Samboeren min hater datteren min

[AnonymBruker]

Moren skriver at hun er en vanskelig jente, med nesten psykopatiske trekk. I tillegg i begynnelsen av puberteten.. Det er ikke en lett tid isolert sett. Meget mulig mannen er minst like vanskelig, men ofte er foreldre litt mer nyanserte, mens tenåringer er dramatiske. En generalisering, men vi vet veldig lite detaljer om situasjonen.

At hun har mange barn er ikke noe hun kan gjøre noe med nå, er det vel?

Denne moren kan jo ikke være helt god. Hvis hun mener at barnet hennes har psykotiske trekk så må hun jo gjøre noe med det. Hun må jo oppsøke hjelp til datteren. Ikke fordi at datteren ikke kommer overens med stefaren, men hvis moren virkelig mener at datteren er psykopat så må hun jo gjøre noe for å hjelpe datteren.

Jeg sier det igjen, noen føder altfor mange barn. Flere enn de klarer å håndtere. De skulle tenkt på at barna har endel primære behov de trenger å få dekket, å har mor kapasitet til det med 5 unger?.

Anonymous poster hash: dbdbd...dfd

[Betasuppe]

Ts må finne ut hvorfor datteren er sånn. Det er mer nærliggende å tro at det har noe med oppveksten og miljø å gjøre.

Gå i deg selv, Ts, og finn ut hva som har gjort datteren din sånn. Det er jo tross alt skilsmissebarn og alt det medfører.

[Fortvilet-kvinne]

Forholdet samboeren min har til min eldste datter er helt annerledes. Der er det ikke noen problemer å henge seg opp i.

[AnonymBruker]

Forholdet samboeren min har til min eldste datter er helt annerledes. Der er det ikke noen problemer å henge seg opp i.

Men hva er det som gjør datteren så vanskelig da? Hun er jo en stor hormonbombe nå. Har de alltid hatt et dårlig forhold?

Anonymous poster hash: af9c6...3ab

[AnonymBruker]

Forholdet samboeren min har til min eldste datter er helt annerledes. Der er det ikke noen problemer å henge seg opp i.

Så m.a.o sier du at det er datteren din som er problemet? Å at du som mor ikke har prøvd å finne ut hva jentungen sliter med?

Selvsagt har ikke du overskudd til et barn som ikke er A4. Du har jo hele 5 unger, å alle krever en bit av deg...

Anonymous poster hash: dbdbd...dfd

[Gjest Haaploes]

Vil sende deg en støtteklem, jeg. 13-åringer kan være helt uspiselige, og det hjelper ikke om man ikke engang har laget dem selv, så jeg skjønner at samboeren din kan bli frustrert. Frustrerte samboere/steforeldre kan være ganske uspiselige, de også, forresten.

Familien har muligens kommet inn i en kommunikasjonsmåte/samhandlingsmåte som ikke fungerer, og det sliter på alle. Datteren din har det vel ikke bra hun heller? Hvordan har hun det på skolen? Her er det mange som sliter, vil jeg tro.

Be om hjelp. Du kan ta en time alene på familievernkontoret først, så du får snakke fritt og satt ord på det du føler. Så hjelper de deg derfra. Barnvernet kan også bidra. Det er fagfolk som jobber med slikt, bruk dem!

Og du, dette roer seg, før eller senere. De umuligste tenåringene vokser og modnes. Hold kommunikasjonslinjene med samboeren åpne, det aller meste kan fikses om man åpner opp og roer ned. Det er når man slutter å snakke sammen det blir virkelig vanskelig. Hold ut! :-)

Dette er det mest fornuftige svaret i hele denne tråden.

[umwar]

Denne moren kan jo ikke være helt god. Hvis hun mener at barnet hennes har psykotiske trekk så må hun jo gjøre noe med det. Hun må jo oppsøke hjelp til datteren. Ikke fordi at datteren ikke kommer overens med stefaren, men hvis moren virkelig mener at datteren er psykopat så må hun jo gjøre noe for å hjelpe datteren.

Jeg sier det igjen, noen føder altfor mange barn. Flere enn de klarer å håndtere. De skulle tenkt på at barna har endel primære behov de trenger å få dekket, å har mor kapasitet til det med 5 unger?.

Anonymous poster hash: dbdbd...dfd

Selvsagt, og det er derfor familievernkontoret har blitt nevnt. De kan prate med datteren alene, og forsøke å finne en løsning som gjør at ting blir lettere.

Det som verre er, er hvis dette problemet har pågått siden starten, og datteren har mislikt han i så lang tid. Da burde dette vært tatt opp med profesjonelle, evt gått fra mannen FØR flere barn kom inn i bilde. For meg høres det ut som en tenåring som gjør enda mer opprør. Og en mor som muligens hadde en "enkel" førstedatter uten store humørsvigninger, og derfor oppfatter dette som psykopatisk. Hun trenger oppmerksomhet fra moren, og det har ste-far stjålet ved å gi henne tre ekstra søsken.

[Gjest chisandra]

Dette må gjøre vondt, ts - å bli dratt i begge retninger. Men skjønner ikke mannen din hvilken situasjon han setter deg i?

[AnonymBruker]

Jeg ville tatt en tur innom PPT hvis du mener at adferden er veldig urovekkende.

Anonymous poster hash: 9eccc...4f1

[Fortvilet-kvinne]

Jeg er enig i at jeg sikkert har alt for mange barn å ta meg av, og at døtrene mine har fått for lite oppmerksomhet etter at jeg har fått tre stykker til. Men disse jentene er forskjellige. Min eldste datter er mye mer ansvarsbevisst, gjør det hun blir bedt om, er hyggelig og grei osv. Hun er jo 4 år eldre, men hun var ikke noe problembarn den første tiden av tenårene heller, ikke noe utenom det vanlige liksom. Men yngstejenta lyver, har blitt tatt i nasking/stjeling på butikker, har rømt hjemmefra, har vært på nettsider uten lov, oppført seg dårlig på skolen slik at jeg har blitt oppringt m.m. Dette er kanskje ikke noe uvanlig dette heller, men tilsammen så er det så mange ting som gjør at alt blir så vanskelig.

Jeg syns ikke at jeg har problemer med grensesetting, men jeg kan innrømme at jeg har problemer med å sette meg imot min samboer og hans utsagn. Jeg er ofte enig i det han sier/mener, for vi tenker veldig likt i oppdragelsesammenheng, men de gangene han sier ting som jeg syns er for urettferdig eller galt på noen måte, så er jeg ikke så rask til å si ifra at jeg syns han tar feil. Han kan si ting som f.eks at jeg og eksen min må ha laget jenta i fylla, slik som hun er/har blitt, eller at "nå betaler jeg ikke et rødt øre mer på den jenta, fra nå av skal vi ha delt økonomi". Og så sier jeg ikke imot ham... dumme meg. Jeg bare biter tennene sammen og gråter for meg selv senere. Og tenker at det er JEG som er problemet eller har gjort det slik.

[Fortvilet-kvinne]

Og så går jeg og håper på at det blir bedre etterhvert. Og jeg har dårlig samvittighet overfor både samboer og barna, alle fem...

[Fortvilet-kvinne]

Og så går jeg og håper på at alt skal bli bedre etterhvert. Og jeg har dårlig samvittighet overfor samboer og barna, alle fem...

[AnonymBruker]

Jeg er enig i at jeg sikkert har alt for mange barn å ta meg av, og at døtrene mine har fått for lite oppmerksomhet etter at jeg har fått tre stykker til. Men disse jentene er forskjellige. Min eldste datter er mye mer ansvarsbevisst, gjør det hun blir bedt om, er hyggelig og grei osv. Hun er jo 4 år eldre, men hun var ikke noe problembarn den første tiden av tenårene heller, ikke noe utenom det vanlige liksom. Men yngstejenta lyver, har blitt tatt i nasking/stjeling på butikker, har rømt hjemmefra, har vært på nettsider uten lov, oppført seg dårlig på skolen slik at jeg har blitt oppringt m.m. Dette er kanskje ikke noe uvanlig dette heller, men tilsammen så er det så mange ting som gjør at alt blir så vanskelig.

Jeg syns ikke at jeg har problemer med grensesetting, men jeg kan innrømme at jeg har problemer med å sette meg imot min samboer og hans utsagn. Jeg er ofte enig i det han sier/mener, for vi tenker veldig likt i oppdragelsesammenheng, men de gangene han sier ting som jeg syns er for urettferdig eller galt på noen måte, så er jeg ikke så rask til å si ifra at jeg syns han tar feil. Han kan si ting som f.eks at jeg og eksen min må ha laget jenta i fylla, slik som hun er/har blitt, eller at "nå betaler jeg ikke et rødt øre mer på den jenta, fra nå av skal vi ha delt økonomi". Og så sier jeg ikke imot ham... dumme meg. Jeg bare biter tennene sammen og gråter for meg selv senere. Og tenker at det er JEG som er problemet eller har gjort det slik.

ALLE barn er forskjellige. Det burde ikke overraske deg siden du har 5 av dem. Da må du jo ha oppdaget det.

Jeg vil vel heller påstå at det er din samber som har psykopatiske trekk å ikke datteren. Det er jo selvsagt feil å si at samboeren din har det, men mellom de to så er vel samboeren nærmest psykopat.

Er denne mannen virkelig verdt å ødelegge deg for?

Det han gjør er å trykke deg ned i søla å vise at det er han som har makten ved å bruke hersketeknikk. Det lureste du kan gjøre for din egen og engenes del, er å gå fra denne mannen.

Anonymous poster hash: dbdbd...dfd

[AnonymBruker]

Og så går jeg og håper på at det blir bedre etterhvert. Og jeg har dårlig samvittighet overfor både samboer og barna, alle fem...

Det blir ikke bedre sånn helt av seg sjøl. Her kreves handling fra deg. Gjør noe istedenfor å bruke energi på å ha dårlig samvittighet.

Anonymous poster hash: dbdbd...dfd

[Fortvilet-kvinne]

Takker enda en gang for alle gode svar, det er fint å få noen utenforståendes meninger og erfaringer.

[Pawn Hearts]

Kvitt deg med denne 13-åringen...kan ikke fordra barn som ikke oppfører seg. Viss hun flytter til faren kan de jo være idioter ilag, så sånn sett passer det bra!

Anonymous poster hash: 7ad13...6de

AB slår til igjen!

[Fortvilet-kvinne]

Jeg har tidligere vært sammen med en som virkelig var psykopat, og han trykket meg totalt ned i søla, med både psykisk og fysisk vold. Jeg er nok sikkert en som lar meg lett trykke ned... Jeg har lest om psykopater, og min samboer er ikke psykopat, han kan nok være en person med sterke meninger og sier det han mener rett fra levra, men hvis han er psykopat, da er halvparten av alle menn det, minst...

[AnonymBruker]

Jeg har tidligere vært sammen med en som virkelig var psykopat, og han trykket meg totalt ned i søla, med både psykisk og fysisk vold. Jeg er nok sikkert en som lar meg lett trykke ned... Jeg har lest om psykopater, og min samboer er ikke psykopat, han kan nok være en person med sterke meninger og sier det han mener rett fra levra, men hvis han er psykopat, da er halvparten av alle menn det, minst...

Men hvordan kan du si at datteren din har psykopatiske trekk?

Jeg har vært gift med en psykopat. Han var også alkoholiker, å nå er jeg iferd med å gå ifra enda en alkoholiker. Så jeg tiltrekker meg tydeligvis sånne

Kanskje du og jeg skal holde oss unna mannfolk

Anonymous poster hash: dbdbd...dfd

[Fortvilet-kvinne]

Jeg er nok sliten av alt det fører med seg med tre viltre gutter og to jenter i tenårene, full jobb, hus og hjem. Min samboer er snill og god, og flink til alt, men akkurat dette problemet sliter oss fullstendig ut. Må også sies at han er den som tar initiativ til samtaler med jentene når det er noe som vi bør snakke om, og han er rettferdig og saklig og prøver å være positiv. Men han legger ansvar og skyld og alt dette på meg når det gjelder "problem"dattera mi. Til å begynne med, og tildels også nå, så har faren hennes vært den han har lagt all skyld på. Men nå får liksom jeg også det.

[QueenOfTheSidewalk]

Send henne til psykolog. Etterhvert kan dere ha en samtale med psykologen begge to, hvor du og datteren din løser konflikter. Jeg tror at problemet ligger mellom dere, ikke han og henne.