Noen som jobber i psykatrien?

[AnonymBruker]

Hei.

For tiden har jeg vikarjobb der jeg jobber med demente. Det er også noen eldre der som ikke er demente, men som har psykiske lidelser. Syntes dette er veldig spennende, og har kommet inn på et studie til høsten der jeg får mulighet til å jobbe innen psykatri senere. (Vernepleie-studiet)

Men jeg kunne godt tenke meg å prøve meg på ren psykatri, der brukerene inne er eldre. Voksne eller yngre mennesker.

Så, om det er noen her som jobber/har jobbet innen psykiatri, hvordan er det? Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut? Hvilke oppgaver? Hvilke brukere møter dere på? Diagnoser? Hvordan dagen er lagt opp, hva gjør dere for å behandle osv?

Du kan også selvfølgelig svare om du har/er innlagt selv. Hvordan var dagen dere? Hvordan behandlet de ansatte deg? Hvordan liker du at ansatte behandler deg osv?

Kom gjerne med erfaringer, har veldig lyst til å lære mer om dette! Forhåpentligvis får jeg kanskje en praksisplass som innebærer psykatri når jeg går vernepleien?

Når jeg søkte vernepleien så ønsket jeg først og frems og jobbe med puh, men nå som jeg har jobbet litt med demente/psykisk syke eldre, syntes jeg dette er minst like gøy.

Anonymous poster hash: 1be8d...cdf

[AnonymBruker]

En ting jeg glemte å spørre om, er dere noen gang redd for brukerene? Føler du deg utrygg rundt dem etc?

Anonymous poster hash: 1be8d...cdf

[AnonymBruker]

Nei.

Anonymous poster hash: 993cc...587

[Gjest Blomst83]

Ikke ansatt,men pasient.Å jobbe innefor psykiatrien er et vidt spekter,og derfor vansklig å gi klare svar på dine spørsmål. Du har akutt avdelinger både åpne og lukkete,du har såkalte subakutte avdelinger,, dps døgnenheter,spesialist avdlinger, sikkerhetsevdelinger. osv. Så alt handler om hvilken avdeling du jobber på.Er du på akutt avdeling så er det mennesker i krise,og da handler det ikke nødevendigvis om å behandle,men stablisere. På spesialistavd så er det for en spesifik diagnose,så da jobber man jo deretter. Som du ser er dette et stort felt.

Og ang det med å være redd.Jeg har x antall innleggelser bak meg,og har vel kun vært redd et par ganger.

Vet ikke om dette var til noe hjelp,men

Endret 6. august 2014 av Blomst83

[AnonymBruker]

Har vært innlagt på ungdomspsykiatrisk.

Hvordan var dagen dere?
Sto opp til fast tidspunkt, dusjet osv, så på at de andre spiste (klarte ikke spise selv pga firkantet system og matproblemer), var på skolen de hadde, tilbake for å se på de andre spise lunsj, tilbake til skolen, tilbake til avdeling, hvile, så på at de andre spiste middag, hvile, planleggingsmøte ang tv/spilling osv for kvelden, hvile/utføring av aktiviteter/tv-titting etc, se på at de andre spise kvelds, lese på rommet, ligge halve natten våken fordi jeg ikke fikk sove.

Hvordan behandlet de ansatte deg?
Dårlig. De var frekke, trodde ikke på meg, sa stygge ting til meg osv. F. eks. påsto de at jeg luktet alkohol etter perm hvorpå jeg svarte at jeg hadde drukket, hvorpå de skrev i journalen at jeg løy (tross de hadde ringt mamma og fått det bekreftet). En annen gang hadde jeg så sinnsykt mensensmerter, men de sa bare at det var innbilning og hypokonderi for å slippe skolen så fikk hverken hvile i sengen eller paracet. Ellers sa de at de andre som var der ikke likte meg (noe jeg tviler på var sant da de stadig spurte om å legge meg til på facebook, se rommet mitt, være med ut for å røyke, gå sammen til skolen, spille spill sammen etc).

Hvordan liker du at ansatte behandler deg osv?
Som et medmenneske og ikke en dum 3-åring (jeg var innlagt fordi jeg var veldig deprimert første gangen og senere for utredning). De spurte sånn "men lille venn, vil du ha døren åpen så vi kan se deg om natten? vi kan ha den på gløtt altså" *babystemme*. Jeg hadde forklart de at jeg slet med panikkangst og ikke var vant med å sove borte. Var ikke redd for å sove, men hadde generell panikkangst som resulterte i anfall helt ut av det blå. Ikke noe en åpen dør kan løse ihvertfall.

En ting jeg glemte å spørre om, er dere noen gang redd for brukerene? Føler du deg utrygg rundt dem etc?
For å svare på deres vegne: Ja, noen av de var redd meg. Jeg er en liten jente (lav og tynn), så ikke vet jeg hvorfor. I slutten av det siste oppholdet slo jeg hun ene pleieren med flat hånd, men det var dog det eneste jeg gjorde. Ble lagt i bakken av 4-5 personer og etterpå sperret inne på et rom. Grunnen var at jeg ønsket å skrive meg ut da jeg var der på frivillig opphold, men fikk da ikke lov. Jeg tenkte derfor å bare gå, men fikk ikke tingene mine og ble derfor provosert og sa ifra gjentatte ganger om at jeg måtte få tingene mine og at det var avklart med foreldre og psykiater at jeg skulle dra.

Anonymous poster hash: 5c7b4...5ae

[AnonymBruker]

Ikke ansatt,men pasient.Å jobbe innefor psykiatrien er et vidt spekter,og derfor vansklig å gi klare svar på dine spørsmål. Du har akutt avdelinger både åpne og lukkete,du har såkalte subakutte avdelinger,, dps døgnenheter,spesialist avdlinger, sikkerhetsevdelinger. osv. Så alt handler om hvilken avdeling du jobber på.Er du på akutt avdeling så er det mennesker i krise,og da handler det ikke nødevendigvis om å behandle,men stablisere. På spesialistavd så er det for en spesifik diagnose,så da jobber man jo deretter. Som du ser er dette et stort felt.

Og ang det med å være redd.Jeg har x antall innleggelser bak meg,og har vel kun vært redd et par ganger.

Vet ikke om dette var til noe hjelp,men

Tusen takk for svar!

Ja, du sier jo noe der. Jeg hadde i tankene en avdeling der folk er/bor over lengre tid. Åpent eller lukket, men et sted der brukere er over tid, som sagt. Så det finnes spesialavdelinger også? Det høres jo bra ut, slik at personene som er på samme avdeling, sliter litt med det samme.

Når du var redd, var det andre brukere som gjorde dette da? Kan jeg spørre hvordan en person i feks. psykose oppfører seg? Har aldri sett det selv, men lurer veldig på hvordan det er.. og hvordan folk med psykiske lidelser oppfører seg generelt Vet jo at de fleste oppfører seg normalt, bare at de sliter. Men det med psykose, schizofreni etc.. er det vondt å se på?

Anonymous poster hash: 1be8d...cdf

[AnonymBruker]

Har vært innlagt på ungdomspsykiatrisk.

Hvordan var dagen dere?

Sto opp til fast tidspunkt, dusjet osv, så på at de andre spiste (klarte ikke spise selv pga firkantet system og matproblemer), var på skolen de hadde, tilbake for å se på de andre spise lunsj, tilbake til skolen, tilbake til avdeling, hvile, så på at de andre spiste middag, hvile, planleggingsmøte ang tv/spilling osv for kvelden, hvile/utføring av aktiviteter/tv-titting etc, se på at de andre spise kvelds, lese på rommet, ligge halve natten våken fordi jeg ikke fikk sove.

Hvordan behandlet de ansatte deg?

Dårlig. De var frekke, trodde ikke på meg, sa stygge ting til meg osv. F. eks. påsto de at jeg luktet alkohol etter perm hvorpå jeg svarte at jeg hadde drukket, hvorpå de skrev i journalen at jeg løy (tross de hadde ringt mamma og fått det bekreftet). En annen gang hadde jeg så sinnsykt mensensmerter, men de sa bare at det var innbilning og hypokonderi for å slippe skolen så fikk hverken hvile i sengen eller paracet. Ellers sa de at de andre som var der ikke likte meg (noe jeg tviler på var sant da de stadig spurte om å legge meg til på facebook, se rommet mitt, være med ut for å røyke, gå sammen til skolen, spille spill sammen etc).

Hvordan liker du at ansatte behandler deg osv?

Som et medmenneske og ikke en dum 3-åring (jeg var innlagt fordi jeg var veldig deprimert første gangen og senere for utredning). De spurte sånn "men lille venn, vil du ha døren åpen så vi kan se deg om natten? vi kan ha den på gløtt altså" *babystemme*. Jeg hadde forklart de at jeg slet med panikkangst og ikke var vant med å sove borte. Var ikke redd for å sove, men hadde generell panikkangst som resulterte i anfall helt ut av det blå. Ikke noe en åpen dør kan løse ihvertfall.

En ting jeg glemte å spørre om, er dere noen gang redd for brukerene? Føler du deg utrygg rundt dem etc?

For å svare på deres vegne: Ja, noen av de var redd meg. Jeg er en liten jente (lav og tynn), så ikke vet jeg hvorfor. I slutten av det siste oppholdet slo jeg hun ene pleieren med flat hånd, men det var dog det eneste jeg gjorde. Ble lagt i bakken av 4-5 personer og etterpå sperret inne på et rom. Grunnen var at jeg ønsket å skrive meg ut da jeg var der på frivillig opphold, men fikk da ikke lov. Jeg tenkte derfor å bare gå, men fikk ikke tingene mine og ble derfor provosert og sa ifra gjentatte ganger om at jeg måtte få tingene mine og at det var avklart med foreldre og psykiater at jeg skulle dra.

Anonymous poster hash: 5c7b4...5ae

Huff, ikke hyggelig å høre at de har behandlet deg sånn! Det må være den største skrekken min, og ikke behandle et annet menneske med respekt, og se dem for den de er.. Er jo forståelig at du fysisk utagerer, når det ikke er noen annen måte å bli hørt på..

Tusen takk for et bra svar, ser for meg mer hvordan hverdagen er! Setter pris på det. Håper det går bedre med deg nå, og at du har fått den riktige behandlingen!

Anonymous poster hash: 1be8d...cdf

[AnonymBruker]

Jeg tar denne som anonym. Jeg jobber ikke i psykiatrien, men jeg er pasient. Ville egentlig bare vise deg et innlegg jeg har skrevet på bloggen om å møte pasienten (et åpent brev til et menneske som jobber i psykiatrien). Hvis du skal jobbe med psykiatriske pasienter er det jeg har skrevet veldig viktig.

http://sandragundersen.com/kjaere-nattevakt/

(ikke meningen å snikreklamere for bloggen min altså, men vil at flest mulig ansatte i psykiatrien skal lese akkurat dette innlegget)

Anonymous poster hash: f92f6...1d2

[Gjest Vevila]

Sikkert veldig forskjellig fra hvor man er innlagt/jobber, men jeg følte meg veldig ensom og glemt når jeg var innlagt på akuttavdelingen. Den ene gangen jeg klarte å åpne meg og gråt så hadde ikke vakten tid til å sitte med meg ettersom hennes vakt var ferdig. Var også en som trodde jeg hadde vrangforestillinger når en pasient hadde vært inne hos meg om natten å stjålet sjokolade Ellers var det er par som var veldig hyggelige. Det viktigste i møte med pasienter er å vise omsorg og samtidig se på dem som likeverdige. Ønsker selv å jobbe innenfor psykiatrien, det virker veldig givende.

[AnonymBruker]

Jeg tar denne som anonym. Jeg jobber ikke i psykiatrien, men jeg er pasient. Ville egentlig bare vise deg et innlegg jeg har skrevet på bloggen om å møte pasienten (et åpent brev til et menneske som jobber i psykiatrien). Hvis du skal jobbe med psykiatriske pasienter er det jeg har skrevet veldig viktig.

http://sandragundersen.com/kjaere-nattevakt/

(ikke meningen å snikreklamere for bloggen min altså, men vil at flest mulig ansatte i psykiatrien skal lese akkurat dette innlegget)

Anonymous poster hash: f92f6...1d2

Så fint innlegg, har sittet og lest bloggen din i over en time nå! Veldig mye bra du skriver, og lærer masse av å se det fra virkelige personer, og ikke fra wikipedia!

Anonymous poster hash: 1be8d...cdf

[AnonymBruker]

Sikkert veldig forskjellig fra hvor man er innlagt/jobber, men jeg følte meg veldig ensom og glemt når jeg var innlagt på akuttavdelingen. Den ene gangen jeg klarte å åpne meg og gråt så hadde ikke vakten tid til å sitte med meg ettersom hennes vakt var ferdig. Var også en som trodde jeg hadde vrangforestillinger når en pasient hadde vært inne hos meg om natten å stjålet sjokolade Ellers var det er par som var veldig hyggelige. Det viktigste i møte med pasienter er å vise omsorg og samtidig se på dem som likeverdige. Ønsker selv å jobbe innenfor psykiatrien, det virker veldig givende.

Tusen takk for svar! Viktig å tro på det som blir sagt, enig der. Men det er kanskje ikke så lett, om mye annet en sier ikke er sant.. Så bra, vet du hva du vil utdanne deg som?

Anonymous poster hash: 1be8d...cdf

[Gjest Blomst83]

Tusen takk for svar!

Ja, du sier jo noe der. Jeg hadde i tankene en avdeling der folk er/bor over lengre tid. Åpent eller lukket, men et sted der brukere er over tid, som sagt. Så det finnes spesialavdelinger også? Det høres jo bra ut, slik at personene som er på samme avdeling, sliter litt med det samme.

Når du var redd, var det andre brukere som gjorde dette da? Kan jeg spørre hvordan en person i feks. psykose oppfører seg? Har aldri sett det selv, men lurer veldig på hvordan det er.. og hvordan folk med psykiske lidelser oppfører seg generelt Vet jo at de fleste oppfører seg normalt, bare at de sliter. Men det med psykose, schizofreni etc.. er det vondt å se på?

Anonymous poster hash: 1be8d...cdf

Hvis du tenker på langtidspost så må du nok går i retning spesialistavdelinger.

Ja det var andre pasienter(det heter ikke bruker). En psykose uarterter seg på uendlig mange måter så så jeg vil ikke begi meg ut på å beskrive dette,men ja det gjørt vondt å se at noen mister virklighetsoppfattelsen. Og spørre hvordan folk med psykiske lidelser oppførerer seg generelt blir som å spørre om hvordan de med brukket bein oppfører seg. Vi er ikke en egen rase.

[AnonymBruker]

Jeg jobber i ruspsykiatrien og tror ikke jeg har lyst å jobbe noe annet sted enn i psykiatrien. Syns det er et veldig spennende og givende yrke og det har gitt meg et helt nytt syn på ting.

Opplever ganske ofte truende pasienter, men det har aldri gått galt for min del. I starten kjente jeg en del på frykten i slike situasjoner, men det var mest fordi det overrasket meg.

Jeg føler at jeg er flink med konflikthåndtering og tror nok at det kunne gått dårligere om jeg hadde vært en annen type.

Jeg er sekretær så jeg jobber ikke med å behandle pasienter, men jobber tett med pasienter og pårørende fordet. Er den første de møter og er opptatt av at de skal føle seg forstått og godt mottatt. Har selv mye dårlige erfaringer med "første ledd" i div instanser som bjeffer til en før man har fått sagt hei så jeg er veldig bevisst på akkurat dette for å kanskje gjøre en liten forskjell

Anonymous poster hash: 5ca54...d73

[AnonymBruker]

Så fint innlegg, har sittet og lest bloggen din i over en time nå! Veldig mye bra du skriver, og lærer masse av å se det fra virkelige personer, og ikke fra wikipedia!

Anonymous poster hash: 1be8d...cdf

Takk, så hyggelig sagt!

Anonymous poster hash: f92f6...1d2