"High need" babyer og barn

[Ultiva]

Min eldste var high need baby frem til han var 6 mnd gammel. Etter at jeg gikk i kjelleren psykisk med depresjon av å ta meg av et så krevende barn overtok pappaen i noen uker, og mye ved barnet endret seg til det bedre. Ved 7-8 mnd var han normalt krevende og fra ett-årsalderen så har han vært veldig enkel og grei å ha med å gjøre :-D

Men har dere testet barnet for allergier, f eks glutenallergi?

[AnonymBruker]

Min eldste var high need baby frem til han var 6 mnd gammel. Etter at jeg gikk i kjelleren psykisk med depresjon av å ta meg av et så krevende barn overtok pappaen i noen uker, og mye ved barnet endret seg til det bedre. Ved 7-8 mnd var han normalt krevende og fra ett-årsalderen så har han vært veldig enkel og grei å ha med å gjøre :-D

Men har dere testet barnet for allergier, f eks glutenallergi?

Tror du det var pappa sin fortjeneste? At ungen fikk det bedre.

Anonymous poster hash: 5a0d8...bf0

[Ultiva]

Tror du det var pappa sin fortjeneste? At ungen fikk det bedre.

Anonymous poster hash: 5a0d8...bf0

I vårt tilfelle så tror jeg faktisk det. Jeg var utslitt, gråt masse og hadde ingenting å gi barnet. Jeg forventet en urolig unge som konstant var sutrete og vanskelig, og ungen forventet en sliten, bitter og trist mamma. Pappaen derimot hadde masse energi og positivitet å gi til gutten i de ukene som han overtok permisjonen (mens jeg stort sett sov), og jeg tror det gjorde at vi kom ut av den vonde sirkelen.

Endret 4. september 2014 av Ultiva

[Gjest Riskjeks]

Jeg synes det er spesielt hvordan alt skal sykeliggjøres.... Noen unger er mer krevende enn andre, uten at det betyr at de har noen diagnose. Og at babyer ønsker nærkontakt med foreldrene stort sett hele tiden, er IKKE et avvik, det er normalen!

[AnonymBruker]

Jeg synes det er spesielt hvordan alt skal sykeliggjøres.... Noen unger er mer krevende enn andre, uten at det betyr at de har noen diagnose. Og at babyer ønsker nærkontakt med foreldrene stort sett hele tiden, er IKKE et avvik, det er normalen!

Tydelig at du ikke vet hva du uttaler deg om. Når man kan ticke av 10-12 punkter på denne listen så er det faktisk ikke rart at man har et behov for å ha en diagnose på babyen sin.

http://www.askdrsears.com/topics/health-concerns/fussy-baby/high-need-baby/12-features-high-need-baby

Å være utslitt av en "frisk" unge er ti ganger mer frustrerende og vanskelig enn å kunne skylde på at "hun har kolikk", "han har reflux" og så videre, da får man masse medfølelse og forståelse med en gang. Har man ingen diagnose på barnet samtidig som det er svært krevende og vanskelig, da er man rett og slett bare en dårlig mamma som skjemmer bort ungen, i følge overraskende mange.

Anonymous poster hash: 4be9e...515

[Gjest Riskjeks]

Tydelig at du ikke vet hva du uttaler deg om. Når man kan ticke av 10-12 punkter på denne listen så er det faktisk ikke rart at man har et behov for å ha en diagnose på babyen sin.

http://www.askdrsears.com/topics/health-concerns/fussy-baby/high-need-baby/12-features-high-need-baby

Å være utslitt av en "frisk" unge er ti ganger mer frustrerende og vanskelig enn å kunne skylde på at "hun har kolikk", "han har reflux" og så videre, da får man masse medfølelse og forståelse med en gang. Har man ingen diagnose på barnet samtidig som det er svært krevende og vanskelig, da er man rett og slett bare en dårlig mamma som skjemmer bort ungen, i følge overraskende mange.

Anonymous poster hash: 4be9e...515

Men hvor smal mener du "normalen" skal bli? Snart skal jo alle former for avvik fra en tenkt normal diagnostiseres.

[AnonymBruker]

Tydelig at du ikke vet hva du uttaler deg om. Når man kan ticke av 10-12 punkter på denne listen så er det faktisk ikke rart at man har et behov for å ha en diagnose på babyen sin.

http://www.askdrsears.com/topics/health-concerns/fussy-baby/high-need-baby/12-features-high-need-baby

Å være utslitt av en "frisk" unge er ti ganger mer frustrerende og vanskelig enn å kunne skylde på at "hun har kolikk", "han har reflux" og så videre, da får man masse medfølelse og forståelse med en gang. Har man ingen diagnose på barnet samtidig som det er svært krevende og vanskelig, da er man rett og slett bare en dårlig mamma som skjemmer bort ungen, i følge overraskende mange.

Anonymous poster hash: 4be9e...515

På norsk heter det å krysse av.

Det er normalt å være sliten når man har barn. Noen barn er mer krevende enn andre.

Og dersom du opplever at du må bruke bortimot like mye tid på å lete etter en diagnose på utenlandske sider som du bruker med barnet ditt så er det kanskje prioriteringene det er noe feil med?

Anonymous poster hash: fce18...9c6

[AnonymBruker]

Tydelig at du ikke vet hva du uttaler deg om. Når man kan ticke av 10-12 punkter på denne listen så er det faktisk ikke rart at man har et behov for å ha en diagnose på babyen sin.

http://www.askdrsears.com/topics/health-concerns/fussy-baby/high-need-baby/12-features-high-need-baby

Å være utslitt av en "frisk" unge er ti ganger mer frustrerende og vanskelig enn å kunne skylde på at "hun har kolikk", "han har reflux" og så videre, da får man masse medfølelse og forståelse med en gang. Har man ingen diagnose på barnet samtidig som det er svært krevende og vanskelig, da er man rett og slett bare en dårlig mamma som skjemmer bort ungen, i følge overraskende mange.

Anonymous poster hash: 4be9e...515

For noe tull det der var. Det beskriver jo ikke noe som ikke er veldig vanlig. De aller fleste babyer har mange av de"symptomene". Jeg har 3 barn, og kan kjenne igjen det meste på den listen fra barna mine var babyer. Har aldri tenkt tanken på å gi de noen diagnose av den grunn.

Enig med de over her i at enkelte overdriver voldsomt med å gi diagnoser til babyer og barn som er helt friske og normale.

Anonymous poster hash: ffc97...0af

[AnonymBruker]

På norsk heter det å krysse av.

Det er normalt å være sliten når man har barn. Noen barn er mer krevende enn andre.

Og dersom du opplever at du må bruke bortimot like mye tid på å lete etter en diagnose på utenlandske sider som du bruker med barnet ditt så er det kanskje prioriteringene det er noe feil med?

Anonymous poster hash: fce18...9c6

Hva i all verden er grunnlaget ditt for å hevde at jeg bruker bortimot like mye tid på internett som på barnet mitt? Føler du at du må overdrive så til de grader for i det hele tatt å ha et slagkraftig poeng?

Anonymous poster hash: 4be9e...515

[AnonymBruker]

Hva i all verden er grunnlaget ditt for å hevde at jeg bruker bortimot like mye tid på internett som på barnet mitt? Føler du at du må overdrive så til de grader for i det hele tatt å ha et slagkraftig poeng?

Anonymous poster hash: 4be9e...515

Jeg fikk det inntrykket av språkbruken din.

Mitt slagkraftige poeng er at det som er beskrevet i linken du siterer er punkter som er innenfor normalen.

Anonymous poster hash: fce18...9c6

[AnonymBruker]

Nå er det vel ikke snakk om å sykeliggjøre eller diagnostisere, men faktisk forsøke å beskrive et friskt og normalt barn som faktisk ER mer krevende enn gjenomsnittet. Ja, for det er mulig å ha et krevende barn uten at det er sykt. Og dette er utrolig slitsomt og frustrerende nettopp fordi det da er lite å støtte å få fra omgivelsene. Ja, jeg har slavisk fult "oppskriftene" på perfekte barn, bare for å oppdage at de ikke funker og følt meg mislykket og uglesett. Beveger seg man utenfor den aksepterte normalen, ja da får man høre det...

Anonymous poster hash: 445b6...e44

[Ultiva]

For noe tull det der var. Det beskriver jo ikke noe som ikke er veldig vanlig. De aller fleste babyer har mange av de"symptomene". Jeg har 3 barn, og kan kjenne igjen det meste på den listen fra barna mine var babyer. Har aldri tenkt tanken på å gi de noen diagnose av den grunn.

Enig med de over her i at enkelte overdriver voldsomt med å gi diagnoser til babyer og barn som er helt friske og normale.

Anonymous poster hash: ffc97...0af

Nå har vel ingen her inne hevdet at high need baby er en medisinsk diagnose, men at det er et velkjent og anerkjent fenomen i blant annet USA er det jo liten tvil om. Har selv flere barn, men bare ett av dem oppfylte så mange som 11 av de 12 kravene på listen. Og for meg var det inderlig godt å kunne lese om mitt eget barn ved å lese den artikkelen. Det at noen faktisk gikk gjennom det samme var en enorm trøst og plutselig følte jeg meg ikke alene i verden. Jeg tror mange mødre har opplevd svært god trøst i å få vite at de ikke er forferdelige mødre med vrange babyer, men at det faktisk er en del barn som er svært krevende selv om de IKKE har en medisinsk diagnose. Jeg er bare glad for at det var førstemann som var high need, for etter hvert som det har blitt flere barn i huset så har vi nesten ikke merket det, da førstemann var ti ganger mer krevende.

[AnonymBruker]

Nå er det vel ikke snakk om å sykeliggjøre eller diagnostisere, men faktisk forsøke å beskrive et friskt og normalt barn som faktisk ER mer krevende enn gjenomsnittet. Ja, for det er mulig å ha et krevende barn uten at det er sykt. Og dette er utrolig slitsomt og frustrerende nettopp fordi det da er lite å støtte å få fra omgivelsene. Ja, jeg har slavisk fult "oppskriftene" på perfekte barn, bare for å oppdage at de ikke funker og følt meg mislykket og uglesett. Beveger seg man utenfor den aksepterte normalen, ja da får man høre det...

Anonymous poster hash: 445b6...e44

Det samme har jeg opplevd. Når jeg fortalte at babyen min bare skrek og aldri sov mer enn 30 min av gangen så fikk jeg spørsmålet "ååh har hun kolikk??" med medfølende blikk. Når jeg avkreftet det så kom det straks formaninger om at "du skjemmer henne sikkert bare bort ved å bære henne for mye", "du må tåle å høre henne skrike litt" og så videre. Da var det utelukkende MIN feil at ungen hadde lakenskrekk, dårlig humør og treg motorikk, hatet å kjøre bil og ligge i vogn, at hun hatet å ligge i babygym, at hun hylte etter pupp hver bidige time døgnet rundt i månedsvis, var våken 4-5 timer i strekk hver eneste natt og kun klarte å sove oppå meg på dagtid. Jadda. Ikke rart man følte seg udugelig og hadde mest lyst til å kaste opp på alle som sa at "nå må du huske å kooooooooose deg og nyyyyyyyyyte babytiden"...

Anonymous poster hash: dfe99...42a

[AnonymBruker]

For noe tull. Min sønn fikk diagnosen autisme rett før han ble 2år og da hadde jeg visst 100% sikkert i 6mnd at det var autisme. Da jeg begynte å lese meg opp på diagnosen kunne jeg se tegn helt tilbake i barseltiden så hadde jeg hatt kjennskap til diagnosen da han ble født så hadde jeg mistenkt allerede da.

Symptomene på barneautisme blir fremtredende mellom 1,5-3års alder men kan ofte bli oversett fordi det er lite kunnskap om diagnosen.

Anonymous poster hash: 9e922...eb8

Ikke meningen å spore av, men hva var symptomene hos sønnen din i babytiden?

Anonymous poster hash: b8a23...eaf

[Gjest Riskjeks]

Nå har vel ingen her inne hevdet at high need baby er en medisinsk diagnose, men at det er et velkjent og anerkjent fenomen i blant annet USA er det jo liten tvil om. Har selv flere barn, men bare ett av dem oppfylte så mange som 11 av de 12 kravene på listen. Og for meg var det inderlig godt å kunne lese om mitt eget barn ved å lese den artikkelen. Det at noen faktisk gikk gjennom det samme var en enorm trøst og plutselig følte jeg meg ikke alene i verden. Jeg tror mange mødre har opplevd svært god trøst i å få vite at de ikke er forferdelige mødre med vrange babyer, men at det faktisk er en del barn som er svært krevende selv om de IKKE har en medisinsk diagnose. Jeg er bare glad for at det var førstemann som var high need, for etter hvert som det har blitt flere barn i huset så har vi nesten ikke merket det, da førstemann var ti ganger mer krevende.

Er du sikker på at ikke det var nettopp fordi han var ditt første barn, at du opplevde ham som spesielt krevende? Jeg opplevde også mitt første barn som mye mer krevende enn nummer to. I ettertid ser jeg at det at jeg var "nybegynner" med alt det medfører, kan ha gjort at jeg opplevde den eldste som mer krevende. Og har man flere barn, er det rett og slett litt mer begrenset hvor mye tid man faktisk kan bruke på babyen, og babyen må liksom tilpasse seg den rytmen familien har fra før.

[Gjest Riskjeks]

Kan for øvrig krysse av for minst 8-9 punkter på den lista med mine barn da de var babyer. Har aldri tenkt annet enn at de var/er normale. Som sagt - at babyen ønsker mye kroppskontakt og bæring, er helt naturlig, og ikke et avvik. Det er også veldig vanlig at babyen ønsker mat ofte og ikke sovner av seg selv. Det er babyer det er snakk om, ikke maskiner...

[Ultiva]

Er du sikker på at ikke det var nettopp fordi han var ditt første barn, at du opplevde ham som spesielt krevende? Jeg opplevde også mitt første barn som mye mer krevende enn nummer to. I ettertid ser jeg at det at jeg var "nybegynner" med alt det medfører, kan ha gjort at jeg opplevde den eldste som mer krevende. Og har man flere barn, er det rett og slett litt mer begrenset hvor mye tid man faktisk kan bruke på babyen, og babyen må liksom tilpasse seg den rytmen familien har fra før.

Jeg er helt sikker. Det var nesten surrealistisk å få barn nr 2. Å kunne legge en mett og tørr baby i vogna uten at den hylskrek, å kunne sette en tørr og mett unge i bilstol uten trøstesløs vræling, å kunne amme for så å få en mett og fornøyd unge, å kunne skifte bleier og klær uten (masse) hyl og skrik var en helt ny verden. Jeg var garantert mer avslappet som mor, men jeg fikk uten tvil en langt blidere og mer fredelig baby også. Vi hadde fått store problemer om førstemann var nr 2 eller 3, blant annet fordi det var nonstop skriking i vogn og bil de første 6 mnd.

Endret 8. september 2014 av Ultiva

[Ciara]

Kan for øvrig krysse av for minst 8-9 punkter på den lista med mine barn da de var babyer. Har aldri tenkt annet enn at de var/er normale. Som sagt - at babyen ønsker mye kroppskontakt og bæring, er helt naturlig, og ikke et avvik. Det er også veldig vanlig at babyen ønsker mat ofte og ikke sovner av seg selv. Det er babyer det er snakk om, ikke maskiner...

Jeg har samme erfaring. Min eldste var en baby det var vanskelig å tilfredsstille, og han var mer krevende enn mange andre babyer. Jeg kunne aldri legge ham fra meg, han gråt mye, ammet kontinuerlig, var vanskelig å legge. Men jeg har aldri tenkt at han var unormal, selv ikke da jeg fikk mitt andre barn, som har vært verdens fredeligste unge. Førstemann var bare en helt annen personlighet, og jeg var uerfaren som mor.

Faktisk har jeg tenkt på mitt fredelige andre barn som mer uvanlig enn mitt første.

[AnonymBruker]

For noe tull det der var. Det beskriver jo ikke noe som ikke er veldig vanlig. De aller fleste babyer har mange av de"symptomene". Jeg har 3 barn, og kan kjenne igjen det meste på den listen fra barna mine var babyer. Har aldri tenkt tanken på å gi de noen diagnose av den grunn.

Anonymous poster hash: ffc97...0af

Samme her, jeg kan ikke se noe unormalt over de punktene? Diffust er det også, mye av det.

Noen babyer er mer krevende enn andre, det er så, men det er et langt stykke derfra til en diagnose.

Og så er det merkelig hvor mange eldste babyer som er krevende kontra de etterfølgende...

Anonymous poster hash: 323d9...3d5

[AnonymBruker]

Samme her, jeg kan ikke se noe unormalt over de punktene? Diffust er det også, mye av det.

Noen babyer er mer krevende enn andre, det er så, men det er et langt stykke derfra til en diagnose.

Og så er det merkelig hvor mange eldste babyer som er krevende kontra de etterfølgende...

Anonymous poster hash: 323d9...3d5

I vårt tilfelle var nummer 1 enkel & ukomplisert mens frøken 2 var helt klart krevende... Fra dag 1. Jeg var fullstendig uforberedt på at det kunne være SÅNN å ha små barn.

Anonymous poster hash: 7f387...3ac