Noen som har kjærlighetssorg her? eller frykter den?

[AnonymBruker]

Jeg har helt angst for å få kjærlighetssorg igjen. Angst for å bli avvist av daten min. Jeg vet ikke hvordan jeg skal takle den angsten Noen som har råd?

Jeg føler meg usikker på hva han egentlig føler. Derfor stresser jeg med det. Itillegg har jeg vært dum og fortalt om han til familien min. Noe jeg aldri skulle ha gjort.

Anonymous poster hash: b347a...ffd

[Nettinettet]

Det beste rådet jeg har er at du bestemme deg for å snu tankegangen din og slutte å bry deg så mye! Når du bryr deg mer om hva andre måtte tenke, eller hva som kan gå galt, enn å nyte det gode som du har i livet ditt, så bryr (plager) du bare deg selv. Du gir altså deg selv vonde følelser ved å tenke for mye på hva andre måtte mene om det du gjør og velger for ditt liv.

Livet er, livet blir, det er ikke alt vi kan kontrollere, eller vite hvordan utarter seg, men vi bestemmer hver eneste dag hvordan vi vil ha det og hva slags følelser vi skal legge vekt på. Og ut i fra de valgene vi tar, så skaper vi også et annet inntrykk av oss selv hos andre. Har du sett at de som gir meg faen faktisk er mye mer glade enn andre? At de er mennesker andre har lyst til å "henge" med og tilbringe tid med? Mens de som hele tiden bekymrer seg og er negative ikke akkuratt er førstevalget vårt?

[Bloodflowers]

Jeg var akkurat som deg. Tenkte og bekymret meg for hva han følte og tenkte om oss. Nå sitter jeg her med kjørlighetssorg og har det kjempevondt. Det har satt fart i depresjonen min også og jeg er helt ødelagt.

Jeg kommer nok til å ha vanskelig for å stole på noen igjen. Jeg tror det beste er å prøve å ha følelsene litt på avstand. Prøve å ikke tenke for mye og som hun over meg sier, gi litt faen. Det er virkelig ikke lett. Heg er ikke en person som lett klarer å gi faen...samtidig er det viktig å ikke miste kontakten med følelsene helt og bli likegyldig til alt. Det er en fin linje her...

[Nettinettet]

Jeg var akkurat som deg. Tenkte og bekymret meg for hva han følte og tenkte om oss. Nå sitter jeg her med kjørlighetssorg og har det kjempevondt. Det har satt fart i depresjonen min også og jeg er helt ødelagt.

Jeg kommer nok til å ha vanskelig for å stole på noen igjen. Jeg tror det beste er å prøve å ha følelsene litt på avstand. Prøve å ikke tenke for mye og som hun over meg sier, gi litt faen. Det er virkelig ikke lett. Heg er ikke en person som lett klarer å gi faen...samtidig er det viktig å ikke miste kontakten med følelsene helt og bli likegyldig til alt. Det er en fin linje her...

Ja det er vanskelig å gi faen, det er vanskelig å ikke bry seg, det er vanskelig å være sårbar. Det er lett å bekymre seg og det er lett å velge å ikke stole på noen. Bedre å fjerne seg fra alt som kan gå galt og putte ned gitteret forran følelsene sånn at man har kontroll over hvordan man har det.

Det er et valg man tar. Er man tilfreds med å være alene og synes verden er slem og skummel og bestemmer seg for å leve "safe" og uten de ekstreme følelsene på skalaen ( sorg-tristhet og glede-lykke) så gjør man det. Men det er et valg.

Vil man ha de gode følelsene må man ta eventuelle skuffelser med på kjøpet. Fordelen og det som er så bra er at man kan lære seg selv til å håndtere skuffelsene på en ny måte, og dermed blir ikke fallhøyden så stor, og gledene flere!

Endret 28. august 2014 av Nettinettet

[Gjest lnx]

Det beste rådet jeg har er at du bestemme deg for å snu tankegangen din og slutte å bry deg så mye! Når du bryr deg mer om hva andre måtte tenke, eller hva som kan gå galt, enn å nyte det gode som du har i livet ditt, så bryr (plager) du bare deg selv. Du gir altså deg selv vonde følelser ved å tenke for mye på hva andre måtte mene om det du gjør og velger for ditt liv.

(...)

Hvordan slutter man å bry seg så mye?

[Nettinettet]

Hvordan slutter man å bry seg så mye?

Man bestemmer seg for det! Det er faktisk så enkelt! Det er et valg man tar om at livet er og livet blir og at dumme ting egentlig bare er dumme ting. Alt går over, når man velger å gi slipp på det og ikke tenke noe mer på det.

For meg handler det om å kjenne etter på hva som gjør meg glad, og gjøre mer av de tingene. Samtidig er jeg blitt veldig bevisst på at hva andre tenker og mener, handler om det de føler er rett for seg. Det betyr ikke at det er rett for meg. Så lenge jeg er ærlig med meg selv om hva jeg liker og hva jeg trives med, så har mye løst seg av seg selv. Føles det bra? Ja da gjør jeg det. Føles det ikke bra? Ja men da dropper jeg det. Om noen har formeninger om det så får de bare ha det, jeg gjør det jeg føler er rett for meg og de følelsene jeg ønsker meg.

Jeg har f.eks denne uka avlyst møter, kurs, og selger en del av prosjektene mine. Galskap mener noe, befriende mener jeg. Fordi jeg tar ansvar for å gjøre mer av det jeg trives med og droppe det som jeg gjør fordi jeg føler at jeg må.

Jeg bryr meg rett og slett ikke om hva andre måtte mene om det jeg gjør, så lenge jeg trives med det og det gir meg de resultatene jeg er ute etter. Egoistisk? Det kommer helt på hva slags resultater det er jeg er ute etter. Å være EGO er for meg noe man gjør for å styrke seg selv. Når man har styrket seg selv har man muligheten til å gjøre mye mer bra for andre. Sånn ser jeg på det i allefall..

[Gjest Nosoul]

Kom billig unna denne gangen gitt...
Det hjalp veldig å snu tankegangen. Jeg har det faktisk mye bedre alene!

Og jeg er ikke ensom, har masse fantastiske mennesker rundt meg!
Ta en dag av gangen, så før du aner det, føler du deg bedre og bedre for hver dag som går

[AnonymBruker]

Det beste rådet jeg har er at du bestemme deg for å snu tankegangen din og slutte å bry deg så mye! Når du bryr deg mer om hva andre måtte tenke, eller hva som kan gå galt, enn å nyte det gode som du har i livet ditt, så bryr (plager) du bare deg selv. Du gir altså deg selv vonde følelser ved å tenke for mye på hva andre måtte mene om det du gjør og velger for ditt liv.

Livet er, livet blir, det er ikke alt vi kan kontrollere, eller vite hvordan utarter seg, men vi bestemmer hver eneste dag hvordan vi vil ha det og hva slags følelser vi skal legge vekt på. Og ut i fra de valgene vi tar, så skaper vi også et annet inntrykk av oss selv hos andre. Har du sett at de som gir meg faen faktisk er mye mer glade enn andre? At de er mennesker andre har lyst til å "henge" med og tilbringe tid med? Mens de som hele tiden bekymrer seg og er negative ikke akkuratt er førstevalget vårt?

Trådstarter: Det er sant. Det beste er å gi litt faen. Tidligere hadde jeg sosial angst. Men det ga slipp etter at jeg ga faen i hva andre tenkte om meg. Men når det kommer til dating, så kjenner jeg angsten ennå. Jeg tenker på hva han tenker om meg. Om han liker meg godt nok, og er livredd for at han ikke vil møte meg mer, og at det resulterer i dårlig selvfølelse.

Jeg bør egentlig bare gi mer faen som du sier. Det har sikkert med vonde erfaringer fra fortid å gjøre. Har man blitt avvist før, så sitter det i. Og jeg blir tenkende at nå har datingen pågått like lenge som jeg datet en andre som avviste meg. Og nå kommer avvisningen for nå må han være lei meg. Jeg prøver å late som om jeg har full roen, og late som om alt er greit for han. Men innvendig så er jo ikke alt greit når jeg bekymrer meg sånn. Jeg skal prøve å ikke bekymre meg, bare la det gå som det går. Men enklere sagt enn gjort.

Anonymous poster hash: b347a...ffd

[AnonymBruker]

Man bestemmer seg for det! Det er faktisk så enkelt! Det er et valg man tar om at livet er og livet blir og at dumme ting egentlig bare er dumme ting. Alt går over, når man velger å gi slipp på det og ikke tenke noe mer på det.

For meg handler det om å kjenne etter på hva som gjør meg glad, og gjøre mer av de tingene. Samtidig er jeg blitt veldig bevisst på at hva andre tenker og mener, handler om det de føler er rett for seg. Det betyr ikke at det er rett for meg. Så lenge jeg er ærlig med meg selv om hva jeg liker og hva jeg trives med, så har mye løst seg av seg selv. Føles det bra? Ja da gjør jeg det. Føles det ikke bra? Ja men da dropper jeg det. Om noen har formeninger om det så får de bare ha det, jeg gjør det jeg føler er rett for meg og de følelsene jeg ønsker meg.

Jeg har f.eks denne uka avlyst møter, kurs, og selger en del av prosjektene mine. Galskap mener noe, befriende mener jeg. Fordi jeg tar ansvar for å gjøre mer av det jeg trives med og droppe det som jeg gjør fordi jeg føler at jeg må.

Jeg bryr meg rett og slett ikke om hva andre måtte mene om det jeg gjør, så lenge jeg trives med det og det gir meg de resultatene jeg er ute etter. Egoistisk? Det kommer helt på hva slags resultater det er jeg er ute etter. Å være EGO er for meg noe man gjør for å styrke seg selv. Når man har styrket seg selv har man muligheten til å gjøre mye mer bra for andre. Sånn ser jeg på det i allefall..

Trådstarter: Enig i deg. Jeg tenker at hvis jeg føler dette er noe jeg føler meg usikker på så er det like godt å bare gi blaffen i det. Hvis ikke den mannen jeg dater viser meg ting som får meg til å føle meg mer sikker på han, så vil jeg bare prøve å gi blaffen. Det kjennes best ut for meg. Selv om jeg mulig gir slipp på noe bra, så er det ikke bra nok for meg hvis jeg føler meg usikker med han.

Jeg håper jo på han. Og håper at jeg kan føle meg tryggere på situasjonen.

Anonymous poster hash: b347a...ffd

[Nettinettet]

Trådstarter: Det er sant. Det beste er å gi litt faen. Tidligere hadde jeg sosial angst. Men det ga slipp etter at jeg ga faen i hva andre tenkte om meg. Men når det kommer til dating, så kjenner jeg angsten ennå. Jeg tenker på hva han tenker om meg. Om han liker meg godt nok, og er livredd for at han ikke vil møte meg mer, og at det resulterer i dårlig selvfølelse.

Anonymous poster hash: b347a...ffd

Når ønske om å få en kjæreste, er større enn ønske om å finne den rette kjæresten, blir det ofte slik. Da blir frykten for avvisning så altoppslukende!

Det du skal gjøre neste gang du er sammen med han du dater nå er å ha fokuset på hvem han er og hva han gir deg. Flytt fokuset over på det som er viktig, nemlig om han er en som du kan få det bra sammen med. Kjenn etter om du får noe ut av dette "forholdet" og om det beriker livet ditt på noen som helst måte. Hvis ikke så har det jo null betydning hva han mener om deg uansett..

Jeg bør egentlig bare gi mer faen som du sier. Det har sikkert med vonde erfaringer fra fortid å gjøre. Har man blitt avvist før, så sitter det i. Og jeg blir tenkende at nå har datingen pågått like lenge som jeg datet en andre som avviste meg. Og nå kommer avvisningen for nå må han være lei meg. Jeg prøver å late som om jeg har full roen, og late som om alt er greit for han. Men innvendig så er jo ikke alt greit når jeg bekymrer meg sånn. Jeg skal prøve å ikke bekymre meg, bare la det gå som det går. Men enklere sagt enn gjort.

Anonymous poster hash: b347a...ffd

Jeg var på et foredrafg med Morten Hake forrige lørdag, og han gav meg et verktøy som var nyttig å formidle videre. Alle erfaringer vi gjør og alle opplevelser vi har er knuter som vi knyter fast i oss og tar med oss videre. Se for deg en lang tråd med mye informasjon og mange tanker som tynger på sinnet ditt hver eneste dag. Bestem deg for å knyte opp de knutene som ikke tilfører noe bra i livet ditt og la tråden glattes ut der hvor den knuten har vært. Så mye lettere tråden blir så mye lettere til sinns blir man også! Det er ikke noe vits å drasse med seg bekymringer og ting man har opplevd som ikke var greit. Gi slipp på det og lag heller mer plass til de gode tingene som skaper gode følelser.

[Nettinettet]

Trådstarter: Enig i deg. Jeg tenker at hvis jeg føler dette er noe jeg føler meg usikker på så er det like godt å bare gi blaffen i det. Hvis ikke den mannen jeg dater viser meg ting som får meg til å føle meg mer sikker på han, så vil jeg bare prøve å gi blaffen. Det kjennes best ut for meg. Selv om jeg mulig gir slipp på noe bra, så er det ikke bra nok for meg hvis jeg føler meg usikker med han.

Jeg håper jo på han. Og håper at jeg kan føle meg tryggere på situasjonen.

Anonymous poster hash: b347a...ffd

Nettopp! Og det er alltid lov å håpe, og det er bra å håpe, men får man ikke det man trenger så er det jo ikke noe vits å bruke mer energi på det!

[AnonymBruker]

Når ønske om å få en kjæreste, er større enn ønske om å finne den rette kjæresten, blir det ofte slik. Da blir frykten for avvisning så altoppslukende!

Det du skal gjøre neste gang du er sammen med han du dater nå er å ha fokuset på hvem han er og hva han gir deg. Flytt fokuset over på det som er viktig, nemlig om han er en som du kan få det bra sammen med. Kjenn etter om du får noe ut av dette "forholdet" og om det beriker livet ditt på noen som helst måte. Hvis ikke så har det jo null betydning hva han mener om deg uansett..

Jeg var på et foredrafg med Morten Hake forrige lørdag, og han gav meg et verktøy som var nyttig å formidle videre. Alle erfaringer vi gjør og alle opplevelser vi har er knuter som vi knyter fast i oss og tar med oss videre. Se for deg en lang tråd med mye informasjon og mange tanker som tynger på sinnet ditt hver eneste dag. Bestem deg for å knyte opp de knutene som ikke tilfører noe bra i livet ditt og la tråden glattes ut der hvor den knuten har vært. Så mye lettere tråden blir så mye lettere til sinns blir man også! Det er ikke noe vits å drasse med seg bekymringer og ting man har opplevd som ikke var greit. Gi slipp på det og lag heller mer plass til de gode tingene som skaper gode følelser.

Trådstarter: Tusen takk for gode råd fra deg Nettinettet. Ja, det er noe med de knutene. Det er frykten for at erfaringene mine skal bli like hver gang. At det som skjedde i fortiden skal gjenta seg.

Min erfaring er at menn sier at de sier at de synes at jeg er en kjempepen dame. Jeg har det ofte best på første datene, for da forventer jeg ikke så mye. Og da klarer jeg å være mer opptatt av hva han er som menneske, osv og. Jeg klarer bedre å tenke krav da. Men kjenner at spesiellt etter at vi har begynt med den fysiske kontakten så blir jeg livredd for å bli dumpet. Det er mulig pga av at jeg har erfaring at når jeg har begynt med den fysiske delen, så har jeg blitt dumpet før. Det er alltid mannen som tar intiativ til den delen, mens jeg vil vente, men allikevel venter jeg ikke for jeg vil at han skal føle at jeg er interessret.

Jeg tenker også på: hvorfor skal han i det hele tatt ville være med meg når det fins så mange andre damer i denne verden? Hvorfor meg? Hvorfor skal han ikke se etter noe annet?

Det er nok usikkerheten min som kommer på banen her.

Jeg har lært meg en ting. Og det er å kontakte han, og våge å spørre om han vil møte meg igjen, eller spørsmål som jeg tenker på. Hvorfor bare vente på at han skal si noe? Hvorfor ikke bare spørre han rett ut, slik at jeg slipper å bruke hodet på å lure. Og jeg regner med at så lenge han vil møte meg så har han en interesse for meg.

Jaja, jeg får stoppe å tenke så mye. Og prøve å heller tenke på de positive erfaringene fra fortiden og dra de inn i nåtiden, og prøve å fjerne de negative. Det beste er å gi litt faen som du sier Også får alt bli som det blir . Jeg liker han, men får se hva som skjer. Er ingen garantier for at det kommer til å bli meg og han, men slik er det jo med alt i livet. Hvis det ikke funker der, så dukker det opp noe som passer meg bedre før eller siden uansett. Den erfaringen har jeg

Anonymous poster hash: b347a...ffd

[Gjest lnx]

Man bestemmer seg for det! Det er faktisk så enkelt! Det er et valg man tar om at livet er og livet blir og at dumme ting egentlig bare er dumme ting. Alt går over, når man velger å gi slipp på det og ikke tenke noe mer på det.

Hadde det vært så enkelt at man bare bestemmer seg for det, så hadde jeg ikke spurt. Menneskehjernen fungerer nemlig ikke slik. Jeg har selv prøvd å "bare slutte å bekymre meg", uten bra resultater. Man må ta tak i de konkrete årsakene til at man bekymrer seg (f.eks. ved CBT), i tillegg kan avspenningsøvelser hjelpe.

Hva jeg ønsker å få vite er noe konkret som man kan gjøre for å bekymre seg mindre. Du nevner noe lengre ned i teksten din, som f.eks. fokusere på det som gjør deg positiv. Slike råd liker jeg.

[AnonymBruker]

Hadde det vært så enkelt at man bare bestemmer seg for det, så hadde jeg ikke spurt. Menneskehjernen fungerer nemlig ikke slik. Jeg har selv prøvd å "bare slutte å bekymre meg", uten bra resultater. Man må ta tak i de konkrete årsakene til at man bekymrer seg (f.eks. ved CBT), i tillegg kan avspenningsøvelser hjelpe.

Hva jeg ønsker å få vite er noe konkret som man kan gjøre for å bekymre seg mindre. Du nevner noe lengre ned i teksten din, som f.eks. fokusere på det som gjør deg positiv. Slike råd liker jeg.

Trådstarter: Nettinettet har mye rett i det hun sier. Men det å bestemme seg for å gi ikke bekymre seg, er ganske vanskelig Det er noe som man føler at man ikke helt klarer å kontrollere selv. Fortid og tanker på tidligere skuffelser sitter i. Det er samme med foreks hvis man opplever å skade seg fysisk en plass. Og det var fryktelig skremmende. Man føler man holdt på å miste livet. Hva skjer i etterkant da? Bestemmer man seg for å ikke tenke på det? Nei det sitter i. Man tenker på det. Og gjør alt for å unngå det. Samme er det med denne redselen for at tidligere erfaring skal skje igjen. Men det eneste vi kan gjøre er å fokusere på positive ting. Og prøve å bruke hjernen til å ikke tenke for mye på skuffelser, men prøve å bare gi litt blaffen i det. Skuffelser skjer hele livet. Noen opplever mer av de. Noen mindre. De som opplever veldig lite skuffelser eller nesten ingen, vil jo ha større tro på at alt skal fungere hver gang de er på date. Men usikkerheten for at ting kan snu ligger vel hos dem også. Hvis vi har blitt såret før, så forventer vi ikke så mye, og det er jo også ganske greit, for da slipper man å bli dønn skuffet hvis det samme skjer igjen. Selv om skuffelsen er stor nok. Egentlig så kan vi si det sånn av at vi også kan få selvtillit av skuffelser, ved å prøve å være sterk og gi blaffen i dem. Men vanskelig.

Jeg var akkurat som deg. Tenkte og bekymret meg for hva han følte og tenkte om oss. Nå sitter jeg her med kjørlighetssorg og har det kjempevondt. Det har satt fart i depresjonen min også og jeg er helt ødelagt.

Jeg kommer nok til å ha vanskelig for å stole på noen igjen. Jeg tror det beste er å prøve å ha følelsene litt på avstand. Prøve å ikke tenke for mye og som hun over meg sier, gi litt faen. Det er virkelig ikke lett. Heg er ikke en person som lett klarer å gi faen...samtidig er det viktig å ikke miste kontakten med følelsene helt og bli likegyldig til alt. Det er en fin linje her...

Ja, enten jeg vil eller ikke så har jeg det sånn. Jeg blir litt deppa, og stresset av å date. Og jeg har ikke troen på at denne mannen liker meg godt nok. Men jeg prøver å håpe på det, og gir ikke opp før jeg er sikker på at dette er noe som ikke funker.

Prøver å se på han som en venn, og ikke en date, for det gjør alt mye enklere.

Men kjenner jeg er livredd for å bli såret som sagt.

Nå lurer jeg på om jeg skal la han få kontakte meg litt, og se om han viser nok interesse for meg. Jeg har veldig lyst å teste ut interessen hans, slik at jeg vet mer hvordan jeg skal forholde meg til det. Så fint å få tips anngående det.

Anonymous poster hash: b347a...ffd

[AnonymBruker]

Nettopp! Og det er alltid lov å håpe, og det er bra å håpe, men får man ikke det man trenger så er det jo ikke noe vits å bruke mer energi på det!

Ser du har et par gode svar over her og jeg begynte å tenke litt Hva burde man gjøre når man har funnet en fantastisk fyr, men er så nervøs for å få hjertet sitt knust at man ikke føler forelskelse der man ellers ville? Nervøs for å gå inn i et forhold igjen selv om dette er en bra fyr. Hvordan vet man at man bekymrer seg for mye og bør slutte?

Anonymous poster hash: 31759...93d

[Nettinettet]

Hadde det vært så enkelt at man bare bestemmer seg for det, så hadde jeg ikke spurt. Menneskehjernen fungerer nemlig ikke slik. Jeg har selv prøvd å "bare slutte å bekymre meg", uten bra resultater. Man må ta tak i de konkrete årsakene til at man bekymrer seg (f.eks. ved CBT), i tillegg kan avspenningsøvelser hjelpe.

Hva jeg ønsker å få vite er noe konkret som man kan gjøre for å bekymre seg mindre. Du nevner noe lengre ned i teksten din, som f.eks. fokusere på det som gjør deg positiv. Slike råd liker jeg.

Vel for meg så handlet det bare om at jeg måtte bestemme meg. Jeg satt der i sofaen og så tenkte jeg at nei dette går ikke lenger! Jeg kan ikke ha det sånn som jeg har det, og jeg har kastet bort nok tid. Det mest konkrete jeg kan gi videre er å ta dumme tanker å legge de i en liksom boks som man har forran seg. Så låser man igjen boksen med en skikkelig vanskelig lås og hiver boksen på havet. Jeg stod fysisk og kastet den liksom boksen på havet et par ganger.. For meg er det enklere hvis jeg rett og slett drar tankene ut av hodet, inn i i boksen, lukker boksen og hiver den på sjøen.

Jeg vet det kan være provoserende når jeg sier at man må bare bestemme seg, fordi man synes det er vanskeligere enn som så, men greia er at man velger å gjøre det vanskelig. Man bestemmer seg for at det er vanskelig og ja, da er det vanskelig da. Det er et valg, tror det eller ei.

Når jeg ble gravid med sønnen min for 13 år siden så bestemte jeg meg for å slutte å røyke. Det var ikke vanskelig for meg når jeg først hadde bestemt meg. Det samme bestemte jeg meg altså for å gjøre når jeg ville få det bedre med meg selv.

Ja, jeg har dager hvor jeg snakker dritt og nedlatende til meg selv jeg også. Jeg har også tanker som detter ned i hodet når jeg føler jeg har sagt noe dumt, og ja jeg blir også usikker når noen forteller meg at ting jeg sier er bare tull og at jeg er en stor bløff i jobben min. Men jeg lar ikke lenger de tankene få bli i hodet mitt og lage tankefest (også utrykk fra Morten Hake) men jeg tenker etter om det faktisk er noe i de tankene jeg har og tankene andre har, og så sorterer jeg. Knytter opp knuter og lar tankene forsvinne ut av mitt hodet.

Jeg bruker mye assosiasjoner og ser for meg at jeg gjør ting fysisk og det gir meg en god effekt. Om det kan funke på deg eller andre er jo nesten bare for dere å teste ut og se

[Nettinettet]

Ser du har et par gode svar over her og jeg begynte å tenke litt Hva burde man gjøre når man har funnet en fantastisk fyr, men er så nervøs for å få hjertet sitt knust at man ikke føler forelskelse der man ellers ville? Nervøs for å gå inn i et forhold igjen selv om dette er en bra fyr. Hvordan vet man at man bekymrer seg for mye og bør slutte?

Anonymous poster hash: 31759...93d

Det jeg gjør, er at jeg fokuserer på de tingene jeg vet fucker opp for meg. Altså når jeg blir nervøs for at jeg vil miste han, eller blokkerer følelsene mine sånn at jeg ikke vil bli såret, så vet jeg at jeg endrer meg og blir til en usikker drittkjærring som ingen mann vil være med. Da finner jeg fokus igjen og tenker på meg selv slik jeg er når jeg er i trygge settinger. Sammen med gode venner, eller på Samos hvor jeg føler meg fantastisk og verdifull sånn som jeg er. Når jeg tenker på den jeg er i slike settinger blir jeg stolt av meg selv og får gode følelser i meg. For jeg liker meg selv da. Så holder jeg fast ved de følelsene og finner meg selv igjen på en måte.

Det er iallefall det jeg gjør, når jeg blir nervøs etc. Frykten jeg får innimellom den prøver jeg å bare la være der, og så tenker jeg heller på ting som får meg til å smile i tillegg. Ofte så forsvinner frykten av seg selv da. Og så forteller jeg meg selv at alt ordner seg uansett og at det er en mening med alt.

Jeg vet også at hvis jeg skal få en kjæreste så må jeg vise følelser og være den hengivne og kosete jenta jeg. Hvis ikke så tror jo han at jeg er kald eller ikke liker han og da trekker han seg unna uansett.. Liker han meg ikke, så er det ikke noe jeg kan gjøre noe med, så lenge jeg liker meg selv

Man må ta sjansen på å bli såret hvis man vil finne ekte kjærlighet, mener iallefall jeg.. sårbarheten er en del av pakken og også et bevis på at man har funnet noen som man virkelig liker

Endret 28. august 2014 av Nettinettet

[Nettinettet]

Og man vet at man bekymrer seg for mye, så fort man blir fysisk syk av det! Vondt i magen, skjelver, får ikke sove om natten, vil ikke gå ut, etc etc..

[Meline37]

Vel for meg så handlet det bare om at jeg måtte bestemme meg. Jeg satt der i sofaen og så tenkte jeg at nei dette går ikke lenger! Jeg kan ikke ha det sånn som jeg har det, og jeg har kastet bort nok tid. Det mest konkrete jeg kan gi videre er å ta dumme tanker å legge de i en liksom boks som man har forran seg. Så låser man igjen boksen med en skikkelig vanskelig lås og hiver boksen på havet. Jeg stod fysisk og kastet den liksom boksen på havet et par ganger.. For meg er det enklere hvis jeg rett og slett drar tankene ut av hodet, inn i i boksen, lukker boksen og hiver den på sjøen.

Jeg vet det kan være provoserende når jeg sier at man må bare bestemme seg, fordi man synes det er vanskeligere enn som så, men greia er at man velger å gjøre det vanskelig. Man bestemmer seg for at det er vanskelig og ja, da er det vanskelig da. Det er et valg, tror det eller ei.

Når jeg ble gravid med sønnen min for 13 år siden så bestemte jeg meg for å slutte å røyke. Det var ikke vanskelig for meg når jeg først hadde bestemt meg. Det samme bestemte jeg meg altså for å gjøre når jeg ville få det bedre med meg selv.

Ja, jeg har dager hvor jeg snakker dritt og nedlatende til meg selv jeg også. Jeg har også tanker som detter ned i hodet når jeg føler jeg har sagt noe dumt, og ja jeg blir også usikker når noen forteller meg at ting jeg sier er bare tull og at jeg er en stor bløff i jobben min. Men jeg lar ikke lenger de tankene få bli i hodet mitt og lage tankefest (også utrykk fra Morten Hake) men jeg tenker etter om det faktisk er noe i de tankene jeg har og tankene andre har, og så sorterer jeg. Knytter opp knuter og lar tankene forsvinne ut av mitt hodet.

Jeg bruker mye assosiasjoner og ser for meg at jeg gjør ting fysisk og det gir meg en god effekt. Om det kan funke på deg eller andre er jo nesten bare for dere å teste ut og se

Kjempebra skrevet nettinettet. Og den teorien støtter jeg under. Man kan forsøke å kaste bort de negative tankene. Selv om det negative skjer, eller kan skje, eller ser ut som å skje. Så kan man faktisk prøve å kaste de bort. Det er et ork og ha de negative tanker der.

Jeg tror at alle har disse tankene mer eller mindre. Noen mer enn andre, utifra erfaringer. Men uansett erfaringer så må man bare ta sjansen og gjøre det beste ut av livet, og gå mot sine mål. Om målet blir umulig, så kan man gå mot et nytt mål. Viktig å hente frem det positive.

Hvis dere alle skal skrive opp positive og negative tanker, så viser det seg at alle har litt av hvert tror jeg.

Endret 28. august 2014 av Meline37

[AnonymBruker]

Det jeg gjør, er at jeg fokuserer på de tingene jeg vet fucker opp for meg. Altså når jeg blir nervøs for at jeg vil miste han, eller blokkerer følelsene mine sånn at jeg ikke vil bli såret, så vet jeg at jeg endrer meg og blir til en usikker drittkjærring som ingen mann vil være med. Da finner jeg fokus igjen og tenker på meg selv slik jeg er når jeg er i trygge settinger. Sammen med gode venner, eller på Samos hvor jeg føler meg fantastisk og verdifull sånn som jeg er. Når jeg tenker på den jeg er i slike settinger blir jeg stolt av meg selv og får gode følelser i meg. For jeg liker meg selv da. Så holder jeg fast ved de følelsene og finner meg selv igjen på en måte.

Det er iallefall det jeg gjør, når jeg blir nervøs etc. Frykten jeg får innimellom den prøver jeg å bare la være der, og så tenker jeg heller på ting som får meg til å smile i tillegg. Ofte så forsvinner frykten av seg selv da. Og så forteller jeg meg selv at alt ordner seg uansett og at det er en mening med alt.

Jeg vet også at hvis jeg skal få en kjæreste så må jeg vise følelser og være den hengivne og kosete jenta jeg. Hvis ikke så tror jo han at jeg er kald eller ikke liker han og da trekker han seg unna uansett.. Liker han meg ikke, så er det ikke noe jeg kan gjøre noe med, så lenge jeg liker meg selv

Man må ta sjansen på å bli såret hvis man vil finne ekte kjærlighet, mener iallefall jeg.. sårbarheten er en del av pakken og også et bevis på at man har funnet noen som man virkelig liker

Tusen takk for svar, du har mange gode poeng Man må vel bare ta sjansen også, og hoppe i det om man skal finne ekte kjærlighet. Men det er skummelt, for tenk om det ikke er ekte kjærlighet likevel.

Anonymous poster hash: 31759...93d