Mormor ringte for å si at slekta var dypt skuffet over meg

[Anciol]

Jeg gjorde det middels bra på skolen, og klarte en bachelor grad i historie og en i Dok vit. Ikke blant de høyeste gradene og beste fagene.!

Kom heller ikke inn på studiet jeg søkte i år pga skyhøye karaktersnitt du må ha!

Familien min har ikke dømt meg for den grunn, og foreldrene mine er stolte av meg!

[sweg]

Åh, takk for svar, folkens! Det hjelper å høre at folk klarer seg strålende selv om de ikke kom inn på det de søkte første gang! Og selvfølgelig var noen innlegg morsomme også! Skulle gjerne ringt mormor og sagt at jeg og brukerne på Kvinneguiden er skuffet over henne

Både mor, mormor og morfar er sivilingenører, og søskebarna mine (som er maange år eldre) har mastergrader. Så ja, de har vel sikkert en ting for at alle skal være så velstående som mulig...

Akkurat nå sitter jeg faktisk og ser på studier i England da de ikke starter før september/oktober, og jeg vurderer faktisk bare å ta et årsstudium der i ett eller annet fag som har ledige plasser bare for å flykte. Jeg har ikke så mye å tape på det, og de får bare sitte og holde kjeften når de ser at jeg faktisk drar for å studere og ikke er en latsabb, pingle eller hva faen moren min beskylder meg for å være. Dessuten er jeg laaangt borte fra dem, og takk gud for det om jeg faktisk kommer inn.

Endret 20. august 2014 av sweg

[AnonymBruker]

WOW! Sykt, jeg hadde også følt meg nedfor om familien hadde behandlet meg slik. Men tenk heller på det positive. De har vist sitt sanne jeg, og du har faktisk bra karakterer. Og det at du nå har planen klar for dette året selv om du ikke kom inn på det du ønsket nå, viser jo at du faktisk er ganske moden til å være 19 år.

Det er ikke lett når kritikk kommer fra våre nærmeste, og særlig ikke når den er så uberettiget.

(Jeg har det litt slik med min mor jeg. Nå er jeg godt voksen og har to barn som selv snart skal begynne på ungdomsskolen og videregående. Når jeg var på din alder begynte jeg på et studie som ble helt feil for meg. Hoppet av og jobbet noen år før jeg bestemte meg for hva jeg ville bli. Midt i dette fikk jeg disse to barna, giftet meg og rakk å bli skilt.

Men mens jeg var alene med de to barna så gjennomførte jeg masterutdanning og jobbet fulltid. Og jeg var stolt av meg selv som klarte å balansere studier, jobb og livet som mor. Fikk faktisk ganske greie karakterer også.

Hva har mamma sagt? Jo hun lurte kun på hvorfor jeg absolutt måtte ta studier, jeg hadde jo en jobb. Har aldri hørt et rosende ord fra henne for den prestasjonen jeg gjorde, og det er faktisk ganske sårende selv om jeg er godt voksen. Har jo jobbet mange år nå etter endt utdanning, men kjenner det stikker ennå når jeg blir minnet på det. )

Anonymous poster hash: 3e353...1ae

[Tøytigern]

Mormora di er ei skjøge, og hun får sin lønn der nede et sted.

Om du så hadde toere strødd utover vitnemålet, rettferdiggjør ikke det oppførselen hennes.

Du skal drite i skuffelsen hennes, og heller tillate deg å være skuffa over henne - voksne mennesker skal vite bedre.

Ta det fra en som har kutta ut dødkjøttet i familien - livet blir faen så mye finere når du eliminerer sånt.

Jeg hadde (om jeg var deg) oppsøkt henne, og gitt henne en mulighet til å beklage. Om hun ikke så at det var noe å beklage, ville jeg gjort det klart at det mest verdifulle du har arvet, nemlig empati, har du fått fra farssiden, og at mormor for ettertiden kan holde seg unna deg.

Litt drastisk å gjøre sånt etter en telefonsamtale, er det ikke det?

Folk er ikke flinke til å tenke framover i dene tråden, på hva konsekvensen av å ovverreagere er...

Endret 20. august 2014 av Tøytigern

[Tøytigern]

Vet det kan være vanskelig, men rett og slett be henne dra til helvete! Eneste som er ubrukelig er hun og resten av slekta de, som oppfører seg slik mot deg.

Man sier ikke sånt til sin mormor fordu hun var ufin på telefonen og skuffet deg.

Da er man like smålig som den man anklager. Faktisk verre.

[Tøytigern]

-Uuu, dere er slemme mot meg og forventer at jeg gjør det bra i livet. Derfor hater jeg dere så sterkt at jeg aldri vil se dere mer.

Ser for meg at man får respekten man fortjener da, gitt.

De kommer til å le av deg hele veien ut døra og syns du er en umoden dritt.

TS Jeg tror du har bedre nytte av å drite i dem som anbefaler deg å kutte ut familien (dramaqueens) og heller satse på å ikke høre på hva mormor mfl sier, og leve livet ditt som før.

Endret 20. august 2014 av Tøytigern

[AnonymBruker]

Åh, takk for svar, folkens! Det hjelper å høre at folk klarer seg strålende selv om de ikke kom inn på det de søkte første gang! Og selvfølgelig var noen innlegg morsomme også! Skulle gjerne ringt mormor og sagt at jeg og brukerne på Kvinneguiden er skuffet over henne

Både mor, mormor og morfar er sivilingenører, og søskebarna mine (som er maange år eldre) har mastergrader. Så ja, de har vel sikkert en ting for at alle skal være så velstående som mulig...

Akkurat nå sitter jeg faktisk og ser på studier i England da de ikke starter før september/oktober, og jeg vurderer faktisk bare å ta et årsstudium der i ett eller annet fag som har ledige plasser bare for å flykte. Jeg har ikke så mye å tape på det, og de får bare sitte og holde kjeften når de ser at jeg faktisk drar for å studere og ikke er en latsabb, pingle eller hva faen moren min beskylder meg for å være. Dessuten er jeg laaangt borte fra dem, og takk gud for det om jeg faktisk kommer inn.

Søknadsfristen er vel kanskje gått ut? Tror den er tidlig på om våren om jeg ikke husker helt feil.

Anonymous poster hash: e2e36...a1f

[sweg]

Søknadsfristen er vel kanskje gått ut? Tror den er tidlig på om våren om jeg ikke husker helt feil.

Anonymous poster hash: e2e36...a1f

Fortsatt restplasser der, skader ikke å prøve

[Anoia]

Fortsatt restplasser der, skader ikke å prøve

Do it!!

[Kittykat]

Så lenge du har tenkt å ta opp fag og ikke sitte hjemme, så synes jeg slekten din kan klappe munnen sin igjen. Skuffet fordi du ikke kom inn? Det sier en del om din slekt. De har hatt høye forventninger til deg da. Men fremtiden de snakker om og ønsker, er jo ikke din fremtid. Hev deg over dette og gjør som du har tenkt.

Endret 20. august 2014 av Kittykat

[AnonymBruker]

Åh, takk for svar, folkens! Det hjelper å høre at folk klarer seg strålende selv om de ikke kom inn på det de søkte første gang! Og selvfølgelig var noen innlegg morsomme også! Skulle gjerne ringt mormor og sagt at jeg og brukerne på Kvinneguiden er skuffet over henne

Både mor, mormor og morfar er sivilingenører, og søskebarna mine (som er maange år eldre) har mastergrader. Så ja, de har vel sikkert en ting for at alle skal være så velstående som mulig...

Akkurat nå sitter jeg faktisk og ser på studier i England da de ikke starter før september/oktober, og jeg vurderer faktisk bare å ta et årsstudium der i ett eller annet fag som har ledige plasser bare for å flykte. Jeg har ikke så mye å tape på det, og de får bare sitte og holde kjeften når de ser at jeg faktisk drar for å studere og ikke er en latsabb, pingle eller hva faen moren min beskylder meg for å være. Dessuten er jeg laaangt borte fra dem, og takk gud for det om jeg faktisk kommer inn.

Jeg synes familien din er ufattelig lite gjennomtenkte og uempatiske - jeg hadde vært kjempestolt av deg og oppfordret til at du bruke noe tid på å forbedre karakterer så du kom inn på det du ønsket. Såklart, det kan ikke gjøres i årevis, men jeg hadde helt klart synes ideen var fornuftig slik du beskriver.

Du får ganske mye studielån av å studere utenlands, så i første omgang ville jeg sjekket om det var mulig å bo hos far. Vis ham tråden du har laget

Skulle det bli vanskelig kan du ta et år med noe annet. Jeg synes uansett du skal vise dem denne tråden.

Det finnes jo nok av foreldre der ute som har barn som ruser seg - og enda verre; ikke rekker se 20årene fordi de omkommer i ulykker/blir alvorlig syke/mister livet av andre årsaker. Og så behandler familien sin egen datter/barnebarn såpass dårlig, og når du jo har gjort en kjempebra jobb på videregående i tillegg?

Mangel på perspektiv er jo mildt sagt en utfordring her tenker jeg.

Anonymous poster hash: 8b981...b73

[Gjest BettyBoop]

Det har seg sånn at mormor ringte moren min hektisk annen hver dag i 2 mnd siden jeg ble ferdig med VGS. Grunnen? Jo, for å vite om jeg har kommet inn noen steder.

Greia er at jeg interesserer meg for realfag, og jeg hadde ikke dårlige karakterer, men jeg er en typisk "5'er elev". Så jeg søkte medisin og noen sivilingenørstudier, og det endte opp med at det kun ble venteliste på meg fordi snittene er faen meg langt høyere enn det de skulle vært...

Det var da helvetet startet. Når moren min fikk vite om det, ble hun selvfølgelig sint og begynte å mase om at jeg kom til å ende opp som kassadame for alltid. Jeg prøver jo enda å forklare henne at jeg skal ta opp fag og bruke dette året til å virkelig tenke på hva jeg vil bli. På toppen av det hele ringer mormoren min hele tiden, og etter at hun fikk vite at jeg ikke kom inn (spesielt medisin), ble hun skuffet over meg. 3 dager senere ringer hun, på vegne av tante, onkel og søskenbarn, for å fortelle at alle er dypt skuffet over meg, og at jeg er mer som faren min sin familie (ja, de henger ut pappa sin familie...). Jeg forstår rett og slett ikke hvorfor de er det? Jeg er nettopp blitt 19, og de behandler meg som om jeg var 40 år og fortsatt bor i kjelleren hos mor.

Og det er svært sårende. At familien min, min egen mor og mormor, ikke engang gidder å forstå at jeg også er trist. De skal absolutt gjøre alt verre, og ikke nytter det å snakke for seg heller. Mormor har forresten ikke lyst til å møte meg fordi jeg tydeligvis er ubrukelig også.

Jeg lurer fælt på om noen andre har det sånn. Er det virkelig kun min familie som kan være så kyniske?

for en fæl og lite støttende familie du har. At det går an!!