Samboeren min hater datteren min

[AnonymBruker]

Samboeren min mener at dattera mi ikke har likt ham fra første stund og at hun med vilje gjør ting for å provosere ham og ødelegge/lage problemer. Og han skjønner ikke at jeg ikke merker dette. Jeg merker at dattera mi sliter med ting, og generelt er vanskelig og oppfører seg frekt og gjør ting som hun har blitt bedt om ikke å gjøre osv. Men jeg syns ikke at hun direkte "angriper" ham. Samboeren min har IKKE noe godt forhold til faren til jenta. Han vil ikke se ham eller prate med ham. De gangene faren henter jentene til pappahelg, så forsvinner samboeren min slik at han slipper å måtte treffe ham. Men som oftest kommer ikke faren inn til oss engang, han venter ute til jentene kommer.

I det siste har hver minste lille ting som dattera mi gjør som ikke er helt etter "boka" vært til irritasjon for samboeren min, og det ødelegger stemninga for alle. Jeg irriterer meg også selvfølgelig over ting, og kan gjerne kjefte og smelle på alle ungene for både det ene og det andre. Men jeg prøver så godt jeg kan, jeg er iallfall veldig bevisst på at jeg skal beherske meg og at jeg skal være rettferdig. Må sies at samboeren min er en meget rettferdig og ærlig type, men dette forholdet til dattera mi er blitt helt forferdelig. Han sa senest i går at bare han så henne så ble han i dårlig humør. Han er klar over det selv at kjemien dem imellom er elendig, men ingen av oss klarer å gjøre noe med dette.

Har han prøvd å få henne til å like han da? Må huske han var en inntrenger da dere ble sammen. Er ikke sikkert hun taklet det så godt heller. Og så fikk dere 3 barn sammen. Jeg hadde ville meldt henne opp på ppt/BUP så hun fikk hjelp. Få snakket ut om problemene sine og fortelle hva hun sliter med.

Å sende henne til faren er iallfall ikke rette løsninga. Prøv å sette deg i hennes sted. Hun hadde det nok ikke lett fra dag en da du møtte en ny mann, siden hun aldri har likt han.

Og trur du ikke hun merker at han blir i dårlig humør av bare å se henne? Skaff dere hjelp og kom dere til bunns i dette.

Jeg synes virkelig synd på jenta og håper hun får hjelp til å takle dette. Mange skilsmissebarn sliter, noen mere enn andre.

Anonymous poster hash: 2ef17...453

[Gjest Whitestripes]

Stakkars jente, og stakkars dere alle sammen. Dere har kommet inn i en ond sirkel som dere ikke klarer å bryte på egenhånd. Du kan ikke bare håpe på at dette ordner seg av seg selv, det gjør det ikke. 13-åringen skriker jo om hjelp på den måten hun klarer, nemlig ved å utagere. Svaret hun får er at hun er problemet, og dermed eskalerer problematferden. Du og mannen din må være ansvarlige voksne her og skaffe hjelp! Ta henne med til fastlegen og få en henvisning til BUP før dette går for langt.

En 13-åring skal ikke ha ansvar for å lære å oppføre seg pent på egenhånd, her må det voksen støtte, veiledning og kjærlighet til. Hun har fått tre yngre søsken etter å ha vært vant til å være minst, hun har en stefar som behandler henne dårlig og en unnvikende mor. På tide å ta grep og endre på metodene dere benytter dere av. Når du har gjort en ting hundre ganger og det ikke virker, er det på tide å gjøre noe annet.

[AnonymBruker]

Ja, det er veldig lett å si at barn kommer foran mann. Det skal de alltid gjøre. Anonymous poster hash: af99f...920

Men om hun velger vekk mannen velger hun også vekk mye tid med sine 3 gutter.

Anonymous poster hash: db658...454

[AnonymBruker]

Men om hun velger vekk mannen velger hun også vekk mye tid med sine 3 gutter.

Anonymous poster hash: db658...454

Ja, men nå kommer jo den jenta foran guttene. Jenta kom jo først.

Anonymous poster hash: f2935...8f2

[Ciara]

Ja, men nå kommer jo den jenta foran guttene. Jenta kom jo først.

Anonymous poster hash: f2935...8f2

Du tuller, håper jeg.

[Jade]

Har dere vært i kontakt med PPT/BUP angående datteren din?

Jeg skjønner at det kan være vanskelig for samboeren din om det er mye problemer, men fy så stygge ting han sier! Håper virkelig ikke at datteren din merker at han ikke liker henne, og at hun ikke har hørt noe av de stygge tingene han sier om henne!

Jeg hadde ALDRI valgt en samboer over en datter! Datteren din trenger hjelp. Dere trenger alle hjelp som en familie. Hvis han ikke er villig til å redde familien uten å ekskludere noen, så er han ikke noe å samle på, etter min mening!

Endret 8. august 2014 av Jade

[AnonymBruker]

Stakkars jente, og stakkars dere alle sammen. Dere har kommet inn i en ond sirkel som dere ikke klarer å bryte på egenhånd. Du kan ikke bare håpe på at dette ordner seg av seg selv, det gjør det ikke. 13-åringen skriker jo om hjelp på den måten hun klarer, nemlig ved å utagere. Svaret hun får er at hun er problemet, og dermed eskalerer problematferden. Du og mannen din må være ansvarlige voksne her og skaffe hjelp! Ta henne med til fastlegen og få en henvisning til BUP før dette går for langt.

En 13-åring skal ikke ha ansvar for å lære å oppføre seg pent på egenhånd, her må det voksen støtte, veiledning og kjærlighet til. Hun har fått tre yngre søsken etter å ha vært vant til å være minst, hun har en stefar som behandler henne dårlig og en unnvikende mor. På tide å ta grep og endre på metodene dere benytter dere av. Når du har gjort en ting hundre ganger og det ikke virker, er det på tide å gjøre noe annet.

Er så hjertens enig i dette.

Anonymous poster hash: 01ad8...6d6

[Frøken Freidig]

Steforeldrer-barn-relasjoner er sjelden enkle, men i dette tilfellet kjenner jeg at hjertet mitt blør for jenta.

Jobber som lærer og har kjent mange utagerende barn, og felles for de alle er usunne forhold hjemme eller spesielle traumer de har opplevd. Det er uhyre sjelden barn utagerer fordi de er psykopater.

Jenta er et barn. Her må du aktivt på banen med kjærlighet og tett oppfølging. Hun er jo helt åpenbart i mistrivsel. Hva kan ligge bak? Kan det ha hendt henne noe? Følg henne til fastlege og videre til BUP, gjør alt du må. Fortell henne hvor glad du er i henne og hvor verdifull hun er, hver eneste dag.

Måten samboeren din behandler henne er et kapittel for seg, og er nok mye av årsaken til problemene. Hadde han bedt sine egne unger flytte om de fikk adferdsproblemer i en alder av 13 (!) år? Neppe. Denne jenta er en outsider i sitt eget oppveksthjem, hun møter uvilje og hat fra en voksenperson som burde vise henne kjærlighet og omsorg. Det er uholdbart. Ethvert menneske ville ha blitt kaotisk på innsiden av å leve sånn.

Du må som denne jentas mor vise nulltoleranse for en slik utfrysing som samboeren din bedriver, og hva angår utsagn som at jenta må ha blitt unnfanget på fylla.. Det vrenger seg inne i meg. Det krysser grensen for hva som er akseptable oppvekstvilkår for et barn.

[AnonymBruker]

Han kan si ting som f.eks at jeg og eksen min må ha laget jenta i fylla, slik som hun er/har blitt

Bare jeg som synes dette er helt horribelt?

Er selv stemor til 2 gutter som nå er blitt tenåringer og vet ALT om at det ikke er lett. Har selv opplevd å bli frustrert, rådvill, tenkt "hva er det jeg har gått inn i".. Men aldri, aldri, aldri om jeg kunne ha omtalt dem sånn som mannen til TS gjør, eller frosset dem ut! Får vondt i magen av at voksne kan snakke sånn om barn..

Synes faktisk det grenser mot psykisk mishandling av barnet.. denne jenta må jo merke dette hatet fra sin stefar?? Det må jo sette sine spor i henne..

Hadde jeg sagt noe sånt som sitert over, tror jeg faktisk mannen min hadde forlatt meg på dagen.

Anonymous poster hash: 2f3f4...8e6