Hvor mye bør pappaen ta del i babystell etter en dag på jobb?

[AnonymBruker]

Sålenge det ikke er viktig at far er opplagt på jobb, kan man selvfølgelig gjøre det slik.

Hos oss må far være klar i toppen. En ting er en natt eller to med dårlig søvn, men ti er ikke ok.,

Anonymous poster hash: 84a6a...722

Og det samme sier jeg om å være hjemme med en liten baby. Sover du ikke om nettene, blir det etter hvert vanskelig å ta seg av barnet.

Anonymous poster hash: 15612...0dc

[AnonymBruker]

Det dumme med denne tråden her - og mange andre tråder - er at folk ikke ser ut til å anerkjenne hverandres erfaringer. Noen har hatt babyer med godt sovehjerte, og har derfor klart å ta det meste av nattansvaret selv, uten hjelp fra far. Problemet oppstår når de utifra dette slutter at alle andres barn også sover like godt, og at mødrene derfor er nærmest egoistiske om de forventer støtte fra far.

Anonymous poster hash: 15612...0dc

[Gjest Coolaid]

På dagtid er pappaen på sin jobb, og mammaen på sin. Ettermiddag, natt og helg deles babyansvar 50/50.

Dette.

Det er veldig viktig å etablere et godt forhold mellom pappa og barn. Og ikke minst viktig er det å avlaste mor. Happy wife = happy life

[AnonymBruker]

Så du mener at far skal stå opp like mye på natten selv om han skal på jobb?

Stakkars fyr.

Anonymous poster hash: 84a6a...722

Mannen min begynte å stå opp på natta selv om jeg ammet fra dattera ble ca 5 mnd. Han tok initiativ til å roe henne og la meg sove videre. Det var ikke logisk ettersom jeg skulle stå opp og amme allikevel, men han ville det. Da jenta ble større og fikk vann på flaska om natta sto han opp oftere enn det jeg gjorde.

Han har ingen problemer med å stå opp på natta da det er snakk om 1-2 ganger, 5 min hver. Han har eller stor ønske om å få sove lengst mulig om morgenen. Da står jeg med jenta kl. 6, noen ganger 5, eller 5:30 og liker med henne i andre etasje mens mannen får sove. I helgen er det til kl. 8-9 og i arbeidsuka vekker vi han kl. 7 da vi går ut døra til barnehagen/på jobb. Vi gir bare et/to kyss og ønsker han en fin dag.

Jeg vil tro at i våres familie har pappa større del i aktiviteter som tegning, lesing, ball spill, sykling osv. Det er alt fra 1-2 timer om dagen. Da kan jeg trekke meg tilbake og lage middag, lese nyheter, strikke osv.

Han bytter ikke bleier men kommer med henne i armene og sier ifra at det er behov for det. Han bader jenta aldri. I begynnelsen kunne han stå og se, måle vann temperatur, gi meg sjampo. Nå som jenta er 2 år og sitter i badekar selv, trenger jeg ikke noe hjelp.

Jeg vil tro at vi deler oppgaver 40% og 60%. Jeg er ofte med henne ute i parken i 4-5 timer alene da jeg treffer andre barn og mammaer jeg kjenner der. Han får "fri" osv.

Anonymous poster hash: aaaef...2da

[Mohair]

Vi delte sånn ca 50/50 når pappan ikke var på jobb, litt ettersom hvem som var mest sliten. Jeg ammet om nettene, men kan vel ikke kalle det nattevåk. Var derfor lite pappan kunne bidra med om natta, men det hendte jeg måtte ha hjelp hvis jeg skulle skifte bleie eller skifte på senga eller noe.

TS; regner med du spør her inne siden du synes du får litt lite hjelp av mannen din. Jeg tenker at hvis mannen din er så sliten etter jobb at han ikke orker å bidra og det går veldig utover deg og babyen, så bør han kanskje redusere litt på jobbingen en periode? Kanskje han ikke skjønner hvor mye jobb det er for deg eller hvor slitsomt det er?

[Gjest AllisHagtorn]

Så du mener at far skal stå opp like mye på natten selv om han skal på jobb?

Stakkars fyr.

Anonymous poster hash: 84a6a...722

Det gjorde faren her av eget initiativ og ønske.

Ikke alle foreldre krangler om å slippe ansvar for barnet sitt.

Jeg hadde slitt med søvnvansker hele svangerskapet og trengte sove noen timer iløpet av døgnet for å klare å ta meg av barnet. Så han droppet 8-9 timer med søvn den perioden det var nødvendig.

Skulle bare mangle.

Endret 29. august 2014 av AllisHagtorn

[AnonymBruker]

Det gjorde faren her av eget initiativ og ønske.

Ikke alle foreldre krangler om å slippe ansvar for barnet sitt.

Jeg hadde slitt med søvnvansker hele svangerskapet og trengte sove noen timer iløpet av døgnet for å klare å ta meg av barnet. Så han droppet 8-9 timer med søvn den perioden det var nødvendig.

Skulle bare mangle.

[Gjest AllisHagtorn]

Les innleggene på nytt. Det er selvfølgelig ikke snakk om tilfellene der far gjerne ønsker det selv.

Anonymous poster hash: 84a6a...722

Endret 29. august 2014 av AllisHagtorn

[AnonymBruker]

OK, for å si det på en annen måte; jeg får ikke barn med noen som ikke selv vil ta del og ikke unner mor å komme seg mentalt og fysisk etter graviditet og fødsel samt svært krevende barseltid.

Det er begges barn, begges jobb. Jeg må(og vil) også ta min del nå som jeg skal i jobb igjen og han skal i permisjon.

Så vil det i endel tilfeller ikke være behov for noen å ta nattevåk(det skjedde med oss etter noen uker), men prinsippet er der likevel.

[Gjest AllisHagtorn]

Herregud, nå dramatiserer du litt vel mye

Om far jobber lange, harde dager fra tidlig om morningen tar jeg selvfølgelig de fleste nattoppvåkningene, slik at far er opplagt på jobb og NÅR HAN KOMMER HJEM. Vinnvinn.

Vil han stå opp, så får han mer enn gjerne det. Men ikke kom og si at alle vil stå opp med glede ti ganger om natten. Da lyser du bs, og all troverdighet.

Anonymous poster hash: 84a6a...722

[AnonymBruker]

Les innleggene på nytt. Det er selvfølgelig ikke snakk om tilfellene der far gjerne ønsker det selv. Anonymous poster hash:

Så det er synd på mannen? Hvorfor det? Og spiller det noen rolle om han ikke VIL ? Kanskje jeg ikke "vil" heller men må vel for det. Ganske viktig at mor får litt søvn når jobben er å ta vare på noe så dyrebart som en forsvarsløs baby! Og man kan ikke alltid sove når baby sover min måtte trilles og kunne ikke stoppe vogna uten at hun våknet. Så da når pappa måtte hvile etter jobb OG sove hele natta da ble det ikke mye koselig. Bæsj bleier kunne han heller ikke ta da " jeg er litt usikker på hvordan " var ikke årets far akkurat.

Anonymous poster hash: 4c5b2...047

[Arianna]

Her hjelper han gladelig til etter arbeidstid, også om natten. Stort sett tar han bleieskift og stell, mens jeg tar meg av mating og legging! Super ordning for oss i alle fall. Nå har vi strengt tatt en veldig snill baby med godt sovehjerte, så det gjør jo ting litt lettere

[Doroline]

Hver gang jeg leser slike her tråder så blir jeg utrolig lei meg på babyen vegne. Hvorfor skal det måtte være slik at babyen er en "jobb" som må fordeles etter brøker.

Barn er (eller bør være) en velsignelse og en glede uansett og vi snakker om det første smilet eller gråtenetter.

Mange ganger lurer jeg på om folk vet hva de går til og hvorfor de velger å få barn.

Det burde ikke være en diskusjon om arbeidsfordeling om sitt eget barn, som ikke har bedt om å få komme til verden, det burde være sånn at begge foreldrene var overivrige på å stelle for barnet sitt.

Og ja, jeg har barn. Tre stykker, hvorav to som har hatt kraftig kolikk og jeg vet at man blir sliten. Men jeg syns ikke det er riktig å diskutere brøker og arbeidsfordeling.

Anonymous poster hash: 18365...54d

TS her.

Ja jeg er egentlig enig i det du sier. Jeg bare opplever at jeg merker jeg blir ganske frustrert når far kommer hjem fra jobb og holder babyen i 5-10 min. før han legger henne fra seg. Kanskje skifter en bleie og går og setter seg bak PCen. (han mener at hun roer seg bare hos meg, og selvom jeg viser han forskjellige ting han kan gjøre for å få henne til å roe seg så har han ikke tolmodighet nok til å vugge i en time f.eks.) Så begynner jeg å lure om jeg forventer for mye av han.

Jeg blir bare ekstremt sliten av å ha babyen ved siden av meg, på puppen eller over skuldra hele tiden, ta alle våkennettene og bysse i søvn, sitte våken til 4 på natta hver dag.. Han må jo på jobb, og jeg får faktisk mye tid til å se på TV o..s.v. men da sover babyen oppå meg så jeg føler fortsatt at jeg blir kvalt av babyen. Så de siste dagene har jeg gitt babyen til han, på samme måte som han har gjort med meg, og sagt at nå er det han som skal være med henne. Det tar ikke lange tiden før han roper at hun trenger pupp. Da sier jeg tilbake at hun kan få lillefingeren eller smokk, hun var stappmett for under en halvtime siden.. Han utrykker tydlig at han synes han har hatt henne for lenge når det er snakk om en halvtime+ og jeg gjør andre ting. Igår var han utrolig stolt når han klarte å legge henne for første gang siden hun ble født. (6 uker gammel på søndag). Da sovnet hun tidlig for en gangs skyld, som gjør en gang i blandt. Jeg roste han og viste at jeg var glad, for det var utrolig deilig å endelig kose meg bak tven på kvelden. Så jeg lurte rett og slett på hva dere der ute på internett tenkte om fordelingen, er jeg kjip mot mannen som ikke lar han slappe av og sove godt om nettene før jobb? Og når hun først har sovnet sover hun heldigvis godt og da er det ikke noe problem for meg å ta resten av natta. evt. også ta legginga hver kveld. Men ønsker meg bare så inderlig at han tar og holder og koser i en lengre periode på kvelden etter jobb og noen timer før jobb så jeg får sove ut etter nattens strabaser. Skal snakke med han om dette altså, ville bare høre her.

[Gjest Nesevisa]

Nei, du er IKKE kjip!

[Doroline]

Og vi syns det er viktig at ikke jeg var helt zombie på dagene, så vi byttet på om det var nødvendig.

Ja ikkesant! Merker at jeg blir en mye bedre mamma med litt hjelp og mer søvn, og det må jo være bra for han også. At mammaen til barna hans har overskudd til å være mamma.

[Gjest AllisHagtorn]

Men ønsker meg bare så inderlig at han tar og holder og koser i en lengre periode på kvelden etter jobb og noen timer før jobb så jeg får sove ut etter nattens strabaser. Skal snakke med han om dette altså, ville bare høre her.

Du er overhodet ikke kjip.

Barnet er begges ansvar - og jobb.

Ja, jeg sier jobb - for hvor enn mye noen krever at en skal rosemale barseltid så er det for mange slit og jobb, med mye frustrasjon og tårer. Det har ingenting med takknemlighet å gjøre.

Han sniker seg unna ansvar, og undervurderer hvor slitsomt det kan være å ha noen klistret på seg døgnet rundt.

Du har født og gått gravid for fader, og han fortjener et spark i ræva

For vår del, spesielt de første månedene var det slik at den ene sjeldent rakk sitte stille og slappe av.

Det var alltid noe som måtte gjøres(helt nødvendig matlaging, handle mat, rydde det absolutt aller verste samt endel jobb med forbereding/sterilisering ifbm mme) i tillegg til at barnet aldri klarte sove innendørs før midnatt - så vi byttet om på alt dette om hverandre.

Den som ryddet hadde på en måte et pusterom.

Det handlet ikke om at vi mislikte tid med babyen, men det var ganske vondt å føle at man aldri klarte gjøre babyen ordentlig blid, rolig og fornøyd - han hadde jo magevondt og var utilpass, trivdes kun i trillende vogn.

Så det gikk i ett - og vi bare måtte trå til begge to i alle ledige øyeblikk for å gå en slags orden og rutine på ting.

Den dagen jeg gikk en trilletur på dagen(en av mangefoldige timer) og følte meg nesten lykkelig og fornøyd, det var et stort øyeblikk - og hadde ikke skjedd om vi ikke delte på ting. Jeg tror ganske sikkert at jeg unngikk en ganske solid fødselsdepresjon nettopp fordi han var så tilstedeværende og tok initiativ selv.

Søvn og følelsen av å ikke bli tatt for gitt er veldig viktig for forholdet

Endret 29. august 2014 av AllisHagtorn

[Doroline]

Vi delte sånn ca 50/50 når pappan ikke var på jobb, litt ettersom hvem som var mest sliten. Jeg ammet om nettene, men kan vel ikke kalle det nattevåk. Var derfor lite pappan kunne bidra med om natta, men det hendte jeg måtte ha hjelp hvis jeg skulle skifte bleie eller skifte på senga eller noe.

TS; regner med du spør her inne siden du synes du får litt lite hjelp av mannen din. Jeg tenker at hvis mannen din er så sliten etter jobb at han ikke orker å bidra og det går veldig utover deg og babyen, så bør han kanskje redusere litt på jobbingen en periode? Kanskje han ikke skjønner hvor mye jobb det er for deg eller hvor slitsomt det er?

Ja det er nettop derfor jeg spør.

Men han sitter ofte oppe og jobber med musikk mens jeg sitter å bysser. Noen ganger ser han serier til etter klokka fire når jeg og baby har sovna begge to, så det er nok ikke det at han jobber for mye som er tingen. Mer at han ikke har tolmodighet tror jeg. Og når han føler han har bysset for lenge kommer han med henne til meg og mener hun trenger pupp eller mammakjærlighet...

Edit: Når jeg sier jobber med musikk, er det av fri vilje og som hobby, ikke som å faktisk jobbe hele natta.

Endret 29. august 2014 av Doroline

[AnonymBruker]

Helt siden første tråden du lagde her så har jeg tenkt at kjæresten din er udugelig - og jommen har jeg rett. Men du har et ansvar du også. Et ansvar for å ikke legge deg flat når han kommer med pisspreik som at "barnet trenger morskjærlighet".

Det er bare en ting å gjøre: Når han kommer hjem så tar du med deg nøkler, mobil og lommebok og stikker ut.

Anonymous poster hash: 8bbd9...f7c

[AnonymBruker]

Støtter denne. Med mulighet for justeringer av brøken ut fra hva slags baby man har (hvor sliten mamma er).

Hva med å justere brøken med tanke på hvor sliten pappa er da, eller har han ingenting han skulle sagt i den situasjonen?

Anonymous poster hash: f2be1...2eb

[Gjest AllisHagtorn]

Hva med å justere brøken med tanke på hvor sliten pappa er da, eller har han ingenting han skulle sagt i den situasjonen?

Anonymous poster hash: f2be1...2eb

Ingen av foreldrene har så mye de skal ha sagt med en baby i hus, spesielt ikke i spedbarnstid.

For å sitere Dorey; "Just keep on swimming"

TS: Jeg tror selv du skjønner at dette ikke er greit.

Det som kan være fint for mange nybakte førstegangsforeldre er en tur på familievernkontoret - før de store konfliktene inntreffer.

Det slår meg at dere nok ikke har diskutert(og kanskje ikke vært helt klar over som de færreste jo kan være) realitetene i barseltiden - og det skaper mye konflikt hos mange.

Det er ikke OK at han bruker "hun trenger mammakjærlighet" som unnskyldning. Faktisk er det regelrett provoserende at han bruker vikarierende unnskyldninger på den måten.

Jeg tror dere trenger snakke gjennom endel ting; hvilke forventninger har dere til hverandre i denne tiden, hvordan ser dere på barneoppdragelse, hvordan tenker dere forholdet skal jobbes med osv.

Han bidrar jo ikke akkurat veldig til å styrke noen av de tingene nå.

Endret 29. august 2014 av AllisHagtorn