For mye å forlange?

[minister-mio]

Fordi barnet ikke forstår det. Poenget er at barnet skal lære seg å snakke og det er en lang og tung vei dit. Når barnet har kommet seg til "normalnivå" i språk og forståelse så bryr jeg meg ikke, men slik det er nå så har barnet veldig lite språk og lite språkforståelse.

Jeg forventer ikke perfeksjon eller at alle skal ha språkkurs, men at de som jobber med han er bevisst på nettopp dette med å snakke tydelig.

Er det for mye å forlange at man snakker tydelig til en med hørselshemming og?

men for at barnet skal forstå det må det jo høre det brukt? Hvis det er forbudt å si 'kanke' til ditt barn vil det jo aldri lære å forstå det?

[Missy1]

Det er viktig at alle som jobber i barnehage er bevisste på å være gode språklige forbilder. Det du driver med et helt feil og så klart for mye å forlange. Jeg vil råde deg til å aldri rette på barnet når det sier f. Eks 'kanke' eller 'søplebil'. Sier barnet derimot noe feil, gjenta det med riktig uttale.

Anonymous poster hash: b0306...e52

Herregud. Det med søppelbil var et eksempel. Barnet kan ikke si "kanke" og vet ikke hva det betyr så det var også et eksempel. Når søppelbil er søplebil så blir søppel søple for han. Er det riktig?

Jeg korrigerer ikke heller. Hvor har du det fra?

[AnonymBruker]

Herregud. Det med søppelbil var et eksempel. Barnet kan ikke si "kanke" og vet ikke hva det betyr så det var også et eksempel. Når søppelbil er søplebil så blir søppel søple for han. Er det riktig?

Jeg korrigerer ikke heller. Hvor har du det fra?

herregud? Dette var merkelig form for debattering. Jeg har ikke noe fra noe, var bare ment som råd da jeg syntes emne er interessant og jeg har master i barnehagepedagogikk.

Anonymous poster hash: b0306...e52

[AnonymBruker]

Herregud. Det med søppelbil var et eksempel. Barnet kan ikke si "kanke" og vet ikke hva det betyr så det var også et eksempel. Når søppelbil er søplebil så blir søppel søple for han. Er det riktig?

Jeg korrigerer ikke heller. Hvor har du det fra?

Herre min hatt! Jeg forstår deg utrolig godt! Dette ville virkelig revet i meg både dag og natt!

Foreslår at dere flytter til Frogner snarest, så slipper dere slikt tøys med dialekter!!

Anonymous poster hash: 8bf1f...9f9

[charactouy]

Det er snakk om et barn med store språklige/kognitive utfordringer?

Å be om at voksne rundt ham er bevisst på å kommunisere på en måte som hjelper ham til å forstå og på sikt bli forstått, er ikke for mye. Å kreve at de bruker spesifikke uttaler kan være for mye.

Ved utfordringen søplebil-søple har du et poeng, men det er ikke sikkert at du har like 'rett' når det gjelder andre ord.

Jeg vil foreslå at du tar opp utfordringene rundt det å lære inn nye ord når de rundt ham har ulik uttale, men at det å velge hvilken uttale han bør lære kanskje bør være en samarbeidsoppgave ut fra det språklige miljøet han faktisk lever i?

Jeg er en forkjemper for korrekt uttale og språk, men tenker at av og til må forståelse ha høyere prioritet enn nøyaktighet.

Endret 10. august 2014 av charactouy

[Missy1]

For det første sier du ikke hvor gammelt barnet er. For det andre sier du at dere bruker 6-12mnd på å lære ETT enkelt ord, noe som høres veldig spesielt ut, når det i utgangspunktet virker som deg er snakk om ordet "søppelbil".

Jeg synes jeg også det er flisespikkeri det du driver med. Mitt barn hang også littvetter med språket, men nettopp derfor er jeg ikke så nøye på uttalen, men derimot at vi begge forstår hva det snakkes om. Om sønnen din sier "søplebil" istedet for "søppelbil" skjønner dere begge hva det er snakk om..

Det kan ta så lang tid for å få barnet til å si ordet riktig og bruke det riktig ja.

Barnet er 4år og det er ikke snakk om et barn som bare er sent ute med å snakke, det kommer av en utviklingsforstyrrelse. Men jeg ser jo at jeg er helt på jordet så da får jeg bare beklage.

Jeg ønsker jo det beste for barnet mitt og vet at det hjelper mye for han når de som er med han snakker tydelig.

[Missy1]

Herre min hatt! Jeg forstår deg utrolig godt! Dette ville virkelig revet i meg både dag og natt!

Foreslår at dere flytter til Frogner snarest, så slipper dere slikt tøys med dialekter!!

Anonymous poster hash: 8bf1f...9f9

Nei det får vel heller bli til at vi bare lar være å hjelpe barnet med å utvikle språk. Hva trenger man sånt til?

Det var tydeligvis vanskelig å forstå, men barnet kan ikke kommunisere verbalt. Det er kun få enkeltord og ingen setninger. Vi trener ikke på å snakke pent, men å få han til å utvikle et språk. For at han skal lære må han få med seg hva som blir sagt og da er det nødvendig at det snakkes tydelig og ikke altfor fort som når man skal lære seg et nytt språk.

[AnonymBruker]

Om han har så store språklige utfordringer så burde han kanskje få en annen type oppfølging enn en vanlig barnehage? Du kan ikke forvente at folk legger om dialekten sin bare fordi du synes det ikke er rent og pent nok og en slurvedialekt.

Er hørselen hans sjekket? Og er han sjekket om han er autist eller har andre utfordringer?

Anonymous poster hash: 5ebec...c4a

[Missy1]

Om han har så store språklige utfordringer så burde han kanskje få en annen type oppfølging enn en vanlig barnehage? Du kan ikke forvente at folk legger om dialekten sin bare fordi du synes det ikke er rent og pent nok og en slurvedialekt.

Er hørselen hans sjekket? Og er han sjekket om han er autist eller har andre utfordringer?

Anonymous poster hash: 5ebec...c4a

Når jeg sier de som jobber med han så mener jeg de som jobber med HAN. Altså han har allerede ekstra oppfølging i barnehagen, bolig og av spesialisthelsetjenesten. Han er utredet og han har autismediagnose, derav språkvanskene.

Jeg burde vel skrevet mer utfyllende i hi, det beklager jeg. Men legger dette dødt. Vet jo det er vanskelig å forklare slike situasjoner for "utenforstående" men kjente nå at jeg ikke var forberedt på så mye uvitenhet som dette. Her er det jo bare rett frem med pekefingeren før man stiller spørsmål

[AnonymBruker]

Missy, vet ikke om det er noen trøst men det er definitivt noen som er enig med deg. Du må aldri slutte å slåss for ungen din! Jeg mistenker at mange som har svart ikke aner hvordan det er å ha barn med denne typen spesielle behov, og alt hva det fører med seg.

Anonymous poster hash: 71ae4...cf1

[AnonymBruker]

Det sto da ganske tydelig i hovedinnlegget ditt at barnet hadde spesielle behov. Og de som svarer frekt og helt på viddene her har tydeligvis aldri jobbet med barn eller vært borte i barn med spesielle behov. Håper du lar de kommentarene fra uvitende idioter på nett prelle av deg, og fortsette kampen for sønnen din.

Når det er sagt så synes jeg faktisk ikke at det er for mye forlangt å spørre om de kan prate skikkelig når de jobber med gutten din. Det er faktisk viktig for hans utvikling som du sier, og det er jo derfor de er ansatt også. Det beste du kan gjøre tror jeg er å gå i dialog med de som er rundt ham og jobber med språket hans, komme til enighet om hvilke ord det er ekstra viktig at de passer på. Jeg vet at det har blitt gjort tidligere

Til dere som sier at det ikke er så viktig om man sier "kanke" eller andre slurveord. Hvordan tar dere det om dere ringer et offentlig kontor og blir møtt med slikt språk? Om dere får brev fra Skatteetaten full av sms-språk? For det er vel ikke så viktig, du forstår det jo likevel...

Anonymous poster hash: b1197...dec

[AnonymBruker]

Er det lov å være uenig med deg? Eller har man da lite forståelse og fortjener å bli møtt med ironi?

Anonymous poster hash: b0306...e52

[minister-mio]

Det sto da ganske tydelig i hovedinnlegget ditt at barnet hadde spesielle behov. Og de som svarer frekt og helt på viddene her har tydeligvis aldri jobbet med barn eller vært borte i barn med spesielle behov. Håper du lar de kommentarene fra uvitende idioter på nett prelle av deg, og fortsette kampen for sønnen din. Når det er sagt så synes jeg faktisk ikke at det er for mye forlangt å spørre om de kan prate skikkelig når de jobber med gutten din. Det er faktisk viktig for hans utvikling som du sier, og det er jo derfor de er ansatt også. Det beste du kan gjøre tror jeg er å gå i dialog med de som er rundt ham og jobber med språket hans, komme til enighet om hvilke ord det er ekstra viktig at de passer på. Jeg vet at det har blitt gjort tidligere Til dere som sier at det ikke er så viktig om man sier "kanke" eller andre slurveord. Hvordan tar dere det om dere ringer et offentlig kontor og blir møtt med slikt språk? Om dere får brev fra Skatteetaten full av sms-språk? For det er vel ikke så viktig, du forstår det jo likevel... Anonymous poster hash: b1197...dec

det er forskjell på å snakke dialekt å skrive det. Hadde jeg ringt et offentlig kontor hadde jeg ikke brydd meg om hva slags dialekt personen som svarte hadde. "Kanke" er et helt vanlig å si på flere dialekter, hadde det derimot blitt skrevet hadde jeg reagert

[AnonymBruker]

det er forskjell på å snakke dialekt å skrive det. Hadde jeg ringt et offentlig kontor hadde jeg ikke brydd meg om hva slags dialekt personen som svarte hadde. "Kanke" er et helt vanlig å si på flere dialekter, hadde det derimot blitt skrevet hadde jeg reagert

Jeg er enig med deg i at det er forskjell, og jeg synes nesten dette som midt beskriver er verre. Her er en gutt som antageligvis ikke har noen naturlige forutsetninger (til forskjell fra deg og meg) for å lære språk, og som desto mer trenger å lære seg det. Og det ER mulig å lære, gjennom hard, målrettet jobbing over lang tid. Forutsigbarhet, rutine og mange, mange repetisjoner. Da synes jeg ikke det er så mye å forlange at de som er ansatt for å jobbe med dette anstrengtler seg litt for å snakke riktig.

Anonymous poster hash: 71ae4...cf1

[Muscae]

Jobber i barnehage, og i en barnehage jeg jobbet i på østlandet var det en mor som kommenterte at de voksne ikke snakket pent nok. Vi var to vestlendinger der, og vi snakker selvfølgelig med a-ending, som de fleste andre østlendingene der også gjorde, "jenta, hytta, beina" osv. Dette ble påpeket av denne moren, som ønsket at barna hennes skulle snakke med en/et-endinger "jenten, hytten, benet" osv. I tillegg sa østlendingene hælj, ælj osv, i stedet for helg, elg osv. Bannan var også feil, og en hel haug med andre ord, som ikke var "pene". Dette er selvfølgelig ikke noe man skal gjøre noe med, da språket faktisk er en privatsak, og Norge er et av få land som ikke har en offentlig mal for talespråk, og således ikke driver med opplæring til ett korrekt språk.

Søplebil mener jeg er godt innafor det som er vanlig norsk språk, så får dere heller jobbe med at "søppel" er noe annet, og skal uttales søppel, ikke søple, derimot er søpla også et vanlig ord "Legg den i søpla" selv om det selvfølgelig heter søppelet/søppelkassen/søppeldunken. Her jeg bor sier man boss, bossbøtte og bossbil. At de voksne i barnehagen snakker tydelig er en selvfølgelighet, de skal ikke stå og mumle til barn, på lik linje som man ikke mumler til andre folk i samfunnet. Men man kan ikke legge seg opp i hvordan folk snakker, og hvilke ord de bruker, for språket ens er personlig, og også en privatsak. (Så lenge man bruker et språk som sømmer seg, selvfølgelig. Man skal ikke snakke langt over hodet på barna med vanskelige ord, man skal ikke fordumme barna med et ekstremt forenklet barnespråk, og man skal selvfølgelig ikke banne eller snakke om upassende ting i nærheten av barna).

[minister-mio]

Jobber i barnehage, og i en barnehage jeg jobbet i på østlandet var det en mor som kommenterte at de voksne ikke snakket pent nok. Vi var to vestlendinger der, og vi snakker selvfølgelig med a-ending, som de fleste andre østlendingene der også gjorde, "jenta, hytta, beina" osv. Dette ble påpeket av denne moren, som ønsket at barna hennes skulle snakke med en/et-endinger "jenten, hytten, benet" osv. I tillegg sa østlendingene hælj, ælj osv, i stedet for helg, elg osv. Bannan var også feil, og en hel haug med andre ord, som ikke var "pene". Dette er selvfølgelig ikke noe man skal gjøre noe med, da språket faktisk er en privatsak, og Norge er et av få land som ikke har en offentlig mal for talespråk, og således ikke driver med opplæring til ett korrekt språk.

Søplebil mener jeg er godt innafor det som er vanlig norsk språk, så får dere heller jobbe med at "søppel" er noe annet, og skal uttales søppel, ikke søple, derimot er søpla også et vanlig ord "Legg den i søpla" selv om det selvfølgelig heter søppelet/søppelkassen/søppeldunken. Her jeg bor sier man boss, bossbøtte og bossbil. At de voksne i barnehagen snakker tydelig er en selvfølgelighet, de skal ikke stå og mumle til barn, på lik linje som man ikke mumler til andre folk i samfunnet. Men man kan ikke legge seg opp i hvordan folk snakker, og hvilke ord de bruker, for språket ens er personlig, og også en privatsak. (Så lenge man bruker et språk som sømmer seg, selvfølgelig. Man skal ikke snakke langt over hodet på barna med vanskelige ord, man skal ikke fordumme barna med et ekstremt forenklet barnespråk, og man skal selvfølgelig ikke banne eller snakke om upassende ting i nærheten av barna).

jenten? Er ikke det bare Bergen og omfang som sier? Ville aldri i verden skrevet det. Det skrives jenta

[Hypnotica]

Hm, dette er en litt sammensatt situasjon, som kan sees fra flere perspektiver.

Du forteller at sønnen din er autist, og at han får oppfølging.

Jeg forstår at dersom han plukker opp "feil" ord, så vil det være vanskeligere for han å forandre på senere, enn det kanskje er for andre barn.

På en måte forstår jeg deg, at du vil at "verden" skal tilpasse seg, slik at sønnen din får det så optimalt som mulig.

Samtidig vil det på mange måter være umulig å få det perfekt, og at hele verden tilpasser seg.

Jeg ville rett og slett fortsatt å si i fra til de spesifikke menneskene som hjelper han i hverdagen, og så får de tilpasse seg så langt det er mulig. De er jo også oppvokst med en dialekt, og kan ha vanskelig for å alltid prate bokmål, dersom de hele livet har hørt og snakket med dialekt.

Det krever litt romslighet fra begges parter. Du må tåle at han innimellom har plukket opp andre ord, og de som jobber med han må "tåle" å tenke seg litt bedre om før de prater til han.

Lykke til uansett

[Gjest Riskjeks]

Det sto da ganske tydelig i hovedinnlegget ditt at barnet hadde spesielle behov. Og de som svarer frekt og helt på viddene her har tydeligvis aldri jobbet med barn eller vært borte i barn med spesielle behov. Håper du lar de kommentarene fra uvitende idioter på nett prelle av deg, og fortsette kampen for sønnen din.

Når det er sagt så synes jeg faktisk ikke at det er for mye forlangt å spørre om de kan prate skikkelig når de jobber med gutten din. Det er faktisk viktig for hans utvikling som du sier, og det er jo derfor de er ansatt også. Det beste du kan gjøre tror jeg er å gå i dialog med de som er rundt ham og jobber med språket hans, komme til enighet om hvilke ord det er ekstra viktig at de passer på. Jeg vet at det har blitt gjort tidligere

Til dere som sier at det ikke er så viktig om man sier "kanke" eller andre slurveord. Hvordan tar dere det om dere ringer et offentlig kontor og blir møtt med slikt språk? Om dere får brev fra Skatteetaten full av sms-språk? For det er vel ikke så viktig, du forstår det jo likevel...

Anonymous poster hash: b1197...dec

Som sagt - hvorfor blir østlandsdialekter sett på som "slurv"? Er "e'kje", "e itj" osv også slurving?

Å trekke inn skriftlige formuleringer faller på sin urimelighet - vi diskuterer muntlig språk. Ingen her som har sagt det er greit å skrive dialekt/sms-språk. Man skriver på bokmål eller nynorsk. Men man må faktisk få lov til å prate dialekten sin, selv om det er en "slurvete" østlandsdialekt!

Jeg forstår at TS ønsker det beste for barnet sitt, men man kan ikke forlange at folk skal "snakke bokmål" med barnet. Og hva er egentlig galt med at han lærer å snakke den dialekten folk har på hjemstedet hans?

[Missy1]

Hm, dette er en litt sammensatt situasjon, som kan sees fra flere perspektiver.

Du forteller at sønnen din er autist, og at han får oppfølging.

Jeg forstår at dersom han plukker opp "feil" ord, så vil det være vanskeligere for han å forandre på senere, enn det kanskje er for andre barn.

På en måte forstår jeg deg, at du vil at "verden" skal tilpasse seg, slik at sønnen din får det så optimalt som mulig.

Samtidig vil det på mange måter være umulig å få det perfekt, og at hele verden tilpasser seg.

Jeg ville rett og slett fortsatt å si i fra til de spesifikke menneskene som hjelper han i hverdagen, og så får de tilpasse seg så langt det er mulig. De er jo også oppvokst med en dialekt, og kan ha vanskelig for å alltid prate bokmål, dersom de hele livet har hørt og snakket med dialekt.

Det krever litt romslighet fra begges parter. Du må tåle at han innimellom har plukket opp andre ord, og de som jobber med han må "tåle" å tenke seg litt bedre om før de prater til han.

Lykke til uansett

Det virker som de fleste her tror at jeg ønsker at alle skal endre sin måte å snakke på bare min sønn er i nærheten. Det er ikke det jeg mener.

Det er snakk om når man snakker til han og når man trener med han. Det er ikke sånn at han plukker opp tilfeldige ord her og der, da hadde han ikke hatt behov for så intensiv trening.

Det som er med søppelbil er at det er en av hans store interesser og da blir ordet mye brukt. Jeg sier sikkert søppelbil 100ganger eller mer hver dag fordi vi alltid gjentar ord han sier som en bekreftelse på at vi hørte hva han sa. Hvis jeg svarer med feil uttale hver gang så vil han endre uttale, samme hvis han sier feil og jeg svarer med riktig, da vil det bli riktig etterhvert hos han også.

Det med endinger som nevnt over her er ikke relevant engang. Når barnet ikke har nok språk for å kunne kommunisere ordentlig verbalt så er det selvfølgelig altfor tidlig å trene på endinger.

For å skape et bilde så kan jeg prøve å beskrive:

Lære barnet å si søppelbil

-SØ

-PELL

-BIL

-SØ- PELL

- BIL

-SØPPEL

-BIL

-SØPPELBIL

Mange mange mange repetisjoner. Om han sliter med ordet må det deles opp mer og når han først klarer å si det så høres det ut som en robot som snakker, veldig oppdelte ord. Men etter en tid da så vil lydene smelte sammen og høres riktig ut.

Mener dere det er riktig å bruke denne prosessen med dialekt fremfor bokmål slik at barnet kan snakke likt som noen få i byen gjør? Jeg mener det er mer riktig å lære han den "pene" måten å si det på, forså å la han utvikle språket sitt videre ved å plukke opp denne "dialekten". Greit nok at det er det han har gjort nå med søppelbil, men det er litt for tidlig når han da endrer søppel til søple og vi må begynne på nytt for å få han til å forstå at det er søppel.

Og som sagt, det er ikke bare ift læring, det er også for at han skal forstå. Det er vanskelig når noen snakker i lange setninger, kanskje litt fort og kanskje litt utydelig også forventer de at han skal forstå. Det skaper frustrasjon hos de og hos barnet, noe som igjen går utover oss.

Og jeg bryr meg ikke noe om han vil snakke skikkelig bondedialekt når han blir større. Jeg vil bare at han skal lære seg å snakke og forstå hva som blir sagt, og for å komme dit må vi være tydelige i språket og uttalen NÅ slik at han får med seg noe

[AnonymBruker]

Men missy, hvorfor spør du om råd? Du har jo bestemt deg for hva du mener uansett. Jeg jobber med veiledning til pedagoger som også jobber med autister og vektlegger mye mer alt annet som viktighet av rutiner, stabilt personell, ro, å kunne trekke seg tilbake, forsøke å opprette felles oppmerksomhet, følge barnets interesser etc. En barnehage klarer ikke å være perfekt og jeg syntes dette blir å kreve litt for mye. Det er ikke så nøye om ordet er lært pent eller ikke så lenge han forstår og andre forstår ham.

Anonymous poster hash: f8d67...fda