Hvorfor har jeg så vanskelig for å akseptere at jeg blir dumpa?

[AnonymBruker]

Jeg har en stygg brist i personligheten. Jeg hater å bli dumpa/avvist.

Hvis jeg har datet noen, så liker jeg ikke å bli avvist. Og dette er selv om jeg ikke liker daten selv, og vurderer å dumpe dem.

Det kan noen ganger virke som at jeg vil forsøke å opprettholde kontakt, og få den andre til å innse at de har tatt feil i etterkant, selv om jeg syns de er motbydelige. Kun fordi jeg vil de skal like meg. Og når jeg er i en datefase, så blir jeg noen ganger mer betatt av personen etter at de har dumpa meg.

Hvorfor er jeg sånn?

Er det andre som har det sånn?

Anonymous poster hash: 756f8...50f

[AnonymBruker]

Har det sånn jeg og. Hver gang jeg blir dumpa får jeg tilbakefall med bulimien, spyr og spyr for å føle meg bedre.

I tillegg blir jeg suicidal og får lyst å dø. Må gå til psykolog hver gang jeg blir dumpa, har brukt SYKT mye penger på det. Så derfor holder jeg meg unna menn, blir for mye styr siden jeg blir dumpet uansett.

Vet ikke hvorfor man reagerer sånn jeg.. redsel for å bli forlatt kanskje, og at man ikke er god nok?

Anonymous poster hash: f9352...000

[94happy]

Du vil ha det du ikke kan få?

[AnonymBruker]

Du vil ha det du ikke kan få?

Hvordan kvitte seg med en så elendig uvane?

Mange ganger burde jeg jo være glad for å bli dumpa!

Anonymous poster hash: 756f8...50f

[Nettinettet]

Jeg har en stygg brist i personligheten. Jeg hater å bli dumpa/avvist.

Hvis jeg har datet noen, så liker jeg ikke å bli avvist. Og dette er selv om jeg ikke liker daten selv, og vurderer å dumpe dem.

Det kan noen ganger virke som at jeg vil forsøke å opprettholde kontakt, og få den andre til å innse at de har tatt feil i etterkant, selv om jeg syns de er motbydelige. Kun fordi jeg vil de skal like meg. Og når jeg er i en datefase, så blir jeg noen ganger mer betatt av personen etter at de har dumpa meg.

Hvorfor er jeg sånn?

Er det andre som har det sånn?

Anonymous poster hash: 756f8...50f

Du måler din egen verdi ut i fra hva andre mener om deg. Derfor har du et behov for å bli likt og ønsket av de mennene du treffer, uansett om du er interessert i dem eller ikke. Når de ikke blir interessert har du et behov for å vise hvem du er, slik at du kan få en bekreftelse på at du er bra nok likevell.

Men det du trenger å forstå er at du er bra nok uansett om de liker deg eller ikke, for de verdi måles på forskjellige grunnlag av alle. Den du egentlig skal bli likt av, er deg selv, og den som skal se på deg som verdifull er også deg selv. Hva andre måtte mene har egentlig NULL betydning, så lenge du er tilfreds med livet ditt og den du er.

Er du ikke tilfreds med deg selv, bør du gjøre noe med det!