil ikke ut i 100% stilling. Jeg håper jo jeg får en bedre framtid. Er lov å håpe.

Dere kan bare klage på meg så mye dere vil om at jeg er lat, snylter, ødeleggende for andre, troller, osv.. Hvis det er så viktig. Jeg kan ikke bry meg mer.

Å husk, selv om noen virkelig er snyltere så ikke la det gå utover alle. Ingen fortjener å bli hakket på selv om de ikke er i jobb bare for det om noen friske idioter ikke vil jobbe.

Endret 8. september 2014 av Baby_Blue

[Gjest Blomst83]

Det er vel svært få som lever i luksus.

Jeg har selv vært deprimert, hatt selvmordsforsøk, utsatt for incest og flere overgrep. Du skjønner greia.

Likevel kjempet jeg meg gjennom det, jeg er ferdig utdannet og jobber i helger, kvelder og nattevakter for å få penger.

Da blir jeg faktisk provosert når jeg møter bekjente som får like mye utbetalt av nav, som jeg får i lønn om jeg jobber 100%. (Ung ufør mener jeg).

Jeg blir også irritert når jeg hører en av mine bekjente fikk dekket lappen, som jeg selv har måttet slitt og spart for i flere år fra egen lommebok for og få råd til.

Og de fleste jeg kjenner til som er på nav, er der nettopp på grunn av depresjon eller andre problemer.

Ca 6000 av min lønn går til skattepenger. I teorien har da noen av de pengene gått til å betale min bekjent sitt sertifikat (som i følge min samboer han fikk dekket pga han går på nav), noen av mine venner sine øl, husleie osv.

Vil bare påpeke at jeg ikke sikter til personer med alvorlige psykiske lidelser, eller er fysisk ikke i stand til å jobbe:

Jeg bare vet om så alt for mange på min alder som danker rundt i byn, går på byn ofte, og får penger fra nav:

Fordi de mangler motivasjon, orker ikke, vil ikke, "får jo penger fra nav, så trenger ikke jobb", orker ikke å søke mer, vet ikke hva de vil bli. Dette har de selv sagt til meg i hvertfall. Og det synes jeg rett og slett er litt urettferdig.

Så fint at du har greid å komme deg gjennom alt det du har opplevd,og nå har et "normalt" liv,men nå er det sånn at alle takler ting ulikt.Noen kommer seg gjennom det,mens andre blir helt ødelagt. Og det å få ufør er ikke noe man får lett,eller ung ufør særtilegg da må du ha dokumentert alvorlig sykdom som har gjort den 50% prosent eller mer arbeids ufør før fylte 26, og det holder ikke bare med en simpel legerklæring for å si det sånn.

Men jeg kan forstå din frustrasjon over de som får penger(da gjerne dagpenger/sosialstønad osv) fordi de ikke vil jobbe.Det frustrere meg også.Ikke nødvendigvis p.g.a pengene de får,men fordi jeg selv er syk uten å være stand til å jobbe, og så har du folk som kan,men som ikke vil.Pluss at det setter alle som motar stønad i dårlig lys.

[Gjest Blomst83]

La oss se det fra en annen vinkel:<br /><br />Ser jeg på min kjære, ser jeg et samfunn som ikke vil ha funksjonshemmede ansatt på sin arbeidsplass pga. fordommer og uvitenhet. Når de lukker øynene halvveis, tenker de "jeg får ikke til noe", og dette "noe" er da en bachelor i IKT... Han har søkt maaange jobber, blitt innkalt til intervju, men ikke ansatt. Nå er han på AAP og der strever de t.o.m. å finne noen som vil ha ham i arbeidspraksis.<br /><br />Yes, med stor Y for et inkluderende arbeidsliv!

Anonymous poster hash: 6bccb...fe0

Det her er så viktig å få frem,og kan ikke sies mange nok ganger!!!

[Lilybee]

Det er vel svært få som lever i luksus.

Jeg har selv vært deprimert, hatt selvmordsforsøk, utsatt for incest og flere overgrep. Du skjønner greia.

Likevel kjempet jeg meg gjennom det, jeg er ferdig utdannet og jobber i helger, kvelder og nattevakter for å få penger.

Da blir jeg faktisk provosert når jeg møter bekjente som får like mye utbetalt av nav, som jeg får i lønn om jeg jobber 100%. (Ung ufør mener jeg).

Jeg blir også irritert når jeg hører en av mine bekjente fikk dekket lappen, som jeg selv har måttet slitt og spart for i flere år fra egen lommebok for og få råd til.

Og de fleste jeg kjenner til som er på nav, er der nettopp på grunn av depresjon eller andre problemer.

Ca 6000 av min lønn går til skattepenger. I teorien har da noen av de pengene gått til å betale min bekjent sitt sertifikat (som i følge min samboer han fikk dekket pga han går på nav), noen av mine venner sine øl, husleie osv.

Vil bare påpeke at jeg ikke sikter til personer med alvorlige psykiske lidelser, eller er fysisk ikke i stand til å jobbe:

Jeg bare vet om så alt for mange på min alder som danker rundt i byn, går på byn ofte, og får penger fra nav:

Fordi de mangler motivasjon, orker ikke, vil ikke, "får jo penger fra nav, så trenger ikke jobb", orker ikke å søke mer, vet ikke hva de vil bli. Dette har de selv sagt til meg i hvertfall. Og det synes jeg rett og slett er litt urettferdig.

Kjære deg,

Må si jeg blir nysgjerrig på hva slags jobb du har som mener du tjener mindre enn en ung ufør i 100% stilling. Dette har jeg litt vanskeligheter med å tro på. Jeg er selv ung ufør. Forøvrig min største sorg i livet å havne i en slik situasjon. Brutto har jeg rundt 15.000 kr i trygd i måneden. Dette skatter jeg også av. Så si meg, hva jobber du egentlig med du som har en årsinntekt på 180 000 kr ? Kanskje du burde finne deg en bedre betalt jobb...

[Adhara]

Ryddet for hets, personangrep, persondebatt + svar.

Irrlys, mod.

[Fiolinisten]

Det siste året har jeg vært syk, har ennå ikke fått en diagnose på det selv om jeg har vært inn og ut av legekontoret. Jeg blir oppfattet som lat og giddaløs, men jeg er ikke det overhodet. På en normal dag så kan jeg fint være i masse aktivitet, prate mye og lage god mat, mens den neste dagen sier det helt stopp og jeg blir så sliten og fjern at jeg knapt greier å registrere hvor jeg er, langt mindre greie å gjøre noe produktivt. Disse periodene kommer og går som de selv ønsker, så det er umulig for meg å ha en fast jobb som jeg ikke kan sette opp dagen sånn at jeg greier å gjøre noe effektivt.

Det er mye fordommer mot mennesker som er ute av stand til å tjene til livets opphold av seg selv. Enten så er en ditt eller så er en datt. En kan ikke gjøre noe annet enn å lære seg til å leve med fordommene og herdes av det.

[Gjest Christina146]

Så fint at du har greid å komme deg gjennom alt det du har opplevd,og nå har et "normalt" liv,men nå er det sånn at alle takler ting ulikt.

Jo, tusen takk for det, det setter jeg pris på at du sier!

Men jeg kan forstå din frustrasjon over de som får penger(da gjerne dagpenger/sosialstønad osv) fordi de ikke vil jobbe.Det frustrere meg også.Ikke nødvendigvis p.g.a pengene de får,men fordi jeg selv er syk uten å være stand til å jobbe, og så har du folk som kan,men som ikke vil.Pluss at det setter alle som motar stønad i dårlig lys.

Ja, det er akkurat dette jeg mener. Men så må det sies at jeg er litt gniten også, jeg liker ikke helt tanken på at personer skal gå rundt med penger som jeg har jobbet for. (Da tenker jeg igjen på de som bare ikke vil jobbe)

[Gjest Christina146]

Kjære deg,

Må si jeg blir nysgjerrig på hva slags jobb du har som mener du tjener mindre enn en ung ufør i 100% stilling. Dette har jeg litt vanskeligheter med å tro på. Jeg er selv ung ufør. Forøvrig min største sorg i livet å havne i en slik situasjon. Brutto har jeg rundt 15.000 kr i trygd i måneden. Dette skatter jeg også av. Så si meg, hva jobber du egentlig med du som har en årsinntekt på 180 000 kr ? Kanskje du burde finne deg en bedre betalt jobb...

Jeg jobber i Hjemmesykepleie som Helsefagarbeider. Da kan det godt være at jeg har tatt feil, for en venn av meg sa han fikk ung ufør, og dermed 30 000 i mnd, ca like mye som meg etter skatt.

Så kan være jeg har tatt feil her, beklager i så fall.

Håper det ordner seg for deg

Endret 8. september 2014 av Christina146