Skulle egentlig starte prøving, blitt arbeidsledig

[AnonymBruker]

Vi har et barn fra før og skulle egentlig begynne med prøvingen for nummer to. Men nå har jeg fått beskjed om nedskjæring som betyr at jeg står uten jobb fra desember.

Hvilke regler gjelder? Tjener man opp permisjonspenger av arbeidsledighetstrygd?

Det er svært vanskelig å få jobb i min bransje. Jeg har søkt ny jobb i to år fra før av uten å nå helt opp. I tillegg har vi allerede utsatt prøvingen ett år på grunn av at jeg ville ha en ny jobb først, og nå begynner det å bli ganske stor aldersforskjell allerede.

Hva ville du gjort?

Anonymous poster hash: 5ffa0...380

[AnonymBruker]

Jeg ville uten tvil ventet til jeg hadde fått meg ny jobb.

Og du sier at det er umulig å få jobb i din bransje. Jeg ville søkt på hva som helst for å få en fast inntekt.

Anonymous poster hash: 52853...bf3

[AnonymBruker]

Jeg ville uten tvil ventet til jeg hadde fått meg ny jobb.

Og du sier at det er umulig å få jobb i din bransje. Jeg ville søkt på hva som helst for å få en fast inntekt.

Anonymous poster hash: 52853...bf3

Og AAP utgjør 66% av tidligere inntekt dersom du får det. Så da må dere selv se om dere har råd til det.

Anonymous poster hash: 52853...bf3

[AnonymBruker]

Og AAP utgjør 66% av tidligere inntekt dersom du får det. Så da må dere selv se om dere har råd til det.

Anonymous poster hash: 52853...bf3

AAP er uansett ikke aktuelt for TS. Det er dagpenger hun vil få. Dette utgjør 60% av tidligere inntekt og gir grunnlag for foreldrepenger.

Anonymous poster hash: 4ffc9...d3a

[AnonymBruker]

Jeg ville uten tvil ventet til jeg hadde fått meg ny jobb.

Og du sier at det er umulig å få jobb i din bransje. Jeg ville søkt på hva som helst for å få en fast inntekt.

Anonymous poster hash: 52853...bf3

Når du har en i utgangspunktet godt betalt jobb er det ikke så enkelt å bare ta hva som helst. En ting er at selv om jeg hadde ønsket jobben, er jeg ikke en særlig attraktiv kandidat. En annen ting er at jeg ville fått like mye i lønn som jeg uansett ville fått i dagpenger. Ikke at det betyr at det er greit å takke nei til en jobb av den grunn.

Jeg kommer selvfølgelig til å søke iherdig, men det er ikke utenkelig at jeg blir langtidsledig. Kanskje jeg til og med må prøve å omskolere meg.

Anonymous poster hash: 5ffa0...380

[AnonymBruker]

Hva med arbeidsledighetstrygd? Da vil du få foreldrepenger også. Er du sparket kan du få arbeidsledighetstrygd med en gang. Nav kan da velge om de vil regne på 3 års snittet i inntekten om det lønner seg.

Anonymous poster hash: cefda...7fd

[AnonymBruker]

Hva med arbeidsledighetstrygd? Da vil du få foreldrepenger også. Er du sparket kan du få arbeidsledighetstrygd med en gang. Nav kan da velge om de vil regne på 3 års snittet i inntekten om det lønner seg.

Anonymous poster hash: cefda...7fd

Jeg har inntekt noen måneder til. Hvis man i tillegg vil få foreldrepenger basert på dagpenger har jeg jo inntekt i alle månedene før en eventuell termin. Med fagforeningstilskuddet til arbeidsledige, viljeg ha tilnærmet normal inntekt frem til termin, gitt at det går fort å bli gravid.

Jeg tenker egentlig bare høyt her for å finne ut hvilke muligheter vi faktisk har.

Å vente på ny jobb kan, i verste fall, bety omskolering som tar noen år. Eller å prøve meg på jobber jeg er overkvalifisert til og som hvis de i det hele tatt ville vurdert meg ville betydd nesten en halvering i inntekt. Eller det kan dukke opp en ny jobb til uka og jeg kan gjøre meg upopulær ved å være hun der som blir gravid med en gang hun får seg fast jobb.

Ideelt skulle jeg jo ha hatt ny jobb for ett år siden.

Noen tanker?

Anonymous poster hash: 5ffa0...380

[AnonymBruker]

Jeg var i samme båt som deg, men trodde jeg skulle få jobb raskt(hadde vært gode tider før i min bransje).

Det skjedde ikke, og jeg endte gravid og med depresjon og angst grunnet stress rundt livssituasjonen. Det ødela mye av det meste, og jeg hadde mitt livs tøffeste periode - klarte virkelig ikke nyte permisjonen en plass, trengte istedet gå til terapi for å klare å takle den usikre hverdagen med en økonomi som kunne rase sammen rundt hvert hjørne.

Det ordnet seg tilslutt, men det var å nære nippet. Så i dine sko hadde jeg omskolert meg siden bransjen er veldig vanskelig, og prøvd da dersom du er i 30årene. Er du i midt/tidlig 20år kan du fint vente en stund til.

Anonymous poster hash: d0232...e13

[AnonymBruker]

Synes du virker litt bortsjemt når du heller vil gå arbeidsledig enn å ta en dårligere betalt jobb som du i følge deg selv er overkvalifisert til.

Anonymous poster hash: 2baa9...9fe

[AnonymBruker]

Synes du virker litt bortsjemt når du heller vil gå arbeidsledig enn å ta en dårligere betalt jobb som du i følge deg selv er overkvalifisert til.

Anonymous poster hash: 2baa9...9fe

Enig. Og du får ikke noe valg dersom du skal ha stønad, for da skal du være aktiv søkende. Da kan du ikke sitte og rynke på nesa. Jeg ville prioritert jobb punktum. Drit i hva, bare få en stabil inntekt. Evt vente med barn.

Anonymous poster hash: 52853...bf3

[AnonymBruker]

Synes du virker litt bortsjemt når du heller vil gå arbeidsledig enn å ta en dårligere betalt jobb som du i følge deg selv er overkvalifisert til.

Anonymous poster hash: 2baa9...9fe

Du må gjerne kalle det bortskjemt, men jeg tror de fleste ville valgt alternativet som ga dem mest utbetalt. I hvert fall så lenge man har økonomiske forpliktelser. Vi lever ikke noe luksusliv på noe vis, men 62% av tidligere inntekt er fremdeles bedre enn 50%.

Uansett er det helt hypotetisk. Det er ikke mange som vil ansette noen de vet at vil si opp så snart noe mer relevant dukker opp.

Anonymous poster hash: 5ffa0...380

[AnonymBruker]

Du må gjerne kalle det bortskjemt, men jeg tror de fleste ville valgt alternativet som ga dem mest utbetalt. I hvert fall så lenge man har økonomiske forpliktelser. Vi lever ikke noe luksusliv på noe vis, men 62% av tidligere inntekt er fremdeles bedre enn 50%.

Uansett er det helt hypotetisk. Det er ikke mange som vil ansette noen de vet at vil si opp så snart noe mer relevant dukker opp.

Anonymous poster hash: 5ffa0...380

Det er sant. Jeg har vært i samme situasjon som deg og har prøvd å få meg butikkjobb selv med bachelor og aldri blitt innkalt til intervju engang sikker fordi jeg er overkvalifisert. Det er ikke enkelt å finne ufaglærte jobber når man er høyt utdannet

Anonymous poster hash: caab4...504

[AnonymBruker]

Har det litt på samme måte:(

Begynte i et vikariat hvor jeg omtrent ble lovet fast jobb etterhvert. Men nå ser situasjonen litt anderledes ut.. Vikariatet mitt går ut snart, og planen var å starte prøving på nr2 ca da. Har virkelig lyst på fast jobb først, men har ikke lyst til å drøye prøving så veldig mye...blir 4år mellom barna, som vi egentlig syns er mer enn nok. Vi klarer oss økonomisk uansett, men jeg vet at jeg kommer til å stresse veldig hvis jeg står uten jobb i perm... Er ikke lett å få jobb i dette yrket, og jeg er redd jeg blir glemt om jeg står utenfor. Jeg har også lyst til å gå hjemme noen mnd ekstra med babyen, og i tillegg gå tilbake i deltid etter dette. Noe som kun er mulig dersom man har fast jobb:( ååå, det er så vanskelig!!

Anonymous poster hash: d1ef4...fdd

[AnonymBruker]

Så leit å høre at du også har problemer.

Nå de siste dagene har jeg tenkt mye på at jeg ikke vet hvordan situasjonen er om et år uansett. Tenk om det fremdeles er like usikkert? I mellomtiden går tiden bare og det blir enda større avstand mellom barna. Noe vi jo i utgangspunktet ikke ønsker.

Har det litt på samme måte:(

Begynte i et vikariat hvor jeg omtrent ble lovet fast jobb etterhvert. Men nå ser situasjonen litt anderledes ut.. Vikariatet mitt går ut snart, og planen var å starte prøving på nr2 ca da. Har virkelig lyst på fast jobb først, men har ikke lyst til å drøye prøving så veldig mye...blir 4år mellom barna, som vi egentlig syns er mer enn nok. Vi klarer oss økonomisk uansett, men jeg vet at jeg kommer til å stresse veldig hvis jeg står uten jobb i perm... Er ikke lett å få jobb i dette yrket, og jeg er redd jeg blir glemt om jeg står utenfor. Jeg har også lyst til å gå hjemme noen mnd ekstra med babyen, og i tillegg gå tilbake i deltid etter dette. Noe som kun er mulig dersom man har fast jobb:( ååå, det er så vanskelig!!

Anonymous poster hash: d1ef4...fdd

Anonymous poster hash: 5ffa0...380

[AnonymBruker]

Så leit å høre at du også har problemer.

Nå de siste dagene har jeg tenkt mye på at jeg ikke vet hvordan situasjonen er om et år uansett. Tenk om det fremdeles er like usikkert? I mellomtiden går tiden bare og det blir enda større avstand mellom barna. Noe vi jo i utgangspunktet ikke ønsker.

Anonymous poster hash: 5ffa0...380

Jeg skjønner hva du mener... Jeg vingler mellom å bare kaste oss ut i prøvingen og tenke at det ordner seg, for så å være helt sikker på at jeg vil vente til jeg har fast jobb... Ikke lett å være dame alltid altså! Syns det er dumt at jobbgreier skal stå i veien for noe så viktig!

Anonymous poster hash: d1ef4...fdd