Married with children..

[Kipa]

[Jens]

[April]

Så koselig å se at dere fremdeles kikker innom meg

Her går dagene. Denne uka skal jeg begynne å jobbe halvt. Nå har mannen og jeg akkurat vært igjennom omgangssyka. Christian fikk det torsdag første uka i januar, så fulgte Victoria opp med lørdagen i uka etter og nå var det altså vår tur denne helga.. Rimelig lei nå kan man si!! Mamma ble syk mens vi var der nede på lørdag..Victoria sov hos svigers fra fredag til lørdag og på lørdag fikk Christian komme opp også og de var der hele dagen. Natt til i går ble mannen og jeg syke, så vi ringte svigermor i går morges og spurte om hun kunne ta de igjen og de fikk ligge der til i dag! Jeg er super takknemlig. Må nok svelge noen kameler når det gjelder svigers, hun har stilt opp veldig nå når vi har vært syke og det har vi satt stor pris på. Heldigvis for at hun hadde frihelg. Det hadde vært ganske tøft å hatt ungene hjemme. Man blir jo helt slått ut!! Nå håper jeg virkelig vi kan være friske en stund, syns det har vært nok nå..

See you

[April]

Oj, som tiden flyr. Det blir ikke til at jeg skriver så mye her, men denne dagboken er god å ha for og få luftet noen tanker innimellom. Det er ikke så mange kjente som leser denne og det er godt å få ut litt frustrasjon av og til.

Neste uke begynner jeg å jobbe vanlig igjen. Jeg har frem til nå vært sykemeldt siden oktober og jeg har følt meg mye bedre. Men nå de siste dagene har det sagt BANG og en stor svart sky har truet meg igjen (nei, det er ikke asken fra Island ) Jeg trives så godt med sånn jeg har hatt det nå og hverdagen har vært ganske grei. Men vi har ikke sjans i havet til å klare oss med så lite penger som en 40% stilling dessverre!! Jeg tror det er nettopp derfor jeg har blitt bedre, fordi jeg har vært i en situasjon jeg trives i. Nå blir det kjas og mas igjen og det er jeg ikke helt klar for å takle. Ikke er jeg spesielt glad i jobben min lenger heller. Jeg vil gjerne finne på noe annet, jeg bare vet ikke hva.

Denne vinteren har vært mye preget av sykdom, som dere så sist jeg skrev så var det omgangssyken. Så har vi hatt en evig lang forkjølelse siden februar, som så vidt går over før den er i gang igjen. Det er jeg ganske lei. Men jeg merker jeg er blitt bedre til å takle sånt også og mange ting går over av seg selv uten at jeg grubler for mye. Det er jeg redd ikke holder så lenge. Bare jeg tenker på å begynne og jobbe fullt igjen, blir jeg i dårlig humør og skikkelig deppa! Jeg er fullstendig klar over at de aller fleste må jobbe og det vil jo jeg også, men ikke med det jeg gjør nå..

Ungene vokser og nå iapril fylte de 2 og 5år! Helt utrolig hvor fort tiden går..

[cappocino]

Første gang på leeeeeeeeenge jeg er innom her... måtte bare se om du oppdaterte dagboken din mer.....

Klem

[April]

Her var det hvertfall lenge siden sist. Jeg er så og si aldri her inne lengre.. Men følte at jeg måtte inn her og skrive når jeg nå har en liten nyhet å dele Kommer nok fremdeles ikke til å være så veldig aktiv her, men det blir jo moro å se om noen av dere "gamle" som var her likt som meg tidligere fremdeles titter innom meg

Nyheten min er altså at jeg er straks 17 uker på vei med tredjemann Det var ikke helt planlagt, men alikevel veldig ønsket. Jeg var usikker på om jeg kunne få flere barn, da jeg i fjor sommer fjernet den ene eggstokken pga en stor cyste. Men det var visst ikke noe problem det gitt

Skal se om jeg ikke oppdaterer litt mer her etterhvert.. Ville hvertfall dele nyheten med de av dere som enda leser her

[cappocino]

innom idag for å oppdatere min egen dagbok

[April]

Hei på deg cappo!! Veldig trist å høre om boffsen Håper det går greit med dere!!

Her nærmer vi oss uke 27 og 13 uker igjen!! Jeg synes tiden går utrolig fort.. Denne gangen tok det en stund før vi fortalte noen om graviditeten og da synes jeg tiden gikk veldig sakte, men fra uke 14-15 har tida nesten løpt fra meg! Skremmende synes jeg..

Onsdag denne uken var vi på 3D ul i Tønsberg og det var en koselig opplevelse. Vi så en fin liten gutt, som likte godt å ha hender og føtter oppi ansiktet og eller snudde han seg mot morkaken eller livmorveggen. Så det er nok best å ha kosekluten klar :fnise:

Jeg synes det er så vanskelig å finne navn denne gangen, hvertfall siden det blir gutt. Hadde det blitt jente tror jeg det hadde blitt Madeleine eller Sophia. Men guttenavn er mye verre.. Jeg vil at det skal passe med de andre to og det er neimen ikke lett. Enten liker ikke mannen de, ellers liker ikke jeg de eller de klinger ikke så bra med de andre to. Tenker litt på Alexander eller Nicolai, men det er ikke navn som gir meg en sånn WOW følelse.. Kom gjerne med tips om du skulle ha noen

[April]

Ja, ja her flyr tiden som vanlig ser jeg..

10. august 2012 kom Fredrik til verden, jeg ble stolt trebarnsmor og vi koser oss glugg i hjel! Lillebror er straks 6mnd og jeg får litt angst av hvor fort tiden egentlig går. Ønske om en fjerdemann, meldte seg vel egentlig før jeg hadde født. Så vi får se hva fremtiden bringer - kanskje jeg er firebarnsmor neste gang jeg titter innom.. Hehe!!

Er noen av dere "gamle" lesere innom enda?

[Jens]

Jeg:-)

[April]

Så morsomt, Jens!! Hvordan står det til med deg og dine?

Her går dagene i en fei.. Om fire små uker begynner jeg å jobbe igjen! Gleder meg ikke til det..

I dag har jeg møtt shy som jeg ble kjent med her inne for mange år siden, det var første gang vi møttes og det var full klaff. De største jentene storkoste seg og Victoria var lykkelig for hun hadde fått en ny bestevenn Mammaene koste seg også og praten gikk ivrig

En riktig god sommer ønskes dere

[April]

Hm, var det ikke her jeg skulle innom å skrive litt oftere? Blir visst ikke til det når man har både blogg, Facebook og instragram...

Nå i april har jeg altså en 10åring og en 7åring i hus. Det er helt utrolig hvor fort tida flyr. I august blir Fredrik 3 år og i september skulle vi hatt en 1 åring. Sånn ble det altså ikke. For litt over et år siden mistet jeg, bare 7 uker på vei og jeg tok det hele med grei fatning selv om jeg var veldig lei meg. Jeg regna med at jeg ble ganske fort gravid igjen, men her sitter jeg og ingenting har skjedd. Det gjør bare dette enda verre. Ettersom månedene gikk og jeg tenkte at vi skulle vært på ultralyd, vi skulle visst om det ble enda en liten tulle eller den tredje gutten. Så gikk sommeren og terminen nærmet seg. Den passerte og så kom julen. Det var en skikkelig dritt jul, jeg hadde ikke julestemning. Var lei meg, uten at noen forstod. Julen skulle vært fin, vi skulle feiret med vårt fjerde barn og kanskje hatt barnedåp. Man rekker å planlegge mye på tre uker selv om det var fjerdemann. Så kom januar og når den var litt over halvveis var det et år siden jeg mistet. Nå har et år gått uten at jeg var blitt gravid igjen og jeg håpet at en ny graviditet skulle minske sorgen over tapet. Det vet jeg den ville gjort, for gleden over et nytt barn ville overskygget alt det.

Likevel står jeg her eldre, feitere enn noen gang og uten en spire i magen. Kommentarer som "det var kanskje en mening med det" eller "du har jo tre barn, kan du ikke være glad for de" og "tenk på de som ikke kan få barn, du har i det minste tre stykker", er ikke det man trenger å høre. Bare fordi man har så, så mange barn, betyr vel ikke det at man ikke kan ønske seg flere. Og jeg ønsker ikke å avslutte min "babykarriere" med en abort, det blir for sårt og vondt og nesten utholdelig tror jeg. Jeg klarer ikke legge det bak meg enda. Men jeg nærmere meg 36år, jeg har bare en eggstokk og jeg er ekstremt overvektig.. Hva er oddsen liksom for at jeg skal være så heldig å bli gravid igjen? Hvorfor tar det så lang tid nå, når jeg tidligere har blitt gravid ganske så fort?

Jeg vet at det å miste er noe mange går gjennom, så jeg er langt fra alene her. Det bare føles som om det hadde vært så mye enklere hvis det hadde skjedd tidligere og ikke på det som skulle vært den siste..

Endret 10. mars 2015 av April